Eirik Løkke (f. 1980) er rådgiver i Civita og medlem av Minervas redaksjonsråd.
Føleri
Debatten om det flerkulturelle Norge domineres ikke lenger av multikulturalistene. Det opprører Marte Michelet.
I en svært personlig kommentar diagnostiserer Dagbladkommentator Marte Michelet norsk innvandringsdebatt som «syk» og «innvandrerfiendtlig». Sett i lys av hvordan minoriteter fremstilles gjennom ulike statistikker, er det ikke vanskelig å forstå Michelets personlige indignasjon: Hun skal selv ha en datter hvis far har iransk opprinnelse. Men Michelet tar feil når hun hevder at hennes datter kommer til å bli ansett som en innvandrer/minoritet i offisielle statistikker. Dette er et mindre viktig poeng, men det er relevant fordi det er denne påstanden Michelet bruker til å begrunne sitt voldsomme raseri over dem som våger å problematisere norsk innvandringspolitikk. Og er det noe norsk offentlighet trenger mindre av, så er det mer føleri fra Marte Michelet.
Selv når Michelets innlegg i tradisjonen fra Arne Næss tolkes i beste mening innholder det urimelige påstander. La meg kort redegjøre for mine tre viktigste innvendinger.
1) Diagnosen
Hva man ser avhenger naturligvis av hvor man står, men jeg tror de færreste, med unntak av de mest rendyrkede multikulturalistene, vil si seg enig med Michelets beskrivelse av debatten. Jeg synes Michelets presisjonsnivå er like lavt som hennes antagonister i document.no, som mener debatten gjennomgående lider av for mye politisk korrekthet, hvor liberale eliter undergraver det norske ved å løfte frem et flerkulturelt prosjekt, som majoriteten aldri har bedt om. Jeg tror sannheten ligger et sted midt i mellom, og i motsetning til Michelet er jeg glad for at en del tabuer nå er fjernet og at man kan uttale seg kritisk til multikulturalismen uten å måtte forsvare verken rasisme eller FrP.
2) Statistikk
Statistikk kan som kjent brukes til det meste, deriblant å bekrefte egne fordommer. Men brukt riktig kan statistikk også avkrefte fordommer. Problemet til Michelet er at hun ikke liker at kunnskap i form av statistikk brukes i innvandringsspørsmålet som sådan. Hun prøver ikke å nyansere verken Brochmann-utvalget eller «økonomene på Frisch-senteret», som har stilt spørsmålstegn ved konvensjonelle oppfatninger om at innvandring er et lønnsomt prosjekt for samfunnet. Jeg kan ikke huske at Michelet har vært like kritisk til de økonomene som har prosedert evangeliet om innvandringens økonomiske lønnsomhet. Det finnes naturligvis andre rasjonaler enn sosioøkonomiske, eksempelvis vår folkerettslige forpliktelse til å gi opphold til forfulgte mennesker, men for meg er det helt åpenbart at økonomiske konsekvenser, enten de er positive eller negative, hører hjemme i debatten – noe annet vil jo være det glade vanvidd.
En ting som vi behøver å gjenta i vår omgang med statistikk, er den absolutte regel om at man ikke kan slutte fra gruppe til individ. Man kan finne typiske karakteristikker av grupper, eksempelvis basert på etnisitet, religion, nasjonalitet, kvinner/menn etc. – men man kan aldri – og det er viktig – slutte fra gruppekarakteristika til enkeltperson. Den jødiske filosofen Spinoza kalte denne type feilslutninger for politiske mystifikasjoner, hvor folks forestillinger om en gruppe også ble overført til det enkelte medlem av gruppen. Det er slett ikke utenkelig at det problemet gjør seg gjeldende i Norge, hvor vi som tilhører majoritetsbefolkningen danner vårt inntrykk av den enkelte muslim (eller som vi tror er muslim) basert på vår forestilling om islam. Dette er ikke noe argument mot å innhente statistiske data om grupper, men det er definitivt et argument for at vi alle som deltar i debatten, er nøye med å presisere dens virkeområde.
3) Ulltveit Moe
Brochmann-utvalgets grundige utredning har naturligvis ledet til politisk debatt med både NHO og Jens Ulltveit-Moe som deltakere. Og det er i omtalen av Ulltveit-Moe at det verste utslaget av Michelets føleri gjør seg gjeldende. At Dagbladkommentatoren omtaler denne hederspersonen som «en jævla milliardær», er i seg selv skammelig. Enda verre er hennes ønske om å brennmerke alle som uttaler seg kritisk i debatten. Ulltveit-Moe har gjort mer for innvandrere enn Michelet sannsynligvis noen gang vil gjøre (hvor mange jobber har Michelet skaffet våre nye landsmenn?) og har på bakgrunn av det nevnte Brochmann-utvalget antydet noen politiske konsekvenser av arbeidet: behovet for å få til en fremtidig arbeidsinnvandring som er til gavn for både de som kommer hit og de som allerede er her. Samtidig påpeker han Norges åpenbare ansvar for å ta imot flyktninger, men da av humanistiske — og ikke av økonomiske, grunner. Jeg tror de aller fleste nordmenn vil si seg enig i dette perspektivet. Det vil i hvert fall være meget, meget få som ikke mener det er et legitimt standpunkt.
Dette er ikke første, og helt sikkert ikke siste gang Marte Michelet hever fanen i kampen mot innvandringskritiske røster. Men hun vil gjøre klokt i å erstatte føleriet med en mer faktabasert argumentasjon. Jeg synes det er synd at ikke Michelet ser de åpenbare utfordringene som følger av det flerkulturelle prosjekt. Samtidig er det veldig mye som går bra i det flerkulturelle Norge. Og burde vi ikke, heller enn å klage på myndighetene, gjøre vårt for å bidra til et bedre samfunn for dem som er her og dem som kommer?
"Man kan finne typiske karakteristikker av grupper, eksempelvis basert på etnisitet, religion, nasjonalitet, kvinner/menn etc. — men man kan aldri — og det er viktig — slutte fra gruppekarakteristika til enkeltperson."
Sorry.
Det er nok du som gjør feilslutningen her.
Det er fullt ut logisk korrekt å slutte fra ulik fordeling av gruppekarakteristika til ulik sannsynlighetsvurdering for et gitt karakteristikum hos et bestemt individ, avhengig av hvilken gruppe han eller hun tilhører.
Michelet bruker sitt ufødte barn for å pirre opp alt annet enn logikk hos folk. Det er nettopp barn som hun kommer til å få som er en del av den bærekraftige innvandringen, den vi alle må ønske oss mer av fremover. Hennes barn vil vokse opp vel integrert i det norske samfunnet, og vil sannsynligvis være en bra bidragsyter i samfunnet. Det må være målet vårt at alle innvandrere blir det, ikke at vi feier dem under teppet og later som alt er fint og flott uansett hva som skjer med dem.
Det hjelper ikke oom forutsetningene til hennes (og mine) barn er de beste. De vil alltid leve med mistenkeliggjøringen, problemene på bolig- og arbeidsmarkedet, og i utelivet.
Er det å kalle noe "føleri" altså IKKE en brennmerking av debattanter? Hvis en skal følge saklighetslæren til f.eks. Næss, mener jeg?
"Det hjelper ikke oom forutsetningene til hennes (og mine) barn er de beste. De vil alltid leve med mistenkeliggjøringen, problemene på bolig- og arbeidsmarkedet, og i utelivet."
Og det kan, fra tid til annen, være en helt rasjonell, rett og rimelig anvendelse av Bayes' setning.
Arild: Du mener øyensynlig at statistiske forskjeller mellom (det som av ulike årsaker) er statistiske grupper - eller noe vi tror er det - er en god grunn for forskjellsbehandling, blant arbeidsgivere, på boligmarkedet og i utelivet?
En ting er at det neppe gjør Norge svært attraktivt for blant annet svært dyktige ingeniører, leger, programmerere etc. fra Lahore, Dehli og Mumbai - blant annet fordi fordi de i så mange møter blir møtt som om de tilhører, eller ser ut som de tilhører, det du vil kalle en "gruppe" som man statistisk kan forvente at kjører drosje - og dermed fører oss inn i alskens adverse selection-problemer, hvis du først er så opptatt av å tenke i de termer. Akerlof viser i sin elegante artikkel fra 1970 hvordan slike mekanismer kan føre til komplett interaksjonssammenbrudd. En annen sak er at det åpenbart bryter med de fleste former for moral å være tilfreds med den innfallsvinkelen. Gjennomsnitt og makrotall er egnet som informasjon som sier noe av konsekvensen av makrotiltak. Og jo, vi mangler full informasjon om mennesker vi interagerer med, og har vi ingen annen informasjon, faller vi av og til tilbake på antagelser avledet av ulike former for gruppetilhørighet som et subsitutt. Men i det ligger ofte en urimelig behandling av den annen, som vi som mennesker i møte med andre mennesker i størst mulig grad bør prøve å motvirke, snarere enn å bejuble. Nei?
"Du mener øyensynlig at statistiske forskjeller mellom (det som av ulike årsaker) er statistiske grupper — eller noe vi tror er det — er en god grunn for forskjellsbehandling, blant arbeidsgivere, på boligmarkedet og i utelivet?"
Dette anvendes hele tiden.
Eksempelvis foretrekker arbeidsgivere å ansette folk (i gruppa) som forelegger et sett av indikatordokumenter (f.eks eksamenspapirer) fremfor folk (i gruppa) som ikke fremlegger disse.
Det vil selvsagt være både "falske positive" og "falske negative" ved dette kriterievalg, også.
Kjernepunktet er altså at påstanden "slutte fra gruppekarakteristika til individ ALDRI er riktig" er fullstendig feil.
-----------------------------------------------------------------------
Nå kan det godt være, for eksempel, at politistudenter som YTRER verdiholdningen at de anser mye konemishandling som bagatellmessig husbråk allikevel ville ha gjort en god jobb som politi som enkeltindivider fra gruppa studenter som IKKE gir uttrykk for slike holdninger.
Men, disse personene blir aktivt silt ut før de i det hele tatt får prøvd seg.
Som seg hør og bør, etter min mening..
Arild - man kan ikke på bakgrunn av gruppekarateristika slutte at dette er gjeldende for det enkelte medlem. Jeg vet ikke om du forsøker å misforstå, men mitt enkle poeng er at selv om man har makrotall fra eksempelvis gruppen somaliere - som viser at disse i snitt deltar mindre i arbeidslivet enn etniske nordmenn - så kan man ikke slutte fra makrotallene til det enkelte individ. Dette er viktig både som et statistisk poeng, men enda viktigere, som ledetråd i måten vi forsøker å korrigere fordommer.
Arild:
I normal språkbruk er karakterer ikke uttrykk for gruppekarakteristika, men tvert imot individdata. Det er absolutt mulig å foreta en vitenskapsteoretisk utfordring av skillet, men jeg opplever ikke helt at du lykkes med det her.
"som viser at disse i snitt deltar mindre i arbeidslivet enn etniske nordmenn — så kan man ikke slutte fra makrotallene til det enkelte individ. "
Kanskje du burde lære litt om Bayes' setning før du uttaler deg så skråsikkert om statistikk?
Selvsagt kan sannsynlighetsprofilen (for en eller annen hending) for et enkeltmenneske endres gitt at vi får tilleggsinformasjon om en gruppe tilhører.
Det betyr selvsagt ikke at slike gruppeforskjeller er så store, eller at variansen innad er så liten at endring i holdning/handling kan forsvares fra det ene individ til et annet.
Det er ordet ditt "aldri" her som er det helt feilaktige, som jeg uttrykkelig har sagt fra om før.
Nils August:
Gruppekarakteristika er intet annet enn en fordeling av individ-data.
For eksempel finner man graden av arbeidstilknytning innen en gruppe ved å sammenstille individ-dataene "i arbeid/ikke i arbeid".
På basis av denne fordeling kan man uttrykke sannsynligheten for hvorvidt et enkeltindivid i gruppen er i arbeid eller ikke.
Selvsagt er det viktig for majoriteten å forsøke å sette seg inn i hvordan det føles å tilhøre en misaktet minoritet. Det er saklige sett noe av den viktigste innsikt i samfunnsforhold vi kan erverve oss som medborgere. Å diskvalifisere dette som avsporinger som ikke har noe i debatten å gjøre synes jeg vitner om mangel på moralsk fantasi. Humanismens viktigste siviliserende effekt er den grunnleggende innsikt i at vi som mennesker har mer til felles enn det som skiller oss - tross alt. Hvilket ikke gjør det kriminelt å drive forskning og kartlegging av forskjeller. Men Marte Michelet peker på en viktig side av denne komplekse virkeligheten som lett faller i skyggen av alle tall og beregninger. Det er rart å tenke på hvilke grupper som tidligere ble dømt til isolasjon i vårt land på grunn av herkomst: http://bit.ly/mFILCx Tror mye av dagens debatt senere vil bli oppfattet som hysterisk angst for spøkelser.
"Humanismens viktigste siviliserende effekt er den grunnleggende innsikt i at vi som mennesker har mer til felles enn det som skiller oss — tross alt. "
Dette er en alvorlig misforståelse.
Det er ingen empirisk innsikt om "felleshet" av mennesker som er grunnlaget for humanismen; den baserer seg på den moralske ERKLÆRING at alle er utstyrt, i utgangspunktet, med det samme menneske-verd.
Menneske-verd derimot, er ingen empirisk størrelse, men en moralsk størrelse, eller valgt referanseramme, om du vil.
Humanismen er VALGT, ikke forsket frem.
Arild - jeg er ikke uenig med deg hva gjelder sannsynlighet i den forstand at man på basis av en fordeling (innad i gruppe) kan man uttrykke sannsynligheten for hvorvidt et enkeltindivid i gruppen er i arbeid eller ikke. Men man kan aldri direkte slutte fra fordelingen i gruppen til et enkeltindivid vi treffer - om enn sannsynligheten for det stemmer er ganske stor.
"Men man kan aldri direkte slutte fra fordelingen i gruppen til et enkeltindivid vi treffer"
I spesialtilfellet der en gitt karakteristikk (eksempelvis den definerende) er tilstede i 100% av tilfellet, så kan du slutte med sikkerhet om et enkeltvid.
Har du derimot kun en korrelasjon som ikke er perfekt (altså ikke 100%), så vil det være en feilslutning å påstå at man vet noe (altså med 100% sikkerhet) om et enkelttilfelle.
Det har da ikke benektet.
Heller ikke er det meningsfullt, som jeg har nevnt, å dra sluttsatser om enkeltindivider der gruppeforskjeller ikke er spesielt store.
Tar du for eksempel å måler IQ'en til en person til si 110 (i midtsjiktet), så er den ørlille sannsynlighetsovervekt for at det er en gutt du har målt IQ'en til irrasjonell basis for å slutte at det faktisk var en gutt du målte IQ'en.
Målte du derimot IQ'en til å være 198, så kan du med høy grad av sikkerhet konkludere med at det var en gutt som var forsøkspersonen.
Her er altså denne konklusjonen rasjonell, men kan selvsagt fremdeles være..feil.
(Slik haugevis av postulerte teorier innen vitenskapen har vært rasjonelle konkstruksjoner, men som var feil allikevel..)
Men Michelet skrev jo nettopp et følelsesladet, personlig raseriutbrudd, på vegne av sin lille datter. Hun la ikke skjul på det, og fremstilte det ikke som en nøktern analyse.
Hennes vurderinger synes å være feil, men hennes brennende pasjon for sitt ufødte barn er flott.
Pleym sier det bedre: http://www.liberaleren.no/2011/05/31/michelets-flammende-rose/
Man kan ikke vedta i Stortinget eller EU-parlamentet at mennesket skal slutte å generalisere eller skape fordommer. Å være skeptisk til fremmede, og da særlig folk som SER fremmede ut er en del av menneskenaturen. Dette betyr ikke at det er "bra" eller at alle utslag av det er akseptable, men når folk som Michelet og Pleym klager over at ungene deres vil bli/blir mistenkeliggjort fordi de ikke ser helt norske ut, ja da er de nødt til å justere kartet etter terrenget. Men det er vel ikke det multikulturalister er mest kjent for. Nei, de forlanger at terrenget skal justere seg etter den utopiske ideologien deres. Pleym omtaler Ulltveit-Moe, Tybring Gjedde og Amundsen som pyromaner som heller bensin på bålet. De egentlig pyromanene er den rødgrønne regjering, stortingsflertallet og multikulturalister som presser på for stadig mer innvandring fra dysfunksjonelle kulturer. Å argumentere med multikulturalister er omtrent som å argumentere med kommunister: Selv om det flerkulturelle eksperimentet går galt alle steder den prøves ut, er det ikke ideologien det er noe feil med.
PS: For min egen del er jeg som nordmann OGSÅ lei av å bli
"mistenkeliggjort". Jeg er lei av å høre at det er vår "rasisme" (hva nå det måtte være) eller våre holdninger som fører til at innvandrere ikke jobber, begår kriminalitet, brenner biler, voldtar osv. Dette er kanskje en trøst for Pleym og Michelet? Ungene deres vil også være immune mot rasisme-beskyldninger, for bare hvite er visst rasister. Jeg har faktisk snakket med innvandrere som har liret av seg grovt rasistiske utsagn for så å unnskylde seg: "Men jeg er fra (sett inn land), så jeg har lov til å si slik! Herlig.
Marte Michelet hadde hatt godt av å komme ut av bobla si. Dra hjem til en frp'er eller vanlig innvandringskritisk nordmann, ta en kopp kaffe og hør hva de har å si. De er ikke så skumle som Michelet og hennes åndsfeller skal ha det til. Plus, de har noe viktig å fortelle som lenge har vært sensurert.
A, det er mulig å gjøre noe med kalkulatoren til Ulltveit-Moe, og med premissene hans.
Tybring-Gjedde og Amundsen er jeg mer usikker på. Det er først og fremst dem jeg omtaler som pyromaner. De ser ut til å ikke ønske noe annet enn tilbake til en forgangen tid.
Det er ingen unnskyldning for å bedrive kriminalitet. Så jeg unnskylder ikke lovbrytere ved å si at de blir diskriminert. Men det skaper et kaldere klima når folk utestendes fra jobb- og boligmarked kun basert på holdninger til hudfarve, etnisitet etc.
Nei, jeg mener ikke at kun hvite bedriver rasisme eller diskriminering. Selv har jeg opplevet dette i China.
Jeg har ikke et utopisk kart. Men andre ser ut til å ønske seg en tidsmasking. Jeg tror at ting kan fungere hvis man legger velviljen til, og er tydelige på hva som aksepteres og ikke.
Men jeg må ha lov til å være bekymret for hvilken virkelighet og hvilket klima mine barn skal vokse opp i.
@Pleym,
Jeg skulle mene at en del av skillelinjene i integreringsdebatten/politikken nettopp handler om hvor hensiktsmessig og hvor effektivt: "å legge velviljen til" faktisk har vært, er, og vil være.
Cassanders
In Cod we trust
Pleym: Ja, fortell gjerne hva du mener er faktisk FEIL i argumentasjonen til Brochmann/Ulltveit Moe om at ikke-vestlig innvandring er et gigantisk taps-prosjekt. Tilsvarende rapporter kommer fra flere vestlige land, nå senest Canada. http://www.fraserinstitute.org/research-news/display.aspx?id=17546
Du kan klage så mye du vil over kaldere samfunn, utestengelse osv. Hvordan har du tenkt å forhindre mennesker fra å være mennesker? Har dette flerkulturelle paradiset bestående av mennesker fra hele verden, der det ikke finnes mistenksomhet, fordommer osv noensinne blitt konstuert? Multikulturen fungerer ikke engang i skandinaviske land som er på verdenstoppen i rikdom, sosialytelser og levestandard, og som opprinnelig har lite sjåvinistiske kulturer. Da er det åpenbart at folk som støtter den rett og slett TAR FEIL.
Jeg er ialfall enig med deg i EN ting. Jeg er OGSÅ bekymret for hva for et slags samfunn vi kommer til å få. Hvis det i det hele tatt blir _ett_ samfunn da, og vi unngår Jugoslaviske tilstander. Noe jeg slett ikke er overbevist om lenger.
"At Dagbladkommentatoren omtaler denne hederspersonen som “en jævla milliardær”, er i seg selv skammelig".
Dette er kanskje ikke et uttrykk for føleri. Men det fremstår heller ikke som faktabasert og ikkemoraliserende argumentasjon fra en avis som ellers holder ytringsfrihetens fane ganske høyt.
Michelet skriver: "Hva er det som har skjedd med oss i Norge når vi plutselig blir kvalme og sjokkerte over at flyktninger ikke glir sømløst inn i vårt arbeidsliv, og legger all skylda på DEM for «manglende produktivitet»?"
Nå har jeg ikke sett noen som legger skylda på DEM, derimot er det mange som helt korrekt peker på innvandringspolitikken. Så ja, hva i alle dager kan det være som har skjedd med oss? Hm, tenke, tenke. Kan det ha noe å gjøre med at en viss marginal men maktfull gruppe mennesker har påført oss en masseinnvandring som velgerne aldri har blitt forespurt om, men som European Social Survey og andre meningsmålinger hele tiden har gjort klart at var ekstremt upopulær? Kan det ha noe med at de enorme kostnadene (anslått til nå å ha kommet opp i flere titalls milliarder årlig) nå er blitt synlige? Kan det ha noe med at alle som tidligere har påpekt dette objektive faktum er blitt beskyldt for å være rasister - av f.eks. Michelet selv - og derfor ikke unaturlig er rimelig forbanna på den hyklerske selvgodhetseliten?
Så, hva er det Michelet, Pleym etc. egentlig vil ha? Virkeligheten kaller: Det finnes INGEN ETTERSPØRSEL etter ufaglært arbeidskraft i Norge. SSB har forlengst slått fast at tilbudet allerede overstiger etterspørselen med mange tusen arbeidstagere. Ytterligere masseinnvandring av ufaglærte er derfor dømt til å bli ekstremt dyrt. Hva er det egentlig dere vil? Skal vi bare ignorere kostandsveksten helt til vi ender opp i samme økonomiske situasjon som Hellas? Hør, det finnes bokstavelig talt milliarder av mennesker som er mye, mye, mye fattigere enn de som har råd til å komme seg til Norge. Å hjelpe noen ved å sette dem på trygd eller liksomarbeid i et høykostland er den overlegent dyreste måten å bedrive humanitær hjelp som tenkes kan. Det er altså den måten man kan hjelpe færrest på. Hvorfor er det dette dere på død og liv vil?
Pleym:
"Men jeg må ha lov til å være bekymret for hvilken virkelighet og hvilket klima mine barn skal vokse opp i."
Tror du du er alene om det?
Jeg ønsker ikke at noen nær&kjær meg skal leve opp i et samfunn der de vegrer seg for å fordømme menn som for 1400 år siden bedrev barnesex og massemord, bare fordi samfunnet har masseimportert moralsk primitive mennesker som blir voldelig fornærmet at slik menn bli fordømt.
Slik de burde bli fordømt, daglig, inntil de angjeldende mennesker innser at de har valgt seg et moralsk umulig idol i dagens samfunn.
arild, jeg har vært rimelig klar på at vi skal beskytte verdier som religionsfrihet - og ytringsfrihet. Vi skal være klare på hvilke verdier samfunnet skal bygge på - og ikke.
Men som Jan Arild Snoen sa hos Minerva/Civita idag; han kritiserer islam stadig vekk - og mottar ikke trusler. Det er altså fullt mulig å kritisere islam.
Alle religioner skal kunne kritiseres. Men å sette likhetstegn mellom personer og deres religion, og gi dem tilbøyeligheter/egenskaper som følge av hvilken religion de bekjenner seg til, det er jeg ikke villig til.
Skulle man gjort det med kristne, ville majoriteten av Norges befolkning kunne komme svært dårlig ut. Men kristne lever ikke "efter boken". Det gjør heller ikke muslimer.
Pleym:
"Men å sette likhetstegn mellom personer og deres religion, og gi dem tilbøyeligheter/egenskaper som følge av hvilken religion de bekjenner seg til, det er jeg ikke villig til."
Nei, det har jeg skjønt at du ikke er villig til. Det er i det hele tatt ganske fascinerende hvor mange som hardnakket benekter at det er noen som helst sammenheng mellom hvilke overbevisninger og verdier folk bekjenner seg til og hvordan de oppfører seg i praksis. Slikt er jo en festbrems for det flerkulturelle kalaset.
Nicolai Sennels har derimot skrevet endel om dette som bygger på FAKTA. Du kan f.eks starte her:
http://blogs.jp.dk/kulturkloeften/2009/11/11/integrationsmyte-2-h%C3%B8j-kriminalitet-blandt-muslimer-har-intet-med-muslimsk-kultur-at-g%C3%B8re/
Sennels er forøvrig helt klar over at mange av hans intervjuobjekter IKKE "levde etter boken" i form av å være strengt religiøse eller gå ofte i moskeen.
Pleym:
Du er moralsk ansvarlig for absolutt hver eneste holdning du har, eller handling du utfører.
Det gjelder også muslimer! (Eller syns du ikke det?)
Du, jeg og alle andre er DØMT TIL FRIHET.
Og det gjør at det påhviler hver enkelt av oss at visse moralkodekser og idoler er til de grader i strid med frihetsverdier at det faktisk er grovt umoralsk for den enkelte å knytte seg opp til slike kodekser.
Idylliserer du Eirik Blodøks' fremferd, så fortjener du å bli fordømt.
Likedan hvis du beundrer Julius Cæsar som et plettfritt forbilde.
Og, i høyeste grad hvis du har en ukritisk idolisering av Muhammed.
Aude: Det er i hvert fall rimelig absurd å slå Pleym i hartkorn med Michelet når det gjelder et ønske om å gi innvandrere som kommer hit trygd eller "liksomarbeid", hva nå det måtte være. En mer liberal innvandringspolitikk er fullt ut bærekraftig, men den fordrer, på godt og ondt, en slanking av velferdsstaten. Pleym ønsker vel å slanke den til en tråd, sånn omtrent - selv er jeg ikke DER, men tror nok at vi er mange som kunne hatt godt av en liten velferdsslankekur, og at ytelser TIL privatpersoner i større grad kan knytes opp mot ytelser FRA de samme.
Man kan jo si mye om Michelet, men det er jo litt rart at høyresiden i norsk politikk er fullstendig uinteressert i enkeltindivider med en gang det er snakk om innvandrere.
Det blir ikke bedre, Kåre, at du bedriver blank løgn.
Det er en påstand du overhodet ikke kan underbygge.
MM kan ikke erstatte føleri med fakta, da fakta står i motsetning til hennes følelser.
Når man bestemt hevder at "innvandring er berikende" så er ikke dette ment som et utsagn som skulle kunne etterprøves. Det er et moralsk eller kanskje enda mer et estetisk utsagn. Mange synes at det er vakker med flere negre i gata. De får en varm følelse i hjerteregionen som når de ser en stol av le corbusier.
Smak og behag er som kjent vanskelig å underbygge rasjonelt.
Men påstanden om innvandringens berikende konsekvenser inngir selvsagt økonomiske assosiasjoner. Vi husker alle den udokumenterte påstanden om at "Uten innvandring stopper Norge".
Når så vi endelig har fått tatt hull på myta om at ikke-innvandring er økonomisk berikende, så provoserer det selvsagt de mytomane - og de står følgelig kun tilbake med emosjonalitet og moralsk raseri. De er da avkledd.
Forøvrig må det sies at Martes skriblerier i sakens anledning gir meg assosiasjoner i retning bilder a la Madonna med barnet. Den ubesudlede dyade av Mor og Barn, gjerne malt i gull, omgitt av mørke, demoniske krefter.
Marte er ikke dummere enn at hun skjønner at å holde frem en unge, kan være et greit retorisk grep for å skape sympati for sin sak.
Men mens Den Helliges Mors åsyn er preget av en mildhet, så ligner Marte mer ei skikkelig sur kjerring.
"Men Michelet skrev jo nettopp et følelsesladet, personlig raseriutbrudd, på vegne av sin lille datter. Hun la ikke skjul på det, og fremstilte det ikke som en nøktern analyse.
Hennes vurderinger synes å være feil, men hennes brennende pasjon for sitt ufødte barn er flott."
Så derfor er innlegget hennes hevet over enhver kritikk? Fint det, hver gang jeg skriver innlegg og kronikker fremover, kan jeg være så usaklig jeg bare vil så lenge jeg vaksinerer meg mot negative røster med å kalle det "raseriutbrudd" og "følelsesmessig ventilering".
Nei :) Ikke _enhver_ kritikk, bare kritikk om at man var emosjonell.