Kommentarer: 36
7. juli, 2011

Jan Arild Snoen

Jan Arild Snoen (f. 1964) er journalist og kommentator i Minerva og skriver fast for Aftenposten i spalten Internrevisjonen. Twitter: @jasnoen

Debattklima og debatten om klima

Aftenposten slipper til tre legfolk for å påstå at en nobelprisvinner tar feil, men avviser en professor på feltet som kan påvise at han hadde rett.

Nobelprisvinner Ivar Giæver fikk 26. juni på trykk en kronikk i Aftenposten med angrep på den konvensjonelle oppfatningen om global oppvarming. Kronikken imponerte meg ikke, men i etterkant har mange hengt seg opp i at Giæver påsto at Japan var utsatt for en flodbølge på 40 meter, en detalj som er helt perifer i forhold til hovedspørsmålet. (Det handler her om hvor robust atomkraft er).

Ciceros direktør Pål  Prestrud karakteriserte dette i et tilsvar 4. juli som en ”banal faktafeil”, og kunne opplyse om at tsunamien var maksimalt 15 meter høy. Tidligere hadde Bellonas Nils Bøhmer fått plass til å komme med akkurat samme påstand, med ”japanske myndigheter” som kilde. Når de to trekker frem dette er det ikke fordi dette er et sentral påstand fra Giæver, men hans ”feil” brukes for å diskreditere det han ellers skriver.

Organisasjonen Klimarealistene, som jeg må si jeg er lite imponert over, fikk på trykk et kort tilsvar, der de gjentok påstanden, men var så dumme å oppgi Wikipedia som kilde. Aftenposten har også mottatt et annet svarinnlegg til Presterud, fra professor emeritus Bjørn Gjevik, som forklarer sammenhengen:

Det Presterud viser til er høyden på tsunamien når den treffer land. Det er korrekt at dette var maksimalt 15 meter. Men når den treffer land, forsterkes den av bunntopografien og slår langt høyere, såkalt run-up. Og etter dette målet viser det seg at bølgen nådde 40 meter høyere enn havnivået flere steder. Ved å følge lenkene på Wikipedia, ser man at dette fremkommer i en reportasje på japansk tv, NHK, og der kildene blant annet er Tokyo University of Marine Science and Technology og det japanske meteorologiske instituttet.

Den 25. april meldte USA Today følgende:

The new estimates on wave heights from the United Nation’s Intergovernmental Oceanographic Commission, gathered from Japanese university surveys, show the biggest waves hit the hilly harbor towns north of where the quake was centered. The surge grew in between inlet hills to 124 feet high at the fishing port of Koborinai.

NGDCA, som er en avdeling av USAs NOAA, meldte 11. mars at tsunamien var opptil 38 meter. Coastal Engineering Committee, Japan Society of Civil Engineers, har oppdaterte målinger pr. 22. juni — mange i nærheten av 40 meter.

Aftenposten ville imidlertid ikke ta inn innlegget fra Gjevik, som faktisk er professor i nettopp det han uttaler seg om. Isteden tok de i dag inn et kort innlegg fra Lars Henie Barstad som raljerer over Klimarealistenes Knut I. Bakke og Wikipedia-henvisningen. Barstad (som for øvrig er redaktør for Stortingets nettsider, og dermed ikke har spesiell kompetanse på området), har tydeligvis ikke tatt seg bryet med å følge linkene på Wikipedia. Da ville han ha sett at nettleksikonet også denne gangen ga korrekt og nyttig informasjon

Jeg er vanligvis ikke av dem som roper høyest om at pressen generelt, og Aftenposten spesielt, ikke slipper til motparten i klimadebatten. Men jeg må si at det er en underlig prioritering når tre personer uten spesiell faglig bakgrunn på det aktuelle feltet feilaktig får påstå at en nobelprisvinner tar feil, mens en professor med relevant bakgrunn som kan påvise at nobelprisvinneren har rett, selv om han kunne vært mer presis, blir refusert.

Twitter: @jasnoen

Kommentarer: 36

Annonse kulturredaktør

  • Erik Tornes

    Som debattleder i Aftenposten vil jeg opplyse om følgende:
    Vi takket høflig nei til Bjørn Gjeviks innlegg fordi vi allerede hadde takket ja til et innlegg med samme innhold fra Knut I. Bakke, på vegne av Ivar Giaever. Innlegget sto på trykk i Aftenposten tirsdag 5. juli.
    Innlegget fra Gjevik ble sendt oss mandag kveld, på et tidspunkt da tirsdagens debattsider var ferdige og sendt trykkeriet.
    Hadde vi fått Gjeviks innlegg tidligere, ville det trolig blitt trykket. Men denne gang kom Giaever ham i forkjøpet.
    Prestrud og Bøhmers påstander ble altså ikke stående uimotsagt, de ble tvertimot besvart av den som hadde tilsvarsrett – Ivar Giaever.

  • Jan Arild Snoen

    Joda, dere har sluppet til ett kort svar, etter tre angrep på Giæver, hvorav to lange (Rasmus Benestad har også skrevet, men ikke om tsunamien). Dette hadde likevel vært en forståelig prioritering, dersom dere ikke i dag hadde trykket enda en latterliggjøring av tsunami-påstanden, saken fra Barstad. Kanskje Gjevik kan å få inn sin forklaring i form av et svar på denne.

  • Anonym

    Det Aftenposten fortjener mest kritikk for er at avisen gir spalteplass til en såpass tvilsom karakter som Ivar Giæver uten å informere om at vedkommende er «fellow» i The Heartland Institute, en organisasjon som mottar økonomisk støtte fra verdens største oljeselskap, ExxonMobil. Her jobber han som «ekspert» i deres Center on Climate and Environmental Policy.

    Dette er vel noe mer relevant enn at Giæver vant en nobelpris i fysikk for 38 år siden?

    Kilde: http://www.heartland.org/environmentandclimate-news.org/profileresultsGW.html?profile=61E641BE02FC57607D9406BF2243CCC6&directory=3B532E2483EE9165FD810C4DF38DBAEA

  • Erik Tornes

    Barstad får svar i morgendagens avis.

  • Erik Tornes

    Og husk også at dette startet med at Ivar Giaever fikk vårt lengste format – kronikkplassen.

  • Nicolay Stang

    Det Erik Torsnes skriver er ikke korrekt. Bakkes innlegg var svar på Bøhmers og Benestads innlegg mens Gjevik svarte på Prestruds innlegg. Bakkes innlegg var sendt inn dager før Prestruds innlegg stod på trykk noe Torsnes selvfølgelig er klar over.
    Påstandene til UDs sikkerhetsrådgiver og Cicero-direktør, Pål Prestrud, ble naturligvis stående uimotsagt i motsetning til det Torsnes hevder. Det ville da også være merkelig om Aftenposten ikke skulle beskytte en så høyverdig representant for den rådende ideologi — ikke sant?

  • Anonym

    «Det ville da også være merkelig om Aftenposten ikke skulle beskytte en så høyverdig representant for den rådende ideologi — ikke sant?»

    Nå handler dette om vitenskap; ikke politisk ideologi, selv om Nicolay Stang og Klimarealistene helst skulle ønske det var motsatt. Politikk kan jo ikke motbevises slik tilfellet er med forskning, og siden Klimarealistene ikke har vitenskapen på sin side, må de ty til politiserte beskyldninger mot mediene. Klimarealistene bør se seg rimelig fornøyd med at det fremdeles finnes medier som er uansvarlige nok til å gi deres side en plattform til å spre sine udokumenterte påstander.

  • Nicolay Stang

    Hva betyr det å ha «vitenskapen på sin side» da Anonym?

  • Nicolay Stang

    Så påstanden om katastrofal menneskeskapt global oppvarming er falsifiserbar?

  • Anonym

    Nicolay Stang: Det er unødvendig å gå inn på emnet om menneskeskapt global oppvarming, for kronikkforfatteren du ser ut til å ta i forsvar hevder nemlig at det ikke eksisterer noen global oppvarming i det hele tatt – menneskeskapt eller ei. Han kritiserer til og med forskningsmetodikken til NASA GISS – ikke klimamodellene, men metodikken – at de har for få målepunkter. Ikke bare det, men han argumenterer også for at de ikke er mulig å regne ut jordens gjennomsnittstemperatur i det hele tatt.

  • Nicolay Stang

    I foredraget ”Science as Falsification” forteller Karl R. Popper at han siden 1919 var opptatt av hva det er som gjør en teori vitenskapelig. Han ønsket først og fremst å finne ut hva som skiller vitenskap fra pseudo-vitenskap. Popper la merke til at det fantes teorier som ble bekreftet av praktisk talt alt som skjedde innenfor det angjeldende fagfelt. For de innvidde var verden full av bekreftelser på teorien. Ikke-troende var styrt av underliggende krefter som forhindret dem i å innse dette.

    Popper la også merke til at Einsteins gravitasjonsteori var fundamentalt forskjellig fra disse teoriene, fordi denne måtte forkastes hvis den ikke var i overensstemmelse med bestemte forventede observasjoner. Popper konkluderte med at bekreftelser kun hadde relevans når disse var resultat av dristige forutsigelser. En god vitenskapelig teori utelukker visse hendelser. Jo mer en teori ikke tillater desto bedre. En teori som ikke lar seg gjendrive av noen tenkelig hendelse, er uvitenskapelig. Ugjendrivelige teorier er dårlige teorier. Teorier testes gjennom forsøk på å falsifisere eller gjendrive dem. Falsifiserte teorier kan opprettholdes med ad hoc-hypoteser i det uendelige, men ikke uten at deres vitenskapelighet svekkes.

    Det problemet Popper forsøkte å løse med falsifikasjonskriteriet, kalte han avgrensningsproblemet. Dette bestod i å trekke en linje mellom erfaringsvitenskapelige utsagn og alle andre utsagn. Popper hevdet at falsifikasjonskriteriet var løsningen på avgrensningsproblemet, fordi dette innebar at et utsagn eller sett av utsagn kun er vitenskapelige hvis de kan være i strid med observasjoner.

    I klimatologien synes alle mulige observasjoner bare å bekrefte teorien om menneskeskapt global oppvarming. Derfor må klimatologi kategoriseres som pseudo-vitenskap.

  • Skeptiker

    Aftenposten kjenner meget godt til mange moment som de lar være å ta i ad politiske grunner. Her er noen små moment som illustrerer dette (alle sakene er ting som har skjedd rundt og etter denne kronikken ble publisert, bortsett fra førstnevnte)

    1. Aftenposten har ikke nevnt at FNs klimapanel (IPCC) har mistet all støtte fra USA: http://www.climatesciencewatch.org/2011/02/19/house-votes-244-179-to-kill-u-s-funding-of-ipcc/

    2. Aftenposten har ikke nevnt at Polen blokkerte EUs forsøk på å stadfeste at man skal redusere CO2-utslippene med 80 % innen 2050: http://cfact.eu/2011/07/01/poland-blocks-eu-environment-council-on-climate

    3. Aftenposten har ikke nevnt hvordan den Oscar-nominerte Gasland-dokumentarskaperen ble tatt med buksene på knærne og hvordan dette er en propagandafilm: http://blogs.telegraph.co.uk/news/jamesdelingpole/100094147/frogs-scorpions-greens-lies/

    4. Aftenposten har ikke rapportert om hvordan IPCC igjen har benyttet Greenpeace som sannhetsvitne: http://oregoncatalyst.com/10302-climategate-2-dont-give-greenpeace-chance.html
    Som James Delingpole så bra sier «Just in case your only information sources are RealClimate or Guardian Environment let me explain, briefly, what has been happening out here on Planet Reality. In a nutshell, you’ve been caught with your trousers down yet again, viz:
    An official IPCC report bigging up renewable energy as the power source of the future turns out to have been lead-authored by an activist from Greenpeace and based not on solid science but a wish-fulfilment fantasy scenario devised by, you guessed it, Greenpeace.» http://blogs.telegraph.co.uk/news/jamesdelingpole/100092809/greenpeace-and-the-ipcc-time-surely-for-a-climate-masada/

    Og til anonym over vil jeg bare si. Hypotesen om sammenheng mellom CO2 og tempstigning er falsifisert. http://blogs.telegraph.co.uk/news/jamesdelingpole/100095506/there-has-been-no-global-warming-since-1998/

  • Nicolay Stang

    Anonym, Giæver skriver at beregninger av global temperatur viser en stigning på 0,8 grader siden Den lille istid. Hvis den ikke hadde steget, hadde vi fortsatt levd i en istid. Denne oppvarmingen kan beskrives som en jevn stigning på ca. en halv grad per århundre. I tillegg er det en periodisk variasjon som gir pluss minus 0,2 C° i forhold til den jevne stigning. Hittil er det ikke observert noen oppvarming utover dette som kan tilskrives økte utslipp av CO2.

    Jordens gjennomsnittstemperatur er en teoretisk størrelse. Hvordan ville du beregnet den ved hjelp av termometre?

  • pÃ¥l

    Aftenposten fikk det for seg for en del år siden at det var viktigere å redde verden enn å være kritisk. Det virker som alt som kan krype og gå av dommedagsjournalister har fått seg jobb i avisen.

  • Jan Arild Snoen

    Heller ikke svarinnlegget fra Bernhard Skaali til Barstad som er trykket i dag opplyser leseren om hvorfor det opereres med 15 og 40 meter, men det poengteres hvordan Wikipedia skal brukes.

    Forøvrig: Denne tråden er i ferd med å spore av til en generell klimadebatt. Ytterligere innlegg i den retning vil bli slettet.

  • http://www.ogskagestad.info Odd Gunnar Skagestad

    «Organisasjonen Klimarealistene, som jeg må si jeg er lite imponert over». Hvorfor dette nedlatende sleivsparket, Snoen? Er det fordi du synes at Klimarealistene er lite flinke til å fronte en god sak? Er det kan hende navnet du ikke liker? Eller fordi du synes at organisasjonen målbærer en dårlig sak? Eller har du andre – formodentlig mer subtile eller esoteriske – ankepunkter mot oss? Si gjerne klart fra hva du mener (det behøver ikke utarte til en generell klimadebatt).

  • Jan Arild Snoen

    Skagestad – helt kort: Jeg synes Klimarealistene ofte faller i motsatt grøft ved å være svært selektive og overdrive sine påstander. Kildeangivelser kan også være så som så. Bakkes innlegg i Aftenposten 5. juli er f.eks. ikke egnet til å overbevise andre enn meningsfeller. Jeg skal begrunne og eksemplifisere dette bedre i en egen artikkelen en annen gang, så dette er ikke en invitasjon til en debatt om KR.

  • ØdegÃ¥rd

    Som en amatør som følger debatten synes jeg at Klimarealistene gjør så godt de kan. Såvidt jeg vet har de ikke statsstøtte og er basert på frivillig innsats og står alene mot store interesseorganisasjoner med enorme overføringer og heltidsstillinger på statsbudsjettet.

    Det skremmende er jo at disse statsfinansierte mastodontene på motsatt side i debatten ikke klarer å skipe flere vitenskapsmenn (fysikere,kjemikere, meterologer, havforskere, arkeologer, geografer)i debatten enn de faktiske gjør, men kommer med amatører og akademikere med mindre relevant bakgrunn.

    At klimarealisten også med sine begrensede ressurser ikke har perfekte kildeangivelser er en bagatell. Det viktige er at de er en av de få alternative stemmene i denne debatten.

  • Nicolay Stang

    Jeg ser frem til Snoens kritikk av Klimarealistene.

    Det er ikke så mye man får sagt med tusen tegn inkludert mellomrom som er den grense Aftenposten har satt for Klimarealistenes bidrag. Udertegnede har selv fått beskjed av Aftenposten om at han kun vil få anledning til å imøtegå faktafeil. Kultur-og debattredaktør Åmås har gitt uttrykk for at andre regler gjelder for Prestrud & co.

    Prestrud fremfører stort sett alltid den samme ubegrunnede påstand om faktafeil. Foredrag ved UIO har blitt avbrutt med hans utrop om faktafeil. I Dagsnytt 18 på NRK kom Prestrud med samme utbrudd først mot geokjemiker Tom Segalstad og senere mot tidligere professor i fysikalsk kjemi ved UIO, Ole Henrik Ellestad.

    Det besynderlige er at det er kun Klimarealistene som krever at han begrunner sine påstander. Han får ufortrødent anledning til å forsøke å intimidere annerledestenkende i kraft av sin samfunnsposisjon knyttet til kongehus og regjering. Prestrud er Norges svar på Rasputin.

    Etter at jeg ifjor sommer fikk anledning til å påpeke at James Hansens forutsigelser fra 1988 har slått fullstendig feil, ble jeg beskyldt for å desinformere av Prestrud & Co. Det var naturligvis enkelt å vise at det forholdt seg omvendt, men ikke fullt så enkelt å få det på trykk. Etter å ha meddelt Åmås at jeg ville bringe ham inn for Pressens faglige utvalg, fikk jeg inn et sensurert svar. Åmås fremholdt at polemikk i denne saken kun var forbeholdt Prestrud.

    Det samme gjentar seg denne sommeren bortsett fra at denne gangen vil Prestrud få råde spaltene alene.

  • Bante

    Den type informasjon som Stang her kommer med gjør at min iboende skepsis til MSM og den pk-akademiske elite bekreftes: don’t trust them! Sjekk alt de påstår!

  • Haakon

    Hei Jan Arild.
    Ja, er det ikke moro hvordan små feil blir blåst opp for å diskreditere budbringeren ?
    Når det gjelder klimahysterikerne er det ikke plass for småfeil.

    Rent bortsett fra truslene om at Golfstrømmen kunne stanse. Eller at vi skulle få flere og sterkere orkaner etter Catarina. Eller at havet skulle stige 60-100cm dette århundet. Nå har 1/10 del av århundret gått og det er ikke noen økning.
    Gang på gang tar FNs klimapanel og hysterikerne feil og det skal man selvfølgelig ikke snakke om eller diskutere. Derimot skal små feil fra deres motdebatanter blåses opp.
    Det hele er patetisk.

    Apro pos Nobelvinnere. Visste du at Al Gore ALDRI har møtt til debatt om sine funn og sine publikasjoner? Han kommer, foredrar, og forsvinner.
    Da mener jeg det står mer respekt å stille til debatt, selv med småfeil, enn å bare komme med enveiskommunikasjon og stikke med halen mellom beina.

  • Nicolay Stang

    Innlegget er slettet – off-topic (red.)

  • Knut Olav Ã…mÃ¥s

    Alt Nicolay Stang skriver i dag kl 1134 om min befatning med denne saken, er svært fantasifulle utlegninger som ikke har noe faktagrunnlag. Jeg tror nesten ikke mine egne øyne mht hvordan det går an å forvrenge en enkel kommunikasjon.

  • Nicolay Stang

    Faktagrunnlaget er som du vet, Åmås, følgende: I fjor sommer fikk jeg lov til å svare på angrep på Klimarealistene i Aftenposten. Jeg viste at James Hansen forutsigelser fra 1988 hadde slått helt feil. Pål Prestrud og Hans Martin Seip fra Cicero beskyldte meg deretter for å desinformere i innlegget «Fortsetter å desinformere» der Prestrud kom med sin sedvanlige grunnløse påstand om faktafeil noe jeg enkelt kunne tilbakevise. Jeg valgte da samme overskrift som Prestrud & Co. og fikk beskjed fra Åmås at Aftenposten ikke trykker polemikk! Det var jo nettopp det den akkurat hadde gjort når det gjaldt Prestruds innlegg. Dette skrev jeg også til Åmås som aksepterte dette. Jeg viste også til Vær Varsom-plakaten og Pressens faglige utvalg og gjorde det klart at jeg ville gå videre med saken hvis jeg ikke fikk korrigere de usanne beskyldningene som var rettet mot meg og Klimarealistene i Aftenposten. Etter noen runder ble en korreksjon trykket.

  • Bebben

    Pål Prestrud skyter stadig vekk fra hoften og påstår at andre begår «banale faktafeil». Han kunne med fordel bruke litt tid på å sjekke sine egne facts.

    Han gjorde det samme på forskning.no da han påstod at Ellestad gjorde en «banal feil» når han skrev at den såkalte «hockeykøllestudien» først ble publisert i tidsskriftet Nature – noe den vitterlig ble, altså var det Prestrud selv som begikk en «banal faktafeil».

    Det jeg ikke har sett, er noen form for beklagelse eller rettelse fra Prestruds side, heller ikke av at han for en tid tilbake kalte russiske kolleger for «spinnville og gale» – noe han i dag eh… fornekter å ha gjort, men som er «on the record» i Nettavisen.

  • Tom

    Aftenposten hører til den politisk korrekte sfæren rundt klimaalarmistene Erik Solheim og Jens Stoltenberg m.fl.. Aftenposten slipper riktignok til noen spredte motsvar, men som påpekt ovenfor så er det for hvert innlegg som klimarealister får inn, ti ganger så mange innlegg og artikler skrevet av journalister som prediker det politisk korrekte.

    Arne Strand i Dagsavisen skrev for noen år siden hvor skapet skulle stå: Denne debatten skulle opphøre og av det var umoralsk å tvile. Og siden har klimatoppmøtene forskjellige plasser i verden blitt møtt med kuldebølger og snøstormer på tross av at verden skulle bli varmere pga menneskeskapte utslipp av CO2.

    Likeledes blir det gjort til et poeng fra alarmistenes side at mange klimarealister ikke er klimaforskere. At Presterud i Cicero er polarrevforsker, hoppes det lekende lett over.

    Likeledes har jeg heller ikke sett noen kommentar i Aftenposten til f.eks en email lekket fra Climategate der en progammerer la inne en kommentar i programmet som beregner gjennomsnittstempratur, at denne programlinjen var en «fudge factor». Hva dette uttrykket betyr, overlater jeg til de interesserte å finne ut av. Slike ting bidrar ikke akkurat til styrket troverdighet vedr teorien om menneskeskapt global oppvarming pga økte utslipp av CO2.

  • ØdegÃ¥rd

    Kan hende man må inneha psykopatiske tvangstanker for å henge seg opp i 40 meter i Giævers kronikk? Når jeg leste dette søndag morgen tenkte jeg: Javel, han mener nok bølgelengde (bølgelender er vel i fysikken noe lengre enn høyder?). Nå viste det seg at han mente makshøyde når bølgen traff land. Hva så?

    Giævers faktum endrer seg allikevel ikke. Kjernereaktorene i Japan ble oversvømmet og skadet og det var hovedpoenget. Det burde enhver leser forstå – Tilogmed en søndag morgen før kirketid.

  • Lars Henie Barstad

    Jan Arild Snoen skriver at jeg «ikke har spesiell kompetanse på området» og at jeg «har tydeligvis ikke tatt seg [altså meg] bryet med å følge linkene på Wikipedia. Da ville han [jeg ] ha sett at nettleksikonet også denne gangen ga korrekt og nyttig informasjon».

    Begge deler er feil. Jeg vil mene at jeg har svært god kompetanse på området. «Området» i denne sammenheng er bruk av Wikipedia som kilde, ikke noe annet. Og joda, jeg har fulgt lenkene om jordskjelvet i den engelspråklige versjonen av Wikipedia. Men det var ikke noen av de vitenskapelige arbeidene disse lenkene gikk til som ble oppgitt som kilde av de såkalte «Klimarealistene» i deres innlegg I Aftenposten. Den oppgitte kilden var «Wikipedia».

    Hvorvidt de såkalte «klimarealistene» har noe å fare med rent vitenskapelig, har jeg overhodet ikke noen formening om, men det har jeg heller ikke tatt stilling til.

    Wikipedia er et fantastisk hjelpemiddel for å få kjennskap til ulike kilder, men det kan selvsagt aldri være en kilde i seg selv; ikke en gang ved skriving av en skoleoppgave. Man må gjerne lese om jordskjelvet i Japan på Wikipedia, men da må man forholde seg til kildene som der er oppgitt, og vurdere disse etter vanlige kildekritiske prinsipper. Å si at noe er sant «fordi man har lest det på Wikipedia» er rett og slett ikke bra nok.

    At personer på professornivå ikke forstår dette, finner jeg ubegripelig.

    Jeg vil henvise til engelskspråklige Wikipedias artikkel om dette — http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Citing_Wikipedia — der man blant annet kan lese:

    «As with any source, especially one of unknown authorship, you should be wary and independently verify the accuracy of Wikipedia information if possible. For many purposes, but particularly in academia, Wikipedia may not be an acceptable source;[1] indeed, some professors and teachers may reject Wikipedia-sourced material completely. This is especially true when it is used without corroboration. However, much of the content on Wikipedia is itself referenced, so an alternative is to cite thereliable source rather than the article itself.

    We advise special caution when using Wikipedia as a source for research projects. Normal academic usage of Wikipedia and other encyclopedias is for getting the general facts of a problem and to gather keywords, references and bibliographical pointers, but not as a source in itself. Remember that Wikipedia is a wiki, which means that anyone in the world can edit an article, deleting accurate information or adding false information, which the reader may not recognize.»

  • Jan Arild Snoen

    Med kompetanse «på området» siktet jeg til at Barstad ikke er havforsker, slik Gjevik er. Ellers er jeg naturligvis enig i at Wikipedia ikke kan brukes som primærkilde. Det er derfor jeg omtaler det som dumt at Klimarealistene nøyde seg med å vise til Wikipedia, og det er derfor jeg selv har gjort akkurat som Barstad foreskriver + litt til. (Plassbegrensninger kan være en unnskyldning for Klimarealistene, men de kunne f.eks ha skrevet «ifølge det japanske meteorologiske institutt).

    Selv om jeg altså synes at det er en litt pussig prioritering å ta ordet i debatten for å latterliggjøre noen som bruker feil kilde, men har rett, fremfor andre som både tar feil og oppgir en kilde som ikke underbygger påstanden (Bellonas Bøhmer), eller tar feil og ikke oppgir kilde i det hele tatt (Prestrud), var min kritikk primært ikke rettet mot Barstad, men mot Aftenposten. Avisen prioriterte hans innlegg fremfor et som oppklarte sakens faktum – noe Aftenpostens lesere fremdeles ikke har fått gleden av.

  • Nicolay Stang

    Som nestleder i Klimarealistene, Knut Bakke, riktig påpeker i sitt kortinnlegg i Aftenposten (begrenset til 1100 tegn inkl. mellomrom), er det ikke målinger av bølger ved Japan som er det viktige når det gjelder påstanden om katastrofal menneskeskapt global oppvarming, men «hvilke målinger som støtter påstanden om at det er menneskenes aktivitet som er grunn til klimaendringene, hvor stor del av endringene skyldes mennesket, og hvor stor del er naturens skyld?»

    At Bøhmer, Prestrud, Snoen og Barstad henger seg opp i en flodbølge, er tegn på at disse personene enten ikke er i stand til å se det vesentlige i en sak eller bare forsøker å avspore en debatt der de vet at de selv kommer til kort.

  • Lars Henie Barstad

    Det er godt å se at vi har samme syn på Wikipedia som kilde, Snoen. Når det gjelder Aftenpostens prioriteringer, er jeg, naturlig nok, ikke helt enig. For meg er debatten om bølgehøyde mindre interessant enn det faktum at talsmenn for «Klimarealistene» ikke besitter grunnleggende kunnskap om kildebruk. Innlegget fra fysikkprofessor Bernhard Skaali 8. juli — «Wikipedia er en utmerket kilde!» — viser dessverre at problemet er mer utbredt enn jeg trodde.

  • Nicolay Stang

    Barstad, kanskje du burde spørre deg selv om når og hvorfor man bruker kilder.

  • Knut I. Bakke

    Som en kommentar til mitt innlegg i Aftenposten var min kildehenvisning når det gjaldt Tsunamiens høyde fjernet,
    Min overskrift «Til d’herrer Bøhmer og Benestad» var endret til «Mennesket og naturen» og mitt spørsmål «Etter artikkelens overskrift vet Benestad hva jordens diagnose er — hva er den?» var fjernet. Det er derfor ikke alltid lett å dømme forfatteren etter hva som til slutt kommer på trykk.

  • Jan Arild Snoen

    For ordens skyld: Etter å ha vært i kontakt med Bakke har jeg brakt på det rene at kildehenvisningen Aftenposten fjernet var en link til Wikipedia, altså ingen substansiell endring.

  • programmerer

    @Tom
    «Fudge factor» er faktisk et ganske vanlig uttrykk. Jeg har støtt på det flere ganger når jeg har lest kildekode. Det betyr ikke «juksefaktor». F.eks. kalles tallet 1.96, som brukes for å finne et 95% konfidensintervall, gjerne en «fudge factor». Jeg skjønner ikke hvorfor klimaskeptikerne har hengt seg opp i dette ordet.

  • Tom

    Ifølge min ordbok betyr «fudge» : løgn, sludder, vanvidd, humbug, dessert av sjokolade, smøre sammen, dikte opp. Hva konfidensintervall er, aner ikke jeg.

    Så vidt jeg husker, var denne fudge factor’en en justeringsfaktor som tempraturmålingene ble justert med. Etter denne justeringen fikk de klimamodellene det «riktige» resultat. Så da så.