Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er medredaktør i Minerva. Han er også stortingsrepresentant fra Telemark for Høyre og tidligere leder for Unge Høyre, har en mastergrad i statsvitenskap fra UiO om F. A. Hayek og ga i 2008 ut boken Høyre om! For en ny konservatisme.
Feminist? Ja! … kanskje det?
Jeg er feminist jeg, hvis dere vil ha meg.
Jeg er en 34 år gammel mann i verdens mest likestilte land. Jeg er gift med en moderne kvinne som jobber i butikk og tenker selv. Jeg er for like rettigheter for menn og kvinner, men har tradisjonelt aldri tenkt på meg selv som feminist. Jeg tror det er i ferd med å endre seg.
Det skyldes delvis at feminismebegrepet (heldigvis!) er i ferd med å utvides. På samme måte som man kan være opptatt av menneskerettigheter både til høyre og venstre, kan man være feminist både til høyre og venstre. Men det skyldes også at jeg ikke tror på myten om at feminister må være sure, tverre eller, for den saks skyld, venstrevridde (ingen sammenheng for øvrig). Eller kvinner. Hjemme hos mine foreldre, begge lærere, ble husarbeidet delt likt. Pappa laget maten og, om noe, var han kanskje enda flittigere med husvasken enn mamma. For meg fremstod det som naturlig, men med årene har jeg forstått at jeg også synes det er slik det bør være.
Det er ikke vanskelig å finne områder hvor jeg er uenig med mange feminister, særlig hva gjelder virkemidler. Som konservativ er jeg ofte skeptisk til politisk regulering, også når de bygger på gode intensjoner. Jeg er ingen tilhenger av radikal kvotering, jeg mener familiene må ha rett til å velge «reaksjonært» og jeg mener ikke at forskjeller mellom kjønnene er et et problem i seg selv (i den grad noen mener det). Men jeg mener det finnes systematiske forskjeller mellom kjønnene som er et problem.
Jeg mener det er et problem at kvinnelige politikere fortsatt synes å bli vurdertannerledes enn mannlige politikere — og da i forlengelsen: Kvinner blir vurdert annerledes enn menn fordi de er kvinner.
Jeg er for fri fordeling av foreldrepermisjonen, men jeg mener det er problem hvis en arbeidsplass mener en mann «jo kan la være å være hjemme» bare fordi han er mann.
Spiseforstyrrelser er en av de vanligste dødsårsakene blant unge. At noen kaster klærne i en avis er ikke noe problem i seg selv, men jeg klarer ikke å fri meg helt fra tanken om at unge jenter fortjener et bredt spekter av forbilder, også de som har en forskerfrakk på, for eksempel. (Jeg har også skrevet om dette ifm. NRKs program Trekant).
I flere land foregår det i praksis en krig mot kvinner fordi flere jentebarn aldri får sjansen til å bli født. Fordi de er jenter. Og selv i verdens mest likestilte land mener over 30 prosent av menn at kvinner har litt av skylden for en voldtekt dersom de flørtet på forhånd.
Og, om ikke alt dette var nok, er Malala en selvstendig grunn til å kalle seg feminist.
Er jeg feminist? Mange vil nok si nei. Jeg har for mange meninger som mange, særlig på venstresiden, ikke vil mene at passer inn. Men hvis det å være feminist ikke bare er å være tilhenger av like rettigheter, men å se at det finnes systematiske forskjeller og systematiske problemer som har sitt opphav i kjønn, ja, da kommer jeg i hvert fall ganske nær. Jeg er feminist jeg, hvis dere vil ha meg.
Ja, det ser ut som om du kan godkjennes som feminist. Ikke spesielt rød eller militant, men det er vel helt OK? Det er jo slett ikke slik at feminister er sure og tverre! De er helt normale, hvis de slipper unna de dumme vitsene til mannssjåvinistene. Ikke trenger de være sosialister heller. Det viktigste er faktisk at de kan lese og tolke statistikk, slik du har gjort. Det er massevis av borgerlige feminister, som sosialistene har ergret seg grønne over. Eller likt. Som Astrid Nøklebye Heiberg. Eller de tidlige britiske feministene, som Harriet Taylor, Mills elskerinne og ektefelle. Velkommen i klubben!
Velkommen!
Hvorfor er det et problem at "flere jentebarn aldri får sjansen til å bli født"?
For å sette det på spissen vil abortering av jentefoster være et likestillingstrekk, da det fødes flere jenter enn gutter (hvis alle bæres frem).
50/50 er målet.
Ellers er det notert at høyresiden kollektivt har beveget seg til feminismens alter de siste årene.
Ikke for å være kjip, men jeg har brukt nicket "nero" her en god stund. For klarhetens skyld, kunne det ikke være greit at bare en av oss bruker det her? Tror ikke nødvendigvis du vil bli tatt til inntekt for alle mine meninger, og kanskje det samme gjelder motsatt vei...
Dersom du mener at "systematiske forskjeller mellom kjønnene" er genetisk betinget, da har du forstått saken. Dersom du mener at disse forkjellene er av kulturell og sosiologisk karakter, da tilhører du flertallet av de venstrevridde feminister.
Simone de Beauvoir skrev i 1950 i sin bok "Det annet kjønn" at "kvinne er ikke noe man er, det er noe man blir". Denne ulykksalige misforståelsen har ligget som en basis for all kvinnekamp siden da, og ødelagt for mye frigjøring. Denne tesen er den dag i dag rettesnoren for alt som undervises på UiO om kjønnsforskning.
Hennes bok var passende i en tid da kvinnen faktisk var ekstremt begrenset i sin rolle som kvinne. Jeg tror ikke en slik tese ligger som rettesnor for undervisningen, det er nok langt mer nyansert enn det. Fokuset på det sosiale henger nok mer sammen med at det ikke er mange med naturvitenskapelig utdannelse som forsker på temaet.
Det er likevel ikke slik at de biologiske forskjellene begrenser kvinnen. De burde (noe en del moderne feminister også gjør) fokusere mer på de biologiske fordelene kvinner har, og heller jobbe for å forandre samfunnet slik at disse fordelene også kan telle fordelaktig i det sosiale. Det innebærer at kvinner i større grad tar styring i produksjon og formidling av industri, kunnskap, osv. Jeg tror veien videre for feminister er mer økonomisk makt, rettslig ligger kvinner og menn relativt likt ann i Norge anno 2013.
Det biologiske vil også bli mindre og mindre interessant fremover da vi begynner å ta i bruk ulike former for genetiske behandlinger som forandrer hva det vil si å være menneske. Jeg kan se for meg en fremtid hvor biologiske forskjeller ikke lenger definerer kjønn, mest fordi kjønn ikke lenger eksisterer som den enkle dikotomien vi har i dag.
Det er jo langt bedre med et samfunn hvor kvinner, unnskyld uttrykket, har større "baller." Så jeg føler at selv om kvinner begynner å bli likestilte menn, så er det mange kvinner som selv legger for store begrensninger på hva de kan utrette.
Derfor tror jeg det er ekstremt viktig, som Isaksen påpeker, at kvinner får flere og mer interessante forbilder. Det vil være til fordel for oss menn da vi ikke lenger trenger å forholde oss til kvinner som gjør seg selv til objekter. Så ekte feminister burde vel ta det neste logiske steg, begynne å se på hvordan det i dag er mer kvinner selv som begrenser hverandre.
Som mann føler jeg at jeg er langt mer feministisk enn mange kvinner, og det er jo kanskje litt paradoksalt.
Nå hadde jeg tenkt å komme med en tirade mot disse moteriktige, progressive Unge Høyristene.
Men heller skal jeg komme med et spørsmål:
Har dere noen i UH dere, bak ryggen, nedsettende omtaler som "reaksjonære"?!
Eller er alle i deres fold like pene i det ideologiske tøyet?
Det er nok en reaksjonær ving i høyre som også blir omtalt slik på en nedsettende måte. Det er vel slik jeg har forstått det to fløyer der, en liberalistisk og en konservativ. Jeg kan se for meg at de som heller på den liberalistiske siden omtaler de konservative slik? Forhåpentligvis blir det færre av de konservative med årene.
Tarald skriver, som en kommentar til min påstand om at Simone de Beauvoirs tese ikke lenger er basis for kjønnsforskningen ved UiO: "Jeg tror ikke en slik tese ligger som rettesnor for undervisningen".
Vel, jeg har overvært noen forelesninger der oppe i dette faget, og blitt rimelig sjokkert. Indoktrineringen om at kvinne er noe man blir, som følge av samfunn og kultur er sterk. Biologiske kjønnsforskjeller nevnes ikke, fordi man ikke tror de eksisterer. Testosteron eksisterer ikke.
Og i salen sitter det 90 % unge kvinner/jenter og lar seg begeistre. Jeg har selv sett og hørt det. Det er disse som senere skal styre Norge, fra departementer, universiteter og høyskoler, institusjoner og seminarer.
Til orientering for Isaksen og andre her kan jeg opplyse følgende om villfarelsene og falsk "undervisning" ved UiO.
Jørgfen Lorentzen var i mange år vår fremste kjønnsforsker og var leder av "Senter for tverrfaglig kjønnsforskning" ved UiO. Hans tese, og basis for all forskning og undervisning - delt av både lærere og studenter ved instituttet, pluss et utall andre - er følgende, uttalt offentlig så sent som for 3-4 år siden:
"Kjønn er en sosial kontruksjon. Den eneste forskjell på mann og kvinner er forplantningsorganene".
Når har JL vært leder der sier du? Såvidt jeg vet har nå det i all praksis det vært Harriet Bjerrum Nielsen sin personlig politiske lekegrind siden 93 (ble vel opprettet i 1986 eller 87), før hun overlot pinnen til Jorunn Økland i 2010. Ifølge stk.uio.no kom JL luntende i 2002.
Den eneste måten JL kan bli leder er om han blir evnukk. Men vil uansett gjerne vite når han var leder for stk, for, isåfall er det utført i all hemmelighet. Litt patriarkat over dette her....
http://www.stk.uio.no/personer/vit/jolorent/index.html
Så du er gift med en kvinne som jobber og tenker selv. - Notert.
Du er for like rettigheter mellom kvinner og menn, og du har merket deg at det - såvel i Norge som i utlandet - finnes etablerte forskjeller som ikke fremmer like rettigheter.
Skarpt observert! ;-) Men hvor vil du med dette?
Du spør om du med dette kan ikle deg merkelappen "feminist", særlig ihensyntatt at du er uenig med mange feminister hva gjelder virkemidler. Er det poenget med innlegget ditt? Å få en diskusjon rundt definisjonen av feminisme? I såfall er mitt (velmente) råd at du ikke bør være så opptatt av merkelapper fremover, og heller diskutere sak. Til illustrasjon vil jeg trekke frem ar du i innlegget ditt viser til at du er konservativ. Er det noen politisk interesserte i Norge som ikke har fått med seg det? Jeg tror knapt jeg har lest en uttalelse fra deg hvor du ikke nettopp poengterer det. :-) Å bruke tid på slike merkelapper ødelegger etter min mening for gode politiske diskusjoner.
OK, du er for like rettigheter mellom kjønnene skriver du. Men hvilke virkemidler er det du brenner for i den sammenheng?
Til illustrasjon er vi vel alle enige i at for eksempel menneskerettigheter ikke er forbeholdt høyresiden eller venstresiden, ref ditt innlegg. Men en person kan vel neppe kalle seg menneskerettighetsforkjemper bare med å vise til at han/hun er for menneskerettigheter? Og man kan vel vanskelig påberope seg å være miljøvernforkjemper bare fordi man er for et rent miljø?
Mer interessant enn den enkeltes oppfatning av seg selv som menneskerettighetsforkjemper eller miljøvernforkjemper, må vel heller være hvorledes en ønsker å jobbe for den aktuelle sak?
Så - med fare for å gjenta meg selv - er det noen politiske virkemidler du ønsker å jobbe for fremover vedrørende like rettigheter mellom kjønnene? Eller var det viktigste å diskutere "merkelappen"?
I utgangspunktet har begge kjønn "like rettigheter". Men disse rettighetene fører i praksis til ulike valg, fordi mann og kvinne er ulikt fordelt fra naturens side (biologi!). Ingen "politiske virkemidler" kan rette opp disse forskjellene.
Dette har feminister ennå ikke forstått, utrolig nok.
En festlig kommentar fra Hacker.
Kan vi håpe på en forklaring fra den konservative om hvordan han vil "kjempe", som det heter i de feministiske kretser, for mer likestilling?
Jeg kom over et knippe studier som viser dårligere resultater ved kvotering av kvinner til styrer og tenkte Minerva burde evaluere tallmaterialet:
http://c4mb.files.wordpress.com/2012/11/121111-improving-gender-diversity-on-boards-leads-to-a-decline-in-corporate-performance-the-evidence2.pdf
Interessant lesning, men jeg lurer på om ikke forfatterne av denne metanalysen har misforstått det norske systemet.Det refereres hele tiden til "female directors", men det er jo female board members det er tale om. Det virker som om forfatterne er opphengt i det amerikanske systemet, der styrets medlemmer i hovedsak rekrutteres fra firmaets egne direktører, og der til og med styrets formann er identisk med adm.dir. Et slikt system er jo ukjent i Norge, der vi bare har eksterne styremedlemmer.
Kvinnelige styremedlemer hos oss er jo ofte uavhengige konsulenter, advokater, økonomer, humanister og profesjonelle styremedlemmer.
Er dette misforstått, så faller vel hele konklusjonen?
Tja, det gjør vel ikke det. For det første så konkluderte jo forskerne som hadde sett på de norske resultatene at resultatene var dårlige. Presumtivt er de klar over hvordan det norske systemet fungerer. Han som skriver her summerer jo bare opp resultatene fra de norske og utenlandske undersøkelsene. I tillegg spiller det vel ingen rolle med de tingene du nevner da det avgjørende er at folk med mindre kompetanse enn før er plassert i styrene og dette ser ut til å ha gitt dårligere resultater.