Leif Knutsen (f. 1961) har vært bedriftsrådgiver i 20 år med spesialisering innen flokete (”wicked”) problemer.
Hvorfor Norge ikke fikser jødevitser
Nordmenn er ofte svært uvitende om andre etniske og religiøse grupper. Det er derfor vitsene blir så dårlige.
Albert Camus skrev: “Verdens ondskap kommer nesten alltid av uvitenhet, og gode intensjoner kan gjøre like mye skade som ondskap hvis det skorter på forstand.” For ikke å snakke om vitser, og her skal man ikke tåle dårlige vitser som ikke rammer en selv.
Fra Jerry Seinfelds “Yada yada” episode:
Jerry: Oh good. Anyway, I wanted to talk to you about Dr. Whatley. I have a suspicion that he’s converted to Judaism just for the jokes.
Father: And this offends you as a Jewish person.
Jerry: No, it offends me as a comedian. And it’ll interest you that he’s also telling Catholic jokes.
I en glimrende kronikk i Aftenposten spør Nina Grünfeld hvorfor norsk humor om jøder er så dårlig, og jeg skal forsøke meg på et svar og noen ytterligere betraktninger.
Humor fungerer når den er treffende, når den virkeligheten på kornet og påviser hvor absurd vår tilværelse kan være, og hvor tåpelig menneskelig forfengelighet egentlig er.
Noen komikere er ubehagelige i sitt verk (som Lenny Bruce og George Carlin) andre er mer kjærlige (som Jerry Seinfeld eller Bill Cosby). En treffsikker komiker må ha kunnskap om det han/hun snakker om og intimitet med dem det gjelder. Det er derfor man ikke blir komiker simpelthen av å være villig til å være ufin.
“What is it like to be Jewish? It’s like being human, but more so.”
Norsk humor om jøder er dårlig av en enkel grunn: nordmenn flest vet veldig lite om jøder, jødisk historie og kultur, og om jødedommen.
Favoritteksempelet mitt er debattanten som mente at Israels regjering bygde sin utenrikspolitikk på Johannes åpenbaring.
Uvitenheten finnes i tre grader:
Den mest forståelige og tilgivelige dreier seg om misforståelser. Med den luthersk-evangeliske statskirken som referanseramme er det mange som tror at chanukkah er jødisk jul, rabbinere er jødiske prester, pesach er jødisk påske, og at jødedommen i bunn og grunn er kristendom uten Jesus.
Det er som en kollega som en gang ønsket meg en “gledelig Yom Kippur”. De er gjerne opptatte av “jødenes lidelseshistorie” og synes de har lært mye av NRKs dekning.
Noe verre er de påståelig uvitende. Av dem blir jeg gjerne fortalt at grunnlaget for kashrut (matreglene) er gått ut på dato, ortodokse jødiske kvinner er undertrykte, jøder følger en bokstavtro fortolkning av “gamle testamentet”, og at “et øye for et øye” går ut på å ta hevn. De avviser gjerne mine protester om at det forholder seg annerledes. Favoritteksempelet mitt er debattanten som mente at Israels regjering bygde sin utenrikspolitikk på Johannes åpenbaring.
Verst er de naive kynikerne, de som vet lite men velger å tro det verste av det de hører. For dem er en jøde som er enig med dem et pålitelig sannhetsvitne, mens en jøde som ikke er det, er forstyrret.
Hos disse er folk som Israel Shahak, Shlomo Sand, og Gilad Atzmon de fremste, faktisk de eneste, ekspertene på jødisk religion og historie. Disse mener helt oppriktig, for eksempel, at jøder lider av en kollektiv sykdom, har uforholdsmessig mye innflytelse på samfunnet, og har en skjult agenda.
To middelaldrende jødiske menn, Sammy og Irving, strander på en øde øy. De er ressurssterke og finner seg til rette. Etter et år blir de reddet, og da er det tre synagoger på øya: en som Sammy tilhører, en som Irving tilhører, og en som ingen av dem ville finne på å sette fot i.
Ikke overraskende er det slik at folk på alle disse uvitenhetsnivåene faktisk regner seg som kunnskapsrike om det jødiske. Og jo mer på jordet de er, jo mer sikre er de i sin sak. Antagelig vil det komme forundrede og forargede kommentarer på denne siden om at det er jeg som er den uvitende med disse eksemplene.
Dermed er det heller ikke forunderlig at vitsene som treffer så dårlig, likevel blir ansett som morsomme blant de uvitende — og hvis jødene ikke ler, så er det fordi de er hårsåre, mangler selvironi, vet ikke å sette pris på en vits. Og hvis de synes den beskyldningen er urimelig, er det på grunn av et offerkompleks.
Til sist sier de i Norge utbredte misforståelsene, mytene, og fordommene mer om nordmenn enn om jøder. Uvitenheten om andre etniske og religiøse grupper kan også deles inn i slike nivåer — de er lette å påvise om Islam, katolisisme, USA, og alt annet vi liker å eksotifisere.
Det vi virkelig ville hatt godt av, er vitser om aggressivt uvitende nordmenn. Er det noen som tør våge seg ut på det? For her dreier det seg ikke bare om jødenes omdømme, men humorens fremtid i Norge.
- Leif Knutsen (f. 1961) har vært bedriftsrådgiver i 20 år med spesialisering innen flokete (”wicked”) problemer. Twitter: @leifern
Jeg har inntrykk av at snarere enn å være et godt svar på spørsmålet Knutsen stiller i tittelen, utgjør kommentaren Knutsens sikkert vel funderte meningsytring om noe annet.
Det er sikkert mye en ellers kan si om en kommentar som retter seg mot "nordmenn flest", akkurat som det er mye en kan si om Israel Shahak, Shlomo Sand, og Gilad Atzmon. Men hvis Knutsen møter mange nordmenn som har lest alle disse tre forfatterne, vil jeg si at det ikke er så verst, selv om han mener forfatterne er ensidige. Det er til sammenligning ikke mange land, folk eller religioner jeg (som jobber som forsker) har lest tre bøker om, herunder eksempelvis samer og kvener.
Men jeg ville her heller komme med et par andre innspill: Knutsen skriver om hvor lite nordmenn kan om jødedommen: "Med den luthersk-evangeliske statskirken som referanseramme er det mange som tror at chanukkah er jødisk jul, rabbinere er jødiske prester, pesach er jødisk påske, og at jødedommen i bunn og grunn er kristendom uten Jesus." Jeg tviler ikke på at det stemmer at nordmenn kan lite om jødeommen, men disse tre-fire tingene "lærte" jeg også da jeg tok mastergrad sammen med mange amerikanske og israelske jøder i en storby i usa. De aller fleste av mine kristne amerikanske medstudenter forholdt seg til disse teamene omtrent nøyaktig som Knutsen skriver. Det er altså ikke bare nordmenn som er uvitende, og heller ikke nødvendigvis bare etnisk/religiøst homogene land som Norge.
Uansett er det neppe, imotsetning til hva Knutsen hevder, veldig relevant hvor mye nordmenn flest vet om jøder for å forstå hvorfor norske komikeres jødevister ikke er morsomme. Det må vel snarere i så fall bero på hvor mye komikerne (og deres forfattere) vet om jødedommen. I Grünfelds avisinnlegg var det vel to komikere (Eia og Jespersen) som ble brukt til å generalisere. Spørsmålet måtte da være hvor mye de to vet om jødedommen.
Men jeg er ikke sikker på at jeg aksepterer det premisset på andre grunnlag enn nettopp Harald Eias "Brille": Humor er bare morsomt hvis det baserer seg på riktig fakta. Og jeg er nokså sikker på jeg ikke tror det er et allmengyldig grunnlag.
Ta et annet eksempel, en tenkt stygg, men morsom vits om muslimer. Beror vitsens morsomhet på hvorvidt all informasjonen er helt riktig eller på om vitsemakerne vet hva islams fem søyler er? Et eksempel i farten (med forbehold om at hukommelsen er skral): sketsjen der Eia og Tufte Johansen spiller muslimske menn, mens Antonsen er muslimsk kone som alltid må gå femti skritt bak mennene, eller den tilsvarende sketsjen om urene kvinner i muslimske begravelser. Har disse sketsjenes morsomhet noen sammenheng med forfatternes (eller vår) islamskunnskap? Jeg kan ikke skjønne hvorfor de skulle ha det.
Jeg syns Brille var såpass kjedelig at jeg ikke har fått med meg de konkrete jødevitsene det dreier seg om her, så jeg har ingen oppfatning om hvorvidt de er morsomme. Men selve ideen, leken med våre egne fordommer, som jeg tror både Jespersen og Eia prøver på (vellykket eller ei), minner meg på et par punchlines fra min jødiske favorittkomiker Sarah Silverman:
Everybody blames the Jews for killing Christ, and then the Jews try to pass it off on the Romans. I'm one of the few people that believe it was the blacks.
og
The Holocaust would never have happened if black people lived in Germany in the 1930s and 40s … well, it wouldn't have happened to Jews.
Minoriteten Silverman kan leke med denne typen ting, men hun er også del av en majoritet (hvit, velstående, middelklassebakgrunn). Hun har jo også blitt kritisert for denne typen humor blant ulike vaktbikkjer i USA, men få her inne ville vel finne på å si at dette ikke er greit. Så er det greit fordi hun også er minoritet? Nei, det er greit fordi det er morsomt. Er det morsomt fordi hun har store kunnskaper om minoriteten hun gjør narr av? Nei, det er morsomt fordi det, antagelig i motsetning til Eias Brille-program, er glimrende skrevet, fremført og utført.
Nå er jeg bare en enkel mann ( i likhet med alle andre, tydeligvis), men er ikke definisjonen på en morsom vits at man ler av den? Uavhengig av om den er sann eller ikke? Her definerer man altså en morsom vits som noe som jøder ler av. Synes min definisjon var best. Men som sagt, jeg er en enkel mann.
Vitsingen i Brille om at jøder ikke vil spise seigmenn fordi de kan risikere å få i seg animalske stoffer fra svin, og som ikke er kosher (om jeg husker riktig) påpeker et irrasjonelt religiøst påbud, og slike irrasjonelle påbud bør gjøres narr av, uansett hvilken religion de kommer fra.
Å tulle litt med at konservative jøder har krøller er heller ikke verre enn å tulle med andre ytre måter å vise religiøsitet på.
Vitsen om at seigmenn skulle være "nazi-digg" var derimot bare pinlig, fullstendig irrelevant og svært respektløs.
"its a joke, tell your face", som en komiker sa det.
Karsten Eig skriver "Å tulle litt med at konservative jøder har krøller er heller ikke verre enn å tulle med andre ytre måter å vise religiøsitet på."
Paa en maate er det riktig, aa tulle med kroeller er noksaa ufarlig. Men saa har hele debatten i Norge om bruk av burka vist ytre maater aa vise religioesitet paa er ikke saa ufarlige.
Ogsaa aa paastaa at konservative joeder har kroeller viser uvitenskapen som Leif Knutsen skriver om. Foerst og fremst er det aa ha kroeller en genetisk sak, ingenting med religion aa gjoere. Det aa ha 'payes' eller langt haar bak oerene, som etterhvert vokser ofte i kroeller, er noe religioest. Det er noe veldig uvanlig blandt konservative joeder. Av flere titalls konservative rabbinere jeg har hatt kontakt med, har bare en hatt payes, og han brukte langt tid paa aa forklare at han vaer konservativ, til tross for disse.
Peyes er vanlige bare hos noen sekter innenfor ultra ortodoks joededom, spesielt hassidiske sekter. Dessuten har jemanitiske joeder lange tradisjoner om slike peyes.
Det at man har hangt seg opp saa pass i noen faa joeders langt haar bak oerene, og i muslimske dameklaer er fordi man er baade uviten av, og intolerant for at folk ser annerledes ut.
Dworkin, om noen fortalte deg at de gikk på et masterstudium der man lært at det gikk isbjørner i Oslos gater, langskip fremdeles var et vanlig fremkomstmiddel, og ingen i Norge hadde hørt om pizza, hadde du tatt det særlig alvorlig?
Sarah Silverman har meget spesiell humor, og ikke alt er like morsomt. Hun kom temmelig ille ut av sitt bidrag til "The Aristocrats," men akkurat det du nevner er faktisk ganske morsomt hvis man forstår hvor absurd diskusjonen om ansvaret for Jesu død er.
Karsten, hvordan vet du at en religiøs skikk er irrasjonell? Vet du så mye om bakgrunnen om peyot at du virkelig kan si dette med sikkerhet? Eller er det bare synsing?
Hverken jeg eller Nina Grünfeld tok oss særlig nær av det som ble sagt på Briller. Om jeg forsto situasjonen riktig, ble "panelet" stilt spørsmål som de antagelig ikke hadde noen forutsetninger for å svare, og så gjorde de så godt de kunne. Jeg kan knapt klandre dem for å ikke gjøre en bedre jobb.
David, her må vi være litt fair. I den sammenhengen du snakker om brukes nok ordet "konservativ" i vanlig forstand, og ikke om den konservative bevegelsen i USA og Masorti utenfor. Peyot er vanlig i enkelte ultraortodokse grupper, men slett ikke alle. Men ettersom de er iøyenfallende, er det mange som tror det er langt mer vanlig.
For ordens skyld: de Brille-jødevitsene jeg har fått med meg gjenom media er
1) Ortodokse jøder spiser ikke seigmenn for å ikke få kliss i krøllene
2) Ortodokse jøder spiser ikke seigmenn fordi det er nazi-digg
3) Ortodokse jøder har dobbelt sett middagsbestikk fordi de har rappet det med seg fra restaurant
Mine vurderinger er at 1) er uskyldig, men svært lite morsom fordi den er så platt,
2) er ikke direkte stygg men temmelig smakløs og fullstendig umorsom
og 3) er ganske stygg, ettersom den spiller direkte på en at de klassiske antisemittiske stereotypiene om den griske og tyvaktigd jøden. Det blir som å vitse om "Hvorfor går noen muslimske kvinner med niqab? For at ikke kameraene skal vise hvem som plantet bomben."
Hadde man vitset tilsvarende om at japanere rappet til seg dobbelt sett med bestikk, ville det ihvertfall vært mindre ille - ikke fordi japanere er mere "fritt vilt" enn jøder, men fordi det ikke eksisterer noen utbredt fordom om at japanere er spesielt tyvaktige. (Ikke som jeg vet om, ihvertfall...)
Leif Knutsen: registrerer at du overhodet ikke adresserte noe av det sentrale i min kommentar.
@David: Jeg er forsåvidt klar over at ikke alle konservative jøder har disse krøllene, og således formulerte jeg meg upresist, men jeg var heller ikke inne i detaljene. Da lærte jeg noe i dag også :)
@Leif: Det var først og fremst at forbudet mot svinekjøtt gir seg utslag i at man ikke kan spise seigmenn jeg mente at var irrasjonelt. Et slikt forbud var relevant den gang man fryktet trikiner, men ikke lenger. Med mindre man kan begrunne en annen helsefare eller skade ved å spise svin er forbudet irrasjonelt. Det samme gjelder kravet om dobbelt sett med kjøkkenredskaper for ikke å blande melk og kjøtt (om jeg forsto det riktig). Finnes det noen slik begrunnet helsefare?
Krøllete hårlokker ser jeg derimot mer som et symbol, en identitestmarkør, og ikke dermed nødvendigvis irrasjonelt i seg selv. Men, ja, det er min mening, at å gjøre noe fordi det står i eller tolkes fra et skrift som er definert som hellig er irrasjonelt, med mindre det kan føres en faktabasert begrunnelse for at dette skriftet skal følges. Dette gjelder selvsagt alle religioner.
Hverken jeg eller Nina Grünfeld tok oss særlig nær av det som ble sagt på Briller. Om jeg forsto situasjonen riktig, ble “panelet” stilt spørsmål som de antagelig ikke hadde noen forutsetninger for å svare, og så gjorde de så godt de kunne.
Godt poeng, men de har formodentlig lært nok historie til å vite at det er respektløst å vitse med "nazi-digg".
@Doremus
Det er jo 3) som er den beste av de tre vitsene, siden den tuller nettopp med "stereotype-jøden". Det gjøres ikke narr av jøder, men av de som tror på de stereotypene. Eksempelet med niqab er en morsom vits nettopp for muslimer, fordi den gjør mer narr av vestlig oppfattelse av niqab/muslimer enn selve niqaben.
1) er som du sier uskyldig men kjedelig. 2) er hverken morsom eller uskyldig, men rett og slett ufølsom.
Karsten: "Et slikt forbud var relevant den gang man fryktet trikiner, men ikke lenger. Med mindre man kan begrunne en annen helsefare eller skade ved å spise svin er forbudet irrasjonelt." Dette plasserer deg godt i kategori 2, over. Påståelig uvitende.
Kashrut består av en rekke regler og restriksjoner. Vi vet lite om opprinnelsen om dem annet enn det som står i suksessive tekster. Det du kommer med er spekulasjoner.
Jeg vil hevde at en hver religiøs eller ikke-religiøs regulering eller tradisjon er irrasjonell hvis den ikke har en begrunnelse i form av en oppnådd nytte. For eksempel kan et forbud mot svinekjøtt ha hatt en slik funksjon ved å beskytte mot trikiner, selv om man den gang forbudet kom ikke nødvendigvis visste hva de var. Men det er ikke rasjonelt lenger, og i hvert fall ikke for varer som overhodet ikke kan inneholde trikiner.
Dersom det jødiske forbudet mot svinekjøtt ikke skyldes trikiner eller noe annet helserelatert, eller har en annen fonuftig grunn, er det godt mulig at jeg er uvitende, men det er like fullt irrasjonelt.
Kashrut består av en rekke regler og restriksjoner. Vi vet lite om ropprinnelsen om dem annet enn det som står i suksessive tekster.
Å følge regler man ikke vet opphavet til for er i hvert fall irrasjonelt - igjen, med mindre de gis en fornuftig forklaring.
Et eksempel på et rasjonelt forbud er islams forbud mot alkohol; det er kanskje litt overdrevet, men gitt alkoholens skadevirkninger er det definitivt forståelig.
Jeg bør vel understreke at ikke alle irrasjonelle regler nødvendigvis er skadelige. Det er jo ikke skadelig å la vær å spise svin, eller å skille mellom kjøkkenredskaper til kjøtt og til melk (om jeg forsto det riktig). Men det kan være upraktisk og blir det for mange slike regler er de hemmende på livsutfoldelse - og blir dermed skadelige. Det klassiske eksemplet er selvsagt religionenes varierende grad av krav til seksualmoral og påkledning/innpakning av kvinner.
Opprinnelsen til en skikk er en ting, grunnen til at den holdes ved like er en annen. Det finnes nytte og rasjonalitet i å ha et bevisst forhold til det man spiser, hvilket vår sivilisasjons usunne holdning til mat beviser ettertrykkelig. At rasjonalet ikke er umiddelbart åpent for deg, betyr ikke at den er fraværende. Det kan jo være at jøder som overholder disse har forstått noe du ikke har. Like lite som de har rett til å avvise dine holdninger til mat på nedlatende vis, har du rett til å avvise deres.
For den som vil finne årsaker til å ikke spise svin, er det mange av dem. Bahai og mormonere har forbud mot alt som virker berusende, dog med ulik terskel. Er det rasjonelt eller berettiget? Ikke for min del, men jeg er ikke beredt til å si at min konklusjon er overlegen deres.
vet du hvorfor jødene er så flinke på skolen?
for de har vært på konsentrasjonsleir i sommerferien....
@Leif:
Det finnes nytte og rasjonalitet i å ha et bevisst forhold til det man spiser, hvilket vår sivilisasjons usunne holdning til mat beviser ettertrykkelig.
Selvsagt. Men hvorfor sette gris i en særstilling, eller ha regler om bestikk?
At rasjonalet ikke er umiddelbart åpent for deg, betyr ikke at den er fraværende. Det kan jo være at jøder som overholder disse har forstått noe du ikke har...For den som vil finne årsaker til å ikke spise svin, er det mange av dem.
Godt mulig. Forklar det, da. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg tar feil hvis du kommer med en forklaring som har gyldighet i dag.
"Humor fungerer når den er treffende, når den [tar] virkeligheten på kornet og påviser hvor absurd vår tilværelse kan være, og hvor tåpelig menneskelig forfengelighet egentlig er."
Et eksempel på absurd tåpelighet og forfengelighet er vel når noen hevder å være "Guds utvalgte folk," men det bare hvis forhuden er kappet! Kan absurditeten nå større høyder enn å tro at "Herren, universets skaper" er en peniskontrollør? Utrolig hva folk finner på.
Forøvrig sies det at lommebøker sydd av forhuder er en ettertraktet handelsvare. Hvis man gnir dem forvandler de seg til kofferter ...
Her var det mye å ta tak i:
1.Knutsen synes å mene at religionskritikk ikke bør finne sted.
Han skriver i kommentar til Karsten Eig:
” At rasjonalet ikke er umiddelbart åpent for deg, betyr ikke at den er fraværende. Det kan jo være at jøder som overholder disse har forstått noe du ikke har. Like lite som de har rett til å avvise dine holdninger til mat på nedlatende vis, har du rett til å avvise deres”
Selvsagt bør religiøse dogmer utfordres, også de mer uskyldige knyttet til spising. Selvsagt kan vi le av dem og vitse om dem. Det er ingen grunn til at det skal vises respekt for noen påbud fra flere tusen år gamle påstått hellige skrifter. Selvsagt kan vi avvise det meste som irrasjonelt, dvs.at vi taler om rasjonelle begrunnelseskriterier i motsats til at et standpunkt er tros- og autoritetsbestemt. Det kan ikke kreves respekt, men innenfor rammene av et liberalt demokrati med ytringsfrihet skal det vises toleranse.
Det er ingen grunn til at verken sekulære jøder eller andre skal vise større respekt for jødisk tro enn for eksempel jødene Spinoza eller Einstein. Spinoza ble som kjent eksommunikert fra sin jødiske menighet som følge av sine teologiske standpunkter, som blant annet avviste muligheten for at undere kan forekomme (i all religion) og han anså religiøse ritualer og påbud som menneskeskapte disiplineringsinstrumenter. Den intolerante reaksjonen fra hans jødiske menighet kan leses her (http://frank.mtsu.edu/~rbombard/RB/PDFs/Excommunication.pdf). Einstein, som forøvrig hadde Spinoza som sin favorittfilosof, ga følgende vurdering av den jødiske tro:
”For me the jewish religion like all other religions is an incarnation of the most childish superstitions” (Brev til Eric Gutkind, 1954)
2. Knutsen synes å operere med et merkelig rasjonalitetsbegrep
Han synes å insistere på at forskjellige typer påbud som finnes i religiøse skrifter, som aldri begrunnes rasjonelt i disse skriftene, likevel kan sies å være rasjonelle. I normal språkbruk skilles mellom ”tro” og ”rasjonalitet” (fornuft). Siden religiøse skrifter aldri gir rasjonelle begrunnelser for påbudene, men kun gir dem i form av regler det forventes at de troende skal underkaste seg, handler dette om ”tro” og respekt (frykt) for religiøse autoriteter. Alternativt kan Knutsen fremlegge rasjonelle begrunnelser som jødiske teologer har utformet i etterkant, hvis de finnes … Jeg venter i spenning.
3. Jødisk teologi kjennetegnes ved betydelig pluralisme
Knutsen gir inntrykk av at han forvalter den korrekte beskrivelsen av jødisk teologi og trospraksis, og at ”ikke-jøder” nærmest er diskvalifiserte i så måte:
”Noe verre er de påståelig uvitende. Av dem blir jeg gjerne fortalt at grunnlaget for kashrut (matreglene) er gått ut på dato, ortodokse jødiske kvinner er undertrykte, jøder følger en bokstavtro fortolkning av “gamle testamentet”, ....”
Når mange påstår at matreglene er utgått på dato, så det nettopp et uttrykk for at man ikke aksepterer praksiser bare fordi de står i påståtte hellige bøker, men krever rasjonelle (fornuftsbaserte) begrunnelser for deres nytte. Hvis Knutsen kan fremlegge rasjonelle begrunnelser for samtlige matregler innen jødisk tro utover de hellige tekstenes påbud, så kan det kanskje være dekning for hans påstand.
Min erfaring etter å ha studert en hel del jødisk teologi, er at det er stor spennvidde i posisjonene. Knutsen synes å benekte at det forekommer kvinneundertrykking blant ortodokse jøder. I så fall blir begrepet ”kvinneundertrykking” uten mening. Blant mange ortodokse teologer fremføres et meget tradisjonalistisk syn på kvinner som de fleste vil karakterisere som diskriminerende, selv om det også finnes ortodokse feminister og ortodokse teologiske retninger som har kommet langt i å akseptere likestilling.
4.God humor krever ofte en solid dose respektløshet
Knutsens krav til respekt og samme forståelse som han selv i tolkningen av jødisk tro (ikke være nedlatene som han sier, eller hevde at religiøse påbud uttrykker rasjonalitet), vil potensielt utelukke mye god humor. Dersom det alltid skal tas høyde for de mest nærtagende ville vel mer enn halvparten av den beste humoren forsvinne.