Mali Kristine Lunde (f. 1986) har studert antikk historie ved Universitetet i Oslo, og sitter i redaksjonen i Fortid.
En vakker hovedstad
Regjeringskvartalet bør rives, av estetiske årsaker.
Regjeringskvartalet slik det fremstår i dag er en betongørken. Det er ikke noe verdig sted for Norges maktsentrum. Selve høyblokken kan best beskrives som en diger kloss, og selv om den har fått en stor symbolverdi etter terrorangrepet 22. juli, er ikke klossen i seg selv verdt å bevare.
Et argument for å bevare høyblokken, som har funnet en viss klangbunn, for å bevare høyblokken er at den er et utmerket eksempel på etterkrigstidens funksjonalisme og samfunnsånden som rådet da.
At høyblokken er et godt eksempel på denne spesifikke stilarten er ubestridbart. Men den utmerker seg ikke på noen spesiell måte. Det finnes eksempler over hele verden som er til forveksling lik høyblokken i Oslo.
Etterkrigstidens funksjonalisme var aldri en vakker stilart.
Men mer avgjørende: Etterkrigstidens funksjonalisme var aldri en vakker stilart. Funksjonalismen, som mangler ornamenter og myke former til å avløse de strenge rette, er veldig hard å se på. Den uttrykker ingen livsglede eller skaperkraft, slik noen av forgjengerne som art deco eller jugendstil gjør, ei heller gjør den noe forsøk på å gi menneskene som ferdes i byen vakre omgivelser.
For mennesker blir glade av å ha vakre omgivelser.
Men gleden skorter det på når man er omgitt av funksjonalistiske bygninger fra etterkrigsårene som ikke uttrykker noe mer enn det de ble bygget for: Å inneholde noe.
Det mest ekstreme eksemplet på stilarten er sovjettidens industribyer i Russland. Her finnes ingen dekor, skjønnhet eller adspredelse. De enorme kassene ble bygget for å gi arbeiderne et rom å søke ly i når de ikke var på fabrikken. Det er vanskelig å finne noe mer deprimerende.
Men er det egentlig så nøye, da? Er ikke estetikk en rent overfladisk problemstilling? Smaken er forskjellig, men de aller færreste vil mene at etterkrigstidens funksjonalisme er vakker. Til sammenligning er det allmenn enighet om at Ålesund, med dens jugendarkitektur, kanskje er Norges vakreste by.
Det har aldri vært utarbeidet noen helhetlig plan for hvordan Oslo skal se ut.
I Oslo har man dessverre lange tradisjoner for å sette opp mastodonter som høyblokken. Det vil si byggverk som krasjer totalt med den allerede eksisterende arkitekturen, både i høyde og stilart. Det har aldri vært utarbeidet noen helhetlig plan for hvordan Oslo skal se ut. I stedet har ulike aktører fått bygge som de vil.
Resultatet er nedslående: Vi har fått en tilfeldig samling av nybygg og påbygg blant eldre arkitektur, som ikke passer overens med det som står der fra før.
Dessuten er mesteparten av arkitekturen som er blitt satt opp i Oslo i løpet av de siste 40-50 årene alt annet enn vakker. Tragedien er at vakre bygninger og kvartaler ble revet for å gi plass til betongklossene. Ett grelt eksempel er det gamle Empirekvartalet som stod på tomten hvor regjeringskvartalet står i dag.
Jeg sier ikke at man bør kopiere fortidens stilarter. Men man bør unngå at nye bygninger står i skjærende kontrast til de som er der fra før. Særlig når det er snakk om symboltunge bygg, som regjeringskvartalet.
En moderne funksjonalisme trenger ikke å være synonym med ”stygg”.
At moderne arkitektur skal være funksjonalistisk og ikke ha den samme overdådige dekoren som man var så glad i i fortiden sier seg selv. Vi er avhengige av å fornye arkitekturen og tilpasse den samtidens krav.
Men en moderne funksjonalisme trenger ikke å være synonym med ”stygg”. Operaen er et prakteksempel på moderne funksjonalisme som ikke har overdådig dekor og ornamenter, men som i stedet består av organiske former som det synes som om naturlig har vokst ut av hverandre.
Det beste ville være å rive hele regjeringskvartalet. Før heller opp nye bygninger som gjenspeiler vår tid både når det kommer til estetiske virkemidler og miljøvennlige løsninger.
- Mali Kristine Lunde (f. 1986) har studert antikk historie ved Universitetet i Oslo, og sitter i redaksjonen i Fortid.
Først: Noen kommentarer til Lundes innlegg:
- Regjeringskvartalet fremstår som en betongørken fordi det for tiden er folketomt.
- Det kan beskrives, og er beskrevet, på bedre måter enn som en diger kloss, sågar av folk som ser hva de skal beskrive. (Setningen halter også logisk -hvis man vet noe om symboler.)
- Neste setning er i beste fall dårlig formulert.
- Så kommer mye subjektivt preik uten støtte noe sted.
- Det skorter generelt på både kunnskaper og - verst - forarbeid!
- Det er ingen selvfølge at moderne bygg ikke kan ha dekor.
- De trengte så visst funksjonelle bygninger før i tiden også.
Alt i alt viser innlegget fram mangel på faglige kunnskaper.
Derfor: historie er ikke det samme som arkitekturhistorie, videre er estetikk en disiplin i filosofien. Man burde kunne forvente av akademikere at de respekterer kjente fag-grenser og faglig kotyme: man uttaler seg helst ikke om felt man ikke har kunnskaper om.
Og: jeg har ikke tatt stilling til hvorvidt bygget skal rives eller ikke, men når saken skal diskuteres må det forventes en smule edruelighet og etterrettelighet fra debattantene. Det er skrevet mange gode arbeider om både Erling Viksjø og Regjeringskvartalet, det er bare å lese seg opp. Såpass forventer man av en akademiker.
Til slutt:
Som en tidligere Byantikvar i Bergen sa: "Vi lar oss ikke imponere like sterkt av store ord som av saklige argumenter."
Til Ole Vegard Skauge
Mitt innlegg er i aller høyeste grad subjektivt. Det trodde jeg da virkelig kom tydelig frem. Det jeg lurer på når jeg leser din kommentar er om du mener at det bare er arkitekter, byantikvarer og andre som har arkitekturhistorie, kunsthistorie og lignende emner som spesialfelt som skal ha lov til å uttale seg om regjeringskvartalet.
Det er skrevet mange gode innlegg i diverse aviser om hva som bør skje med høyblokken og regjeringskvartalet, og disse har stort sett tatt for seg symbolverdien disse bygningene har fått, eller at høyblokka ikke oppfyller moderne krav til inneklima og lignende saker. Det virker i det hele tatt som at det ikke er god tone å problematisere de rent estetiske kvalitetene ved byggverket.
Kanskje fordi at så fort man begynner å diskutere estetikk, trår man ut i et minefelt. Som jeg skriver i innlegget er smaken som kjent forskjellig, men jeg har fortsatt til gode å møte et menneske som synes at høyblokken er vakker å se på.
Noen avsluttende kommentarer til noen av poengene dine:
Regjeringskvartalet var en betongørken også før det var avstengt. Til sammenligning har jeg også sett Blindern bli omtalt som en betongørken, og Blindern er ikke akkurat folketom.
Når det gjelder innvendingen din om at det er ingen selvfølge at moderne bygg ikke kan ha dekor, er jeg helt enig. Moderne arkitektur er veldig mye forskjellig. Men felles for etterkrigstidens funksjonalisme er at dette elementet ble oversett. Hos moderne arkitekter stiller det seg heldigvis annerledes.
Skjønner.
Vi kan holde på lenge.
Folk som har ofret 5-30 år av sine liv til arkitekturfaget vil stort sett være enige i at Regjeringskvartalet er av ganske høy kvalitet. Mange av disse arbeider hos antikvariske myndigheter, og ytrer derfor lite i offentlige rom - de er gjerne saksbehandlere i spørsmål som krever kunnskaper såvel som smak.
Hvis jeg var deg ville jeg undres over den øredøvende tausheten fra kunsthistorikerne, og den øredøvende støyen fra universalamatørene - historikerne.
For å være helt ærlig - du har ikke peiling.
Og for å svare på ditt spørsmål om det bare er folk som har peiling som bør få uttale seg....hva synes du selv?
Svaret er opplagt.
Ole Vegard Skauge: Dersom man må ofre 5-30 år av livet sitt til arkitekturfaget før man kan sette pris på Regjeringskvartalet er det faget, og ikke legfolks smak, det er noe galt med.
Forøvrig: Maken til ufyselige kommentarer. Vanlig folkeskikk utbes.
Til Ole Vegard Skauge
For å ta spørsmålet ditt først: Det kommer helt an på hva vi diskuterer. Om saken gjelder kjernekraft, og vi skal diskutere fordeler og ulemper ved det, er det lurest å lytte til de som har utdannelse på feltet. Det sier seg selv. Men når det kommer til visuelle uttrykk i det offentlige rom, som arkitektur jo i aller høyeste grad er, er jeg meget skeptisk til at det bare skal være såkalte eksperter som skal ha lov til å uttale, seg, mens vi andre bare skal stå og nikke til alt de sier. Arkitektur og hvordan det skal se ut rundt oss angår oss alle.
Regjeringskvartalet er en typisk representant for etterkrigsfunksjonalismen, som allerede nevnt. Det er det allmenn enighet om. Men da virker det også som blant de som har "peiling", som du skriver, at spørsmålet om bygget vil være behagelig å hvile øynene på ikke betyr noe. Hvorfor er det slik?
Regjeringskvartalet har en brutal arkitektur som virker fremmedgjørende, men om man mener at det er uten betydning er det vanskelig å komme noe videre i debatten. Det er også her synet til "ekspertveldet" og vanlige mennesker kolliderer.
Det viktigste er at bygningen skal være en funksjonell arbeidsplass og at de som skal jobbe der føler seg trygge. Den generelle sikkerheten for departementene er det andre viktige poenget. En ting er sikkert, Norges statsminister kommer aldri mer til å sitte i toppetasjen på et høyhus.
Hva som er "vakkert" er relativt og mindre interessant for arkitektur. Oslo er i mine øyne en langt mer interessant og trivelig by enn mange andre byer nettopp på grunn av sin arkitektoniske og stil- og formmessige variasjon.
Takk og pris for at noen helhetlig plan for hvordan Oslo skal se ut, aldri har blitt implementert, men det har da vitterlig vært laget slike planer. De viste seg imidlertid heldigvis umulige å gjennomføre. Slik diktat er antikonservativt og uforenlig med en levende by. "Helhetlig" er en sosialist-floskel, og kakepyntarkitektur er dessuten tacky og vulgært!
H-blokken er en god representant for sin tid og bør få stå, også fordi den klarte å absorbere trykkbølgen og dermed unngikk konstruksjonsskade. Også Y-blokken bør bli stående; Arne Garborgs plass og bibliotekbygningen tåler ikke skyggen og dominansen som et nybygg der med uvegerlig høyere utnyttelse vil medføre. Samfunnet kan ikke tillate seg å la bilbomben bli et nytt verktøy i byutviklingen slik fyrstikker og tennvæske har vært det tidligere!
Helt enig. Riv røklet og bygg opp noe vakkert. Jeg er bergenser og første gang jeg kom til Ålesund fikk jeg hakeslepp. Det var så flott, som om de som bygget Bergen hadde fått en ny sjangse. Vakkert. Oslo bør benytte anledningen som desverre nå byr seg. Riv ned og bygg nytt, og noe som vanlige borgere finner vakkert.
Erling Viksjø har vi nok av hvis det er så interessant med naturbetong, skal dette bli hans personlige museum pga 22/7?