Det er ikke opplagt hvorfor yrker i helsesektoren er så mye mindre populære enn mange andre yrker. Kanskje ligger noe av svaret i hvordan vi snakker om dem.

Hvor kommer de fra, alle disse sarte sjelene som bare vil ha en “fri” debatt hvis de selv kan styre premissene?

”Til ungdommen” kan legges til side. Det er på tide at de voksne tar lærdom av generasjonen som ble direkte rammet av 22/7. De har allerede begynt å forandre samfunnet vårt.

Det er ikke noe behov for en rikspolitisk prosess i KrF for å finne ut om man skal gå i sosialistisk eller borgerlig retning. Svaret er gitt allerede.

Verdighet lar seg hverken definere eller måle. Det er derfor begreper som “verdighetsgaranti” og “verdig død” er så forlokkende, men akk så meningsløse i politisk kommunikasjon.

Bellona er en privat moral-bedrift med 50 ansatte. Organisasjonsformen kombinert med statsstøtten de mottar er demokratisk tvilsom, og det er med god grunn Borten Moe tar til motmæle.

Jeg finner det dypt urettferdig at enkeltmennesker kan skrive seg inn i historiebøkene ved å gjennomføre spektakulære voldshandlinger, at de kun ved å drepe kan dytte samfunnet i nye retninger. Jeg protesterer.

SV sliter i valgkampen. Her er et forslag til hvordan de kanskje kan få fart på skolepolitikken, fremmet av selveste George W. Bush.

Etter ti år med intenst reality-TV er tiden overmoden for Even Benestads problematisering av forholdet mellom fiksjon og dokumentar i sin nye film om Pushwagner. Dessverre er filmen lite vellykket som noe annet enn et debattinnlegg.

Stadig flere formuleringer i etterkant av 22/7 begynner med ”Jeg er for ytringsfrihet, men…” Men’et innebærer i mange tilfeller at ord i blir gjort medansvarlig for handlinger. Har det blitt det nye ”Jeg er ikke rasist, men…”?

Aldri har vi vel sett det onde mot det gode så tydelig som på Utøya.

I sosialdemokratisk retorikk er det umoralsk å tjene penger. Dette ligger bak deres moralske rangering av sykehjem

Å forstå terror eller ikke forstå terror, det er nettopp spørsmålet.