Kommentarer: 20
3. juli, 2012

Amara Butt

Amara Butt (f. 1988) er journalist i Minerva.

Den tause multikulturalismen

I 2000 satte han agendaen for innvandringsdebatt i Nederland. Nå ser han et skifte fra multikulturalisme. «Spørsmålet nå er: Hva må vi ha felles for å kunne leve med ulikhetene?» sier Paul Scheffer.

Den nederlandske professoren og forfatteren Paul Scheffer var nylig i Norge som deltaker på konferansen Challenges to Multiculturalism. A Conference on Migration, Citizenship, and Free Speech, arrangert av The New York Review of Books Foundation og Fritt Ord.

Scheffer, medlem av det nederlandske arbeiderpartiet, er kjent for sitt essay “ The multicultural disaster” fra 2000, som for alvor startet debatten om multikulturalisme i Nederland. I ettertid har han gitt ut boken Immigrant Nations, der han gjennom historiske eksempler fra amerikansk og europeisk innvandringshistorie og psykologi, argumenterer for at innvandring først og fremst handler om følelsen av fremmedgjøring for begge parter, og at innvandring stiller et speil foran samfunnet da den avslører dets største svakheter og styrker.

Hans budskap har hele tiden vært at multikulturalismen har blitt et tomt slagord og ikke gir svar på alvorlige konflikter i samfunnet. Derfor ser han positivt på at den overordnede tilnærmingen til multikulturalisme har endret seg.

- Du kan se det tydelig på denne konferansen. Det er veldig få som faktisk forsvarer den. Og de som gjør det, gjør det på en meget kvalifisert måte. Dette er en trend jeg ser overalt i Vest-Europa, et skifte fra multikulturalisme til ideen om medborgerskap. Spørsmålet nå er: Hva må vi ha til felles for å kunne leve med våre ulikheter? spør han.

- Fordommer er hovedutfordringen
- Hva er gjengangerne i det som kjennetegner multikulturalismen?

- Jeg mener det er to kjennetegn ved multikulturalismen, uavhengig av hvilken forståelse du har av den.  Først og fremst er det at du ser på samfunnet som bestående av ulike grupperinger, og at du vektlegger disse grupperingene over individet.  

-For det andre handler det om å anse disse grupperingene for å bære med seg stabile, statiske tradisjoner over generasjoner uten muligheten for forandring. All forskning fra ulike innvandringsmiljøer viser at kulturer og tradisjoner endrer seg fra en generasjon til en annen.  Blandingsekteskap blir mer vanlig, og mindre penger blir sendt tilbake til opprinnelseslandet.

Multikulturalismen er taus. Den fremhever kun ulikheter. Vitenskapelig består den av grove feil.

Han mener multikulturalisme er en konservativ filosofi som underminerer evnen til forandring og direkte unngår konflikter.

- Det er empirisk vitenskap. I mitt innlegg på konferansen i Oslo ga jeg et eksempel fra en skole i Antwerpen, der 80 prosent av elevene har muslimsk bakgrunn. Læreren fortalte meg at elevene er flinke på skolen og har en lys framtid, men at det er vanskelig å prate om evolusjon, holocaust og til og med Oscar Wilde.  Så multikulturalisme gir ikke svar når den står ovenfor slike normative konflikter. Multikulturalismen er taus. Den fremhever kun ulikheter. Vitenskapelig består den av grove feil.

I sin bok beskriver Scheffer at integrering består av tre stadier: unngåelse, konflikt og tilpasning. Han mener det først og fremst er fordommer på begge sider, som forstyrrer eller forsinker denne prosessen.

- I Norge startet innvandringen mye senere enn i Nederland, så jeg vil si at dere fremdeles er I stadiet konfliktunngåelse. Dere bor mer ved siden av hverandre, enn med hverandre. Min tese er at det kommer alltid et øyeblikk der unngåelsen bryter ned, og segregering ikke lenger er en løsning. Jeg ser på konflikt som en søken etter noe felles. Og i denne søken kommer det frem mye fordommer på begge sider. Og det er fordommer som er hovedutfordringen. Jeg har ikke funnet et eneste eksempel fra USA eller Vest-Europa av masseinnvandring uten konflikter. Innvandring utfordrer alltid tradisjoner og følelser. Det er en prosess av sosial fornyelse og det er alltid kulturelt vanskelig.

- Også en fornyelse av velferdsstaten?

- Ja, vi trenger å revurdere de økonomiske sidene ved velferdsstaten. Ubalansen mellom kostnad og inntekt er ikke bærekraftig. Det er et paradoks at innvandrere som har forlatt alt og reiser ut, er de største brukerne av velferdsytelser hvis du tenker på hvor stor risiko de har tatt. Det burde vært omvendt. Samtidig tror jeg ikke på at innvandrere som kommer til Norge eller Nederland gjør det for å leve av velferdsstaten, så det er ikke deres skyld. Men resultatene er klare og det trengs nytekning: Hvordan få en bærekraftig velferdsstat med innvandring?

Fortiden som slavehandlere
Scheffer mener spørsmålet om innvandring er et spørsmål som angår alle i et samfunn. Fordi det reiser debatten om hva det vil si å være en samfunnsborger, noe ingen har hatt en klar forståelse av. 

Innvandring utfordrer alltid tradisjoner og følelser. Det er en prosess av sosial fornyelse og det er alltid kulturelt vanskelig.

- Det jeg tror har skjedd de siste ti årene, er en klarere refleksjon av hva det faktisk betyr å være medborger. Spørsmålet er blitt stilt til alle. Hva vet du om landets historie eller det å være en god borger? Hva trenger du å vite? Kanskje ikke alt om grunnloven, men ha kunnskap det juridiske systemet.

- Det som skjedde i Nederland, var at vi fikk en bred debatt om dette. Hvor går grensene for religions- og ytringfrihet? Skal vi plutselig forby en ny religiøs gruppering, som den muslimske, disse rettighetene? Vi så også at noen muslimer som påberopte seg disse frihetene ikke ønsket det samme for folk av andre religioner. Å revurdere meningen med disse frihetene er en stor læringsopplevelse, og dette er alt i alt fremgang. Et levende demokrati må være i stand til å takle disse vanskelige spørsmålene.  

- Hvordan kan man unngå at medborgerskap eller borgerskap ikke blir like abstrakt og slagordaktig som multikulturalisme?

- For det første handler det om den normative siden ved dette, som dreier seg om grenser for ulike friheter.

- For det andre handler det om ferdigheter og kunnskap du trenger i og om samfunnet. For eksempel, diskusjonen om et nasjonalhistorisk museum i Nederland. Det er et nytt behov for å artikulere vår egen historie. Det kritiske spørsmålet er: Er vi i stand til å skrive om vår egen koloniale historie og fortid? Vi har en fortid som store slavehandlere, som var nærmest glemt inntil det kom innvandrere fra disse landene.

- For det tredje handler det om deltakelse og tilgang til arbeidsmarkedet. Er velferdsstaten en hindring for at innvandrere kommer seg i jobb? Det handler også om deling av makt og ansvar, å ha minoritetsrepresentanter på Stortinget. Medborgerskap er når hvor du kommer fra ikke har noen mening. Det som betyr noe, er hva du bidrar med. Det er mitt håp, og det er alt annet enn abstrakt. Det skjer i hverdagslivet.

- Er medborgerskap vanskeligere å diskutere på grunn av gapet mellom den liberale eliten, som anser seg selv som verdensborgere, og ‘folket’ som er mer emosjonelt tilknyttet?

- Det er et veldig godt spørsmål. Diskusjonen om medborgerskap konfronterer samfunnet med å tenke på hva det betyr å være et land? Som amerikanerne sier: “we are one in diversity”. Hva er det som er felles her? Det er uløselig knyttet til nasjonens tilstand, og kun da kan oppfatningen av europeisk medborgerskap få mening. Men det forutsetter at elitene blir mer tilknyttet denne oppfatningen, absolutt. Så det er en utfordring.

-Hvilken rolle spiller de politiske partiene her?

- Jeg tror at støtten til populitiske partier øker i Norge og Nederland fordi de etablerte partiene ikke er representative nok. De adresserer egentlig ikke de viktige spørsmålene om europeisk innvandring. De politiske motsetningsforholdene som kommer med disse spørsmålene krysser partigrensene. Sosialdemokrater og liberale partier er fullstendig fragmenterte i disse spørsmålene. Du kan si at jeg er liberal, og min ide av liberalisme er å forsvare religionsfriheten til muslimer. Men andre mener liberalisme er å konfrontere konservative krefter i muslimske miljøer, konfrontere dem med like rettigheter for menn og kvinner.  

Sosialdemokrater er delt. De maner til internasjonal solidaritet og fri innvandring, samtidig som de er innbitte forsvarere av velferdsstaten som ikke er veldig fleksibel for mange utenforstående

- Sosialdemokrater er delt. De maner til internasjonal solidaritet og fri innvandring, samtidig som de er innbitte forsvarere av velferdsstaten som ikke er veldig fleksibel for mange utenforstående. Dette er grunnen til at partiene ikke evner å finne stabile svar, og hvorfor nye partier oppstår. I Nederland mister sentrum- høyre og venstre oppslutning, og kan muligens miste makten for første gang siden 1918.  

Konservative innvandringsmiljøer
- Innvandring avslører samfunnets egne ufullkommenheter, skriver du i boken din.  Hvilke andre ufullkommenheter enn de økonomiske sidene ved velferdsstaten ser vi? 

-Som jeg skriver om i boken min, er amerikansk innvandringshistorie full av konflikter. De katolske innvandrerne fra Irland, Italia eller Polen var ikke veldig velkomne i et protestantisk Amerika. Samfunnets identitet var jo protestantisk. Samme type konflikter ser vi i Europa. Folk glemmer denne konflikten, og det er en ufullkommenhet. Vi mangler forståelse av hvordan det føles først å tilhøre en majoritet, for deretter å lære seg å leve som en minoritet og leve i et pluralistisk samfunn. Han mener at historien om innvandring handler om at det vokser frem et nytt ”vi”.

-Uten en felles forståelse av ”vi” er det ikke noe felles ansvar. Men denne felles forståelsen kommer ikke alltid av stolthet, den kan også kommer av skam. Jeg har forstått det slik at mange nordmenn følte seg indirekte ansvarlig for hva som skjedde med Breivik. Dette påvirker meg som borger. Der kom det fram et sterkt form for fellesskap. Et strengt multikulturelt samfunn ville sagt at det er umulig, fordi alt vi har til felles er våre ulikheter.

Selv om Scheffer mener at innvandring starter med en følelse av tap på begge sider, mener han at dette er i ferd med å bli erstattet av noe nytt.

- Jeg tror allerede det er i ferd med å skje. Men det er ikke noe du kan gjøre med vilje gjennom politisk design eller strategi. Jeg tror på at mennesker har en kapasitet til å gjøre nødvendighet til en dyd. Du er nødt til å forstå følelsene til førstegenerasjonsinnvandrere som opplever at de mister barna sine til samfunnet, et samfunn med ulike forventninger til kjærlighet og ekteskap.

Sosial endring vekker alltid disse følelsene. Å føle at du er i ferd med å miste den verden du kjente til. Mitt argument er at innvandring påskynder disse prosessene, og gjør dem mer synlige og ekstreme.

- Da forstår du hvorfor innvandringsmiljøer har en tendens til å være mer konservative. Eksempelvis er Tyrkia i ferd med å endre seg mye raskere enn det tyrkiske miljøet i Amsterdam. Det er en følelse av tap på begge sider, også for den etniske befolkningen: at verden de kjente er i ferd med å endre seg. Moskeer bygges, idrettsklubber endrer seg. Disse følelsene er ikke xenofobiske, det er menneskelige følelser og en del av den menneskelige realitet. Alt er endret, ingenting er som det var. Dette bringer frem følelser om tap og fremmedgjøring.

- Forstå en utlending. Les The Catcher in the Rye?  

- Det er en god bemerkning. Alle spørsmål om tap, fremmedgjøring og konflikt ville vært aktuelle selv uten en eneste innvandrer fordi et land endrer seg uansett. Det er ikke statisk. Sosial endring vekker alltid disse følelsene. Å føle at du er i ferd med å miste den verden du kjente til. Mitt argument er at innvandring påskynder disse prosessene, og gjør dem mer synlige og ekstreme. Men følelsen av tap ville vært der uansett.  

Kommentarer: 20

Minervavenn til artikkelannonse

  • Bjørn Paulsen

    Når det gjelder blandingekteskap er det ,en problemstilling man bør diskutere.Hvis vi har folkegruppen A og B, hvis da mennene (kvinnene) i gruppen A er liker kvinnene(M) i folkegruppen B.
    Vil da mennene (K)i gruppen B alltid være like intressert i kvinnene(M) i gruppen A.
    Er det slik er alt vel å bra,men slik er det vel ikke?

  • Cassanders

    @Bjørn Paulsen
    Du diskuterer om vi kan ta det for gitt at etninske krysspreferanser vil være symmetriske(mhp antall). Dette kunne vi saktens ha grublet nærmere på, -og ikke minst undersøkt empirisk, men dessverre er det slik at kulturelle/religiøse preferanser fullstendig overstyrer «et fritt valg» av partnere.

    En kan saktens diskutere om f.eks muslimers åpenbare assymmetriske tradisjon for blandingsekteskap (muslimske menn tillates å ta ikke-muslimske koner, mens det er sterke fordommer(sic) mot at muslimske kvinner «kan» gifte seg med ikke muslimske menn) skal kalles herrefolk-ideologi, eller anvende en eufemisme for praksisen.
    Praksisen bør i hvert fall ikke skjønnmales. Den henger naturligvis sammen med den innebygde kjønnsdiskrimineringen i islam. Mannen er familiens overhode og bestemmer både over kone, og «selvfølgelig» barn -som automatisk «blir muslimske». Siden en muslimsk kvinne i prinsippet skal underordne seg en «ikke-troende» mann, blir dette åpenbart problematisk. Derfor forbudet (nedfelt i koranen).

    For ordens skyld, jeg tror ikke dette nødvendigvis er spesifikt for islam, jeg har en mistanke om at andre religio-kulturelle amalgamater (f.eks judaisme, sikhisme) har liknende «ordniger. Jeg vet imidlertid ikke om dette er så eksplisitt kodifiert i «skriften» (eller om det kun er sedvane).
    Og uten å ha tall å slå i bordet med: jeg tror bl.a. jøder uansett har et mer avslappet forhold til blandingsekteskap enn muslimer. Andre må gjerne korrigere/supplere.

    Cassanders
    In Cod we trust

    • Erik Gifford

      Cassanders,
      poenget er vel om islam er eneste religionen som både truer med, og praktiserer dødsstraff for brudd på disse ekteskapsreglene.
      Jeg kjenner til jødiske blandingsekteskap. Det er mulig at det finnes jøder som ikke liker dette, men de truer ikke med dødsstraff eller andre voldelige avstraffelser. På dette området er vel voldelige islam fullstenbdig enerådende.

    • Kenneth

      Cassanders

      Jeg leste et sammendrag av forskning på dette området for en stund tilbake. Dessverre husker jeg ikke kilden, men det var blant annet basert på feltarbeid fra Libanon. Kort oppsummert viste forskningen at den sterkeste gruppen praktiserte det du beskriver helt ned på landsbynivå. Mannen kunne velge relativt fritt, kvinnen kunne ikke. Det interessante her var at det også gjaldt mellom shia og sunnier. I områder der shia-muslimer utgjorde majoriteten var det akseptert at menn giftet seg med sunnier, men ikke vice versa. Det er, som du er inne på, rimelig å anta at dette vil gjelde de fleste patriarkalske kulturer, uavhengige av religion. Gruppens kvinner må beskyttes, og eventuelt avkom er mannens.

    • w

      Dette stemmer ikke helt, jødedommen er den religione (som jeg er kjent med(1)) som har strengest forbud mot «rase»blanding. Dette henger sammen med at jødedommen er en religion for et folk, se bare reaksjonen på Dicaprio forhold til Bar Refaeli. Eller nå nylig Mark Zuckerbergs ekteskap(eller status oppdatering om man vill ;) )(2). Samme kan du f.eks se fra den vellkjente jøden Jared Diamond (kjent for å ha skrevet et par bøker der han argumenter for hvorfor europere skall utryddes… oversatt til norsk til stor applaus fra Hylland Eriksen!!) som mener Ashkenazi jøder ikke har blandet seg med Europere, men har tatt europeisk form ved en for form lamarkansk evulusjon for å tilpasse seg sin vertsbefolkning… Noe av det samme kan man forøvrig se rundt kritiken av den Israelske forskeren Shlomo Sand og hans bok «The Invention of the Jewish People»(3). Han mener at Ashkenazi jøder helt eller delevis stammar fra Khazarene*(handels emperie med senter i dagens ukraina, som konverterte til jødedommen på 800 tallet. Ble forøvrig knust av en viking prins (av Kiev) på 1200 tallet!)
      Det må dessuten legges til at det internt i jødedommen også er meget strenge regler for hvem som kan gifte seg. særlig gjelder dette for de av Kohen slekt(kjennetegnes med etternavn som er avledninger av Kohen, cohen,.. etc). Disse regnes som ekstre rene/hellige jøder (de stammer fra jødenes preste kaste). Jødens opphengthet med raserenhet stammer fra deres oppfating av seg selv som Yahwehs utvalgte folk, satt til å utføre hans gudomlige oppdrag her på jorden.. (Jødene er derfor heller ikke, teknisk sett, monotoister, da de anerkjenner eksistensen av andre guder. Men bare tilber Yahweh. Skjefsguden heter foresten El! (4))

      1; De orginale «jødene» , samaritanerne(jødene kopierte antageligvis, for det meste deres religion), «vinner» kansje denne konkuransen.
      http://www.spiegel.de/international/world/new-research-shows-that-jerusalem-may-not-be-the-first-temple-a-827144-2.html

      2; http://www.jewishpress.com/indepth/opinions/losing-zuckerberg-and-reform-judaisms-opportunity/2012/07/02/

      3; http://www.amazon.com/Invention-Jewish-People-Shlomo-Sand/dp/1844676234/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1341316405&sr=8-1&keywords=The+Invention+of+the+Jewish+People

      4 https://en.wikipedia.org/wiki/El_%28deity%29

      *https://no.wikipedia.org/wiki/Khazarere

  • kjell madsen

    Treffende om multikulti, som nettopp er en kollektivistisk ideologi. Men jeg stiller meg undrende til Scheffers variant av liberalisme, som nøyer seg med å forsvare religionsfrihet. Han konstaterer at en annen variant konfronterer konservative krefter i muslimske miljøer mhp. likestilling. Det synes som om Scheffers variant unnviker slik konfrontering. Skal all bestående diskriminering kunne forsvares i lys av religionsfrihet? Noe slikt kan knapt kalles liberalisme, derimot forkledd multikulti og ny bekreftelse av dens håpløse erkekonservatisme. Så det virker rart at han skulle mene det.

    • Erik Gifford

      Scheffer er sikkert en typisk koseliberaler.

  • Bjørn Paulsen

    Selv om alle var frie til å giften seg med hvem de vil ,er det ikke sikkert at regnestykket går opp.

    • Cassanders

      @Bjørn Paulsen
      ..Selv om alle var frie til å gifte seg med hvem de vil, er det ikke sikkert at regnestykket går opp.

      Neida, det er ingen grunn til å vente det. Hverken «naturtilstanden» eller forskjellige kulturer får dette til «å gå helt opp».

      Kulturer som institusjonaliserer flergifte : polygami (=flere koner) eller polyandri (=flere menn) vil naturligvis bidra ytterligere til slike skjevheter.

      Cassanders
      In Cod we trust

  • Tom K

    Medborgerskap? Hvordan fungerer det når en gruppe har forakt for den andre part? Hvordan fungerer det når den ene gruppen representerer ‘den sanne religion’ og alt som er godt men pga dogme ikke kan vike en tomme, og som samtidig deler inn verden i haram og halal og som er direkte uærlig. Jeg tenker da på historien om Ayan Hirshi Ali (feks)

    Det er et tankekors at den finnes en religion som påroper seg retten til å diktere mennesker på den andre siden av planeten som ikke tilhører deres religion. Ikke-muslimer må tilpasse seg lovene i et muslimsk land, mens ikke-muslimske land må tilpasse seg muslimske innvandrere.

    Hvorfor er det slik at muslimske grupper er de som er i konflikt med samfunnet forøvrig, mens andre folkegrupper er usynlige. Jeg tenker da på Indere og Vietnamesere og andre man ikke hører noe om.

    En medieskapt konspirasjon?

    • kjell madsen

      Tom, en muslim er mye annet også, f.eks. svømmer, farmasøyt, homse, vegetarianer og inder. Eller til og med vietnameser, umulig er det ikke.
      Det kan være en fordel å minne hverandre om denne selvfølgeligheten ofte, i hvert fall oftere enn nå. Hvem er det som insisterer på at en muslim er en muslim og at alle andre identiteter er uvesentlige? Antakelig islamister. Jeg foreslår at vi gjør vårt beste for å undergrave denne identitetspoltikkken.

    • Tom K

      Ja det er jo åpenbart, det samme kan sies om kommunister. Med de er ikke mindre kommunister av den grunn. Yrke og ideologi er to forskjellige ting. BAre se til antall studenter som ønsker Sharia. Islamnet, somalisk velferdsforening som var i mot integrering selv om de fikk pengestøtte fordi de hevdet de var for.

    • Tom K
  • Erik Gifford

    W skriver i sin kommentar kl 14.30 at min påstand ikke stemmer.
    Min påstand var følgende:
    «poenget er vel om islam er eneste religionen som både truer med, og praktiserer dødsstraff for brudd på disse ekteskapsreglene.
    Jeg kjenner til jødiske blandingsekteskap. Det er mulig at det finnes jøder som ikke liker dette, men de truer ikke med dødsstraff eller andre voldelige avstraffelser. På dette området er vel voldelige islam fullstendig enerådende.»
    W har vel egentlig bekreftet denne påstanden ved at han ikke har funnet eksempler fra vår tid som viser at jøder har drept andre jøder pga. ekteskap utenfor sin religion.
    Islamapologeten W må derfor akseptere det faktum at det kun er innenfor islam slike æresdrap finner sted.
    Ellers er jo w sin rasistiske svartmaling og demonisering av jøder langt utenfor artikkelens tema, så jeg vil ikke forfølge dette. Jeg vil bare konstatere at dette er like JUDEOFOBISK som det vi ser i «Sions vises protokoller»

    • Kenneth

      /konspirasjonsmodus

      Tror det hender at norsk ekstremhøyres syvende far i huset Tore Tvedt signerer med W.

  • BKJ

    Scheffer må tydeligvis, i alle fall for Norges vedkommende, ha glemt et stadium i innvandringen, nemlig fornektelsens stadium. Han skriver:

    » Jeg har ikke funnet et eneste eksempel fra USA eller Vest-Europa av masseinnvandring uten konflikter.»

    I Norge fødes knapt 2 barn or kvinne, samtidig som befolkningen ventes å øke med millioner i løpet av relativt kort tid.

    Men vi har, gud forby, ingen «masseinnvandring». Det er kun noe høyreekstreme konspirasjonsteoretikere tror.

  • Jay-Z

    Det står «(…) for å leve med likhetene» i ingressen, og «ulikhetene» (presumptivt korrekt) i hoveddelen.

  • Henning

    «Jeg har forstått det slik at mange nordmenn følte seg indirekte ansvarlig for hva som skjedde med Breivik.»

    Hva???

    Jeg kjenner ikke noen som føler noe som helst slags kollektivt ansvar (direkte eller indirekte) for hva den galningen gjorde.

    Enten er min bekjentskapskrets for snever, ellers er det bare rent oppspinn.

  • Venabotn

    Innvandringen til Norge har skjedd i for høyt tempo, slik at flertallet av de som er over 30 år gamle, er blitt fremmede i deres geografiske område, som i Groruddalen f.eks. der jeg vokste opp. Hver generasjon må kunne ha muligheten til å trives i sine omgivelser, i sin levetid.

    Generasjonskonflikter og fremmedgjøring innen samme etniske gruppe er nok å hanskes med.

    • Are

      SITT geografiske område.