Kommentarer: 27
20. juli, 2012

Jan Arild Snoen

Jan Arild Snoen (f. 1964) er journalist og kommentator i Minerva og skriver fast for Aftenposten i spalten Internrevisjonen. Twitter: @jasnoen

Er muslimer annerledes?

Berkeley-professor Steven Fish har samlet data som bekrefter noen fordommer og avkrefter andre.

Debatten om hvorvidt muslimer er distinkt forskjellige fra andre religioner og ikke-religiøse har rast i årevis, og ulike temaer knyttet til islam står høyt på agendaen i Vesten. Det gjelder også her på Minerva. M. Steven Fish gikk i forbindelse med sin bok Are Muslims Distinctive. A Look at the Evidence (Oxford University Press, 2011) gjennom forsidene på New York Times i en 18-månedersperiode. Hele 8 prosent av alle saker på forsiden handlet på en eller annen måte om islam eller muslimer. Dette er et av vår tids mest interessante spørsmål.

Fish, som er professor i Political Science ved University of California-Berkeley, en sosialliberal bastion, har sett seg lei av at mange som er aktive i denne debatten søker å masere faktaene for å få dem å stemme med sine fordommer. Her slår han innledningsvis til begge sider, og nevner Karen Armstrong og John Esposito på den liberale siden, og Daniel Pipes og Samuel Huntington på den konservative. Spørsmålet om Hvorfor farger ofte analysen av Hvorvidt, og Fish bestemte seg derfor for å konsentrere seg om det rent deskriptive: Er muslimer virkelig annerledes? Hans påstand om at hans tilnærming er uten fordommer virker ærlig nok, selv om det er vanskelig å være helt nøytral med et betent tema som dette.

Han er også, i neste runde, innom ulike forklareringer, Hvorfor, men ender ofte opp med å la være å trekke noen konklusjoner. Unntakene er når det er mulig å falsifisere noen av teoriene ved hjelp av de dataene han analyserer.

En sentral kilde for Fish er World Values Survey, en omfattende internasjonal verdiundersøkelse foretatt i to perioder, 1999-2004 og 2005-2008. (At det ikke nødvendigvis er samsvar mellom verdier og handlinger er en annen sak.)

Fish kjører også regresjonsanalyser som tar hensyn til andre variabler som kan forklare resultatene. Her er særlig landenes økonomiske utviklingsnivå viktig. Er det effekten av religion eller fattigdom vi observerer? (Her ligger det imidlertid en fare ved at inntektsnivået behandles som en uavhengig størrelse. Dersom det er en sammenheng mellom det at landet er muslimsk og lavt inntektsnivå, noe Fish ikke studerer, vil han på denne måten overkompensere for dette.)

La meg gjengi Fishs hovedfunn i den rekkefølgen han presenterer dem. Med ”kristne” menes nedenfor de som selv oppgir dette i WVS, altså ikke inkludert ikke-troende i ”kristne” land. Og dersom ikke annet er nevnt er det effekten etter å ha tatt hensyn til andre variabler jeg viser til.

Religionens betydning: Muslimer sier at Gud er viktigere enn deres liv enn kristne, men forskjellen er ikke så stor og på et annet spørsmål – om de regner seg selv om religiøse personer, er svarene omtrent identiske. Muslimer går omtrent like ofte i moskeen som katolikker og protestanter går i kirken, mens ortodokse har markert lavere kirkefrekvens. Men her er det et betydelig kjønnsskille. Muslimske menn går mye mer i moskeen i kvinner, mens det motsatte, om enn i mindre grad, er tilfellet for kristne kvinner. Sosiale konvensjoner gjør at de oftere ber sin fredagsbønn hjemme, og moskesøkning blir dermed en problematisk måte å måle religiøs intensitet på. Fish konkluderer med at muslimer ikke er spesielt mer religiøse enn kristne.

Politikk og religion: Et klart flertall av muslimene er motstandere av at religiøse ledere skal påvirke hvordan de stemmer, selv om flertallet er noe mindre enn blant kristne. De er også noe mer tilbøyelige til å mene at det er viktig at politiske ledere har sterk religiøs tro, og betydelig mer tilbøyelig til å mene at ateister er uskikket for politiske verv.  I sum er forskjellene på disse områdene mindre enn mange (meg selv inkludert) ville tro.

Sosiale relasjoner: Muslimer og kristne omgås andre mennesker (enn familie) i omtrent samme grad – venner, kolleger, menighetsfeller, i frivillige organisasjoner. Det ser altså ikke ut til å være noen vesentlige forskjeller i hvor sosiale de to gruppene er, eller omfanget av sivilsamfunnet.

Intoleranse: Spørsmålene om synet på homoseksualitet, abort og skillsmisse viser at muslimer, ikke overraskende, er mer sosialt konservative enn kristne. Særlig gjelder dette for homoseksualitet. Siden forskjellen når det gjelder homoseksualitet er svært stor, drøfter Fish om det er mulig å finne noe grunnlag for dette i de hellige skrifter, og svarer benektende. Bibelen og Koranen/hadithene er i følge ham ganske parallelle i behandlingen av dette spørsmålet.

Korrupsjon: I forbindelse med Den arabiske våren har korrupsjonen i de gamle regimene fått mye oppmerksomhet.  WVS viser at muslimer er litt mindre tolerante overfor uærlig oppførsel. Når vi skifter fra individ til land som enhet, viser det seg at muslimske land, når vi legger indeksene fra Transparency International eller Kaufman, Kraay & Mastruzzi til grunn, er mer korrupte. Men dersom vi kontrollerer for sosioøkonomisk nivå, forsvinner denne forskjellen, siden rike land er betydelig mindre korrupte i gjennomsnitt, og muslimske land stort sett faller i den fattigere gruppen.

Kriminalitet: Fish har målt kriminaliteten gjennom en enkelt variabel, nemlig mordraten. Da finner han at muslimske land er signifikant mindre kriminelle – sjansen for å bli myrdet er mer enn tre ganger så høy i et kristent land.  Fish drøfter ulike forklaringer, uten å finne noe klart svar, utover at lav sosial ulikhet (se nedenfor) kan bidra. Dette funnet hadde vært mer robust dersom en bredere definisjon av kriminalitet hadde ligget til grunn, men dataproblemer har gjort at Fish har valgt å holde seg til mordraten. Vi vet for eksempel at mordraten i USA er langt høyere enn i Vest-Europa, mens kriminaliteten ellers er omtrent på samme nivå.  

Politisk vold: Fish benytter seg av Monty Marshalls database over episoder med politisk vold innen nasjoner etter 2. verdenskrig der mer enn 500 er drept. Muslimske land er noe overrepresentert i antall episoder, men noe underrepresentert i antall døde. Det er verdt å merke seg at Fishs data stopper før Den arabiske våren, som har ført til omfattende politisk vold, og vi er ikke ferdig med dette enda.

Krig mellom nasjoner, som Huntington var spesielt opptatt av i sin Clash of Civilizations, er altså ikke med. En av mine få innvendinger mot boken finner jeg her. Fish polemiserer mot Huntingtons tese om at muslimske land er spesielt ”blodige”, men hans berømte formulering var jo nettopp at ”islam has bloody borders”, noe som peker mot eksterne relasjoner.

Terrorisme: Dette er en underkategori av politisk vold, og jeg har tidligere skrevet om hvordan muslimer er overrepresentert blant terrorister, uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Fish bruker en annen datakilde (Monty Marshall) enn meg, og utelater Irak helt fra sin sammenligning, som tar med alle terroraksjoner med mer enn 15 døde. Men hans konklusjon er den samme. Muslimer er klart overrepresentert. Mellom 1994 og 2008 sto de bak 125 av 204 større terroraksjoner og drøyt to tredeler av antallet drepte.

Fish drøfter også Robert Papes arbeid, og trekker frem en viktig forskjell. Pape ser bare på selvmordsangrep, der de tamilske Tigrene dro opp statistikken for ikke-muslimer, men selvmordsangrep er bare en liten andel av terrorangrepene. (Pape tar også med alle aksjoner, ikke bare de store og Irak. Marshalls database omfatter bare bombeaksjoner, men de står for brorparten av alle terrorangrep).  

Fish drøfter mulige forklaringer, blant annet at terrorismen skulle flyte direkte fra Koranen, men noterer seg, akkurat som jeg har gjort, at Bibelen inneholder minst like mye oppfordring til vold og drap på dem med avvikende tro. Heller ikke andre forklaringer – fattigdom, seksuell frustrasjon osv. overlever Fishs kritiske blikk. Jeg har skrevet langt om dette tidligere, og finner forklaringen i ideologi, ikke regresjonsanalyser.

Sosial ulikhet: Fish deler sin drøfting av ulikhet i to. Økonomisk ulikhet er generelt mindre i muslimske land, basert på Verdensbankens beregninger av Gini-koeffisient. Forskjellen er ikke så stor før vi kontrollerer for utviklingsnivå, men øker til klart signifikant omfang etter en slik justering.

Muslimske land er altså mer egalitære. Dette kan ha noe med islams klare oppfordringer til veldedighet, som i muslimske land også gir seg klare politiske utslag i støtte til politiske bevegelser som er for mye offentlig velferd. Petroleumsmonarkene sprer også velstand til befolkningen, særlig når de føler seg politisk presset.

Fish peker på at muslimene, i motsetning til særlig amerikansk ”herlighetskristendom” ikke oppmuntrer individene til å bli rike gjennom markedet, eller assosieres med støtte til individualisme og markedsøkonomi, slik vanlig er blant amerikanske evangelisk kristne. For egen regning vil jeg føye til kontrasten til mormonene i USA, der veldedigheten slår ut i stor privat gavmildhet, sammen med motstand mot at staten skal ha en sentral omfordelende rolle. (Jeg skriver mer om dette i A-magasinet 27. juli).

Kjønnsdiskriminering: Ulikheten mellom kjønnene er uvanlig stor i muslimske land. Ikke akkurat noen bombe. Dette er for det første målt i form av forskjellen i menns og kvinners lønninger, lesekyndighet og levealder, og andelen kvinner i nasjonalforsamlinger og regjeringer. Videre har WVS spurt om høyere utdanning er viktigere for menn eller kvinner, om kvinner bør vike plassen når arbeidsledigheten er høy og om menn egner seg bedre som politikere enn kvinner. For alle disse åtte indikatorene er resultatene klare. Kvinner kommer uvanlig dårlig ut i muslimske land og blant muslimer. (De lever riktignok lenger enn menn også i muslimske land, men bare halvparten så mange ekstra år som i ikke-muslimske land).

Fish kan ikke finne forklaringen ved å sammenligne islams og kristendommens hellige skrifter. Han trekker for eksempel frem sin egen overraskelse over hvor mange kvinner som spiller sentrale roller i hadithene (beretningene om  Muhammeds liv). Men likevel har tradisjonen innenfor islam vært mindre åpen for kvinner. Både Bibelen og Koranen gir åpning for ulike tolkninger. Innen islam har de mindre kvinnevennlige tolkningene vunnet frem.

Demokrati: Heller ikke her er det vel en overraskelse at demokratiet har dårligere kår i muslimske land. Konklusjonen holder også, selv om forskjellene reduseres noe, dersom vi kontrollerer for økonomisk utviklingsnivå, for andel oljeinntekter eller innfører en egen arabisk variabel. Det siste er en populær (bort)forklaring, men Fish finner altså at den ikke forklarer stort. Også ikke-arabiske muslimske land skårer dårlig innen demokrati. Data fra WVS viser derimot at støtten til demokrati er bare marginalt lavere blant muslimer enn blant andre.

Fish har gjort oss alle en tjeneste ved å samle mye relevant viten om muslimer, og lyktes i å presentere denne balansert og nøkternt. Men som han selv peker på, er det mange hull i vår viten, og svarene på hvorfor muslimene på enkelte områder skiller seg vesentlig fra kristne og andre er uklare. Mer og bedre data vil trolig bare hjelpe oss et stykke på vei. Regresjonsanalyser kan ikke gi oss alle svar.

Kommentarer: 27

Minervavenn til artikkelannonse

  • Kåre Hyllen

    Interessant artikkel! Jeg merker at jeg blir nødt til å lese denne boken til Fish.

    Noen får kommentarer:
    – Når det gjelder forholdet mellom islam og inntektsnivå er dette et klassisk eksempel på at samspillseffekter burde blitt inkorporert i modellen. Av en eller annen merkelig grunn er ikke dette spesielt vanlig i samfunnsfagene, noe som er synd.

    – Du skriver at den arabiske variabelen ikke forklarer stort. Dette står i kontrast til funnene hos Stepan og Robertson (2003). Har du lest denne artikkelen?

  • Mohamed

    Jeg er skeptisk til denne boka her. Etter å ha lest følgende:

    1) «Fish kan ikke finne forklaringen ved å sammenligne islams og kristendommens hellige skrifter.»

    Jeg anbefaler denne korte artikkelen av canadisk-pakistansk lege og skribenten Ali A Rizvi (artikkelen var reaksjon til kritikken som Mona Eltahawys kronikk i FP fikk): http://www.huffingtonpost.com/ali-a-rizvi/islam-women_b_1466571.html

    Det er for øvrig noe vesentlig som må påpekes (kan ikke påpekes nok ganger). Bibelens rolle og status blant kristne (og i kristendommen) er ikke sammenlignbart med Koranens rolle og status blant muslimer (og i islam). Koranen er iføgle muslimer: Allahs UFEILBARIGE og EVIGE ord. Man kan på sett og vis sammenligne Koranen med Jesus i kristendommen.

    2) «Et klart flertall av muslimene er motstandere av at religiøse ledere skal påvirke hvordan de stemmer, selv om flertallet er noe mindre enn blant kristne.»

    Dette blir til dels motbevist av støtten til islamistiske partier i den såkalte arabiske våren (Brorskapet henter ikke bare «spirituell» og»åndelig» støtte fra geistlige – men blir direkte påvirket av dem: For eksempel Sheikh Al Qaradawi).

    3) «Fish om det er mulig å finne noe grunnlag for dette i de hellige skrifter, og svarer benektende. Bibelen og Koranen/hadithene er i følge ham ganske parallelle i behandlingen av dette spørsmålet.»

    Dette er ikke helt riktig. Mens Koranen ikke gir noe direkte dødsstraff for homoseksualitet (men snakker om hva som skjedde med Lots folk/Sodoma og Gomorra) står det svart/hvitt i Bibelen (GT) at man skal drepe de som er involvert i det. Det er først i hadithlitteraturen du finner noe lignende.

    Jeg skal se om jeg kan få lest boka. Men dette er noen få punkter jeg kommer på farta.

    4) «at Bibelen inneholder minst like mye oppfordring til vold og drap på dem med avvikende tro.»

    Ja, men som jeg nevner ovenfor kan man i realiteten sammenligne Bibelen og Koranen? Og hvilken bok er «mest voldelig»? Redaktøren av nettstedet Skeptics Annotated Bible – Steve Wells gjør i alle fall et forsøk: http://dwindlinginunbelief.blogspot.no/2006/06/which-is-more-violent-bible-or-quran.html

  • Pedalen

    Er det riktig å si at islam oppfordrer til veldelighet på samme måte som kristendommen? Er ikke veldeligheten mer en plikt i islam i forhold til kristendommen? I islam er det vel heller slik at man SKAL gi til de fattige gitt visse forutsetninger, noe som ikke er et konkret påtrykk i kristendommen?

  • Kenneth

    Et vesentlig punkt mangler. Hvordan muslimer forholder seg til dem som ikke deler deres tro. Mye av det som nevnes i Snoens artikkel har betydning for muslimers ve og vel, men knapt nok for andre.

    Islam er monoteistisk, misjonerende og med klare ambisjoner om å forme samfunnet i tråd med sine idealer. Islamsk teologi og historie legitimerer militær erobring. Det er ikke et godt utgangspunkt for toleranse i moderne forstand. Islam kan selvfølgelig reformeres, men det er grenser for hvor langt bort fra sine egne hellige skrifter og historie en religiøs tradisjon kan bevege seg uten at den slutter å være det den var. Bahaier er ikke muslimer selv om Bahá’u’lláh neppe så for seg å grunnlegge en ny religion.

  • Leif

    Kommentaren er i strid med Minervas policy og derfor slettet (red.)

  • arild nordby

    «Men dersom vi kontrollerer for sosioøkonomisk nivå, forsvinner denne forskjellen, siden rike land er betydelig mindre korrupte i gjennomsnitt, og muslimske land stort sett faller i den fattigere gruppen.»
    Dette er jo en aldeles meningsløs «kontrollering», siden massiv korrupsjon på statsplan medfører dårlig sosiøkonomisk nivå.

  • Doremus

    «Muslimske menn går mye mer i moskeen i kvinner, mens det motsatte, om enn i mindre grad, er tilfellet for kvinner.»

    At det var?

    • Cassanders

      :-) tror nok meningen var noe slik som: hos kristne er det omvendt, med flest kvinner i kirken , selv om den samlede andelen som går i kirken også er noe lavere.

      Cassanders
      In Cod we trust

    • http://www.minervanett.no Jan Arild Snoen

      Det skulle stå KRISTNE, ikke kvinner. Takk for at du så dette.

  • Karl

    Når skal vi få en åpen og kritisk debatt om profeten Mohammeds liv,gjerninger og «arv».jeg føler at vi «går rundt grøten» .All den tid vi debatterer Hijab,kvinneundertrykkelse,terror,homoseksualitet i islam m.m. En debatt om Stalinismen må jo starte med en åpen og kritisk diskusjon om Stalins liv,gjerninger og «arv»

  • Tom K

    Finnes det noen annen religion som gir seg frihet til å diktere hva mennesker av andre trosrettninger/ateister på andre siden av planeten har lov til å gjøre?

    Man ser ikke kristne bannlyse muslimer på andre siden av planeten fordi de brenner flagg eller dreper ikke-muslimer.
    Når det kommer til drapsrater kan man jo spørre om man regner drap av kvinner for «utroskap» (voldtekt) som drap eller ei.

    Videre : http://www.dailymail.co.uk/news/article-1340599/WikiLeaks-1-3-British-Muslim-students-killing-Islam-40-want-Sharia-law.html

    Er Islam annerledes? Med tanke på at Islam har et seriøst problem med å ha et fredlig forhold til vantro naboer så er det hevet over tvil at ja, Islam er annerledes.

    • b

      >Når det kommer til drapsrater kan man jo spørre om man regner
      >drap av kvinner for «utroskap» (voldtekt) som drap eller ei.

      Ja

    • Tom K

      «Ja»

      Jeg trodde mord og henrettelse var to forskjellige ting.

  • Ivar Hauff

    «dersom vi kontrollerer for sosioøkonomisk nivå, forsvinner denne forskjellen, siden rike land er betydelig mindre korrupte i gjennomsnitt, og muslimske land stort sett faller i den fattigere gruppen.» Dette blir på hodet. Grunnen til at vi er rik er at vi har en stor grad tillit til samfunnet og systemet, deimot og derfor har vi lite korrupsjon. Følgelig lever vi godt med de hvite seil og oljen.

  • arild nordby

    For øvrig er det noe underlig at forfatteren velger ut mord-statistikken, da grunnet æresrelatert vold som foregår og forblir innad i familiene er betraktelig mer akseptert, også innen de juriske lovverkene i muslimske land.
    Man må derfor regne med betydelige mørketall her.

    En bedre kriminalitetsstatistikk ville nok her vært det vi kunne kalle ran og hverdagstyverier, som jeg vil forvente er betydelig lavere i muslimske land enn i Vesten (korrupsjon og bestikkelser ser jeg dermed eksplisitt vekk fra).

    • Andy

      Tja, kanskje?
      Eller kanskje ikke?

      Om det forutsettes at du betaler en bestikkelse for å få utført en tjeneste, offentlig, helsemessig, utdannelsesmessig, juridisk, sikkerhetsmessig, bankmessing, osv., er ikke det i tilfelle også et ran? Selv om «ransmannen» ikke fysisk stakk en pistol opp i ansiktet ditt?

    • arild nordby

      Det er irrelevant, Andy, om du ikke synes det er en moralsk forskjell mellom bestikkelse og ran.
      Det eneste vettuge er å inndele kriminalitet i empirisk atskillbare grupper, uten å bry seg med de ulike moralske valører.

      Og, da er det betydelig forskjell på det vi kaller «ran» og det vi kaller «bestikkelse».

    • arild nordby

      Videre, og på mange måter mest vesentlig:
      Enkrlte uhumskheter har langt større befehtete mørketall enn andre.
      Man bør gjøre seg flid med å se på «mørketallsfattige» forhold først, som i praksis blant annet betyr at du IKKE skal slå sammen «moralsk nærrelaterte» forhold der forhold A er relativt fattig på mørketall, mens forhold B er stappfull av dem.
      Når det gjelder slik som bestikkelser av offentlige tjenestemenn, korrupsjon og brutalitet hos politiet/ordensmakten, så er dette et klassisk B-forhold.
      Ran på åpen gate, eller butikkran er mer A-kriminalitet. (Mens utpressing/mafiastyre av butikker igjen er mer B-forhold).

  • Jens

    Et par interessante ting i det Snoen skriver her: «Muslimske menn går mye mer i moskeen i kvinner, mens det motsatte, om enn i mindre grad, er tilfellet for kristne kvinner.»

    Grunnen til dette er at islam i veldig høy grad er en manne-religion (favoriserer mannen), mens kristendommen appellerer mer til kvinner enn til menn, gjennom f.eks. utsagn som at «man skal vende det annet kinn».

    Snoen skriver: «sjansen for å bli myrdet er mer enn tre ganger så høy i et kristent land»

    Kriminaliteten generelt er mye lavere i muslimske land enn i kristne. Grunnen til det er at straffene i muslimske land er svært strenge. Dersom man innfører sharia-lovgivning med pisking, halshogging og korsfestelse som straffemetoder i Norge, vil kriminaliteten i Norge synke kraftig.

    • Andy

      Men er kriminaliteten egentlig noe mindre?

      Ja, straffene er hardere. For enkelte forbrytelser, som for eksempel tyveri. Men det blir allikevel umulig å sammenlikne.

      Kulturen i de fleste muslimske land er også slik at mye av det som regnes som kriminelt i vestlige land i stedet ofte aksepteres som ikke-kriminelt. (e.g. kvinnemishandling, barnemishandling, barnearbeid, æresdrap, etc., etc.)
      Mens homofili, utroskap, beruselse, ateisme (sic.) og annet anses som grove forbrytelser.
      Og svindel og korrupsjon anses i visse områder som helt ok, til og med ærverdig. … Det er ok å lure fra deg alt du har, men ikke å ta en mynt fra lommen din. …
      Og i tillegg er mørketallene enorme, all den tid store deler av både kriminalitet og avstraffelser anses som «indre anliggender» innen familien, klanen, provinsen, etc.

  • Jens

    Arab Thought Foundation’s Fikr released its fourth annual cultural development report that said an Arab individual on average reads a quarter of a page a year compared to the 11 books read by an American and seven books by a British person. (Reuters).

    This may explain much of the difference between Muslims and Christians since Arabs usually are Muslims, and Americans and Europeans usually are Christians.

    http://english.alarabiya.net/articles/2012/07/14/226290.html

  • .TG

    Det kunne vært interessant å vite om lavere forekomst av alkohol og (ubevoktede) kvinner i det offentlige rom, er av de variabler Fish har hensyntatt ved sammenligningen av drapsrater.

    Hvis ikke, kan vel de utbredte fyllerelaterte sjalusidrapene i kristne land, alene forklare mye av forskjellen.

    (Forutsetter her at Snoen bruker «mord» i amerikansk betydning, som omfattende både overlagt og forsettlig drap.)

  • Morten

    Først: Takk Minerva for at dere tillater kommentarer. Det skulle selvfølgelig bare mangle men flere andre mediebedrifter i Norge tillater ikke frie ytringer.

    Selvfølgelig er muslimer annerledes. I Koranen står det at du ikke skal kunne tvile på et eneste ord i koranen. Islam er altså en universell religion som bare kan følges fra et fundamentalistisk ståsted. Ergo: Alle muslimer er fundamentalister, ekstreme, ytterliggående, radikale.
    Muslimer legger seg ned på stuegulvet, snur seg mot Mekka, en by i ørkenen og tilber en svart boks minst 4 ganger om dagen. Muslimer tåler ikke kritikk av Islam. Muslimer aksepterer at alle utenforstående er fiender av Islam og kan og bør bli slaktet. Denne tankemåten er ikke forsonlig med moderne europeere. Muslimer i Nord-Afrika avstår fra demokratiet og vil opprette «folkestater» som i realiteten styres av religiøse diktatorer. I Europa har vi kjempet mot diktaturer i 500 år. Muslimer går i andre klær enn oss, tenker annerledes, lar skjegget gro langt, langt. Er anti-feministiske og diskriminerer. Muslimer i midtøsten ønsker en ny holocaust mot Israel og verdens jøder.

    • Gløshaugen

      Du virker hjernevasket. Eller så må du ha inntatt noe sterkt.Sorry altså, men der var det mye bull!

  • Jaber Aberburg

    Dette er bare tull:

    «Bibelen inneholder minst like mye oppfordring til vold og drap på dem med avvikende tro»

    I Bibelen finnes en rekke beskrivelser av historiske slag, hvor israelittene rettferdiggjør sine handlinger ved å tro/hevde at Gud er på deres side, endog at han befalte dem å gjøre det. Men disse beskrivelsene er alltid presentert i en historisk kontekst. I Koranen er det derimot ahistoriske, universelle befalinger om bl.a. å drepe annerledes troende – «hogg hodet av de vantro» o.l., som ALMENNE BUD til de troende.
    Hvis Snoen ikke skjønner forskjellen på disse to tingene, er det rett og slett ikke håp….

    I tillegg, hvis det er kristendom som sammenlignes med Islam, kommer det faktum at Jesu budskap ikke inneholder noen oppfordringer til vold, og tvert i mot er radikalt pasifistisk og nestekjærlig («elsk dine fiender» osv.). Det nye testamentet har forrang foran det gamle. Både Jesu liv og gjerning (som eksempel – sammenlign med Mohammeds virke som hærfører og politiker) og hans budskap (som kan tolkes på mange måter, men som er udiskutabelt anti-voldelig) står i svært skaprt kontrast til Koranen.

    Her er altså Snoen helt på jordet.

  • Pingback: » Placebo er ikke Motgift

  • Pingback: » Muslimers meninger