Høyre mot valgseier

ANALYSE: Aps sympatibølge har avtatt, og Høyre ligger an til å vinne valget. Frp og SV sliter. KrF og Sp har kanskje noe på gang og De Grønne kan overraske. Det er opinionsbildet, halvannen uke før valget.

På de første kommunemålingene som ble tatt opp etter terroren 22. juli ble Ap målt til ca. 35 prosent. Deretter har det kommet en serie målinger som alle stort sett viser Ap i sjiktet 31-33 prosent. Det er således grunn til å fastslå at den sterke tilstrømningen som partiet opplevde i dagene og ukene etter de tragiske hendelsene, har avtatt.

Høyresiden stabiliserer
Valgkampen ble utsatt til 15. august, men kom ikke skikkelig i gang før den første partilederdebatten ble avholdt 23. august. I tabellen nedenfor har jeg derfor delt opinionsutviklingen inn i to faser slik at vi kan danne oss et visst inntrykk av retningen. Fase 1 er valgkampens spede begynnelse og er gjennomsnittet av alle nasjonale kommunemålinger som ble tatt opp fra 1. august til og med 22. august. Mens fase 2 innebærer gjennomsnittet av målingene fra 23. og fram til og med 31. august.

Både Høyre og Frp falt tilbake etter 22. juli, men partiene synes nå å ha stabilisert seg i overkant av hhv. 25 og 14. Aps sympatieffekt har bidratt til å forsterke SVs problemer. Det er likevel en tilsløring å holde fram at Ap-sympatien har sendt partiet til bunns, slik Kristin Halvorsen antyder. Partiets velgerproblemer er av fundamental karakter og har vært godt synlige mer eller mindre sammenhengende siden det rødgrønne regjeringsprosjektet festnet seg i velgerne bevissthet på vårparten 2005. Jeg har vondt for å se at SV vil klare å snu trenden før de er ute av regjering.

Sp og KrF vokser
Legg også merke til Sps og KrFs vekst i valgkampen. At Sp klarer å mobilisere i forkant av et lokalvalg er ikke så overraskende. Partiet står sterkt i mange distriktskommuner, har god tradisjon for å komme på oppløpet i valgkamper og gjør det bedre ved lokalvalg enn riksvalg. Å få et resultat på linje med valgresultatet fra 2007 sitter fortsatt langt inne, men partiet har 7-tallet innen rekkevidde.

KrFs framgang er noe mer overraskende. Vi bør avvente helgens og neste ukes målinger for å fastslå med større grad av sikkerhet om partiet faktisk nå er i ferd med å reise seg. Men skulle disse første indikasjonene på KrF-vekst vise seg å holde stikk, så kan noen mulige forklaringer være at partiet har klart å legge intern strid bak seg og samle seg bak en Knut Arild Hareide som virkelig har gjort et sterkt inntrykk i de første, viktige TV-debattene. Dessuten er det ikke umulig at terrorhandlingene har bidratt til økt verdiorientering i befolkningen, noe som kan gavne partiet. En annen mulig tolkning av sentrumsveksten er at post 22. juli har skapt et rom for at flere velgere søker seg bort fra ytterfløyene og mer inn mot midten.

Lokale målinger bekrefter
Samsvarer disse nasjonale tendensene med det bildet som lokale kommunemålinger og fylkesmålinger viser? Svaret er i stor grad ja. I tabellen under har jeg sammenlignet de nasjonale tallene fra fase 2 med de lokale målingene, som det utmerkede nettstedet Pollofpolls har regnet om til nasjonale nivåer pr. 31. august.

Som vi ser er differansene heller små. Det er en bekreftelse på at mine Fase 2-tall bør være i nærheten av dagens reelle opinionsbilde. Noen avvik er det dog. Frp og Andre ligger noe høyere hos Pollofpolls, mens Ap og KrF ligger noe lavere. En forklaring her kan være at mange av de lokale målingene henger etter de nasjonale i intervjutidspunkt slik at Pollofpolls ikke helt klarer å fange opp den aller siste utviklingen. En alternativ tolkning er at for eksempel at KrF-veksten nasjonalt kun er et lite blaff slik at de lokale målingene faktisk er mer treffende.

De Grønne overrasker?
Trolig treffer Pollofpolls best på størrelsen på gruppen av andre partier. Disse oppnådde samlet over fem prosent av stemmene i 2007, og det er normalt at nasjonale målinger ikke helt klarer å fange opp de velgerstrømningene som går her. Særlig synes jeg Miljøpartiet De Grønne er interessant i år. I flere europeiske land har vi sett tendenser til en grønn bølge som har løftet de rene grønne partiene.

Her til lands ga velgerne uttrykk for at de mente at miljø var langt viktigere ved valget i 2009 enn i 2005. 20 prosent mente miljø var en av de to viktigste enkeltsakene i 2009, mens kun åtte prosent mente det samme i 2005, i følge valgundersøkelsen. Paradoksalt nok gikk “miljøpartiene” SV og Venstre klart tilbake, noe som kan forklares med at begge partiene manglet saksbredde og gikk på store velgertap p.g.a. regjeringsspørsmålet. Like fullt kan dette indikere en miljøunderstrømning i velgermassen som på et eller annet tidspunkt vil slå ut i klar favør av De Grønne. Tidspunktet kan være i år. Målinger tyder nå bl.a. på at partiet har reelle sjanser til å kapre mandater i alle de tre storbyene. Mitt tips er derfor at vi bør se ekstra opp for De Grønne i år.

Borgerlig forsprang i Oslo
Sist spekulerte jeg i hvordan 22/7-effekten ville slå ut i de største kommunene. Den gang hadde jeg ingen konkrete målinger å bygge på. De lokale målingene har etter hvert strømmet inn og bekreftet flere av mine antagelser. I Oslo så jeg dog for meg et helt jevnt løp mellom blokkene, men den siste målingen viser at de borgerlige har beholdt sitt forsprang. Høyre falt mindre enn jeg trodde, og det er trolig en brukbar forklaring at en viss “Fabian-effekt” kan ha bremset fallet — selv om den som ventet ikke klarte å trumfe den nasjonale Ap-effekten. Venstresiden er nå helt avhengig av å mobilisere massivt i sluttfasen for at Oslo-valget skal bli spennende. Ikke minst må valgdeltakelsen opp på helt andre nivåer på Østkanten generelt, og blant ikke-vestlige innvandrere spesielt, enn det vi så i 2007. En annen hodepine for Oslo Ap er SVs svake utvikling. Kollapser SV, så hjelper det heller lite at Ap hanker inn sitt makspotensial som trolig ligger rundt 35 prosent i hovedstaden.

Blått i Bergen, rødgrønt i Trondheim
I Bergen har Aps vekst vært mindre enn mange andre steder. Det er likevel et visst spenningsmoment hvorvidt Venstre kan bli nødvendige for å bygge et borgerlig flertall, eller om dagens byrådspartier Høyre, Frp og KrF beholder flertallet. Jeg heller til det siste, men skulle Frp gjøre et svakt valg i Bergen så er det ikke utenkelig at de vil ut av byrådet for å bygge seg opp i opposisjon og eventuelt la Høyre styre alene eller med KrF og/eller Venstre. Aps mulighet til maktovertakelse ligger primært i at dagens byråd mister flertallet, parallelt med at de får lokket Venstre over på sin side i ettervalgsforhandlingene. Sjansen for dette vurderer jeg som liten.

I Trondheim har Ap-veksten vært meget sterk, og de rødgrønne inntok igjen posisjonen som klare favoritter. De siste målingene er imidlertid sprikende. Holder dagens rødgrønne koalisjon sammen, så er denne alliansen også den mest sannsynlige seierherren. Løpet er dog ikke helt kjørt for den borgerlige opposisjonen.

Stoltenberg må løfte seg
Valgkampens agenda i sluttfasen vil avgjøre dette valgets retning. Eldreomsorg har så langt vært valgkampens hovedsak. Det bør være en fordel for “sakseierne” Ap, men Jens Stoltenberg har blitt satt under hardt press fra særlig Knut Arild Hareide og Siv Jensen vedrørende verdighetsgarantien. Angrep som han har hatt problemer med å forsvare seg godt i mot. Jeg tror Ap bl.a. er avhengig av at Stoltenberg løfter seg et par hakk i de siste debattene for at dette skal bli det brakvalget for Ap som det så ut til for bare kort tid siden. Om eldreomsorg er en sak som vil mobilisere de unge til å stemme Ap, er det også grunn til å stille seg kritisk til.

Tre mulige scenarier er mulig å se for seg de siste dagene. Enten at Ap beveger seg sidelengs rundt 32, der de ligger nå. Eller at de faller ned mot 07-resultatet på ca. 30. Eller at partiet løfter seg igjen og beveger seg opp mot 34-35-nivået på de første målingene etter 22.juli.

Pr. i dag er det et sikrere tips at Høyre vil vinne valget enn at Ap vil gjøre det.

• Svein Tore Marthinsen (f. 1974) er valganalytiker, statsviter, skribent og foredragsholder. Han kan følges på blogg og Twitter