Hellas mot stupet
Det er mulig det allerede er for sent å redde Hellas. Men hvis Tyskland vet sitt eget beste, må de bite i det sure eple og forsøke.
“Make an impartial estimate of your revenue, and whatever it is, live upon less”, sa Dr. Johnson en gang på 1700-tallet. Grekerne har tydeligvis ikke fått med seg denne enkle lærdommen, og nå er de i ferd med å måtte betale prisen. Denne uken har Hellas måttet betale en rente på mellom 16 og 24 prosent for å få solgt toårige statsobligasjoner, ifølge DN. Med en statsgjeld på godt over 100 prosent av BNP, er det åpenbart at landet er på vei inn i en gjeldsspiral det ikke kan komme ut av uten massiv støtte fra EU — som i praksis vil si Tyskland — og IMF.
Meldt seg ut av virkeligheten
Grekerne har gravd sin egen grav, og det er vanskelig å synes synd på et land som har bygd seg opp en slik gjeld i fredstid. Samtidig har fagforeningene i landet tydeligvis bestemt seg for å melde seg ut av virkeligheten, og har i hele vinter stått bak protester og demonstrasjoner mot kuttene i offentlige utgifter.
Isolert sett ville jeg sagt ”good riddance” og latt landet få ta det kurset i voksenopplæringen det ville vært å gå gjennom den dype, økonomiske krisen som utvilsomt ville ha fulgt en statskonkurs.
Men alt henger sammen med alt, som Gro en gang sa, og moralisering, selv om det kan gi en svært så tilfredsstillende følelse av overlegenhet, er ikke nødvendigvis en god strategi. Det gjelder spesielt når Eurosamarbeidet har gjort at de europeiske landene i praksis har lenket seg til hverandre. Dersom Hellas ikke kan betale gjelden sin, er det gode muligheter for at finansmarkende ser for seg at Portugal kan bli neste, og dytter nok et land inn i samme onde sirkel av stadig dyrere refinansiering som Hellas nå er inne i. Så følger Irland, Spania, Italia… Som Creditanstalt sin kollaps i 1931 innledet en ny og enda verre runde i Den store depresjonen på 30-tallet, kan en gresk statskonkurs være starten på en ny fase av den krisen verdensøkonomien har vært inne i siden 2008.
Krisepakke kommer
En krisepakke er uansett på vei. Dessverre er det mye som tyder på at det allerede kan være for sent. Siden Tyskland har et viktig regionvalg like om hjørnet, er det mulig for at pakken ender opp som for lite, for sent. En pakke som er tilstrekkelig stor — en ”shock and awe”-pakke som mange nå etterlyser — vil være upopulær blant tyske velgere. Og Hellas er allerede så dypt nede i gjeldsspiralen at en for liten pakke bare vil gi de smarte pengene en siste mulighet til å komme seg ut før en kollaps.
Med mindre en troverdig krisepakke kommer finnes det lenger ikke noen vei utenom en økonomisk katastrofe for Hellas. Det vil ende med en nedskrivning av lån, en sannsynlig retur til drakmer, og den første statskonkursen i et utviklet land siden andre verdenskrig. Den første, men etter all sannsynlighet ikke den siste.
Som Paul Krugman skrev i går: I think I’ll go hide under the table now.
- Magnus Thue (f. 1980) er redaksjonssekretær i Minerva. Han kan følges på Twitter.
Hva er egentlig sjansen for at Hellas går tilbake til drakmer? Vil ikke sjansen være veldig stor for at drakmenes verdi faller raskt, og at gjelden (i euro) dermed blir langt mer uhåndterlig - og at betalingsproblemene blir enda større?
Så, nå blir eurostater too big to fail?
Høres ut som en kjempeidé!
Anne Siri: Du har rett i at en overgang til drakmer i seg selv bare vil gjøre gjeldsbyrden større - dersom det skjer, vil det skje i forbindelse med en restrukturering av gjelden. Det en overgang til drakmer og en devaluering ville gjøre, vil være å bedre handelsbalansen: Importvarer blir dyrere og eksport billigere. Økt eksport vil bety bedre mulighet til å betale ned gjelden som er igjen etter restruktureringen. Det Hellas må gjøre uten en overgang til Drakmer er å foreta en intern devaluering, dvs. senke det nominelle prisnivået og lønningene. Dette er en ekstremt smertefull og langdryg prosess i forhold til den relativt enkle og mye mer effektive devalueringen man kunne gjort uten Euro. Arne Jon Isachsen skrev om dette i forrige uke: http://www.minerva.as/2010/04/27/drakmer-neste/
Hermoda: Det er ikke slik at Hellas kommer uskadd fra dette, så moral hazard blir nok ikke verre av en slik redningsaksjon. Gitt faren for smitte til Portugal, Spania, etc, ville det være et dårlig valg å la Hellas gå konkurs.
Magnus:
Hva med faren for smitte av resten av EUtopia med en innstilling at de kan tute og kjøre på som de vil, fingere budsjettene sine og gjeldsmengden, EU, IMF og Verdensbanken vil redde de uansett?
EURoroetc: Når andre EU-land ser den hestekuren Hellas går igjennom tror jeg ikke de ser på det som en ønsket løsning for sitt eget land. Dessuten har ikke hverken Tyskland, IMF eller EU penger til særlig flere slike redningsaksjoner. Mulig de kunne hoste opp penger til Portugal, men Spania har for sto statsgjeld til at det er mulig å få til en bailout. (Spanias gjeld er dog mye mindre enn Hellas sin i forhold til andel BNP.)
Den helt klart hardeste hestekuren vil jo helt klart komme av å ikke få et billig lån fra Tyskland, Magnus.
Hvis EU-landene hadde latt Hellas gå dunken alene kunne de vist at euroområdet mente alvor med stabilitetspakten. At det ikke tolereres uansvarlighet i euroområdet.
Alle løsninger - bortsett fra bailout - Hellas velger kommer med en pris. Å gå tilbake til Drakmer vil, som Anne Siri sier, trolig kun øke den relative gjeldsbyrden - og dette argumentet ditt med at kortsiktig økt eksport vil bedre statsfinansene holder ikke vann, det er marginalt. Konkurs, eller nedskriving av lån om du vil, vil øke renten grekere må betale for lån i mange tiår fremover (ref. argentina og russlands renter på statspapirer).
En reell bailout vil spare Hellas for noe av denne kostaden. Men det vil bare føre kostnaden over på de andre EU-landene, og gjøre EU som helhet svakere enn om bare Hellas hadde måtte ta den.
Sondre R: Det er ikke gitt at lån fra Tyskland og IMF er den beste løsningen, selv om jeg tror det akkurat nå er det beste av svært dårlige alternativer. Og gitt faren for spredning tror jeg den beste kursen for EU er å forsøke å redde Hellas.
Drakmer som nevnt ikke en løsning på gjeldsproblemene til Hellas - drakmer vil eventuelt komme i forbindelse med en default. Dersom en konkurs uansett kommer (med de påfølgende tiårene med høye renter), kan det være at det beste for Hellas er få tilbake en egen valuta. Og det er liten tvil om at en devaluering av egen valuta vil øke eksporten, og ikke bare på kort sikt - med devaluering ville greske eksportvarer med ett slag bli (si) 20 prosent billigere, mens importvarer ville bli tilsvarende dyrere. Det er åpenbart at det ville bedret handelsbalansen.
Jeg sier selvsagt ikke at dette er gratis - det ville gjøre Hellas til et fattigere land. Men når alternativet er en intern devaluering (dvs. lavere nominelle priser og lønninger) som er en lang og tung prosess som kan ta årevis, så er en egen valuta ikke noe dårlig valg.