Marius Doksheim (f. 1983) er fagsjef i Civita.
EØS gjør godt
Ottar Brox tar feil når han mener vi ikke vet noe om konsekvensene av arbeidsinnvandring. Vi vet at det har positive konsekvenser, både for oss og for dem.
Ottar Brox spør i Aftenposten 10.2. hva EØS-avtalen, og spesielt dens frie flyt av arbeidskraft mellom landene, gjør for landet vårt. Det korte svaret er: EØS-avtalen og arbeidsinnvandringen gjør oss nordmenn godt. Like viktig er det at mulighetene til å prøve lykken et annet sted har gjort svært mange mennesker, og landene de kommer fra, svært godt.
Bekymret for norske lønninger
Brox er bekymret for norske lønninger, når disse utsettes for konkurranse fra arbeidere som er villige til å arbeide for mindre enn mange norske arbeidstakere. Men erfaringene vi har gjort oss de siste årene, oppsummert blant annet i den ferske Europautredningen, er at det er fullt mulig å opprettholde gode norske lønninger og innvandring. For de aller fleste bidrar innvandring til økt produktivitet, og med det høyere lønn.
Det er likevel slik at noen merker presset bedre enn andre. Få opplever redusert lønn, men noen opplever at lønnen stiger saktere enn den ellers ville gjort. Slik har det imidlertid vært lenge: Også varehandelen med utlandet gjør at noen norske arbeidsplasser blir utkonkurrert. At kvinnene gikk fra kjøkkenbenken til kontoret, gjorde at lønnen til menn ble presset. Noen mistet jobben da datamaskinene kom.
Det fine med markedsøkonomien, spesielt når den kombineres med en velfungerende velferdsstat, er at slike endringer over litt tid gjør at alle får det bedre. Å hindre innvandringen i dag, ville være nokså likt som å hindre handelen, datamaskinene eller kvinnene.
Effektivt mot fattigdom
Videre er Brox bekymret for innvandrerne selv, og mener det ”tydeligvis (er) nok å tilby folk noe bedre vilkår enn det de kan få der de kommer fra”, og at vi dermed bidrar til å opprettholde fattigdommen som fortsatt finnes i Europa.
Faktum er at arbeidsinnvandrere til Norge får det langt bedre enn de ellers ville hatt det. Fafo-forskere har undersøkt dette. Arbeidsinnvandrere fra Polen tjente rundt 24 kroner timen i hjemlandet. En lønn fire ganger høyere enn dette anses som en veldig lav lønning i Norge. De fleste arbeidsinnvandrere tjener mer. Men selv de som får svært lave lønninger sammenlignet med nordmenn, gjør det langt bedre enn de eller ville gjort det.
Å ville redusere innvandringen av hensyn til innvandrerne, er misforstått. Økt migrasjon er kanskje det mest effektive middelet for å redusere fattigdom som finnes.
Brox mener ”det finnes bare hypoteser, og ikke mye forskning” om endringene arbeidsinnvandringen har medført. Problemet er vel snarere at det ikke finnes mye forskning som underbygger Brox’ og andres pessimisme.
Det er forsket en god del, og forskningen viser tydelige positive trekk. Snarere enn å bekymre oss for mye, bør vi fremover diskutere hvordan vi kan overføre de gode effektene fra den frie flyten innad i Europa, til hele verden. Svenskene har for eksempel åpnet for fri arbeidsinnvandring, ikke bare innad i EU, men globalt. Så langt virker det til å være en suksess. Kanskje Norge burde følge etter?
- Marius Doksheim (f. 1983) er rådgiver i Civita.
Så lenge vi ikke får Polske advokater, tannleger eller andre lignende yrker som kan presse prisene ned, så er det bare de rike som tjener på arbeidsinnvandring.
Rike mennesker synes det er topp med Polske håndtverkere fordi da kan de spare enda mer av alle de pengene de allerede har.
"Faktum er at arbeidsinnvandrere til Norge får det langt bedre enn de ellers ville hatt det"
Dette er et ikke-argument. Det er det samme argumetnet selskaper som ansetter kinesiske slavearbeidere bruker til å lage iPhones. "De har det bedre hos oss fordi da kan de tjene penger".
EU-innvandrere arbeider relativt ofte også i yrker innen helse- og sosialtjenester og private tjenester (http://www.ssb.no/emner/06/01/innvregsys/tab-2011-06-28-06.html), så det blir misvisende å tro at det bare er håndverkere som kommer. At det bare er rikfolk som benytter seg av håndverkere, og dermed sparer penger, er også feil. Tvert i mot er det slik at rikfolk har råd til oppussing uansett, mens det er de med mer begrensede midler som tjener mest på marginen. Som Europameldingen viser, har ”arbeidsinnvandringen så langt hatt positiv innvirkning på jobbtrygghet, lønn og andre vilkår for det store flertallet av arbeidstakere i Norge” (http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2012/nou-2012-2/17.html?id=669626).
At de får det bedre enn de ellers ville hatt det, er etter min mening et godt argument. Vi kan ikke nekte handel eller migrasjon fordi man er fattigere i andre land. Vi kan gjerne være enige om at den eksisterende fordelingen i verden er urettferdig, men vi må likevel ta utgangspunktet som gitt. Spørsmålet blir da hvordan vi kan gjøre fordelingen bedre. Her er migrasjon og handel effektivt.
Det der var altfor lettvint om et av vår tids vanskeligste problemstillinger. En bør skille mellom midlertidig utveksling av arbeidskraft fra samme kulturkrets over konjunktursykler og en massiv innstrømming av fjernkulturelle over lang tid som har potensial til å endre kultur, arbeidsliv og politikk på en avgjørende måte. Videre bør en legge vekk oljepengeargumentet om en ikke åpent og ærlig mener at Norge bør bli som Kuwait. For en langt framskredet hverdagsrasisme som har overtatt for det eksotiske, det tolerante eller for kolonialansvaret, kan en med fordel ta til seg hvordan terrenget ser ut i Italia, Spania, Hellas, Frankrike, Tyskland osv osv Da ser en at økonomiske forutsetninger, gode intensjoner dengang da ikke spiller så stor rolle for hvordan det ble.
Vi prater naturlig nok i termer av demokratisk legitimitet og markeders perversjon. Ta situasjonen i Spania der en har millioner afrikanere som jobber i landbruket sammen med 20% arbeidsledighet. Slikt burde vært umulig for enhver regjering. Selv grekerne bør ta mye av skylda for egen sløsing, så går det ikke å komme unna at kyniske EUbankfolk har tillatt at situasjonen har oppstått.
Det hoppes altfor lett over hvilken betydning iland har for ulands brain drain og vice versa. At kinesere kan ta norske studieplasser og ingeniørjobber er helt uakseptabelt. Jeg foreslår innkvotering av haitianske redaksjonsfolk.
ED: Siden du vil skille mellom utveksling innen samme kulturkrets, regner jeg med at du er for (det meste av) EØS-innvandringen? I så fall er vi enige på det punktet, og du er for (tilnærmet) all nåværende arbeidsinnvandring til Norge, så lenge vi sikrer at flyten også går andre veien?
Jeg er enig med deg i bekymringen for den politiske legitimiteten, spesielt i situasjoner med arbeidsledighet. Samtidig tror jeg da på tiltak som får flere i arbeid, heller enn tiltak som søker å begrense antallet som arbeider.
Til sist forstår jeg ikke hvorfor kinesiske ingeniører i Norge er uakseptabelt, all den tid vi mangler ingeniører og kineserne gjerne kommer. Det ser ut som hjemlandet ofte tjener på det vi kaller "brain drain", siden det oppmuntrer til flere utdannede i neste omgang. Utdyp gjerne.
Så endimensjonale og lineærttenkende økonomer kan akseptere all flyt i prinsippet fordi en drain den ene veien kan kompenseres av en drain den andre veien ? Ja da er vel Smith og markedsforenklerne fornøyd. Arbeidskraft er det samme som vinflasker og ulltrøyer. Såvidt jeg husker ville ikke gamle Adam ha fri flyt av arbeidskraft.
Når innvandrere tar innfødtes jobber, er det som oftest fordi arbeidsgiverne ikke gidder sørge for videreutdanning og effektivisering. Da er det enklere å ta inn to for samme pris og la skuta gå sin skeive gang. Slik kan det naturligvis ikke fortsette uten at landet går opp i liminga.
La oss ikke gå for langt inn på Smith, men han argumenterte for migrasjon (http://www.metapress.com/content/yt8w4v351qt774w2/?p=6c19575111f540b7918ae99861dec6f4&pi=9). For min egen del innebærer det at mennesker er noe mer enn varer at vi i utgangspunktet bør være mer, ikke mindre, liberale i vår tilnærming. Hvordan underbygger du at innvandrere "tar" innfødtes jobber? Er det generelt blitt færre sysselsatte, lavere lønninger, dårligere jobber e.l. av arbeidsinnvandringen? Tar Europa-utredningen feil her?
Dommen over ukontrollert og overdreven migrasjon kommer i form av de innfødte lavinkomstakerners og evt andres stemmer på ubekveme partier. Dette er et faktum i hele Europa. Så kan diverse utredere more seg med å gjøre spørreundersøkelser og hypotetiske analyser om hvor ille det skulle gått uten massiv migrasjon. Nog går toleransen litt opp og ned med vårsola men situasjonen forblir en uløst skyttergravskrig. Det intellektuelt uhederlig å ikke kalle en spade for en spade og utilgivelig naivt å ikke forsøke å foreslå realistiske tiltak.
Mange tar alt som kommer fra EU og Bruxelles som referanser eller unngåelige sannheter. Andre veien fungerer det slik at nasjonale politikere kan skylde fra seg på EU. Genialt; klassisk fragmentert maktspråk.
En kan sikkert finne noen småtterier av positive bieffekter fra massiv innvandring. Men for visse veldig spesifikke yrkesgrupper som byggfolk og ingeniører er situasjonen nå uutholdelig. Kom ikke å si at dette ikke er en bevisst ønsket politikk. I prinsippet er dette ulovlig - da det vanskelig kan strikt bevisføres at enhver skarve polsk byggearbeider eller indisk ingeniør har ekspertkompetanser det ikke går å finne hos innfødte. I såfall er det utdanningssystemet som har gått i kanvassen. Like lett kan en gjøre til rettspraksis at innvandrete eldrepleiere ikke har den nødvendige kompetansen da de ikke kan prate med kunden.
Ok, til første avsnitt, at "dommen" kommer gjennom demokratiet (som jeg er enig i): Blir den beste strategien da å spre en masse udokumenterbare skremsler, eller å forsøke forske på hva som går bra og hva som kan bli bedre, og å spre denne forskningen?
Er det "småtterier av positive bieffekter" vi ser, om det, som jeg har argumentert for, for de aller fleste går bra og bedre pga innvandring, men noen grupper har det vanskelig, eller er det et hovedsakelig positivt bilde, men med klare unntak? (Forøvrig medfører markedsøkonomi vanskelige omstillinger også pga mange andre faktorer enn migrasjon, og jeg er usikker på om ingeniørene er blant de som har det verst: http://www.dn.no/karriere/article2110383.ece).