Kommentarer: 7
20. mars, 2012

Kristian Meisingset

Kristian Meisingset (f. 1981) er medredaktør i Minerva og frilanser. Han har en master i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Twitter: @meisingset.

Det beste for litteraturen

Forfatterne bør være de første til å ønske endringer i bokbransjen. Men det ville bryte med den korporative harmonien.

Utviklingen går sin nådeløse gang, selv om de store forlagene stritter mot: Siste nummer av Bok & samfunn, med titlene ”Rekordøkning for eBokNorden” og ”Dårlig salg gjennom Bokskya”, møtte meg da jeg kom inn på dagensbransjeseminar  på Litteraturhuset for å følge en paneldebatt om boklov og fastpris.

E-bøker slår sakte gjennom. Det skjer altså med  eBokNorden, som er lisensiert for salg gjennom Apples iBookstore. Og ikke  Bokskya, de store forlagenes egen løsning. Mens eBokNorden har solgt 15.000 digitale eksemplarer så langt i år, klarte Bokskya bare 20.000 i fjor. De tre store forlagene ønsker ikke å være med hos eBokNorden. Overraskende.

Holder de store forlagene fremdeles på mantraet om at det magre salget skyldes at forbrukerne ikke etterspør e-bøker?

Korporativt system
En ny rapport om bokbransjen ble lagt frem i dag, bestilt av Forleggerforeningen og utført av to professorer ved Norges Handelshøyskole. Konklusjonen, som de beskriver i  en kronikk  i Aftenposten, er at videre bransjeomfattende fastpris er bedre enn fripris.

Det lukter korportativt samarbeid av diskusjonen om boklov og fastpris.

De to andre ferske utredningene om regulering av norsk bokbransje har blitt behørig kritisert på Minerva. Oslo Economic sin av  kulturforskerne Knut Løyland og Vidar Ringstad. UiO-forskerne Helge Rønning og Tore Slaata sin av  Minervas Anna Katharina Fonn Matre.

Da Ringstad og Løyland  selv utredet spørsmålet  på oppdrag fra Norsk kulturråd i 2002, konkluderte de blant annet med fripris. Og de har vært kritiske til boklov  i intervju med Matre  på Minerva. Merkelig nok var de ikke invitert til dagens panel.

Det lukter korportativt samarbeid av diskusjonen om boklov og fastpris. Utredere og forskere kjenner sine objekter. Forlagene kjenner hverandre. Politikerne kjenner forlagene. Mektige enkeltpersoner har mange taburetter.

Og forfatterne er i all hovedsak samkjørte med forlagene. Men hvorfor er de det, egentlig? Er det i deres og litteraturens interesse å bevare status quo?

Les også Anne-Britt Gran (BI):  Lov å tvile på boklov.

Muligheter for forfatterne
Et tilbakevendende argument både i kronikken fra NHH-forskerne og debatten i dag, er at boklov og fastpris sikrer bredde i litteraturen.  «Bredde i litteraturen » og  «mange utgivelser » regnes uansett av mange debattanter som et av de viktigste fundamentene i kulturen.

Debutanter flommer markedet så de fleste kritikere får mest lyst til å lukke ørene (og øynene).

Men mitt inntrykk er at det i dag er bred enighet om at det utgis for mange bøker. Mange skjønnlitterære bøker selger knapt noe utover innkjøpsordning og abonnementsordninger. Debutanter flommer markedet så de fleste kritikere får mest lyst til å lukke ørene (og øynene).

Kan det tenkes at støttesystemet, deriblant innkjøpsordningen, stimulerer kvantitet i produksjonen, ikke kvalitet, og manglende satsing på salg? Risikoen ved å gi ut bøker som ikke selger, er lav, særlig om forlaget ikke bruker for mye ressurser på hver utgivelse. Kunne et lavere antall innkjøp — kanskje mer målrettet mot smale utgivelser med høy kvalitet — bidra til å vri fokus over på færre utgivelser, mer ressursbruk på hver utgivelse og dermed høyere kvalitet?

Bok & samfunn beskriver at det er skjønnlitteraturen som raskest flyttes over fra papir til e-bøker i England. Får skjønnlitteraturen dermed muligheten til å senke prisen og nå ut til flere lesere? Men hvor er forfatterne som ser denne muligheten, markerer avstand til en morken bransje og går i bresjen for nyskaping?

Det burde være langt viktigere for forfatterne å nå flere lesere gjennom nye kanaler enn å opprettholde en kostnadskrevende og lite publikumsskapende bransje. Det er ikke forfatterne som er avhengige av forlagene, men forlagene som skal være glade for at de har forfatterne.

Mer marked i litteraturen
I debatten i dag og i kronikken fra NHH-forskerne argumenteres det med at markedssvikt begrunner boklov og fastpris. Men som Konkurransetilsynet påpekte i paneldebatten: Fastprisen er ikke et målrettet virkemiddel, og den har negative effekter.

De aller, aller fleste som kritiserer boklov og fastpris, er tilhengere av andre virkemidler, som innkjøpsordningen, momsfritaket og eventuelt andre støtteordninger. Markedssvikten skal naturligvis bøtes på, spørsmålet er ikkeom, men  hvordan, og hvordan man kan unngå de negative effektene.

Dagens situasjon tyder på at forlagene burde vært  mer  forpliktet overfor markedet. For forfatternes skyld. ”Markedet” er jo tross alt leserne deres.

Som nevnt er det i dag helt umulig å mene at det gis ut for lite ”smal litteratur”. Tvert imot. Dagens situasjon tyder på at forlagene burde vært  mer  forpliktet overfor markedet. For forfatternes skyld. ”Markedet” er jo tross alt leserne deres.

Marked er bra for kultur. Konkurranse er bra for kultur. Det er bra for kulturen at man har sterke næringsaktører. Musikkbransjen har ikke økt norskandelen av platesalget  fra 19 til 62 prosent  på få år ved hjelp av proteksjonistiske lovverk. I kunstfeltet er det ikke de offentlige aktørene som har mest definisjonsmakt,  men de private og markedsutsatte, som tenker næring.

Til beste for litteraturen
Bokbransjen har et fantastisk utgangspunkt: De er private aktører som konkurrerer i markedet og samtidig elsker sine forfattere og lesere.

Problemet er at næringen beskyttes av privilegier det vil være smertefullt å omstille seg bort fra. Særlig for forlagene. Men omstillingen vil være til det beste både for forfattere og lesere, og ikke minst kvaliteten på litteraturen selv.

Forfatterne bør være de første til å ønske strukturendringer i bokbransjen. Selv om det ville bryte med den korporative harmonien.

  • Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva. Twitter:  @meisingset.
Kommentarer: 7
  • Svein Askheim

    Selv ikke det papirløse samfunn klarer å utradere bøkene. Minst halvparten av bøkene selges i papirformat, men folk ønsker ikke å betale forlagene unødvendig høye fortjenester, og derfor trenger vi en boklov. Vi ønsker bredde i litteraturen og ikke bare bestselgere.

  • Preben Motland

    jeg har alltid kjøpt og lest bøkene mine i hard-copys og akter å fortsette med det. Uansett er jeg for et fritt og åpent marked. Men vær så snill ikke slutt å trykk bøkene på papir, Jeg elsker dem og har et sært romantisk forhold til bøkene mine som jeg kan ta på og besjele på annet vis. Selv om det ikke angår noen andre enn meg selv så tror jeg får problemer med å rettferdiggjøre hele min eksistens om bøker ikke lenger finns på papir.

  • Svein Askheim

    Det papirløse samfunn trenger ikke lenger mektige forleggere og aviskonger. Forfattere, skribenter og lesere trenger støtte for å sikre ytringsfrihet og demokrati. En boklov vil verne om kulturen. Det norske språk trenger støtte for å overleve. Det norske folk trenger boklov for å kvalitetssikre nettskya.

  • Aesop

    Amazon Kindle er en kjempesuksess. Riktignok er det litt bedre å lese en bok på tradisjonelt vis, men nøkkelen til å få billigere bøker og flere bøker er å følge etter å gå over til elektronisk distribusjon.

    Ta bort trykking, permer og den slags og kostnadene utover det å skrive boken reduseres til redigering og gjennomlesning, samt betaling for eventuelle illustrasjoner.

    E-bøker er fremtiden. Forlagene er fortiden. :-)

  • Leif

    Hvorfor skal bøker nyte godt av unntak fra konkurranselovgivningen, fri prisfastsetting og moms? Svaret som gis oser av beskyttelsesmekanismer, kameraderi og hykleri. For litteratur er noe helt for seg selv, som vi må beskytte. Det er kultur!
    Hvorfor er bøker viktigere enn mat, klær og hus? Hvorfor er bare en del av kulturen beskyttet, men ikke andre uttrykksformer?
    Hvorfor skal all slags drittlitteratur, utenlandsk litteratur og tabloide utgaver (inkl. aviser!) beskyttes?
    Hvordan er det mulig at forlagene har fått lov til å eie bokhandlerkjedene?
    Finnes dette i andre land?

    Slipp bøkene fri, det er vår!

  • Pingback: » Kunstnerne må bli mer kommersielle

  • Pingback: » Innovasjon handler om at noe ødelegges