Svein Tore Marthinsen (f. 1974) er valganalytiker, statsviter, skribent og foredragsholder.
Et styrket Ap
Terroren har gitt Ap et massivt opinionsløft. Partiet får bedre maktmuligheter i mange storkommuner, selv om sympatieffekten er mer moderat på kommunenivå. Avmatning inn mot høstens valg er trolig, men agendaen blir avgjørende.
Enkelte har ytret seg kritisk til at det tas opp målinger og at vi vurderer effekter så kort tid etter at den største tragedien siden krigen har rammet Norge. Det er et vektig synspunkt, og selv jeg synes at slike vurderinger blir veldig smått akkurat nå. Men samtidig kan ikke terroristen styre. Livene våre må gå videre og jobbene våre utføres. Også for de få av oss som driver med denne type analyse.
Endrede målerutiner
I skrivende stund (torsdag 4. august) er det kommet tre stortingsmålinger og en nasjonal kommunemåling som er tatt opp etter 22. juli. To av stortingsmålingene, Sentio/Sunnmørsposten og Synovate/Dagbladet har kun 500 respondenter, noe som gjør feilmarginene større enn et normalt utvalg på 1 000. Det er betenkelig at gode målerutiner kastes om på slik Synovate nå gjør. Her er det ting å lære av TV2/Gallup som kjører som normalt, selv om målingen riktignok ble framskyndet en uke.
I tabellen under har jeg beregnet gjennomsnittet av stortingsmålingene som er tatt opp etter 22. juli og sammenlignet med gjennomsnittstallene fra de samme byråenes siste målinger før 22. juli.
| Rødt | SV | Ap | Sp | KrF | V | H | Frp | Andre | |
| Snitt før 22. | 1,3 | 6,1 | 29,2 | 4,5 | 5,0 | 4,0 | 28,5 | 19,8 | 1,5 |
| Snitt etter | 1,4 | 5,1 | 40,3 | 4,3 | 4,2 | 4,6 | 22,4 | 16,7 | 1,1 |
| Endring | +0,1 | -1,0 | +11,1 | -0,2 | -0,8 | +0,6 | -6,1 | -3,1 | -0,4 |
Historisk Ap-hopp
Et slikt hopp som Ap her gjør, er historisk på alle mulige måter. Underlagstallene tyder på at det primært er gjerdesittere og tidligere Ap-velgere som nå strømmer til partiet. En del av de sistnevnte har en stund sagt at de vil stemme Høyre. Preferanseendringen bidrar til Høyres markante fall, men tilbakegangen må også ses i lys av at partiet var så godt som fullmobilisert. Når et annet parti da mobiliserer så massivt som Ap nå gjør, så vil andelen Høyre-velgere uvilkårlig falle selv om antallet skulle være omtrent som før.
Aps framgang ser dernest ut til særlig å gå på bekostning av Frp, SV og KrF sin oppslutning. SV og KrF har slitt lenge og hendelsene gjør at det trolig blir enda vanskeligere å snu trenden — i alle fall på kort sikt. Når det gjelder Frp så hadde oppslutningen stabilisert seg i sjiktet 18-19 prosent på stortingsmålingene på forsommeren, etter at pilene for partiet pekte nedover t.o.m. april — en nedgang som ble klart forsterket av Birkedal-saken. De første målingene i juli bar bud om at 20-tallet igjen var innen rekkevidde, men 22/7-effekten har satt partiet om lag tre prosentpoeng tilbake, skal vi feste lit til disse første målingene.
| Publ | Tatt opp | Spurte | Rødt | SV | Ap | Sp | KrF | V | H | Frp | Andre | |
| Gallup TV2 | 1.aug | 26.-30. | 983 | 2,2 | 6,0 | 35,4 | 6,2 | 4,7 | 5,9 | 23,3 | 13,6 | 2,7 |
| Endring | -0,1 | -0,4 | +7,3 | +0,4 | -0,4 | +1,4 | -4,8 | -1,6 | -1,8 |
Mer moderat kommuneeffekt
Med kun en drøy måned igjen til lokalvalget, er det imidlertid kommunetallene som er mest interessante i mine øyne. For stortingsvalget 2013 kan vi snakke mye om senere. Foreløpig er det kun TV2/Gallup som har tatt opp kommunemåling etter 22/7. La oss ta en titt på tallene.
Enkeltmålinger må kommenteres med stor varsomhet og med feilmarginene alltid i mente. Likevel er det grunn til å tro at Gallup har fanget opp noe reelt her. Nemlig at effektene er noe svakere når det spørres om kommunevalg. Dette stemmer godt overens med den senere valghistorikken. Kommunevalg har konsekvent færre netto endringer enn stortingsvalg. Ikke fordi velgerne i mindre grad bytter parti og hopper inn og ut av hjemmesittergruppen (også kalt brutto endringer) når det er lokalvalg. Men fordi lokalpolitiske forhold spiller inn og i noen grad utjevner bruttoeffektene. Valgvinden blåser altså sterkere og likere ved stortingsvalg, mens den blåser i mer forskjellige retninger ved lokalvalg.
Min gjetning er at sympatieffekten er på sitt høyeste i disse dagene og at den vil avta noe i tiden inn mot valget. Ap lå an til å gjøre et valg noe under sitt resultat fra 2007 (29,6). Nå ligger partiet an til å gjøre et valg noe over (sjiktet 32-34 ser mest trolig ut nå). Mye vil avhenge av agendaen framover. 13. august har partiene bestemt at valgkampen skal starte. Hva slags valgkamp får vi?
Annerledes valgkamp
I utgangspunktet så det ut til å bli en kamp om velferd der eldreomsorg ble den største enkeltsaken. Det lå også an til at en del velgere ville komme til å bruke stemmeseddelen for å uttrykke sin misnøye med den sittende rødgrønne regjeringen. Jeg tror fremdeles at velferd vil stå høyt oppe på agendaen. Eldreomsorg og skole er det kommunene bruker desidert mest penger på og således er det en naturlig valgkamptematikk. Men tilfredshet med den nasjonale håndteringen og styringen i krisetid, vil erstatte store deler av misnøyen. Fordi Ap og Jens Stoltenberg nå til fulle får vist fram sine styrker. Stoltenberg som den samlende statsmannen som kraftfullt maner til samhold, og Ap som trygghetspartiet framfor noe i den norske partifloraen.
Jo raskere ting normaliseres, i den grad man kan og bør snakke om normalisering i kjølvannet av en slik hendelse, jo mer vil sympatieffekten kunne avta. Opinionsmessig er det derfor en klar fordel for Ap at valgkampen blir unormal med terrorgjerningene som det altoverskyggende bakteppet. Ap kan og bør ikke styre premissene for valgkampen, men både andre partier og medier kommer trolig til å ta mer hensyn til Aps ønsker og prioriteringer – som et produkt av det som har skjedd. Slik sett vil Ap ha langt mer agendepåvirkning enn hva som er vanlig.
Innvandring
I lys av den politiske “idelogien” som angivelig lå til grunn for gjerningsmannens handlinger, er det også grunn til å tro at innvandringstematikk vil bli tatt opp i større bredde nå. Innvandring er Frp “sakseiere” på og således er det slett ikke utenkelig at partiet vil tjene på at temaet kom høyere opp, selv om debattfokuset vil bli et noe annet enn det vi er vant til. Skulle en del folk på venstresiden i tillegg falle for fristelsen til å stemple Frp som en slags syndebukk for katastrofen ala Fugelli og Nome, så bør ingen se bort i fra at det kan lede til en motmobilisering i pro-Frp-retning på litt sikt.
Frp har imidlertid en del utfordringer som de må løse for at det skal skje. Ett hovedproblem for partiet er at de generelt er for svake i forsvar. Det gjelder fra partiledelsen og helt ned til mange av grasrøttene. Partiet er klart bedre når det kan angripe og protestere mot svakheter i samfunnet. Angrep og protest er det overhode ikke klima for nå. Retorikken vil bli dempet atskillige hakk både når det gjelder innvandring og andre saker, noe som neppe gagner Frp.
Åpent i Oslo, avgjort i Trondheim?
Sett nå at min hovedtolkning om at Aps sympatiløft holder seg, men moderes inn mot valget. Hvordan vil en slik opinionsdreiing, forutsatt at den kommer noenlunde likt (hvilket er en forutsetning vi som nevnt ikke kan ta for gitt), endre stillingen i de store kommunene? Jeg har tatt en forhåndskikk på situasjonen, før lokalmålingene etter hvert kommer:
I Oslo har Ap ligget og vaket rundt 30 prosent på målingene. Forutsatt at SV holder 9-10 prosent og Rødt har rundt 5 prosent inne, så kan en framgang på rundt 5 prosentpoeng være akkurat det Ap trenger for å få til et maktskifte i hovedstaden. Et problem kan være at Ap vokser for mye på SVs bekostning. Men uansett ser valget i Oslo nå helt åpent ut, det står og vipper. Noen har antydet en “Fabian Stang-effekt” her. Det har jeg heller liten tro på. Oslo-velgere er tradisjonelt de aller mest riksorienterte og således er det grunn til å tro at (Ap-) rikseffekten slår mest inn.
I Trondheim har det stått og vippet på målingene. Å hevde at terroren har avgjort valget i Trondheim er å dra det altfor langt, men at de borgerlige sjansene til maktskifte nå er klart svekket, er hevet over det meste av tvil. Fredrikstad er en annen by som har sett åpen ut. Den siste tidens opinionsendring har gjort det klart mer sannsynlig at Ap kan få til et maktskifte her.
Borgerlig i Bergen og Stavanger
Både i Bergen og Stavanger har det borgerlige forspranget vært såpass stort at det må noe langt mer enn Ap-vekst i nevnte størrelsesorden til for å endre maktforholdene. Venstres mulighet for innflytelse i Bergen er imidlertid styrket.
I Asker, Bærum, Drammen og Sandefjord var det ikke helt utenkelig med rene Høyre-flertall, selv om jeg hele tiden ikke har trodd på det. Nå er dette helt urealistisk. Men H+Frp-flertall er innen rekkevidde alle steder.
Tromsø-tvil
I Tromsø lukter det at en del velgere vil komme i tvil ved valget. Målingene til nå har pekt i klar retning av at mange Ap-velgere fra 2007 ønsker å gi uttrykk for misnøye med styringen av byen. I hvilken grad disse lokale forholdene vil “trumfe” pro-Ap-holdningene nasjonalt, blir høyinteressant å følge med på. H, Frp og V ønsker formalisert samarbeid, men akkurat nå har ikke den blokken flertall på mine tall.
Ap over 50 i Sarpsborg?
Sandnes og Ålesund har det til felles at det har pekt i retning av helblått. Det er fortsatt mulig i Sandnes, men Høyre ønsker nok uansett å fortsette sitt samarbeid med Ap, KrF og V. I Ålesund tror jeg nå at H og Frp vil være avhengig av KrF og/eller Tverrpolitisk liste for å styre videre.
Ap manglet ett mandat på rent flertall i Sarpsborg i 2007. Hendelsene kan bidra til at partiet i sikrer seg dette flertallet i perioden 2011-2015.
Sentrum avgjør
Både i Bodø, Skedsmo, Larvik, Karmøy og Kristiansand har målingene vist at rene blå flertall ikke har vært noen umulighet. Nå ser dette relativt vanskelig ut alle steder. Sentrum ligger an til å vippe flertallet. I Kristiansand og Karmøy virker det som at KrFs veivalg kan avgjøre, mens både i Skedsmo og Larvik kan Venstre få gode forhandlingskort utdelt av velgerne.
Ap fikk ordførerne både i Arendal og Skien etter 2007-valget som et produkt av at hhv. KrF og Venstre valgte samarbeid til venstre. Det lukter nå litt av at disse samme to partiene kan avgjøre styringen her igjen.
Gjerningsmannen ønsket å svekke Ap. Han har bidratt til å gjøre partiet sterkere. På mange måter.
Svein Tore Marthinsen (f. 1974) er valganalytiker, statsviter, skribent og foredragsholder. Han kan følges på blogg og Twitter.
Min reaksjon på den skyhøye målingen var at 40,3% er den maksimale oppslutningen Arbeiderpartiet kan håpe på å få. Altså at den inkluderer alle som i det hele tatt kunne tenke seg å stemme på dem. Hvor stor andel av disse ombestemmer seg før valget, eller gjør annerledes i valglokalet enn de sier til opinionsarbeiderne, vet jeg ikke. Men jeg tror det blir nærmere 29,2 enn 40,3 til slutt.
Jeg mistenker at det kan bli paradoksale effekter av dette som ikke går i Arbeiderpartiets favør. For eksempel blir det viktigere nå for alle partier å mye tydeligere differensiere sin politikk fra det gjerningsmannen pratet om. Dermed kan det bli at velgere som tidligere så på Arbeiderpartiet som det mest fornuftige partiet i denne saken, nå får mer å velge mellom. Og så tror jeg - fra mitt eget ståsted - at et bredere og mer intenst politisk engasjement aldri er et gode for Arbeiderpartiets relative oppslutning.
Det er nok kommet for lite målinger til å kunne gi noe godt bilde (driver norske partier interne målinger?).
Ap vil tjene endel på at det kan bli høyere valgdeltakelse enn det bruker, og så er spørsmålet om også Frp og andre partiers hjemmesittere vil delta eller om det blir en kraftig overvekt for AP blant tidligere hjemmesittere. Det alvorlige, med borgelige øyne, er om folk som har stemt blått tidligere begynner en sjelegranskning i forhold til sitt politiske ståsted. Jeg ser ikke helt elementene i 22.juli-tragedien som skal tilsi at folk skifter politisk retning, og dermed er det grunn til å tro at det politiske landskapet når vi nærmer oss 2013 ikke er så forskjellig fra hvordan det var før 22.juli.
Tradisjonellt i valgkamper så er det AP som er den offensive og som angriper Høyre eller Frp, og de er dyktige på det. Nå må de spille forsvar, det er ikke politisk klima for å angripe andre partier og de nye velgerne de har fått er lite trofaste og liker neppe politisk drittkasting.
For Høyre må de jobbe knallhardt for å gjøre valgkampen mest mulig lokal, de bør mer enn planlagt bruke ordfører og byrådskandidater i nasjonale valgsendinger. De bør unngå Erna mot Jens dueller, det er umulig å angripe Stoltenberg og når han skal prate om flere varme hender i eldreomsorgen og mer ressurser på barna i stede for skatteletter så er det med dagens bakteppe neppe mye for Høyre å vinne på å delta. Men greier de å gjøre valgkampen mest mulig lokal og snakke praktisk politikk i stede for store nasjonale bilder så trenger det ikke bli så ille for Høyre.
"Gjerningsmannen ønsket å svekke Ap. Han har bidratt til å gjøre partiet sterkere. På mange måter."
Med fare for å være pedantisk: Her tar du delvis feil. Gjerningsmannen ønsket ikke å svekke AP, men å gi startskuddet til en omfattende terrorkampanje mot de liberale forræderne. Han ønsket å være et ledende lys for sin egen menighet, i manifestet skriver han til og med at han forutser at hans gjerninger først vil bli annerkjent om 60+ år.
Hvilket har fint lite med valget å gjøre, men mer med gjerningsmannens rasjonalitet å gjøre.
De som hadde ansvaret for sikkerheten utpekes som moralske vinnere. Sikkert ikke rette tidspunktet å stille dette spørsmålet, men hvordan kan vi da vite at ikke makten til en hver tid spekulerer i at tragedier skal inntreffe. Jeg mener, det lønner seg jo big time at tragedier inntreffer. Det beviser jo dette.
jeg minner om:
det er ikke lov å bære våpen for sivilbefolkning, dette er overlatt til politiet. Politiet hadde feriestengt, fikk motorstopp, måtte kjøre bil, og serverte følgende: helikopter er ikke egnet for å transportere mennesker.
Sosialister er forøvrig ivrige tilhengere av Hegels dialektikk. problem- reaksjon-løsning.
Jeg håper inderlig at jeg ikke er den eneste som ser alvoret i det "per" prøver seg på her. Han prøver nemlig forsiktig å plante frøene til en fullstendig sinnsyk konspirasjonsteori om at regjeringen med vilje har latt massakren på Utøya skje. Og han sannsynliggjør dette ved å bare "minne om" at det er litt for mange tilfeldigheter inne i bildet: "Politiet hadde feriestengt, fikk motorstopp, måtte kjøre bil, og serverte følgende: helikopter er ikke egnet for å transportere mennesker."
Alltid interessant og lese Sven Tore Martinsens analyser, selv når de har et så tragisk bakteppe. Jeg lurer på en ting: Etter tragedien har det blitt mye mindre akseptert å være hjemmesitter og uinteressert i politikk. Kan det være at en del av de som blir oppringt nå sier de skal stemme (og gjerne da arbeiderpartiet) fordi de ikke vil innrømme at de ikke hadde tenkt å stemme?
I så fall kan det jo godt være at mange av disse ikke faktisk tar jobben med å møte opp i valglokalet og stemme på valgdagen, når tragedien er lengre borte og man må ta seg en del bry? Om det er slik kan APs tall være kunstig høye i disse målingene.
Spenol,
Nei, dette var ikke ment som en "fullstendig sinnsyk konspirasjonsteori". Jeg insinuerer følgende: Hadde det ikke vært mer betryggende at andre enn de som hadde ansvaret for sikkerheten fikk være sjelesørgere?
Men igjen, dette er kanskje ikke rette tidspunkt.
@Per - "Men igjen, dette er kanskje ikke rette tidspunkt."
Jo, det tror jeg det er. Det har vært riktig tidspunkt helt fra begynnelsen av. Jeg får en slem følelse av at toget kanskje allerede har gått.
Selv har jeg lett med lys og lykte i mediene etter en forklaring på at kronprinsen tydeligvis ikke var informert om det intrufne. Stoltenberg ble puttet i bunker fire minutter etter at bomben gikk av, men kronprinsen ruslet rundt som om ingenting hadde skjedd?
Jeg tror folk fikk en vekker av uante dimensjoner etter terroranslaget 22. juli. At det resulterer i økt politiskt engasjement og samfunnsdebatt er vel heller ikke til å undres over, men å komme med konspiratoriske teoremer er vel drøyt. Formålet er kanskje å vri fokus over på noe av annen karakter.
Anslaget var mot politisk ledelse, ikke mot kongehuset og derav den reaksjonen politiet iverksatte umiddelbart.Uten å være helt sikker er det instrukser for politiet under omstendigheter av denne karakter.
Det manglet forøvrig ikke på konspirasjonsteorier etter 9/11.
Mytekalenderen til professor Nordby på Nrk P2 kan muligens være en trøst for konspirasjonsivrige mennesker, der myter,dogmer og konspirasjon florerer i det evindelige.
@JanE - jeg tenkte ikke i konspirasjonsteoretiske baner i det hele tatt, hvis det var det du mente, så du trenger ikke ironisere ved å henvise damen til Norbys mytekalender. Jeg mente med dette eksemplet å kommentere tenkningen vedrørende sikkerhet i Norge og den faktiske politikken og logistikken som er et resultat av en slik tenkning. F.eks. kunne man ikke bare noen få minutter etter at bomben gikk av vite hva dette var. Jeg brukte eksemplet med kronprinsen fordi jeg tror det røper noe om denne tenkningen.
Jeg tror at det Per prøvde å si er at de som nå trøster kanskje forsinket redningsaksjonen på Utøya gjennom sin egen politikk. Det er ikke konspirasjonsteori å påpeke at Norge har bare ett beredskapshelikopter, og det sto på bakken - fordi man ville spare penger ved å holde fellesferie. Hva slags realitetsorientering er det egentlig? Det hadde vært komisk om det ikke var fordi det er så groteskt.
De som trøster møter seg selv i døren på alvorligste vis, ved ikke å ha tatt høyde for tilstrekkelig beredskap når de selv ble angrepet, og ved en politikk som vil skape problemer for den allmenne rettsfølelsen når Breivik skal stilles for retten og dømmes. Se forøvrig Minervas egen tråd om dette.
Men istedet er det, som Per påpeker, de som var ansvarlige for sikkerheten som nå er moralske vinnere big time - AP "fosser" fremover på meningsmålingene - og de medskyldige jaktes på i bloggsfæren.
Anna:
Jeg mente ikke å fornærme noen med det jeg skrev.
Forøvrig tror jeg politikere og andre har et for bedagelig syn på sikkerhet pga at vi bor der det har vært relativt rolig og fredfullt. Det helt klart vi må tenke nytt og forholde oss til den verden vi lever i, og det er styresmaktenes klare oppgave.
Å si at noen er vinnere i denne saken er problematisk, AP er tilbake under 30 tallet om ikke så lenge.
Jeg ser ingen medskyldige i denne sak, det er en villet handling fra ABBs side.
En liten tilføyning, sikkerheten skulle bedres i det området der bilen ble plassert, men arbeidet var forsinket.
Rikspolitikerne burde benyttet sjansen og meldt seg ut av denne valgkampen. Mange lokalvalg har blitt ødelagt av mediefokus på rikspolitiske saker. Vi kommer nok ikke unna denne sympatibølgen, men AP-oppslutningen kunne kanskje begrenses noe om temaer som islam og innvandring defineres ut av debatten. Men dette blir vel bare ønsketenkning?
Bigboyen: Det har til nå kommet fire stortingsmålinger som er tatt opp etter 22/7. Alle peker entydig i den samme retning. Men jeg er enig i at vi bør se an flere kommunemålinger før vi trekker konklusjoner. Særlig blir lokalmålinger interessante framover.
Martin: Å hevde at gjerningsmannen ønsket å svekke Ap synes jeg kun er en konstatering av de faktiske forhold. Er klar over at gjerningsmannen hadde kollosale ambisjoner. Og at Ap-svekkelse, og helst utryddelse, inngår som et element der.
Per: Ja, dette synes jeg er meget upassende påstander.
Pastor Manders: Takk for det. Det litt rare med målingene så langt er at de knapt viser økning i andelen som sier de kommer til å stemme. Enten så klarer ikke byråene å fange opp den deltakelsesmobiliseringen som mange av oss tror på. Eller så tar vi feil og målingene har rett; valgdeltakelsen blir ikke nevneverdig større. Som jeg er inne på, så vil en del av de som oppgir Ap som sitt parti nå, kunne komme på andre tanker inn mot valget. Men at sympatieffekten i noen grad vil holde seg hele veien inn mot 12. september, er det god grunn til å tro.