Ikke mordere, men «militante»
MEDIEKRITIKK: Når ofrene er jødiske bosettere, er gjerningsmennene av barbariske mord først og fremst “militante” på Aftenpostens nyhetssider. Hva sier det om våre holdninger til palestinere og jøder?
Et godt stykke ned på siden, etter diverse saker om den ubegripelige naturkatastrofen i Japan, la Aftenposten søndag morgen frem en overskrift “Klappjakt på families drapsmenn”, med ingressen “Israelske styrker jakter på militante palestinere”. Bildet er av en gruppe bevæpnede israelske soldater i høy beredskap.
Dette dreier seg om en hendelse i Itamar, et tettsted som i henhold til Osloavtalen er i område C på Vestbredden (under full israelsk sivil og militær administrasjon), altså det nyhetsformidlere i Norge kaller en bosetning. Stedet har en befolkning på 1000 jøder og er omringet av piggtråd og andre sikkerhetstiltak. Her tok gjerningsmennene seg inn og gikk løs på en familie på fem mens de sov, stakk dem i hjel med kniv. Blant de myrdede var et tre måneder gammelt spebarn.
De som har mage til det kan se bilder, angivelig fra åstedet.
(Dette er forøvrig ikke det første angrepet på innbyggerne i Itamar. I mai og juni 2002 ble tre studenter, en mor og hennes tre barn myrdet. En av angriperne og en israelsk soldat ble også drept i skuddvekslingen.)
Aftenpostens synder
Det er flere synder i Aftenpostens fremstilling av saken.
Den første er et premiss som også israelske media gjorde seg skyldige i, nemlig å anta at dette angrepet var politisk motivert, altså en eller annen form for protest mot israelsk bosetningspolitikk generelt, og Itamars eksistens spesielt. Inntil etterforskningen er ferdig, kan man ikke se bort fra at det dreier seg om seriemordere som brukte det politiske klimaet som dekke for å gjøre dette. Det vil forhåpentligvis komme for en dag hvem disse morderne var og hva de ville utrette, men man kan ikke anta at all vold forbundet med Israel er politisk motivert.
Den andre er å betegne disse morderne som “militante”. Man kan bare anta at Aftenpostens journalister – i likhet med de fleste norske media – har fått beskjed om å aldri betegne politisk motiverte angrep på israelske sivile (og særlig dem som bor på Vestbredden eller i Jerusalem) som “terrorisme”, uansett omstendighetene.
Krenkende
En slik regel utgjør uakseptabel moralsk relativisme som er krenkende på flere fronter.
Først og fremst krenker den palestinerne, i det den inkluderer mord – altså i den juridiske betydningen av “overlagt drap uten noen lovlig hjemmel” – som en del av de aksepterte og akseptable virkemidlene i deres bestrebelser. Hvis man gir inntrykk av at man ikke trenger å være mer enn en “militant” palestiner for å med fullt overlegg knivstikke spebarn, så fremstiller man palestinerne som et folkeferd med spesielt voldelige tendenser.
Selv om man velger å tro det absolutt verste om palestinernes forhold og israelernes fremferd er dette er rasisme mot palestinere. Palestinerne er politisk aktive på mange fronter og på mange måter, men man forvente at de evner å skille mellom ulike virkemidler både på moralsk og pragmatisk grunnlag.
Den er også krenkende mot ofrene. Aftenposten nøler ikke med å bruke begrepene “terrorist”, “terror”, “terrorangrep” e.l. hvis målene for angrepene er mot Nederland, Russland, Colombia, osv. Så vidt jeg kan se, er det bare når ofrene er israelske jøder at Aftenposten kvier seg for å betegne angrepene som “terror” eller gjerningsmennene som “terrorister”. Det er bare når israelere selv siteres at t-ordet kommer frem på Aftenpostens sider i forbindelse med angrep på israelere.
Å nedvurdere liv
Det er mange i Norge som mener at jøder ikke har noe med å bo i Itamar, Shechem/Nablus, Hebron, Gush Etzion, eller sogar Jerusalem, Safed, Tel Aviv, eller Haifa. Det er grunn til stor uro om livet nedvurderes til de jødene som likevel bor på disse stedene. Å ta seg inn i et hjem og knivstikke en hel familie er mord, og ingenting av det kan forklares eller unnskyldes ved å beskrive morderne som “militante”.
- Leif Knutsen (f. 1961) har vært bedriftsrådgiver i 20 år med spesialisering innenfor flokete (”wicked”) problemer. Twitter: @leifern
Les også Jan Arild Snoens kommentar. Ingressfoto: atphalix. Wikimedia Commons/CC.
Jounalistens meninger passer vel fint sammen med kakebakeren her:
http://www.daylife.com/photo/0cphfrJd8n5p6?q=palestinian
Oods69
Aftenposten omtaler vel ikke Israel som en terroriststat heller, selv om den er det. Det er i det hele tatt påfallende at når Israel angriper blir de omtalt i svært nøytrale ordelag (Israelske styrker, Soldater etc.) mens palestinske opprørere vanligvis blir omtalt som terrorister når de tyr til terroristvirkemidler. Det er forsåvidt rett og rimelig at Palestinske terrorister blir omtalt som nettopp dette, men da bør man gjøre det samme med Israel når de tyr til terroristiske virkemidler.
Da bør Israel omtales som en terrorstat, siden den tar i bruk terroristiske virkemidler, jfr. Goldstonerapporten som konkluderer med at motivet bak angrepet i Gaza var å skape frykt og ydmykelse hos den palestinske befolkningen, altså et rent terrorangrep. Hvor ofte ser vi Israelske styrker bli omtalt som terrorister i de store avisene? Det kan jeg ikke huske å ha sett, selv om deres terror er langt mer utstrakt og dødelig enn den palestinske.
Man bør absolutt kalle en spade for en spade. Men begrepsmessig er det Israel som utvilsomt har sluppet billigst unna i denne konflikten. Slik den sterke part har en tendens til å gjøre.
Kan det antas at Geir Knudsen nøyer seg med Aftenposten og NRK når det gjelder informasjon om Israel/Palestina-konflikten?
Nå er vel Goldstone-rapporten noe omstridt, for å si det mildt. Goldstone har jo selv sagt at i en rettssak ville ikke hans rapport bevist noe som helst. Hvordan Goldstone kan belegge at soldatenes motivasjon var å skape så mye redsel og ydmykelse som mulig er noe merksnodig, tatt i betraktning at han ikke hadde tilgang til noe av lyd- og bildelogger, ordrer og instrukser, adgang til å intervjue soldatene, etc.
En interessant øvelse er å prøve f.eks. norsk innsats i Afghanistan etter de samme standardene som Israel blir prøvd etter av Goldstone-kommisjonen. Det må vi jo dersom vi mener Goldstone-kommisjonens tolkning av internasjonal lov er korrekt og dermed bør danne internasjonal presedens.
Enhver krigføring vil nødvendigvis føre til frykt og ydmykelse som ifølge Geir Knudsen er definisjonen av terrorisme. Ifølge denne definisjonen er det komplett umulig å føre en krig uten samtidig å bedrive terrorisme — likegyldig hvor rettferdig krigen er eller hvordan den føres.
Krigens lover er et merkelig paradoks - det er for eksempel forbudt å føre krig uten uniform, men å drepe en masse mennesker er helt lovlig. Les om flyktningskipet Wilhelm Gustloff som ble senket i 1945.
Det er på mange måter vanskelig å forholde seg til at krigens lover ikke forbyr krig. Krigens lover forholder seg i stor grad til en ideell situasjon der det er to eller flere krigende parter som begge klart skiller på — først og fremst egne — sivile og militære mål. Derfor blir det fort problematisk å bruke disse reglene til å bedømme en asymmetrisk krig som i stor grad holdes i live fordi en part konsekvent og helt bevisst benytter seg av de kortsiktige fordeler de måtte få av totalt å ignorere krigens lover.
IDF er en statlig institusjon under politisk kontroll av en demokratisk valgt regjering (som hvis vi skal tro statistikken må forlate taburetten innen 3 år etter valgseieren) og holdes ansvarlig overfor et uavhengig rettsapparat. Hamas’ væpnede styrker står under politisk kontroll av — Hamas — og holdes ansvarlig kun overfor sin egen ledelse. Når ledelsen holder seg med en så ekstrem politisk agenda som her er tilfelle er det ikke akkurat rakettvitenskap å forutse hvilken retning fremtiden vil ta. I tillegg finnes det en rekke andre private aktører med ulike agendaer, selvutnevnte væpnede styrker for en stat som ikke finnes enda.
Et annet paradoks er at de delene av krigens lover som gjelder okkupasjon faktisk ikke gir et okkupert folk rett til å angripe okkupanten på noen som helst måte, men går heller langt i å gi okkupanten rettigheter til å opprettholde lov og orden, samt til å ta de skritt som er nødvendige for okkupantens sikkerhet. Hvis ikke krigens lover tok hensyn til de som frivillig skulle overholde reglene i en vanskelig situasjon ville de aldri blitt overholdt. Paradokset er at lovene som regulerer en okkupasjon i så stor grad tar hensyn til okkupantens behov for på den måten å kunne utgjøre en positiv forskjell for de okkuperte.
Goldstonerapporten er utarbeidet av en av verdens fremste jurister, Richard Goldstone som har ledet etterforskningen av krigsforbrytelser både i Jugoslavia og Rwanda. Goldstone er forøvrig jøde og Israel-venn. Men det var ikke bare Goldstonerapporten som kom med slike konklusjoner. Den er helt på linje med andre rapporter om hva som skjedde der nede. Blant annet Human Rights Watch sin rapport. Grunnen til at han har fått så mye kritikk er nettopp bakgrunnen hans. De andre rapportene kan avfeies med standardsvaret for all kritikk som rettes mot Israel, nemlig antisemittisme.
Det finnes mange definisjoner på hva terrorisme er, men jeg har vanskelig for å se hvordan et angrep primært rettet mot sivile for å skape frykt og ydmykelse ikke kan være det.
Forøvrig bør du ikke tolke det jeg skriver som en støtte-erklæring til Hamas. Hamas er en ekstrem organisasjon med en programfestet målsetning om å utslette staten Israel. Jeg anser den som ideologisk verre enn Israel, men i realiteten mindre farlig siden den tross alt ikke er i nærheten av å være like mektig.
Etter din logikk rundt krigens lover, var motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig terrorister, mens tyskerne var i sin fulle rett til å "opprettholde ro og orden". Kjakan og co. ble selvsagt også omtalt som dette av tyskerne, men jeg anser det de gjorde som en legitim kamp. Da de kun gikk etter militære mål, og ikke drepte sivile.
Og før du misforstår: Jeg tar sterk avstand fra all terrorisme, også fra palestinsk side. Selv om det er det eneste våpenet de har, selv om de er i en desperat situasjon, tar jeg fullstendig avstand fra det. Det finnes ingen unnskyldning for å drepe uskyldige sivile.
Kommentaren er slettet da den bryter med Minervas kommentarpolicy (red.)
Det hender at Israel dreper barn? Hehe. De vet utmerket godt at de gjør, det gjør forsåvidt alle når de bruker stor militærmakt i et sivilt området. De gjør det selvsagt helt bevisst. De kaller dem terrorister også for å understreke poenget.
Ellers klarer jeg ikke se noe forskjell på de grusomme bildene ovenfor, enn de grusomme bildene som f.eks Mads Gilbert og Erik Fosse tok med i sin bok. De ironiske er at det eneste som skiller de er religion. Og selvsagt de som er i supportergjengen til en av sidene.
Geir Knudsen: Joda, det stemmer at Goldstone-rapporten er helt på linje med rapportene fra Human Rights Watch. Det er egentlig ikke så rart - Richard Goldstone måtte fratré sin stilling som styremedlem i HRW etter at han godtok stillingen som leder av kommisjonen som bærer hans navn.
R. Goldstone er en ting, en annen sak er de øvrige medlemmene av kommisjonen som man vanskelig kan hevde var upartiske.
Jeg slutter meg til Robert Bernsteins (en av Human Rights Watch's grunnleggere) kritikk av HRW og Goldstone-rapporten:
"I don’t believe Human Rights Watch has responded to many responsible analyses challenging the war crimes accusations made by Goldstone and also challenging Human Rights Watch’s own reports — one on the use of phosphorous, one on the use of drones and one on shooting people almost in cold blood. A military expert working for Human Rights Watch, who seemed to wish to contest these reports, was dismissed and I believe is under a gag order. This is antithetical to the transparency that Human Rights Watch asks of others."
Robert Bernstein har for øvrig startet en ny menneskerettighetsorganisasjon - "Advancing Human Rights".
Norsk motstandskamp under andre verdenskrig er ikke terrorisme ifølge min logikk. En liten nyanseforskjell: jeg brukte ordene "lov og orden" - ikke "ro og orden". Krigens lover sier noe om at de lovene som var gjeldende i et område før en okkupasjon skal i størst mulig grad også gjelde under en okkupasjon. Det åpnes for at okkupanten kan - dersom det er nødvendig for dennes sikkerhet - endre lovene som gjelder i området etter å ha informert lokalbefolkningen i god tid på et språk som forstås. Jeg vil presisere at det var dette jeg mente når jeg skrev "ta de skritt som er nødvendige for okkupantens sikkerhet", beklager den ukorrekte formuleringen.
Det betyr altså at også okkupanten må følge de lover som gjelder i det okkuperte området. Rettssikkerheten skal ivaretas for lokalbefolkningen. Norsk motstandskamp var altså ikke terrorisme, men høyst sannsynlig i strid med de lovene som var gjeldende i Norge under okkupasjonen. Tyskernes svar på lovbrudd var i mange tilfeller også ulovlig. Tyskerne brukte bl.a. represalier - der tilfeldige uskyldige ble skutt som straff for "forbrytelser" de ikke hadde begått. Dersom ofrene hadde blitt bevist skyldige i en fri rettssak kunne de vært straffet i henhold til loven.
Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at en sammenligning av Israels forsvar mot rakettbeskytningen fra Gaza — som det her er tale om i sammenheng med Goldstone-kommisjonen — med den nazistiske okkupasjonen av Norge er nokså tynn. Tyskernes okkupasjon av bl.a. Norge står i særklasse i verdenshistorien. Vi kan nevne konsentrasjonsleire, Gestapo, etc. Endelig var den tyske okkupasjonen av Norge mer enn en "teknisk" okkupasjon. Tyskerne ville "nyordne" nordmennene i tråd med ideologien de brakte med seg.
Hmm, jeg trodde operasjonen i Gaza i første rekke var for å stoppe rakettangrep på sivile i Sderot og andre omliggende tettsteder på grensa til Gaza. Etter over 10000 raketter skutt mot sivile mål over en periode på 8 år (2001 - 2008) må jeg si at Israel har utvist ekstrem tålmodighet med terrorister.
Denne Goldstone rapporten som det så flittig henvises har en rekke svakheter, kanskje den største er at først nå, i 2011, kommer et panel fra UNHRC til Sderot for å "se på" effektene av langvarig bombing av sivile mål.
Tenke kanskje at vår lærde venn Geir Knudsen kunne ha godt av å utvide sin kunnskapsbase, den virker mistenkelig snauklipt slik han har presentert den.
Eva Berger, en oppfølging:
Denne stemmen slapp til på BBC, men ikke i noen av de statsstøttede norske mediene(Sic):
"Jeg tror ikke det i historien finnes eksempler på en stat som har tatt større hensyn til sivile enn det Israel gjorde under Operation Cast Lead". Richard Justin Kemp Commander of British Forces in Afghanistan
Det er stikk i strid med hva stalinistene Gilbert og Fosse hevdet, som Utenriksminister Støre omfavnet og som de norske massemedier bombarderte norske mediekonsumenter med.
http://www.youtube.com/watch?v=WssrKJ3Iqcw
""“Jeg tror ikke det i historien finnes eksempler på en stat som har tatt større hensyn til sivile enn det Israel gjorde under Operation Cast Lead”. Richard Justin Kemp Commander of British Forces in Afghanistan""
Litt avhengig av hvilke tall man tar utgangspunkt i kan man hevde at det ble drept minst like mange sivile som det ble drept personer med Hamas-tilknytning i operasjon Cast Lead.
Personlig synes jeg ikke et 1:1 forhold mellom drepte stridende og sivile er noe å rope hurra over.
ønsket om att utrykket terror skal brukes er latterlig når det er så ektremt få mennesker i vårt samfun som vet ordets egentlige betydning. som er, mållrettede anngrep på sivilbefolkning motivert av politiske ønsker. slå det opp i en ordbok. ordet terror har mistet sin betydning de siste årene. nå betyr terrorister bare "våre" fiender. gjør som mange andre respekterte nyhets instutisjoner og bare slutt å bruke det, betydningen er utvannet. med den korekte ruken av ordet er både israel og palestinerne skyldige i terrorisme. men det er jo temmelig vanskelig å føre en intilegent samtale med zionistene uansett så denne komentaren blir nok ignorert