Kommentarer: 3
6. april, 2011

Jan Arild Snoen

Jan Arild Snoen (f. 1964) er journalist i Minerva. Twitter: @jasnoen

Et glimt inn i helvete

”Atommareritt, atomhelvete, ligner Tsjernobyl. Japan har 48 timer”: Hysteriet var utbredt da ulykken rammet Fukushima, og dødsskyene lå tettest i Dagbladets redaksjon.

Jordskjelvet og tsunamien i Japan har trolig tatt livet av mer enn 20.000 mennesker. Foreløpig er ingen døde som resultat av stråling fra kjernekraftverket Fukushima. Selv for de mest eksponerte arbeiderne vil dødstallene på lang sikt sannsynligvis forbli langt lavere enn antallet som hver uke dør i kinesiske kullgruver. Kanskje blir det null, bortsett fra tre arbeidere som er døde av andre skader.

Mediedekningen har omtrent tørket inn, selv om reaktorene fremdeles ikke er under kontroll. Tiden er inne for noen refleksjoner over pressens behandling av saken da det sto på som verst.

Jeg husker spesielt jeg stusset over NRKs Anders Magnus, som ble intervjuet på Dagsnytt en tidlig morgen. Han fortalte da at han hadde forlatt Sendai-området i hui og hast i redsel for  økt stråling. Studio spurte om hvordan japanerne der han bodde hadde reagert. Men det ante ikke Magnus noe om. Han hadde hatt det altfor travelt med å komme seg av gårde til å snakke med noen.

Fagbladet Journalisten skrev om journalistflukten, og siterte Dagbladet: ”Det brøt ut panikk blant deler av pressekorpset etter eksplosjonene i reaktorene noen mil sør, mens lokalbefolkningen har holdt seg veldig rolig.”

Sendai ligger ca 110 km fra Fukushima, godt utenfor de japanske sikkerhetssonene på 20/30 km, og litt lenger unna enn den sonen på 80 km som amerikanske og franske myndigheter anbefalte.

Svenske myndigheter ønsket å vise handlekraft — hvis det da ikke var panikken som tok dem, og sendte to charterfly med kapasitet på 250 passasjerer til Japan for å evakuere svensker. Det ene returnerte til Stockholm med 1 passasjer, det andre fløy til Bangkok med 13. Fastboende flest var tydeligvis ikke så lettskremte som journalister.

Med noen unntak: Noen dager senere snakket en av de norske TV-kanalene med et japansk-norsk par som flyktet fra Tokyo til Oslo. Det ble ikke nevnt i innslaget, men strålingen i Tokyo var på den tiden trolig lavere enn i Oslo. (Det er faglig strid om dette, se denne utvekslingen, men uansett er ikke strålingen i Tokyo vesentlig høyere enn i Oslo.)    

Nå er det selvsagt lett å sitte på hjemmekontoret sitt i Oslo  og gjøre narr av bekymringen  til norske journalister  på stedet. Men det er interessant at så godt som alle norske journalister etter hvert dro fra Japan, og det før det nyhetsmessig var naturlig, mens delvis de samme redaksjonene sendte journalister inn i krigssonen i Libya.

På tross av at norske UD anbefalte nordmenn å forlate Japan, er det ingenting som tyder på at norske journalister eller noen andre nordmenn ble utsatt for skadelig stråling, og så vidt jeg kan skjønne var det heller ikke særlig store sjanser for at de skulle utsettes for skadelige nivåer dersom ulykken ved Fukushima hadde utviklet seg til det verre. Men når det gjelder kjernekraft gjelder tydeligvis en helt annen avveining av risiko enn for andre farer.

Klar seier til Dagbladet
Norske avisers og etermediers dekning har vært varierende. Forskere har fått slippe til, om enn i varierende grad, med nøkterne uttalelser. Men disse er gjerne gjemt vekk langt nede i teksten. Jeg tok meg bryet med å bla gjennom VG og Dagbladet i det aktuelle tidsrommet. Forskjellen på dekningen var slående, og for meg overraskende. VG hadde nesten ingen alarmistiske overskrifter eller ingresser. Dagbladets kan dere se nedenfor. En nærliggende forklaring er avisenes ulike holdninger til kjernekraft.

  • 13. mars – Forside: ”Skrekkminuttene”.
  • 14. mars – Forsidehenvisning: ”Frykter atomkatastrofe”. Overskrift over to siders i avisen: ”Helvete på jord”.
  • 15. mars – Forsiden: ”Slik rammer atomkrisa”. Ingresser i avisen: ”Tokyo trues av dødssky”. ”Et nytt atomhelvete truer Japan”. Brødtekst: ”Dramatisk økning i kreftfaren, dødelig coctail”.
  • 16. mars – Forsiden: ”Atomhelvete”. Artikkelingress: ”50 mann skal berge 127 millioner”. Titler: ”Her kan dødsskyen treffe”, ”Atom-marerittet”.
  • 17. mars – Forsidehenvisning: ”Japan har 48 timer”. Tittel: ”Et glimt inn i helvete”.
  • 19. mars – Tittel: ”Radioaktive partikler vil nå Norge”.
  • 26. mars — Tittel: ”Nå ligner det Tsjernobyl”.

Brødteksten i artiklene er betydelig mer balansert enn overskriftene, men det hjelper ikke så mye: Desken i Dagbladet burde skamme seg.

Hvor var perspektivet?
WHO skrev i 2006 om de fire tusen som på verdensbasis dør hver eneste dag på grunn av innendørs luftforurensning forårsaket av deres egen forbrenning av kull og biomasse. Dagbladet bør kanskje tenke litt på det neste gang de skriver om relativt harmløse ”dødsskyer”.

Selv om de fleste, trolig alle, medier en eller annen gang har trukket frem at Fukushima ikke kan sammenlignes med Tsjernobyl, skulle jeg gjerne ha sett mer stoff som setter atomulykken i perspektiv. Jeg sier ikke at slikt stoff ikke er presentert, men det kunne med fordel  fått en mer fremtredende plass.

Her forklarer en svensk forsker på sin blogg Janne i Osaka hvor ubetydelig den økte strålingen i Tokyo er.  Denne figuren viser strålingen i Tokyo sammenlignet med andre byer i verden og andre typer eksponering.    De som fløy ut utsatte seg for eksempel for betydelig mer ekstra stråling fordi denne er høyere i øvre luftlag.

Siden ulykken har satt i gang en ny debatt om kjernekraftens fremtid, er det nyttig å sammenligne med farer og faktiske dødstall i annen type energiproduksjon. Minervas redaktør Nils August Andresen skrev en lederartikkel om dette, der han konkluderte med at atomkraft er relativt ufarlig. Denne artikkelen på forskning.no hevder det samme, med kullkraft som eksempel.

Systematiske studier er gjort før, blant annet en fra IEA, ledet av folk fra norske NVE, i 2000. En eldre sammenlignende tabell pr. produsert enhet kan du også finne hos IAEA, eller basert på EUs ExternE-program. Denne beregningen, som nok ikke holder strengt vitenskapelig mål, viser en ti ganger høyere dødsrate pr. produsert enhet energi for solenergi sammenlignet med kjernekraft, rett og slett fordi monteringen av solcellepaneler medfører en del fallulykker.

Frykt er skadelig
Japanske myndigheter har fått mye kritikk fordi de ikke har gitt nok informasjon. Det er nok riktig, de har vært bakpå. En grunn kan være at de ikke har ønsket å skape panikk. Japanske medier har også, så vidt jeg har sett rapportert, vært mer nøkterne enn europeiske og amerikanske. Det kan være av samme grunn, og i så fall er det klokt. Det er nemlig slik at frykten i seg selv er et problem. Den blir fremhevet som en betydelig del av helseskadene ved atomulykker, også i WHOs autoritative studie  etter Tsjernobyl. Washington Post brakte en lengre artikkel om dette 14. mars, samme dag som Dagbladet skrev om ”helvete på jord”.

Although radiation escaping from a nuclear power plant catastrophe can increase the risk of many cancers and other health problems, stress, anxiety and fear ended up in many ways being much greater long-term threats to health and well-being after Chernobyl, Three Mile Island and other nuclear accidents, experts said Monday. (…)

In the areas affected by the 1986 Chernobyl accident, a crippling sense of hopelessness set in and was passed down through generations. (…)

On an individual level, these range all the way from anxiety disorders, depression and substance abuse to a kind of culture of fatalism and hopelessness that has gripped the population in many areas, and it continues today, decades later.

Norsk presse har nok i beskjeden grad skremt nordmenn syke denne gangen. Til det er Japan for langt unna til at særlig mange skulle tro at dette var farlig for dem.

**

Tilleggsstoff
13. mars skrev Dagbladet at 260.000 japanere døde i etterkant av atombombene over Hiroshima og Nagasaki som følge av stråling. Ifølge det autoritative organet Radiation Effects Research Foundation kan omkring 1900 dødsfall mellom 1950 og 2000 tilskrives kreft på grunn av stråling forårsaket av bombene. (Noe av differansen skyldes at Dagbladets tall inkluderer mange som ikke døde i selve eksplosjonen, men i månedene etterpå.)

Martin Ystenes har en utmerket gjennomgang på Sprøytvarsleren.

Kjetil Wiedswang i DN var blant de journalistene som holdt hodet kaldt.

Twitter: @jasnoen

Kommentarer: 3
  • Taksidermisten

    Nettutgaven av Dagbladet var enda verre. På et tidspunkt varslet de at NÅ KOMMER ATOMPESTEN – i nikotingul strålingsfont ledsaget av spekulative illustrasjoner tatt ut av sammenheng (en folketom gate i Tokyo, Tsjernobylreaktoren, skremte japanere med munnbind) samt apokalyptisk grafikk som viste hvordan radioaktivitet ødelegger menneskekroppen.

    Dekningen til Dagbladet har vært helt grotesk, nøkternt betraktet.

  • imrodion

    En oversikt som sammenligner de forskjellige stråledosene fra ulike ulikker samt naturlig bakgrunnsstråling

    http://xkcd.com/radiation/

  • George Gooding

    Det som er trist er at XKCD kan mer om og tar denne saken mer seriøst enn hele redaksjonen til Dagbladet sammenlagt. En mattenerd som lager tegnestriper. Sukk.