Eirik Løkke (f. 1980) er rådgiver i Civita og medlem av Minervas redaksjonsråd.
Fornuftig forslag fra Gahr Støre
Helseministeren vil legge til rette for at elever skal få servert skolemat. Det er ikke nødvendigvis et dårlig forslag. Tvert imot: Med de rette forutsetningene kan det være et godt forslag for å gjøre noe med helseulikheter.
Under Rogaland Aps fylkesårsmøte sist lørdag oppfordret Gahr Støre helhjertet kommunene til å servere mat i skolen hver dag, ettersom et slikt tiltak kan bidra til god folkehelse, spesielt i kombinasjon med mer fysisk aktivitet. Helseministeren understreket at løsningen ikke innebærer normert varmmat over hele landet, men lokale løsninger. Videre understreket Støre at det ville være rimelig om foreldrene betalte en egenandel. Som Gahr Støre helt riktig påpekte, er egenandeler i forbindelse med SFO og ulike idrettsfritidsordninger ikke uvanlig. Underforstått: Hvorfor ikke bruke samme prinsipp på skolemåltid?
Forslaget til Gahr Støre er etter min mening fornuftig av to grunner. For det første tror jeg det å legge til rette for skolemåltid vil være en konkret og effektiv måte å skape de rette incentiver for å motvirke helseforskjeller og skape kultur for sunnere matvaner. For det andre har Gahr Støre som premiss at dette ikke skal være hundre prosent skattefinansiert (les: gratis), og at det skal baseres på lokale løsninger.
Det finnes gode argumenter mot, både økonomiske og mer prinsipielle. Dette koster åpenbart penger, og de pengene kunne kanskje vært prioritert bedre. Skolemåltidet kan også tenkes å svekke foreldrenes ansvar.
Jeg er helt enig i at det er et økonomisk spørsmål. Min tidligere motstand mot skolemåltid har i stor grad basert seg på et økonomisk rasjonale, hvor jeg mener det er bedre å bruke et betydelig antall milliarder på læring fremfor skolemat. Argumentet om at det svekker foreldrenes ansvar er for så vidt et gyldig argument, men foreldrene vil få mulighet til å «utøve foreldreansvar» også ved å bidra gjennom en egenandel.
Nettopp derfor er forslaget fra Gahr Støre fornuftig, ettersom skolemåltid legger til rette for å motvirke helseforskjeller og skape sunne matvarer innenfor en økonomisk fornuftig ramme.
Man skal selvfølgelig ikke overdrive effekten, skolemåltid vil ikke være en tryllekur mot helseforskjeller, men forslaget bidrar til å skape de riktige incentiver, hvilket er sosialpolitikk på sitt beste. Og skulle noen foretrekke matpakken, er det ingen hindringer for det.
Jeg skal ikke innta noe bombastisk syn hverken for eller imot forslaget, men bare få påpeke et par små punkter:
1) Det er valgår i år.
2) Dette er ikke første gang de rødbrune har foreslått dette. Det var APs bestekompis SVs fanesak i begge de forrige stortingsvalgene. Siden den gang har de altså hatt to perioder og 8 år på seg til å gjennomføre. Og vi ser alle hvor langt de har kommet med saken........
Det å resirkulere gamle løfter man har brutt gjentagne ganger før er vel ikke akkurat noe som bygger den aller største tilliten til at noe kommer til å skje denne gangen?
3) Egenandel er ikke et argument, og sammenlikningen med SFO og idrettsfritidsordninger er ikke relevant. Ganske enkelt fordi Støre ikke har noen som helst sanksjonsmulighet mot de som ikke vil eller kan betale denne egenandelen. Det er simpelthen umulig / ulovlig å nekte barna skolegang om foreldrene ikke betaler. I motsetning til frivillige ordninger som SFO og fritidsidrett er. Og det er heller ikke mulig å nekte de aktuelle barna denne skolematen dersom ordningen først innføres. Det ville bare gjøre de vanskeligstiltes situasjon og stigmatisering enda værre enn det de eventuelt opplever i dag. Og det kan da ikke være det han vil frem til. Enten må alle få, eller ingen. Den eneste muligheten er, om en ordning med offentlig skolemat skal innføres, at ordningen fullfinansieres av det offentlige helt uten foreldrebetaling. Alt annet vil virke mot sin hensikt! Det vet Støre. Og derfor er forslaget kun valgflesk!
Og dermed er vi tilbake til at dette er for det første et økonomisk spørsmål og for det andre et spørsmål om hvor langt stat1 skal tillates å gå i å overta ansvar for den enkeltes liv.
Vel - du har sikkert rett i at det er taktiske hensyn i bilde. Men forskjellen her er at Gahr Støre sier så tydelig at det skal være egenandel. Gratisprinsippet er et problem i norsk skole og hindrer mange fornuftige tiltak.
De som ikke vil eller kan (jeg tror ikke det er mange om noen som ikke kan), vel de trenger i så fall ikke være med på ordningen.
DEtte vil bety økte skatter, hurra. Goder finansiert med andres penger. Ikke nok med at jeg betaler for andres kontantstøtte, barnetrygd, mor og farskaps permisjon, nå må jeg jaggu meg betale for skolemat også.
Hadde du lest hva som sto så er jo forutsetningen stor grad av egenbetaling.
Det er deilig å få tynt fordommene av og til, for her så jeg for meg at liberale Løkke skulle skrive om noe helt annet (trodde det skulle handle om heroin). Det er positivt å se en liberaler snakke om ulikhet - i dette tilfellet helse - og ikke være fremmed for tanken om at ulikhet, i den grad det er et problem, kan ha politiske løsninger.