Brukerne på Ammerudlunden
Er brukerne på Ammerudlunden så fornøyde fordi Adecco bryter loven?
Det mangler ikke på kritiske avsløringer om eldreomsorgen i Norge. De aller fleste av dem kommer fra offentlige sykehjem. Ingen stiller av den grunn spørsmål ved om det offentlige er i stand til å drive eldreomsorg. Derfor er det merkelig at avsløringene ved Ammerudlunden sykehjem gjøres til en debatt om hvorvidt private kan drive eldreomsorg.
Byrådet i Oslo har nå sagt opp kontrakten med Adecco. Kontrakter med Oslo kommune er ikke veiledende, sa byrådsleder Stian Berger Røsland. Det var en klok reaksjon og illustrerer at anbudsutsettelse på ingen måte betyr at politikerne kan fraskrive seg ansvar. Snarere tvert i mot. Ansvaret for kvalitet og finansiering ligger fortsatt hos politikerne noe denne saken illustrerer til det fulle. Like viktig er kommunens anbudspraksis. Å konkurrere på pris er ofte mindre viktig enn konkurranse om kvalitet.
Årsaken til at Ammerudlunden sykehjem har vært et yndet objekt for politisk besøk — også fra Arbeiderpartiet — er strengt tatt svært enkel: Sykehjemmet har i flere år ligget i toppsjiktet når beboere og pårørende har blitt spurt om sin mening — som dette oppslaget i avisen Groruddalen illustrer.
Kan det forsvare brudd på norsk lov? På ingen måte. Men det er vel heller ikke uvesentlig for å forstå hvorfor sykehjemmet ofte fremheves som et eksempel. Kanskje heller ikke uvesentlig i debatten om kvalitet og verdighet i omsorgen?
Når venstresiden går så høyt på banen og hevder avsløringene fra Ammerudlunden viser at ”utstillingsvinduet” er knust, ser de med andre ord bort fra at brukere og pårørende er svært fornøyde med tilbudet. Det betyr ikke at brukere på ethvert privat sykehjem vil være fornøyde, også her vil det være variasjoner og forbedringspotensial som i det offentlige.
Venstresidens argument er selvfølgelig ikke bare rettet mot Ammerudlunden. Det er rettet mot private aktører som sådan. Selv AP har i denne saken markert seg som om de var prinsipielle motstandere av private aktører. Det er de naturligvis ikke. Innenfor helsevesenet er det utstrakt bruk av private supplementer som konkurrerer om anbud fra det offentlige, og om AP ikke jubler så godtar de i hvert fall dagens praksis.
Når venstresiden forsøker å ramme privat drift som sådan gjennom å peke på Ammerudlunden, bygger de i realiteten på et svært merkelig resonnement. Hvis privat drift som sådan er dårlig, er det merkelig — ja, oppsiktsvekkende — at brukerne er så fornøyde.
Ammerudlundens fornøyde brukere er ikke en detalj, men av avgjørende betydning. Hvis Adecco er avhengig av å bryte loven for å gjøre brukerne fornøyd så kan de selvfølgelig ikke drive sykehjem. Men det er relativt absurd å hevde at brukerne er fornøyde fordi Adecco bryter loven.
Det vil komme avsløringer av uakseptable forhold i eldreomsorgen også i fremtiden. Det er et generelt problem med dobbeltvakter og utstrakt bruk av overtid, mener Arbeidstilsynet. Det avgjørende er at kontrollmyndigheten fungerer og at politikerne holder fast ved at ansvaret ikke kan settes ut på anbud.
Du skriver "Men det er relativt absurd å hevde at brukerne er fornøyde fordi Adecco bryter loven".
Er nå det så absurd? Hvis det kun er disse doble vaktene, og det ellers har fungert godt, bortsett fra at det er et brudd på arbeidsmiljøloven, som bør vel også den under debatt?
Det er nettopp derfor vi har et paradoks her. Arbeidsmiljøloven skal primært beskytte de ansatte, på kort og lang sikt. Hvis den har bestemmelser som de ansatte ønsker slippe, og ikke fører til noen problemer på sikt, så er kanskje loven for firkantet.
Helsevesenet er for en stor del bemannet med svensker, og enkelte av dem ønsker å ukependle, dvs. jobbe mye i en periode og ikke i neste. Slike ordninger går bra på mange områder som er unntatt fra bestemmelsene.
Selvfølgelig er det ikke merkelig at Ammelunden blir brukt for hva den er verdt. Dette har Kolberg & co ventet på. Når det gjelder korridorpasienter på offentlige institusjoner, ikke et ord. Deltidskontrakter på offentlige institusjoner: ikke et ord. Kortidskontrakter på offentlige institusjoner: ikke et ord.
Dobbelstandarden er så åpenbar at jeg håper det norske folk gjennomskuer det hele.
Knut: du må ikke tro at arbeidstakere i Norge kan bestemme selv hvordan de vil arbeide. Det skal Kolberg & co gjøre.
84 timers arbeidsuke har virket utmerket i Nordsjøen i alle år, så hvorfor skulle ikke en slik arbeidsordning kunne brukes på land også, dersom arbeidstaker og arbeidsgiver er enige og det er til fordel for alle parter? (beboere, arbeidsgiver og arbeidstakere) Er det til ulempe for LO og AP?
Her er det vel arbeidsmiljøloven det er noe galt med?
Ved å bryte loven og dermed underbetale arbeidere får man mer midler til å bruke på det som brukerne ser på som positivt. Det absurde her er at Høyre-politikere ikke ser denne sammenhengen. I det minste burde man være i stand til å se problemene knyttet til at aktører fusker i konkurransen - de redelige aktørene når da ikke opp. Jeg forstår ikke at Røe-Isaksen og Høyre ikke forstår.
Den tilsynelatende motsetningen i innledningen er en stråmann. Adeccosaken viser ulempene med anbud på personalintensive tjenester som pleie, ikke om offentlig eller privat er skikka til å drive arbeidet per definisjon.
Lederen går hakket dypere i fortsettelsen, men det er banalt å legge debatten til om privat drift som sådan er dårlig, eller ikke. "Privat drift som sådan er dårlig" er en så banal påstand at de aller fleste på det politiske spekteret vil si seg uenig, men hvis vi nå holder oss til det som er saken så er det slik at privat drift i det eksisterende regimet styrt av anbud förer til dårlige arbeidsforhold. Som NHO-direktören sier feks:
Også direktøren i NHO Service, Petter Furulund, kaster seg på bølgen med å legge skylden på kommunene. Til E24 sier han at det er ganske vanlig å underby på lønn.
Problemstillingen med fokus på lavest mulig pris, og kunder som ser gjennom fingrene på urimeligheter fordi man tjener på det, er ganske vanlig, sier direktøren.
Furulund fortsetter med å slå fast at «når man har 80 prosent av omsetningen sin knyttet til personalkostnader, så er det klart det oppstår fristelser».
(herfra: http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fe24.no%2Fkommentarer%2Fspaltister%2Feu-vil-ha-mer-adecco%2F20029020&h=387ba)
Jeg leser med glede mye av det Torbjørn Røe Isaksen skriver på grunn av hans politiske vidsyn, ikke så denne gangen.
At det oppstår "fristelser" i forhold til avlønning er ikke noe rart, men hvorvidt man velger å falle for disse handler jo også om i hvilken grad oppdragsgiver faktisk mener det de krever i kontrakten og følger dette opp. Når man stilltiende akspeterer dette under bordet så er det veldig lett at det utvikler seg en ukultur.
På samme måte tok jo kinesiske og indiske fabrikker en rekke "snarveier" i sin produksjon for vestlige selskaper helt til selskapene sendte strenge kvalitetskontrollører og faktisk understrekte hvor viktig dette var for dem. Vi vil ikke få ryddet opp før offentlige oppdragsgivere følger bedre opp. Det inkluderer også at man setter anbudspriser som tar hensyn til at firmaene må betale høyere lønn enn markedslønn for de ansatte.
De som mener at alt skal bli bedre med kun offentlige tilbydere kan jo ta en kikk på det 100% offentlige mønsterbruket NAV...