Kommentarer: 30
27. mai, 2012

Ove Vanebo

Ove Vanebo (f. 1983) er tidligere leder i Fremskrittspartiets Ungdom og medlem av Minervas redaksjonsråd.

En gresk tragedie

Med en gjeldskrise som synes bunnløs og et politisk kaos uten ende, er det vanskelig å vite hvordan Hellas skal komme seg ut av hengemyra. Men det er også viktig å forstå hvordan landet havnet der.

I et notat med tittelen «Den late greker» går tankesmien Manifest Analyse inn på det de mener er myter og fakta om den økonomiske krisen i Hellas, og hevder at den ikke skyldes for lav pensjonsalder, for lite arbeidsinnsats eller for høye offentlige utgifter. Problemene skyldes heller rike grekere som lurer seg unna skatt, høye militærutgifter og et eurosamarbeid uten mulighet for devaluering av valutaen som ødelegger økonomien.

Det er helt riktig at greske arbeidere jobber mye hvis man ser isolert på antall timer. Grekere opplever også høyt arbeidspress på jobben. Problemet er imidlertid at grekerne i større grad enn mange andre land er sysselsatt i yrker som er arbeidsintensive men lavproduktive. OECDs arbeidsstatistikkansvarlig, Pascal Marianna, er inne på denne problemstillingen. Dette gjelder for eksempel landbrukssektoren og butikkansatte. 12 prosent av grekerne er tilknyttet jordbruk, fiske eller skogbruk, mens snittet i Europa er på 3 prosent.

Det hjelper også lite om greske arbeidere i snitt jobber mye, så lenge det er mange som står utenfor arbeidslivet. 

Selv om Hellas har hatt en relativt sterk produksjonsvekst de siste årene, ligger landet fremdeles langt etter andre stater i eurosonen. Nye tall viser at grekerne genererer verdiskapning tilsvarende 33,6 dollar per time nedlagt i arbeid, mens nordmenn skaper verdier tilsvarende 75,3 dollar i timen. Tyskland ligger på 53,6 dollar, og gjennomsnittet for euro-området er 49,7 dollar. Asimina Michailidou ved Senter for Europastudier mener dessuten at gresk næringsliv har hatt for kortsiktige perspektiver: «Altfor mange bedrifter har blitt skapt for å leve av offentlig sektor»

Det hjelper også lite om greske arbeidere i snitt jobber mye, så lenge det er mange som står utenfor arbeidslivet. I 2009 var det kun 61 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder i arbeid, og de siste tallene fra OECD viser en arbeidsdeltakelse på kun 53,8 prosent – den laveste andelen i EU.

Bygget seg opp over mange år
Tre greske økonomer viser i en rapport hvordan den greske krisen har bygget seg opp over mange år. Statsgjelden var på 26 prosent i 1980; 20 år senere var den vokst til 101,5 prosent. Man kan også forstå enkelte økonomers skepsis overfor å trekke Hellas med i samarbeidet: I perioden 1990-1999 var det statlige underskuddet på i gjennomsnitt 8,4 prosent årlig. Samtidig ble de offentlige budsjettene gradvis vridd i retning av mer forbruk og mindre investering.

Manifest har rett i at de offentlige sosiale utgiftene på 22,3 prosent av BNP ikke er oppsiktsvekkende høyt sammenlignet med andre eurosoneland. Likevel må man se på sammensetningen av utgiftene. I Hellas er store deler av utgiftene og politiske løfter knyttet til alderspensjoner. Mens gjennomsnittet i OECD var på 6 prosent til dette i 2007, brukte greske myndigheter nesten 10 prosent.

De greske ytelsene har også vært langt mer sjenerøse enn i andre land. Mens grekerne har fått 96 prosent av gjennomsnittsinntekten før pensjonsalder («average life-time earnings»), er snittet i OECD på cirka 60 prosent. Det er for øvrig store forskjeller i utbetalingene mellom yrkesgrupper, der spesielt offentlig ansatte tilgodeses, mens bønder får langt under det de tjente som yrkesaktive.

I tillegg har man utpekt 637 yrker som kvalifiserer for førtidspensjonering, som frisører, bilvaskere og radioteknikere. Beregninger utført på vegne av Europakommisjonen viser en enorm vekst i utgifter frem mot 2060. OECD har treffende omtalt det greske pensjonssystemet som en finanspolitisk tidsinnstilt bombe.

Grekerne har problemer med en ineffektiv offentlig sektor med svak kompetanse. 

En stor akademisk studie over pensjonssystemene i Europa viser at det ikke bare er ytelsene alene som er utfordringen. Grekerne har problemer med en ineffektiv offentlig sektor med svak kompetanse. Pensjonsinnskudd er i mange tilfeller ikke skjedd etter loven, og pengene har vært plassert i ordninger som gir dårlig avkastning.

Tall fra OECD viser at de offentlige sosiale utgiftene har vokst betydelig de siste 30 år. I 1980 brukte greske myndigheter kun 10,2 prosent av BNP på sosiale utgifter; i 2007 var dette steget til 21,3 prosent. Til sammenligning har Tyskland i den samme perioden sett en vekst fra 22,1 prosent til 25,2 prosent i samme periode.

Stor offentlig sektor
Manifest påpeker at «Hellas har […] ikke mange offentlig ansatt, i 2008 bare 8% av arbeidsstyrken». Men dette tallet er misvisende. Prosentandelen er hentet fra OECDs oversikt over «general government», men dette er ikke de eneste offentlig ansatte. OECD har også en oversikt der offentlige bedrifte («public corporations»), er med. Her har Hellas den høyeste andelen av arbeidsstyrken i hele EU-området, med solide 12,8 prosent.

Enkelte yrkesgrupper har fått bonus for å komme tidsnok på jobb eller dersom man kan bruke en datamaskin. Innenfor kollektivtransporten har togførere fått bonus dersom de vasker hendene.

Offentlig sektor har lenge vært preget av veldig mange spesielle særordninger. Bl.a. har ansatte hatt 14 månedslønner i året. Enkelte yrkesgrupper har fått bonus for å komme tidsnok på jobb eller dersom man kan bruke en datamaskin. Innenfor kollektivtransporten har togførere fått bonus dersom de vasker hendene.

BBC påpekte tidligere i år at den greske offentlige sektoren sysselsetter kanskje så mye som en fjerdedel av arbeidsstyrken, men ingen har de eksakte tallene. Selv om mange titusener har mistet jobben, er det knapt skjedd i statlige etater. Tidsskriftet The Economist viste i januar at av de 470 000 som har mistet jobben siden 2008, var ingen i offentlig sektor rammet. I forbindelse med EUs redningspakker har Hellas gått med på å si opp 15 000 offentlig ansatte, men dette er bare 2 prosent av offentlig ansatte.

Overdrevne kutt
Kuttene som Manifest er oppgitt av, synes også å være overdrevet. For eksempel skriver tenketanken at «[o]ffentlige sykehus og helsesentre har fått kuttet budsjettene med 40 prosent». Kilden er en tekst i Le Monde Diplomatique av Noëlle Burgi, som heller ikke oppgir hvor tallene stammer fra. I andre artikler om emnet, hvor likelydende påstander fremmes, ser det ut til at 40 prosentkuttet er fra en artikkel i The Lancet om perioden 2007-2009, som igjen viser til et fjernsynsintervju. Det er for øvrig noe uklart hvilken periode artikkelforfatterne sikter til.

Dette kuttet reflekteres ikke i mer offisielle tall fra internasjonale kilder. Verdensbankens oversikt viser at det er skjedd reduksjoner i helseseutgifter fra toppåret 2008 til 2010, fra 3078 dollar per capita i 2008 til 2729 dollar. Dette tilsvarer et kutt på bare litt over 11 prosent. OECDs materiale som viser størrelsen på greske helseutgifter i 2007 og 2009 indikerer at det knapt er noen bevegelse i disse. The New York Times snakker om en 13 prosents reduksjon i løpet av to år, noe som samsvarer ganske godt med Verdensbankens tall.

Påstandene om de store kuttene fikk også generalsekretæren i det greske ministeriet for helse og sosial solidaritet til å rykke ut i The Lancet. Han viser til at uttalelsen om kutt på 40 prosent de siste to årene rett og slett ikke stemmer.

Mangler et effektivt skattesystem
Isolert sett er det ikke offentlige ytelser og tjenester i seg selv som knekker økonomien. Det er det manglende samsvaret mellom det offentliges utgifter og inntekter. Gapet mellom hva grekere skylder i skatt og hva de faktisk betaler inn, utgjør omtrent en tredjedel av de totale skatteinntektene. Samtidig skjer mye av forretningsdriften i en skyggeøkonomi, unntatt offentlig kontroll. Beregninger viser at uformelle delen kan utgjøre mer enn ¼ av BNP.

Hellas mangler et effektivt skattesystem. Skattedomstolene som skal avgjøre tvister bruker ofte 7-10 år på å fullføre en sak. 300 000 saker står i kø. Samtidig er systemet kostbart. Hellas bruker fire ganger så mye som USA på skatteinnkrevingen. Noen foretrekker å slippe unna prosessene i det offentlige apparatene, og betaler heller en fakelaki, en liten pengesum for å bestikke tjenestemenn.

Gapet mellom hva grekere skylder i skatt og hva de faktisk betaler inn, utgjør omtrent en tredjedel av de totale skatteinntektene.

Og nettopp korrupsjon er med på å ødelegge institusjoner som må være tilstede i et velfungerende samfunn. En fersk rapport fra Transparency International mener dette bunner ut i en mer grunnleggende krise:

«[…] corruption in Greece originates mainly from a crisis of values, which has imbued both the Greek mentality and the key institutions of the country. The long‐standing acceptance of corruption and fatalism about the chances of preventing or resisting it, drives petty wrongdoing and perpetuates the bottlenecks in institutions that stall reform.»

98 prosent av grekerne mener korrupsjon utgjør et omfattende problem i landet. Transparencys rangering av ulike lands korrupsjonsnivå plasserer Hellas i en gruppe av svært problematiske land. På en skala fra 1 til 10, der 10 er best, scorer grekerne kun 3,5 poeng. Dvs. at landet ligger omtrent på linje med Kina hva korrupsjon angår.

Veien ut av krisen er sammensatt og krever mer strukturelle grep enn bare å kutte eller plusse på offentlige midler. Manifest hevder at innstramningene «har hatt en ødeleggende effekt på den greske økonomien, gjennom fallende økonomisk aktivitet og dermed enda lavere skatteinntekter».

Transparencys rangering av ulike lands korrupsjonsnivå plasserer Hellas i en gruppe av svært problematiske land. På en skala fra 1 til 10, der 10 er best, scorer grekerne kun 3,5 poeng.

Det er riktig at sparetiltak vil forverre den realøkonomiske krisen i Hellas. Det man prøver seg på nå er en intern justering – intern devaluering. Det skaper en kraftig og langvarig depresjon kombinert med et sammenbrudd i det politiske systemet. Men heller ikke større innsprøytninger av penger vil nødvendigvis hjelpe. Portugals finansminister har uttalt at de keynesianskinspirerte stimuleringstiltakene har virket mot sin hensikt og gjort forholdene i hans eget land verre.

Landet befinner seg i en umulig situasjon med kun dårlige valgalternativer. Kutt i offentlige utgifter bidrar til å redusere samlet etterspørsel og forsterker dermed depresjonen. Men offentlig sektor kan ikke lenger leve over evne, så sparetiltak er uunngåelige. En vei ut av problemene kan være å forlate euroen, for dermed å la landets valuta falle i verdi. Det vil stimulere eksporten, dempe importen og hjelpe landet å rejustere økonomien. På kort sikt vil imidlertid dette utløse en enda mer omfattende krise.

Kommentarer: 30

Minervavenn til artikkelannonse

  • ED

    Det er smitteeffekten det handler om. Det er sammenligningen med 1929 som er det relevante. Det er opplagt at bare en tysk kapitulasjon igjen kan redde Europa. Så får en diskutere collateral damage etter en samling i bånn.

    Som Niall Ferguson skev her om dagen : Tyskerne har forsökt å ta Europa et par ganger med makt. Men de nöler når de kan oppnå det samme med et penneströk. Ublygt nok tillegger jeg : Og når en EUROdevaluering skulle öke den tyske eksporten enda mer. Men krukset er at de må dele overskuddet ved å ta ansvaret for de som importerer deres eksport.

    Det går et BBCprogram om EUROen. Journalist Peston stiller aldri spörsmålstegn ved bankenes ansvar for «the lending spree» til PIIGS. Ingen peker på det faktum at Goldman Sachs hjalp grekerne til å skjule gjelda. Bare et par insinuasjoner om at Draghis LTRO er det störste landeveisröveriet i Europas historie.

    Det er klart at feta, pasta og manana er delvis skyld i hver i särs elendighet men disse inngangsverdiene i EUROkonstruksjonen har värt vel kjente konstanter i tilvärelsen og ABC for bankirene.

    Nödlösning :Trykk flere EURO nå, hold for nesa og svelg. Amerikanerne lar pressa gå for fullt vel vitende om at dollar er klodens seignorage. Men det er ikke utforska hvor fort EUROpressa kan gå. Det skyldes på traktater og tyskere. Men nå når det ikke er gang er tid til et ordna exit for EURO bör ihvert fall pressa starte for å vinne tid. Tid som bör brukes til å besvare de evige spörsmål om devaluering, skatteinngang, föderasjon og suverenitet. Kanksje tom å diskutere pengenes vesen : la oss nå gå fra et system der gryna eksisterer i form av gjeld hvis renter bankene håver inn til et system basert på verdi og equity der bankene sitte nederst ved bordet med nöye begrenset bokförerrolle.

  • james stove lorentzen

    Jeg tror det er fire hovedårsaker til Hellas’ sine problemer, som alle har sin årsak i årevis med dårlig politisk ledelse fra de to dynastiske regimene på både høyre og venstre siden, med venstre sidens Papandreou som den verste.
    1) høye militær utgifter(unødvendig siste 20 årene)
    2) korrupsjon(og skatteunndragelser)
    3) lang periode med nasjonalisering av næringsliv, som har ført til mange ikke konkurranse dyktige industrier.
    4) lav moderniserings grad av samfunnet(R&D og higher education). som en kuriositet var Hellas desidert værstingen på bredbånd utbygging i 2007, milevis bak alle andre. Det sier noe om myndighetenes prioriteringer.

    kombiner dette med høy grad av kostbart velferds samfunn så skjønner ,man at dette ikke var bærekarftig.

  • Henrik W. Egeberg

    Som James er inne på er klientilismen (les: korrupsjonen) i Hellas trolig den mest utbredte i Europa. Den må tas med i betraktningen om uføret landet har havnet i. Utover dét er vi mer greske enn vi liker å tro selv her hjemme – sort gull lar oss gå med dundrende underskudd.

  • Tom K

    De som har skylden er de som lånte Hellas penger. IMF, USA, EU og alle andre inkludert Norge hvis jeg ikke husker feil. Men Hellas er egentlig ikke viktig, Ove Vanebo bør løfte blikket å se til Italia og Spania. De er like ille ute som Hellas og det er kun et spørsmål om tid før de faller, og i motsettning til Hellas som er en ubetydelig del av EU’s økonomi vil en spansk og Italiensk konkurs være katastrofal for EU.

  • Toribio

    Eneste løsning for å redde Euroen ser ut til å være å få i gang litt inflasjon. Det tar svært lang tid å presse lønninger ned, målt i nominelle verdier. Men med en god dose inflasjon (på f. eks. 4%, helst 6%) vil de reelle lønningene relativt rakst reduseres i periferien i EU, som per dags dato ikke er konkurransedyktig. I de konkurransedyktige landene i sentrum/nord vil lønningene måtte økes i takt med inflasjonen, gjerne litt raskere. Periferien vil da kunne begynne å eksportere igjen, og karre seg ut av krisa.

    Jeg ser ikke noen andre måter Hellas, Spania, Italia, etc.. kan komme seg ut av krisa på. Men EU ser ut til å frykte 4% inflasjon mer enn de frykter Euroens kollaps.

    • Tom K

      Haha inflasjon, er du seriøs? Hva har fedral reserve og diverse sentralbanker gjort de siste årene? De har trykket penger. USA begynte seddelpressene allerede under Bush. Hvorfor tror du oljeprisen stiger? Hint : det er ikke prisen som stiger.

      Du kommer til å få denne inflasjonen din, men den blir en god del høyere en det du tror.

  • Toribio

    svar til Tom K.

    Helt riktig, USA har satt igang seddelpressen, og mange på høyresiden har lenge spådd at ukontrollert inflasjon var på vei. De har åpenbart tatt feil så langt.

    Oljeprisen stiger på grunn av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Oljereservene minker drastisk og midt-østen er ustabilt, som vanlig.

    Hva er alternativet til inflasjon for å bringe reallønnen i EUs periferi ned på et nivå som gjør dem konkurransedyktige i forhold til Tyskland og Nord-Europa?

    Argentina hadde egen valuta i 2001, så de devaluerte fra 1 peso = 1 dollar til 0,3 peso = 1 dollar. Har hatt rundt 10% inflasjon det siste tiåret, og glimrende økonomisk vekst. Jeg skal ikke benekte at inflasjonen nå begynner å bli et alvorlig problem i Argentina, men strategien har uansett vært vellykket så langt, og så får vi se hvor det ender.

    • Even K. Sætre

      Meget riktig. Men så har vel Hellas tre ganger høyere gjeld (156 % mot 50), mer enn dobbelt så høyt statsunderskudd (9% mot argentinas 4) og ingen eksportindustri å skryte av. Dette er ikke kritikk av din analyse men selv ved inflasjon er det ikke sikkert at grekerne kan redde seg ut av denne krisen.

      Argentinerne er vel fremdeles ikke tillatt adgang på de åpne lånemarkeder, hvis ikke det har skjedd noe nylig?

      Ellers tror jeg nok USA vil få se inflasjon etterhvert, men jeg ser ikke helt sammenhengen her. Det virker ikke som om det er et ønske fra deres side, men mer en uforutsett (?) bieffekt av dere økonomiske politikk. – En gang vil kineserne slutte å kjøpe dollar.

    • Tom K

      «Helt riktig, USA har satt igang seddelpressen, og mange på høyresiden har lenge spådd at ukontrollert inflasjon var på vei. De har åpenbart tatt feil så langt»

      Feil. Prisen på olje er det du får i papirdollar. For en sølvdollar kan du kjøpe 7 gallons i motsettning til de (papir) $4 du må ut med for en gallon.

      «Helt riktig, USA har satt igang seddelpressen, og mange på høyresiden har lenge spådd at ukontrollert inflasjon var på vei. De har åpenbart tatt feil så langt»

      Økonomiens lover (og logikk) dikterer at hvis man tryller frem penger så vil det devaluere valuta. Hvis du ikke tror meg, så se til Zimbabwe.

      «Hva er alternativet til inflasjon for å bringe reallønnen i EUs periferi ned på et nivå som gjør dem konkurransedyktige i forhold til Tyskland og Nord-Europa?»

      Systemet er ikke bærekraftig. Globalisering lønner seg ikke for folk flest. Det lønner seg kun for skribenter i civita og de som vil annsette billige håndtverkere. Det eneste man kan gjøre er å produsere seg ut av det, men det går ikke for all industrien befinner seg i Asia.

      «Argentina hadde egen valuta i 2001, så de devaluerte fra 1 peso = 1 dollar til 0,3 peso = 1 dollar. Har hatt rundt 10% inflasjon det siste tiåret, og glimrende økonomisk vekst. Jeg skal ikke benekte at inflasjonen nå begynner å bli et alvorlig problem i Argentina, men strategien har uansett vært vellykket så langt, og så får vi se hvor det ender»

      Argentina som alle andre, prøver å låne seg ut av elendigheten. Du bruker ordet vekst. Vekst? Irland hadde vekst, Spania hadde vekst, alle hadde vekst. Begrepet vekst er giftig og uorganisk. Uendelig vekst er umulig på en endelig planet. Jeg blir fortsatt forbauset over at folk fortsatt ikke ser hva det er som egentlig skjer i økonomien.

    • Spenol

      Toribio,

      Du skriver: «Oljeprisen stiger på grunn av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Oljereservene minker drastisk og midt-østen er ustabilt, som vanlig.»

      Er ikke dette en selvmotsigelse? Du sier først at oljeprisen stiger på grunn av tilbud og etterspørsel, deretter at prisstigningen skyldes en annen faktor – et ustabilt Midt-østen. Hva har dette med tilbud og etterspørsel å gjøre? Etterspørselen er stabil og oljereservene er så fulle at produksjonen kan kontrolleres av tilbyderen. F.eks. produserer USA mer olje enn noensinne, mens prisene på olje og drivstoff stiger. Skulle ikke prisen heller ha gått ned hvis dette hadde noe med tilbud/etterspørsel å gjøre?

      Den virkelige årsaken til prishoppene er spekulanter: http://www.mcclatchydc.com/2012/02/21/139521/once-again-speculators-behind.html

      «Krisene» og uroen i Midt-østen er nok svært beleilige redskaper som oljespekulantene kan manipulere markedet med. Og for et sammentreff det er at oljeselskaper og finansinstitusjoner donerer penger til «markedsliberalistiske» tenketanker som igjen lønner skribenter og talking heads som slår på krigstrommene med jevne mellomrom – som igjen fører til hopp i oljeprisen.

  • Toribio

    Svar til Even K. Sætre

    Gode poenger du kommer med. Jeg er enig i at man ikke skal overdrive relevansen til Argentina som eksempel. Argentina hadde egen valuta, Hellas har det ikke. Men gresk exit fra euroen er vel nå ganske uungåelig.

    Som Simon Johnson skriver i dag

    http://baselinescenario.com/2012/05/28/the-end-of-the-euro-a-survivors-guide/

    It is already nearly impossible to save Greek membership in the euro area: depositors flee banks, taxpayers delay tax payments, and companies postpone paying their suppliers – either because they can’t pay or because they expect soon to be able to pay in cheap drachma.

    Så de positive effektene av høyere inflasjon har nok større relevans for Spania, Italia, Portugal, Irland, etc… Ettersom disse landene ikke har egen valuta, ser økt inflasjon i Euro ut til å være eneste muligheten de har til å devaluere (alt tyder på at såkalt intern devaluering ikke virker). I tillegg er det et viktig poeng at hvis innstramninger i periferien ikke skal fortsette i en ond sirkel med langsiktig depresjon, er det nødvendig at andre land i EU fører en mer ekspansiv økonomisk politikk. Hvis periferien skal kvele den hjemlige etterspørselen, er de avhengig av at det er etterspørsel i andre deler av EU. Det er vel noe av denne tankegangen Hollande nå prøver å få gjennomslag for, så vidt jeg har skjønt.

    Jeg er enig i at USA trykking av penger ikke er en bevisst strategi for å øke inflasjonen. Blant annet Paul Krugman mener at the Fed burde sette en litt høyere inflasjon som et eksplisitt mål, for å få fart på økonomien igjen. Så får vi se om inflasjonen kommer. Investorerene er fortsatt veldig optatt av sikkerhet, og på tross av all opphausing av den private sektor, ser det ut som de fortsatt ser USAs stat som den sikreste låntakeren man kan finne. Så lenge Kina satser på eksportrettet vekst er de avhengig av en sterk dollar, og antakelig ikke så lystne på å slutte å kjøpe dollar i nærmeste framtid. Selv om det sikkert vil skje før eller siden.

    • Even K. Sætre

      Paul Krugman ja, ikke helt en person som jeg låner mye tillit. Men det var en god artikkel du linket til. Jeg havner nok nærmere en person som Jim Rogers av den østerriske skolen, selv om jeg ikke helt kan forestille meg å kjøpe bondegård og vente på ragnarok slik som han råder. Men jeg tar kanskje hans eksempel og drar til østen slik at ungene kan lære seg Kinesisk.

      Men lazzais – faire som jeg er i teorien så tviler jeg litt på om det er det beste ovenfor Hellas, eller PIIGS landene for øvrig. La USA ligge for et øyeblikk, de har vel så store problemer som oss, når de ikke lenger makter underslå at flere av deres stater og en rekke av deres byer vil forsømme sin gjeld.

      Problemet er ikke kun en manglende felles økonomisk politikk for Euro-området. Problemet er mangelen på en konsistent økonomisk politikk, i det hele tatt. Se på Kina, de styrer på og manipulerer sin valuta slik at den passer dem. Og hvem kan bebreide dem, det er deres valuta. De driver sitt samfunn som en bedrift, mens vi driver vårt som en ideell bevegelse. Euroen har steget fra 89 cent mot dollaren i 2001 til 1.25 i dag, opp 40 %. Men det er ikke vår avgjørelse. Kina og USA bestemmer verdien på Euroen gjennom manipulering av forex-markedet.

      Jeg tror det beste ville være å bombardere PIIGS landene med krav om reformer. Få tak på korrupsjonen og skatteinntektene, uten å fortelle dem at store deler av gjelden vil ettergis når de har gjort det. Deretter tvinge Kina til å la Rinmimbi flyte, og be dem høflig pelle seg ut av vår valuta slik at den kan falle til nærmere 1:1 mot dollar. Og for all del, bygge ned offentlig sektor og styrke industrisektoren over hele linjen.

      Men det blir vel med drømmen, og en flybillett til Hong Kong:)

    • Tom K

      «Så lenge Kina satser på eksportrettet vekst er de avhengig av en sterk dollar, og antakelig ikke så lystne på å slutte å kjøpe dollar i nærmeste framtid. Selv om det sikkert vil skje før eller siden»

      Akkurat. Nedoverspiralen er et faktum. Kina sitter på hvor mange trilliarder med dollar som potensielt sett kan være værdiløse? Når korthuse raser så vil ikke Kina komme seg bedre ut av det en andre land.

  • Toribio

    Tom K:

    Jeg er helt enig i at “Uendelig vekst er umulig på en endelig planet” og deler også delvis din skepsis til globalisering. Den nåværende kapitalistiske modellen er inne i en krise, og det er enorme problemer som må løses på lang sikt.

    Å redde Europas fra en enda verre krise og eventuelt Euroen fra kollaps er imidlertid et annet og mer kortsiktig problem. Her er økt inflasjon, selvsagt i kombinasjon med andre tiltak, det beste forslaget jeg har sett, selv om det kanskje allerede er for seint.

    Det er for øvrig påfallende hvor lite Minerva har å si om den økonomiske krisen. Er høyresida i Norge i dyp villrede og tom for ideer på dette området?

    “Kina sitter på hvor mange trilliarder med dollar som potensielt sett kan være værdiløse?”
    Alle forsøk på lagring av økomiske ressurser over tid er potensielt risikable. Det er vel noe av essensen i kapitalismen. Aksjer, gjeldsbrev og til og med eiendom kan også potensielt sett være verdiløse. Det kan godt være “markedet” tar feil, men prisene på USAs statsobligasjoner viser at “markedet” mener disse er det tryggeste som finns for tida.

    Penger er en sosial konstruksjon. Også det å definere gull som spesielt verdifullt er en sosial konstruksjon. Penger blir derfor alltid “tryllet fram”.
    Og selv om det er viktig å begrense og kontrollere slik “trylling”, særlig i finanssektoren, er det vanskelig å forestille seg en økonomisk modell hvor det ikke eksisterer.

    Den østerrikse skolen/gullstandard-tilhengere har lite å tilby når det gjelder å forstå penger, ettersom de stort sett bygger sine modeller på en bytte-økonomi hvor penger ikke eksisterer.

    Even K. Sætre:
    Jeg er enig med deg i at valutakurser har svært stor betydning, og at EUs politikk på dette området ikke er mye å skryte av. Jeg er stort sett enig i dine beskrivelser, men ettersom jeg hører hjemme venstresida er jeg naturlig nok uenig i det meste av det du forelsår.

    “Jeg tror det beste ville være å bombardere PIIGS landene med krav om reformer.” Selvstendige demokratiske land tar stort sett ikke imot ordrer utenfra, og institusjonsbygging er en veldig langsom prosess. I beste fall får man det som Lant Pritchett litt jålete kaller isomorpic mimicry, institusjoner som i form framstår som kopier av “best practice”, men som ikke fyller de funksjonene de er ment å fylle, fordi de verken er sosialt forankrede eller tilpasset lokale forhold.

    • Even K. Sætre

      «…jeg hører hjemme venstresida…» -Det forstod jeg, straks du nevnte Krugman. Men det er lov.

      Isomorpic mimicry, er det ikke nettopp dette vi har sett til nå i middelhavslandenes mindre enn optimale institusjoner? Og er det ikke nettopp dette som gjør at vi befinner oss i denne situasjonen? Jeg kan vanskelig tro at Hellas ville oppnådd innpass i valutasamarbeidet dersom man drev ærlig bokføring.

      Det er mulig min resept høres primitiv og brutal ut, ihvertfall ikke sosial. Men slik er gjerne høyresidens forslag, relativt konsekvent. Jeg håper du er en av dem som ikke tilskriver disse egenskaper vår intensjon. Slik jeg vet at dere mener godt, i deres bunnløse naivisme:)

      Jeg vet ikke hvor langt ut i de mørke avkroker av nettet du våger deg, men jeg hadde nylig denne saken, siden du etterspør økonomiske tanker:

      http://www.document.no/2012/05/gullhona-som-la-en-finanskrise/ (tittelen var ikke min ide;))

      PS.Den østeriske skolen forespeiler ikke nødvendigvis gullstandard, men gjerne at pengemengden reflekterer materielle verdier, i større grad. Vi er da ikke dinosaurer. Og man kan vel også skifte ut byttehandel med samhandling – praxeologi om man vil bli teknisk. Men dette blir teoretisk, jeg er ikke den som forespeiler absolutter i den ene eller andre retning.

      PPS.Tar du en wiki på Jim Rogers så kan du vel ikke si at han ikke forstår penger.

    • Tom K

      «Alle forsøk på lagring av økomiske ressurser over tid er potensielt risikable. Det er vel noe av essensen i kapitalismen. Aksjer, gjeldsbrev og til og med eiendom kan også potensielt sett være verdiløse. Det kan godt være “markedet” tar feil, men prisene på USAs statsobligasjoner viser at “markedet” mener disse er det tryggeste som finns for tida»

      Det eneste som har reddet dollaren fra en fullstending kollaps har vært/er at olje handles i dollar og at dollaren er reservevaluta, og Kinas vilje til å kjøpe amerikanske statsobligasjoner. Så når jeg skriver potensielt sett kan være værdiløse så mener jeg egentlig at de er verdiløse. Enten man vil det eller ei så vil gratis fiat penger svekke valutaen og hvis du leser eksempelet mitt på prisen på olje så ser du at dollaren er verdt en god del mindre en hva kurs tilsier.

      «Den østerrikse skolen/gullstandard-tilhengere har lite å tilby når det gjelder å forstå penger, ettersom de stort sett bygger sine modeller på en bytte-økonomi hvor penger ikke eksisterer»

      Dette stemmer overhodet ikke. Det Keynsianske marerittet vi er inne i dag er bare noen tiår gammelt. Gull er penger, sølv er penger og det har vært penger i mange tusen år.

      Toribio : Hvis gull ikke er penger, hvorfor kjøper sentralbanker gull? Hvorfor kjøper de ikke diamanter? Det er alltid komisk på grensen til det tragiske når tilhengere av en filosofi som lar en drikke seg edru eller låne seg ut av gjeld sier at andre ikke forstår penger.

  • Toribio

    Jeg synes artikkelen din på document.no var veldig bra og informativ. Anbefales til andre som leser her. Derimot, Rønnings artikkel som du refererer til, og som jeg bare titta på, presenterer en teori som har blitt ganske ettertrykkelig “debunked”, men jeg har ikke tid til å google og lese nok til å tilbakevise den.

    “Isomorpic mimicry, er det ikke nettopp dette vi har sett til nå i middelhavslandenes mindre enn optimale institusjoner? Og er det ikke nettopp dette som gjør at vi befinner oss i denne situasjonen? Jeg kan vanskelig tro at Hellas ville oppnådd innpass i valutasamarbeidet dersom man drev ærlig bokføring.”

    Helt enig. Men jeg er av den oppfatning av at dette var en prosess som ble presset fram sentralt i EU, og at mer politisk press mot middelhavslandene for å gjennomføre nye “reformer” bare vil føre til enda mer isomorphic mimicry. Institusjonelle endringer er også generelt sett altfor langsomme til å kunne spille en avgjørende rolle i en økonomisk situasjon hvor veldig mye vil skje i løpet av de neste to årene. “What avarage opinion expects avarage opinion to be” (Keynes) er nok vel så relevant i denne situasjonen.

    Dette er en interessant problemstilling, og jeg kan selvsagt ta feil på dette punktet.

    Det er en interessant parallell til troen på en enkel løsning på et komplekst problem som du beskriver i din artikkel. Banker og EUs eliter trodde at man ved å innføre Euro og tvinge gjennom reformer i middelhavslandene plutselig hadde forvandlet periferien i EU til moderne markedsøkonomier og man pøste på med lån og investeringer. Bankene gjorde ikke jobben sin, å vurdere grundig den økonomiske situasjonen til låntakerne. Elitene ble overbevisst om at man hadde funnet en enkel løsning på et komplekst problem. Men Euroen viste seg å vaere et luftslott, tuftet på en manglende forståelse av hva en felles valuta innebaerer.

    For meg framstår den østerriske skolen som tåkeprat, men jeg ønsker all alternativ tenkning om økonomi velkommen og erkjenner at det er mange glupe folk som tenker i den retningen.

    • Even K. Sætre

      Hyggelig at du likte artikkelen (og ikke arresterte min skamløse egenreklame) For øvrig er det vel mange som fremdeles anser subprimelån som årsaken for krisen, og det er vanskelig ikke å se dem som en betydelig faktor, om enn underordnet andre systemiske kortslutninger.

      «Men Euroen viste seg å vaere et luftslott, tuftet på en manglende forståelse av hva en felles valuta innebaerer.»

      Her har man vel funnet en felles grunn fra våre to leire på vidt forskjellig kant. Euroen var en god tanke, en lys ide om man vil. Men særlig for de små land med mindre robust økonomi har den vist seg å være meget mangelfull, om ikke katastrofal.
      Spørsmålet er; hva nå? Og jeg er fristet til å la det stå som et åpent spørsmål.

      Fortiden forsøker man og danne et felles fond, fra hvor man vil utstede euro-bond, eller euro-obligasjoner. Og dette er vel en god ide, og er et forsøk på å sentralisere bankvesenet, noe som må sies å være hovedproblemet med euroen; et valutasamarbeid, uten felles pengepolitikk.Men særlig Hellas er helt på kanten av hva landet kan bære, jeg ser ikke at dette løser det umiddelbare problemet.

      Hellas gjeld kan i teorien ettergis, men man kan ikke gjøre dette før underskuddet reduseres betydelig, og man kan vanskelig gjøre dette uten devaluering. Og dersom man ettergir Hellas gjeld, er ikke dette nærmest en invitasjon til Spania, Portugal og Italia om å forfølge de enkle løsninger fremfor å løse problemene?

      Spørsmålet er vel; fortsette eurosamarbeidet eller ikke? Jeg mener man burde fortsette, inntil videre. Det er stor sjanse for at dette forandrer seg. Så får man finne et kompromiss med hensyn til institusjonsbygging, og krav fremfor ledelse.

      Jeg mener man burde stille nærmest uoverkommelige krav, om ikke reise ned og tvinge dem igjennom, ved økonomer fra ECB. Om ikke annet for å sette et eksempel for de andre i Hellas situasjon. Jeg vet at du ikke er enig, men da må jeg spørre, hva foreslår du?

  • Toribio

    Jeg har selvsagt ikke løsningen på EUs økonomiske krisen. Men som amatør i gamet, er mitt forslag er som sagt god gammeldags keynesianisme. Trykke opp penger – > økt etterspørsel -> økt sysselsetting -> økt inflasjon

    Som jeg skrev (ekstremt forenklet):
    “Eneste løsning for å redde Euroen ser ut til å være å få i gang litt inflasjon. Det tar svært lang tid å presse lønninger ned, målt i nominelle verdier. Men med en god dose inflasjon (på f. eks. 4%, helst 6%) vil de reelle lønningene relativt rakst reduseres i periferien i EU, som per dags dato ikke er konkurransedyktig. I de konkurransedyktige landene i sentrum/nord vil lønningene måtte økes i takt med inflasjonen, gjerne litt raskere. Periferien vil da kunne begynne å eksportere igjen, og karre seg ut av krisa.”

    Jeg tror det kunne funka bra hvis man hadde begynt for et par år sida. Nå har krisa kommet så langt at jeg er usikker på om det vil virke. Kanskje periferilandenes exit fra euroen allerede er uunngåelig.

    Keynesiansk motkonjunkturpolitikk er en kortsiktig løsning og skaper selvsagt problemer på lang sikt, så omfattende reformer blir nødvendige. Problemet med strukturelle reformer er at de bare virker på lang sikt, med mindre man gjennom reformer på kort sikt skaper en tro i finansmarkedene og blant investorer om de nødvendige reformene er på plass og pila nå vil begynne å peke oppover. Det har ikke skjedd så langt, og ser ikke ut til å skje med det første.

    En mer nyansert nyansert, og langt mer gjennomtenkt forslag, som jeg stort sett synes høres fonuftig ut kommer fra Nouriel Roubini (medlem av den eksklusive klubben av økonomer som forutså finanskrisa).

    http://www.project-syndicate.org/commentary/how-to-prevent-a-depression

    Et annet sentralt problem med reformer er at man ikke er enige om hvilke reformer som virker, og tilgjengelig økonimisk statistikk og teori er ikke god nok til at man kan avgjøre dette vitenskapelig (og vil kanskje aldri bli det). For å forenkle kan vi si at det finnes tre typer reformer.

    1. Nyliberale reformer
    2. Sosialdemokratiske reformer
    3. Reformer begge sider enes om; redusere korrupsjon, effektiv skatteinnkreving, effektivt statlig byråkrati/”good governance”, etc

    Du vil antakelig helle mot 1 og jeg mot 2. Når det gjelder pkt 3 er det eneste man vet at dette er langsomme prosesser hvor det er vanskelig å vite hvilke tiltak som vil virke.

    Demokratiet er et virkemiddel vi har til å velge hvilke reformer som skal gjennomføres. Det har ikke funka så veldig bra i Europa siste tiåret, men slik jeg ser det, er det bedre enn alternativet, å la ECB ta over styringen av Hellas økonomi

    Til Tom K.

    Du forfekter en teori som strider mot konsensus blant økonomer (dollaren er verdiløs, vi er inne i et keynesiansk mareritt). Reglene er da slik at det er opp til deg å argumentere for hvorfor din teori er riktig, ikke forutsette at den er alment akseptert. Eventuelt kan du ta opp et lån i dollar, kjøpe gull, selge 20% av gullbeholdningen din for å tilbakebetale lånet når dollaren har kollapset, og sitte igjen med masse gullpenger.

    • Tom K

      Konsensus blant økonomer, du mener de samme økonomene som ble tatt på senga av panikken i 08? De samme økonomene som tror man kan vokse seg ut av gjeld, at man kan låne seg ut av underskudd?

      Hvis du gidder å svare på om gull er penger og hvorfor sentralbanker kjøper gullbeholdninger så hadde det vært supert.

    • Even K. Sætre

      Jeg ser helst at pkt. 3 blir gjennomført, om nødvendig ved hjelp utenfra, altså ikke i løpet av 15 år. Ikke fordet jeg tror at en exit nødvendigvis vil feile, men på grunn av den potensielle nedsiden som jeg vurderer som meget stor. Særlig for Hellas, men også for euro-området dersom andre land følger etter.

      Roubini sier vel selv det at devaluering/pengeprinting best fungerer ved likviditetsproblemer, ikke ved solvensproblemer som er det Hellas sliter med. Samtidig er over halvparten av deres gjeld nominert i euro. Går man tilbake til en drakme i fritt fall, så vil gjelden praktisk talt skyte i været, samtidig som de er avhengig av å låne mer for å dekke underskuddet.

      Gjør man ikke pkt 3 så fortsetter status quo, hvor lenge kan man printe seg videre. Du sier selv at den taktikken er kortsiktig.

      «Eventuelt kan du ta opp et lån i dollar, kjøpe gull, selge 20% av gullbeholdningen din for å tilbakebetale lånet når dollaren har kollapset, og sitte igjen med masse gullpenger.»

      – Fantastisk, jeg sitter for øyeblikket og stirrer på den groteske kjøp-knappen og kontemplerer akkurat dette (litt mer forseggjort tør jeg påstå, men stadig)

      Men, sosialdemokratiske reformer. I Hellas. Du spøker vel. De har vært sosialister ihvertfall i 30 år.

  • Toribio

    Jeg ser at jeg er litt uklar, og ikke presiserer at jeg referer mer til PIIGS-landene samlet, mer enn til Hellas i det jeg skrev. Ut fra det lille jeg kan om Hellas, er jeg enig med deg i at reformer type pkt 3 er viktig der. Men jeg tror nok exit fra Euroen er det mest sannsynlige.

    “Roubini sier vel selv det at devaluering/pengeprinting best fungerer ved likviditetsproblemer, ikke ved solvensproblemer som er det Hellas sliter med.”

    Nettopp. Det er EU (som er solvent, men har likviditetsproblemer) som kan og bør trykke opp mer Euro. Hvis tilnaermet insolvente Hellas går tilbake til drakmer kan de neppe bruke seddelpressa som økonomisk verktøy i saerig grad.

    Jeg takker med dette for en underholdende meningsutveksling.

    • Even K. Sætre

      Sier ditto der. Tankene klarner straks, så snart man er tvunget til å formulere dem mot en kunnskapsfull motpart.

      Jeg burde gjengjelde det rikelige lesestoffet du leverte gjennom nettstedet Project Syndicate, derfor legger jeg ved en link til en relativt kort og lettlest bok (10 $ har du råd til) – tittelen sammmen med utgivelsesåret burde være bevis nok for at den er verdt å lese.

      http://www.amazon.com/Hot-Commodities-Anyone-Invest-Profitably/dp/0812973712/ref=sr_1_cc_1?s=aps&ie=UTF8&qid=1338558623&sr=1-1-catcorr

    • Tom K

      «Nettopp. Det er EU (som er solvent, men har likviditetsproblemer) som kan og bør trykke opp mer Euro»

      Dette er rett og slett skremmende lesing.

  • Toribio

    Ikke bli så skremt, Tom K. Jeg har null makt over EUs økonomiske politikk.

    Jeg hadde bestemt meg for å takke for meg, men kan ikke dy meg for å komme med et lite svar.

    “Hvis du gidder å svare på om gull er penger og hvorfor sentralbanker kjøper gullbeholdninger så hadde det vært supert.”

    Om gull er penger avhenger av hvordan man definerer penger. Hvordan det fruktbart å definere penger avhenger av hvilket teoretisk ståsted man bruker for å analysere økonomien.

    Jeg vet lite om hvorfor sentralbanker kjøper gull, og tror ikke mine spekulasjoner i så måte har mye å tilføre. Sentralbankene er jo uansett administrert av de samme økonomene du har svaert lite tillit til. Kjøper de gull fordi de har misforstått hvordan økonomien fungerer eller fordi de har forstått det?

    Det er all grunn til å kritisere økonomer og økonomisk teori. Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor så mange henger seg opp i inflasjon som et stort problem, når lav inflasjon/prisstabilitet er en av de få suksessene til den dominerende økonomiske teorien de siste tiårene.

    Vi har en vedvarende økonomisk depresjon, Euroens mulige kollaps – med store tilbakeskritt for EU som fredskapende prosjekt som konsekvens, en urovekkende stor andel av Europas unge som ikke får innpass på arbeidsmarkedet, klimagassutslipp som potensielt sett har katastrofale konsekvenser for alle på kloden, økte økonomiske forskjeller, fattigdom og en internasjonal finanssektor som ser ut til å forsterke bobler og kriser. Så hvorfor inflasjon? Det er selvsagt mulig at dette er årsaken til alle de andre langt alvorligere problemene. Men jeg har ikke sett noen som kan forklare hvordan.

    • Tom K

      Vel min kjære Toribio jeg er skremt fordi trykking av penger ser ut til å være normen blant økonomene som sitter med makten, for å bruke den betegnelsen. Trykking av penger vil devaluere valuta som i bunn og grunn er tyveri. Det er tyveri av folks sparepenger.

      Gull er penger og både gull og sølv har vært penger i tusenvis av år, men på 20 tallet hvis jeg husker riktig gikk man bort fra gull og sølv. Men, staten Utah feks har reversert og aksepterer nå både sølv og gullmynter pga en «døende dollar». Det er i tillegg 11 andre stater som vurderer å gjøre det samme.

      Sentralbanker kjøper gull fordi det kan brukes ved større transaksjoner, og grunnen til at de ikke kjøper diamanter eller andre ting er nettop fordi gull er penger.

      Det er noe fundamentalt galt når land kan trylle frem penger digitalt ved å taste inn noen nuller på en dataskjerm. Et slikt system vil kræsje envher valuta. Det strider mot alle lover og enhver fornuft. Når det kommer til depresjonen vi nå er inne i, så er det noe vi ikke kan løse med det første. For det første, så kan man ikke låne seg ut av gjeld. For det andre kan man ikke trylle frem penger som man bruker til å låne enda mer. Det er virkelig noe som er galt når USA et land med enorm gjeld og underskudd kan låne penger til Hellas og andre land. Det at det ikke har fungert viser bare at penger man tryller frem er verdiløse. Det hele er et korthus som er et steg unna total kollaps.

      Ta en titt på denne illustrasjonen for å forstå galskapen

      http://www.nytimes.com/interactive/2010/05/02/weekinreview/02marsh.html

      Helt utrolig ikke sant? Ser du på Italia så viser det at situasjonen er mer alvorlig en folk vil innrømme. Hellas er en ubetydelig del av Eu’s økonomi, men hvis Italia går dunken er det game over.

  • Toribio

    Og siden det er seint fredag kveld, kan vi la Brad deLong få siste ordet:

    There are three issues in today’s European crisis. They should be dealt with separately and independently, for they are different problems amenable to different kinds of solutions. Instead, they are mashed together. And that is the major reason that the crisis is intractable.

    The first issue is that Northern European bankers and investors loaned Greek politicians money when the Greek politicians did not have a mandate to raise taxes to pay that money back. The bankers and investors were betting on rapid growth that would produce a sufficient fiscal dividend that Greek taxpayers would not notice. Failing that, they were betting on being bailed out by somebody. It was a risky growth-or-moral-hazard play. It has gone wrong. The bankers and investors cannot collect on the «growth» portion. If they want to collect on the «moral hazard» portion, they should apply to the ECB and the German government. This issue seems to me to have very little to do with Greece: it should be settled in Northern Europe.

    The second issue is how Greece is going to balance its government expenditures and government revenues going forward, for nobody–or at least nobody sane–will lend the Greek government more money for a long time to come. This, it seems to me, is an issue for the Greek political system and the Greek political system alone: it should be settled by the Greeks.

    The third issue is how is Greece as a country is–and the other countries of southern Europe that also received enormous capital inflows that pushed up their nominal wage and price levels are–going to balance its exports and imports going forward without suffering a decade-long depression. The Friedmanite monetarist solution would be to let the foreign exchange market do the job: abandon the euro, and let the drachma find the level at which imports balance exports. The alternative is structural adjustment–an increase in the level of nominal wages in euros in Northern Europe and increased efficiencies and stable nominal wages in euros in Greece and Italy and Spain and Portugal and Ireland. This structural adjustment strategy preserves the euro, but it calls for adjustment on both sides: structural reform in Greece, etc, and also higher inflation in Germany.

    Northern Europe wants to restore confidence in the stability of the euro. Greece and the rest of the European periphery wants to avoid a decade-long depression. There is a deal that can be struck here that gets both what they need and want, but only if both sides of the deal focus on what their real fundamental interests are. And only if both sides recognize that structural adjustment has to take place in both surplus and deficit countries.

  • Even K. Sætre

    Sent fredag er vel kanskje ikke tiden å levere sammenhengende argumenter.

    Kanskje er det unødvendig å presisere at jeg mener, siden inflasjon viste seg å være en valid taktikk for Argentina, så burde alternativet også ligge på bordet for et land som Hellas hvis situasjon ikke er helt ulik.

    Men inflason som en generell taktikk, som en vidunderkur mot markedets syklus, på nedsiden, vel der låner jeg heller Tom Ks ord; det er skremmende -og fører til lite annet enn å skyve problemene frem i tiden.

    Men selv i argentinas tilfelle så var det vel mer en de-kobling og følgende nedskrivning av pesosen, med inflasjon som en bieffekt som gjorde susen. Ikke selve pengeprintingen som de har foretatt seg i ettertid og nå sliter med følgene av.

    Uansett så er vel inflasjon det emnet man diskuterrer mest og blir enig om minst, i økonomiske kretser. Det er ikke merkelig om det skulle være det samme her i kommentarfeltet.

    Tom K: Du har noen sunne prinsipper, som jeg stort sett er enig med. Dersom du var litt mindre bastant så er det sikkert flere som oppfatter dette på et tidligere tidspunkt. Inkludert meg :)

    Hele systemet som du påpeker, hvor man har gått fra gullstandard til papirpenger til digitale penger som lar seg trylle frem ved et tastetrykk, er mangelfullt, om ikke annet fordi det oppfordrer til enkle løsninger.

    Jeg er ikke enig med deg imidlertid om at man burde gå tilbake til gullstandarden, heller at man burde bevare prinsippene av en slik pengepolitikk. Og forøvrig, inntil man har gjort dette- så vil banker og privatpersoner forsikre seg ved å kjøpe gull.

    • Tom K

      Vel det er vanskelig å ikke være bastant. For å presisere, jeg er ingen økonom men jeg liker å lese. Det jeg har funnet ut er at keynesianismen ble fullført med Nixon. «were all Keynsians now». Ser man på politikken i dag ser man katastrofe. Alt Bernanke har gjort og sagt har vært feil. Alt har vært feil og ingen ting har fungert.

      Når det kommer til gullstandaren så er det fornuftig, og det eneste man burde forholde seg til. For å presisere :

      En stat har en økonomisk kapasitet og en fiat økonomi lar staten overskride dette. Regningen havner hos skattebetalerne og forårsaker inflasjon. Historien er helt klar, alle samfunn som avviker fra det kapitalistike konsept vil lide. Se på romerriket, fiat økonomi gjorde stor skade.

      Zimbawe er et eksempel. Zimbabwe tryllet frem penger, og nå har de verdens høyeste inflasjon.

      http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3e/Zimbabwe_$100_trillion_2009_Obverse.jpg

    • Even K. Sætre

      Jeg er ikke enig med deg i at vi burde gå tilbake til gullstandarden, men mener at man burde bevare den moderasjonen som kreves av å knytte valuta til materielle verdier. Rett og slett for, som Zimbabwe er et prakteksempel på, når man først setter i gang pengeprinteren så er det vanskelig å slutte.

      Keyneians filosofi vil nok straffe seg for både Europa og USA på sikt. Men som Argentina viser så kan det fungere i isolerte tilfeller som, kanskje, Hellas vil vise seg å være. Men jeg vet ikke.