Den ufattelige ondskapen

Våre tanker i dag går til alle berørte.

I går rammet ondskapen hjertet av Norge. Regjeringskvartalet og statsapparatet, og unge idealister som hadde samlet seg til et sommereventyr på Utøya. Over 90 mennesker er drept, de fleste av dem henrettet på det mest brutale.

I dag er vi i sjokk, vantro. Vi kan stå sammen, passe på hverandre og vise at det store, norske fellesskapet er større og sterkere enn kreftene som vil ødelegge det. I dag er vi alle AUFere. Disse ordene kan gi oss trøst, men de kan ikke fjerne det åpne såret som er påført samfunnet vårt. Og de bringer ingen av de drepte tilbake.

Vi vet at en 32 år gammel mann som heter Anders Behring Breivik er siktet for terrorhandlingen. Vi vet ikke nøyaktig hva som drev ham, men vi vet at han kommet med islamkritiske kommentarer og advart mot multikulturalisme på flere nettsteder. Han har også kommentert noen saker her på Minerva.

Det er for tidlig å si, men noe peker i retning av at drapsmannen var drevet av en pervertert ideologisk agenda. Han er uansett først og fremst en terrorist og morder, en norsk ekstremist.

De grufulle begivenhetene 22. juli vil prege landet vårt for all fremtid. Etter at det første sjokket og den første sorgen har lagt seg, vil enda flere vanskelige spørsmål komme. Spørsmål om polarisering, debattklima, fremmedfrykt og rasisme; de samme spørsmålene andre byer som har blitt rammet av terrorister har måttet stille seg, som London eller Oklahoma City: Hvordan kunne dette skje med en av våre naboer, en som bodde og levde blant oss? Men uansett vil en sannhet stå igjen: De kaldblodige drapene — terrorhandlingene — kan ikke bortforklares eller unnskyldes.

Men tiden for disse spørsmålene er ikke nå. 22. juli er en mørkeste dagen i nyere norsk historie. Som statsministeren sa: ”Vi må vise at svaret på vold er enda mer demokrati, og enda mer humanitet».

Våre tanker i dag går til alle dem som har mistet mennesker de var glad i.

• Redaksjonen.