Kommentarer: 104
27. juni, 2012

Alexandra Irene Larsen

Alexandra Irene Larsen (f. 1972) er stipendiat i religionssosiologi ved Universitetet i Agder.

Islamapologetene

Hva er det med akademikere som forsvarer alle islams uttrykk, selv de mest ekstreme, og som samtidig går inn for å gjøre den vanskelige oppgaven til interne islamkritikere enda vanskeligere?

Professor i religionsvitenskap ved NTNU, Ulrika Mårtensson, legger vekk all kritisk distanse til sitt studieobjekt og forsvarer Islam Net i en artikkel publisert på Universitetet i Oslos nettsider, mens hun retter et kritisk søkelys på LIM, et nettverk av kritiske røster som arbeider for å fremme innvandrernes deltakelse, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet.

Islam Net er en gruppe som er kjent for å radikalisere sine medlemmer. De inviterer ofte omstridte talere med sympati for salafismen, og en av deres favoritt-talere, Abdur Raheem Green, snakker her om hvorfor kristne og jøder er underordnet muslimer:

For example, open Bukhari you will find the hadith that if you find the Jew or a Christian walking down the street, push them to the side. It is well known from what Umar ibn al-Khattab and the khulafa ar rashidin used to implement, that the Jew and Christian was not allowed to ride on a horse when the Muslim is riding on a horse. They would have to walk (…)The purpose of the jizya is to make the Jew and the Christian know that they are inferior and subjugated to Islam, OK?

Les også Kristian Meisingset «Motstandere av dødsstraff kan ikke være muslimer»

Raheem Green understreker at kristne ikke burde få lov til å bære kors, bygge kirker eller på noen måte få tilkjennegi sin tro i muslimske stater (det kan synes paradoksalt at den samme gruppen går inn for å bære mange synlige tegn på sin tro i Norge):

In the Muslim state, although the Jew and Christian is free to practice their religion, this is allowed, but they cannot display their cross, and even in the time of Umar they were not allowed to re-construct or construct new churches. All of this is to create an atmosphere where the, it is encouraging the people to come to iman and Islam, not to remain upon kufr and misguidance.

Fundamentalistene forsvares. Interne islamkritikere utdefineres. Dette utslaget av misforstått kulturrelativisme er dessverre ikke uvanlig å støte på blant akademikere i kultur- og samfunnsfag.

Fundamentalistene forsvares. Interne islamkritikere utdefineres. Dette utslaget av misforstått kulturrelativisme er dessverre ikke uvanlig å støte på blant akademikere i kultur- og samfunnsfag.

Kritikere blir uglesett
Sosialantropolog og postdoktor ved UiO, Sindre Bangstad, kommer både i Aftenposten og i boken Motgift med den oppsiktsvekkende og nærmest konspiratoriske påstanden at «det er nokså betydelige ressurser og politisk innflytelse å vinne for interne islam-kritikere, også i Norge».

Han påstår at han med dette «konstaterer et nokså banalt empirisk faktum», og legger til at «begreper som ‘sekulære muslimer’ i mange tilfeller instrumentaliseres av aktivister med muslimsk bakgrunn».

Les også Ellen Reiss «Akademiske silkehansker på Islam Net»

Insinuasjonen fortjener ikke å forbigås i stillhet. Er det derfor muslimer kritiserer egen tradisjon? Fordi det er betydelige ressurser og politisk innflytelse å vinne for dem? Hva gjør Bangstad i stand til å mistenkeliggjøre motivene og delegitimere «interne islamkritkeres» genuinitet på denne måten? Tina Shagufta Kornmo og Arshad Butt påpeker med rette i Aftenposten 19.mai at Bangstads argumenter til forveksling kan ligne muslimske fundamentalisters.

Ettersom påstanden er fremmet i boken Motgift (hvor 26 akademikere skal imøtegå påstander fra Breiviks manifest) uten at redaktører har reagert, synes det relevant å nevne hva det står i forordet omkring intensjonen med boken. Der skrives det at boken skal veie opp for akademikerne som stort sett «har skygget unna debatten på grunn av polariseringen, den krakilske tonen, de forvrengte fiendebildene». Det er underlig, kanskje feigt om så er tilfelle, men kan det være at akademikere som Bangstad er med på å opprettholde polariseringer og forvrengte fiendebilder med påstander som over?

Bangstad har vært ute med sine stemplinger av meningsmotstandere en vinternatt før. Han har i et tre siders innlegg i Klassekampen 4.desember 2010 karakterisert Walid al-Kubaisi, styremedlem i LIM og islamkritiker, som «vår lokale statsstøttede kaféintellektuelle fra Tøyen» og en «nyttig idiot» som bidrar til å «legitimere nye former for kolonialisme og rasisme».

I Aftenposten 24.juni rir han igjen og sier at «sentrale aktører i LIM som Shabana Rehman Gaarder og Walid Al-Kubaisi tidligere har bidratt til legitimeringen av Eurabia-ideer i Norge».

Dette er intet annet enn usakligheter fra Bangstad, spesielt når vi ser at han begrunner sin påstand med en bokanmeldelse Rehman Gaarder gjorde av Oriana Fallacis Sinnet og Stoltheten i Dagbladet 2003. Bangstad kaller den en «panergynisk anmeldelse» av en bok hvor muslimer betegnes som ‘rotter som formerer seg’ i forsøket på å gjøre Europa til et islamsk domene», mens Fallaci ikke skriver noe slikt i boken Rehman Gaarder anmelder.

Bangstads og Mårtenssons retorikk, samt flere av bidragsyterne i Motgifts holdninger, kan sees som en direkte arv fra argumentasjonen til den bransjen av vestlige Midtøsten-forskere og islamkjennere påvirket av Edward Saids verdensforståelse slik den ble fremlagt i hans sinte bok Orientalisme. Said anklaget sine forgjengere for å være «orientalister», maktens vitenskapsmenn, et begrep som blant enkelte akademikere har blitt redusert til «rasist» og «islamofob».  Sammen med andre faktorer har konsekvensen etter Said vært at islam blant mange i akademia fikk en immunitet overfor kritikk som kristendommen hadde mistet og jødedommen aldri hatt. Etter Said har det vært kritikere av Midtøsten og islam som har blitt uglesett, mens kritikken blir oversett. Slik også hos Bangstad.

Aggressiv motgift
I Motgift kaller Bangstad også den kjente professor fra Princeton, Bernard Lewis, for «en moderne orientalistisk skrivebordskriger». Kriger? Er det et passende adjektiv å bruke på en professor i en bok som skal nedkjempe fiendebilder?

Etter Said har det vært kritikere av Midtøsten og islam som har blitt uglesett, mens kritikken blir oversett.

Ellers i boken Motgift blir også kritiske innspill hva gjelder islam retorisk tilsidesatt og nærmest latterliggjort, stort sett uten fakta, på måter som: «Al-Qaida er et grotesk avvik fra Koranens budskap» (Bangstad), eller gjennom en påstand som på det beste er en vag antagelse: «vi har ikkje tal på kor mange sufi-tilhengarar vi har i verda, men det er mange gonger fleire enn dei muslimane som er politisk aktive» (Vikør), og den mer spekulative påstand: «begrepet ‘trygghet på egen kultur’ lukter etnisk rensing og enøyd sjåvinisme lang vei» (Hylland Eriksen).

Sistnevnte antar jeg ut fra bokens føringer kun vil gjelde for «vestlig» trygghet i egen kultur, ikke muslimers. Leirvik spør igjen hva «Vesten» og «islam» egentlig er og advarer som mange andre mot «essensialisme», men flere av skribentene, som Bangstad, klarer ikke å avstå fra essensialistisk forsvar for islam selv. Også «høyresiden» synes å være en etablert enhet. I introduksjonen forsøker man dessuten å berolige nordmenn med at «nå er det ikke åpenbart at det vil utgjøre noe problem for de vestlige verdier om det skulle bli muslimsk flertall i Vest-Europa».

Faktisk så vet Bangstad at å være muslim i Vesten «ikke lenger framstår som noe som tas for gitt av muslimene selv, slik tilfellet er i store deler av den muslimske verden» (sic!). Bangstad har altså kunnskap nok til å generalisere om både vestlige og ikke-vestlige muslimer. Han mener at forskning peker på at muslimer i Vesten velger sin identitet, og at denne ikke er et uttrykk for innflytelse eller påtrykk fra foreldre. Hvorvidt, eller i hvor stor grad, religiøs identitet er påvirket av foreldre er ikke noe som kan avdekkes kun ved å spørre den troende. Men generelt, når barn tilhører samme religion som sine foreldre er det grunn til å mistenke at sistnevnte kan ha påvirket valget.  

«De som har tatt seg bryet med å sette seg inn i mine faglige arbeider vil da også vite at å anskueliggjøre noe av bredden i livsanskuelsene til individer med muslimsk bakgrunn i Norge er blant mine faglige hovedanliggender», skriver Bangstad i Aftenposten 24.juni, og det er nettopp denne deskriptiviteten Bangstad prøver å påberope seg som ikke står til troende når vi ser hvilken aggresjon og polemikk han viser mot muslimene i LIMs måte å være muslim på.

Bangstad avslutter artikkelen med å anføre noe så drøyt som at LIM ikke er motstandere av muslimhat, men heller er med på å bygge oppunder det.

Han avslutter artikkelen med å anføre noe så drøyt som at LIM ikke er motstandere av muslimhat, men heller er med på å bygge oppunder det: «Det er på denne bakgrunn all grunn til å ønske LIMs uttykte forpliktelse til å arbeide mot muslimhatet velkommen. Man må altså se det før man kan tro det».

Selektiv empiri
Hvilke ressurser er så tilgjengelige for interne islamkritikere, ifølge Bangstad? Hvordan kan han vise at politisk innflytelse er vunnet ved å framstå som intern islamkritiker?

Bangstad burde framlegge eksempler og empiri som underbygger påstanden. Retorikk av typen, «dette er et nærmest banalt empirisk faktum» er langt fra tilstrekkelig. Oftest koster det særdeles mye å være muslim som kritiserer egen tradisjon, som for eksempel canadiske Irshad Manji og andre muslimer som lever med konstante dødstrusler har vist oss. Det man burde se med større skepsis på derimot, er de mange muslimske fundamentalister som taler med to tunger, én mot sine egne og én med et langt mer rosenrødt, demokratisk språk mot Vesten. Metoden er ikke ukjent for Brorskapet, en gruppe som får mange lovord i Motgift.

Begrepet «sekulær muslim» kunne vært debattert av muslimer i større grad, men det er søkt å påstå at intern kritikk nærmest misbrukes av muslimer for å få tilgang til ressurser, slik Bangstad påstår. Og det er søkt, ikke minst, å fremme påstanden i en bok som vil bekjempe «en krakilsk tone», generaliseringer, fiendebilder og konspirasjonsteorier.

Religionskritikk er særdeles viktig for enhver religions utvikling, og er ikke noe som står i kontrast til verdier som toleranse, demokrati og mangfold som islamapologetene synes å hevde. Bangstad forsøker til stadighet å utdefinere kritiske stemmer, men har for lengst utdefinert seg selv som seriøs offentlig debattant.

Minerva nr. 2/2011 hadde tema «Islam». Du finner nummeret og artikler her. 

Bøker som Motgift ser bort fra undersøkelser og statistikk som kunne talt imot den konklusjon man søker å komme fram til, og viser en «akademisk slapphet og uansvarlighet» som Kai Sørlander sier i sin anmeldelse av boken i Weekendavisen 22.juni. Akademikere skal være leverandører av empiri, statistikk, og saklig argumentasjon rundt ulike forhold som er av relevans for et saksområde.

Man undergraver den frie og demokratiske debatt når akademikere diskuterer innvandring og islam og er helt blind for forhold som er av essensiell betydning for den diskuterte problematikk sier Sørlander videre, og jeg må si meg enig.

Kommentarer: 104
  • Mohamed

    Tusen takk, Alexandra og Ellen! For at dere tar tak i dette her. Mårtensson er nok ikke den eneste.

  • Cassanders

    Mange interessante observasjoner her. Jeg kan legge til noen andre innfallsvinkler.

    Etter min vurdering har mange av dagens meningsdannende akademikere noen nokså karakteristiske trekk.

    1) Mange er fremdeles betydelig påvirket av postmodernismen (dette avsløres av deres sterke vilje (sic) til relativisering og nærmest en automatisert kritikk av vanlige empiriske data).
    2) En velment men tankeslapp sammenblanding av sosialantropologisk metode (som kan være viktig for å forstå (i betydning FORKLARE) sosiale fenomener) og NORMATIVITET.
    3) En (sinnelagsetisk?) forkjærlighet for deres eget utvalg av «victimhood groups».
    4) En sterkt manifestert forakt for våre egne kulturelle uttrykk paret med ukritisk aksept av «de andres» ditto.

    Cassanders
    In Cod we trust

    • stef

      Kul vurdering. Nå vil jeg gjerne se en gjennomgang av konkrete personers argumentasjoner. Det er lettvint å bedrive den type generell mistenkeliggjøring, men ikke fult så lettvint å ta ansvar for den.

    • Mohamed

      Cassanders:

      Interessant observasjon. Jeg ville også tatt med postkolonial teori (og perverte kulturrelativisme) – særlig den jeg liker å kalle «overdreven» som for eksempel Dabashi, Spivak, Bhabha og en hel rekke antropologer (for.eks AAA) osv.

      Det er noe Said der også. Men jeg holder fast på at Said har til tider blitt misforstått. Hans orientalisme-kritikk er ikke ensbetydende med romatisering av Orienten eller islam (eller nærmere bestemt islamismen som enkelte islamforskere gjør til tider). Men selvfølgelig man kan være uenig med meg på det – men jeg mener han bør forståes i en spesifikk kontekst – «boks».

    • Mohamed

      Punkt 4 er «selvpisking»/»vestlig selvhat» som Pascal Bruckner tar opp i hans bok «Botferdighetens tyranni

    • stef

      la meg bare utdype poenget. at innlegg som Cassanders over går som god fisk her sier mye. da jeg kom til Norge måtte jeg først venne meg til lettvinte fiendebilder og myter i norsk akademia (som også har en tendens å ose ut i samfunnet ellers). du tillegger disse ikke enkelte personer men «meningsdannende» fagfolk. derfra er det ikke langt til klaging om «venstrevridd media» :

      - postmodernismen fantes og den tilsvarte det «vitenskapskrigere» hadde å si om den. man har seiret over «postmodernismen» osv. alltid uten å referere til enkelte diskusjoner, problemer osv. dette stråmanns-hus ser ut til å invitere til holdninger som over som a) antar at postmodernismen er noe som virker et sted der ute og en litt folkelig refleks for å beskylde de som lures av «postmodernismen» til å ikke kunne tåle «vanlige empiriske fakter.» man må lure hva slags utdanning og innsikt folk har i forskjellige fagtradisjoner for at man gir seg selv lov til slike generaliseringer.
      - en implisitt forståelse om at det finnes noe som ikke er normative fakta (dvs ikke har sin egen produksjonshistorie, dette er forskningsmetode 101). man later i samtalesituasjonen som om det finnes empiri som kommer fra en metode som ikke selv former realitetene de produserer. dette er selvsagt feil og det er egentlig felles kunnskap nå, men likevel dukker det opp i folks argumentasjoner. at noen her virker å sette likhetstegn mellom statistiske metoder og upolitisk forskning er et symptom av en uryddig forståelse av forskjellige vitenskapstradisjoner.
      - sosialantropologi (really?) som fiendebilde som tilsynelatende antar at dette er et homogent felt som på en merkelig måte antas å kunne stå for alt som karakteriseres som «venstrevridd». Dette er et ganske sært norsk fenomen som jeg ikke har opplevd andre steder.
      - «en sterk manifestert forakt for våre egne kulturelle uttrykk paret med ukritisk aksept…» dette mener du om en anonym gruppe andre mennesker? og så mange som klarte å like innlegget? finnes det virkelig folk som tror at andre har disse holdningene? ønsker du virkelig å spre den type generaliseringer i 2012?

      jeg kommer ikke til å utdype det videre, men jeg har kommet til å forvente bedre av kommentarfeltet her. jeg blir glad for hvert eneste innlegg som klarer, uansett hvor kanskje tendensiøst og uryddig, å forholde seg til konkrete fakta, konkrete hendelser, konkrete personer og konkrete uttalelser. det er ikke et godt tegn på debattkultur når så mange her klarer å bevege seg på a) et urimelig abstraksjonsnivå som legger opp til å kunne fordømme og mistenkeliggjøre svære og ganske så heterogene grupper, samt å tillegge dem generelle fiendebilders meninger og b) at det finnes så mange som kan (på Minerva sine nettsider!) finne på å like slike uttalelser. jeg håper at de som poster her jevnlig kan jobbe sammen for å bevare nivået her i framtiden.

  • Mohamed

    Hvis det er noe disse islamforskere du nevner hater inderlig er det interne kritikere som de du har nevnt som LIM, Al Kubaisi, Butt og m.fl. De gir dem rett og slett hodebry. De ønsker å ha kontroll over den Andre. Han eller hun skal være en slik og slik muslim – og ikke noe mer. Han eller hun skal ha de og de meningene – og ikke noe mer.

    Disse såkalte islamforskere burde sterkt revurdere deres forhold til deres forskningsobjekt: islam. Enkelte tider så skulle man tro at de ikke er bare mer muslimske enn den gjengse muslimen – men til og med har adoptert fundamentalistenes/islamistenes retorikk i deres angrep (ikke kritikk) på muslimske dissidenter eller islamkritikere med muslimsk bakgrunn (som ikke nødvendigvis ser på seg selv som troende lengre – men som har det i sin bagasje). Vet du hva som er fascinerende? De samme forskere vil ikke løfte fingeren hvis kristendommen blir kritiserte av interne kritikere (som for eksempel liberale prester).

    Man skulle nesten tro deres forsvar av salafister er styrt av den gamle tankegangen om «The Noble Savage».

    Fordi disse individene og organisasjonene som finnes i Nord Amerika (for eksempel Progressive Muslims Union) og i resten av Europa besitter med intern innsikt om islam og muslimske miljøer/tradisjoner/kulturer. De utfordrer også den høyre-ekstreme og nasjonalistiske islamkritikken som i en del tilfeller kan oppfattes som hets av mennesker og ikke kritikk av religioner (for de troende).

    Disse individene og gruppene er en uvurderlig gave. Er det ikke nok at de må føre en kamp mot konservative, fundamentalister og islamister på deres egne rekker? Nå skal også en rekke forstå-segpåere av islamforskere belære dem om deres egen livssynsbakgrunn? Man bør ikke bry seg om norske eller vestlige islamforskere og deres paternalisme som er drevet fram av en likegyldighet til islams rolle i Norge, i Europa, i Vesten. La dem få sitte i sine kontorer og fikle med forskningsrapporter.

    Igjen tusen hjertlig takk for dette innlegget og takk til Ellen også for at hun skrev det hun skrev. Fordi det dere prøver å fjerne fra veien til en reform er det jeg like å kalle en gedigen blokk. Vestlige islamforskere som har blitt islamapologeter. Noe islamister og konservative liker å ha på deres side.

    • nero

      Det ironiske er at disse akademikerne som konstant advarer mot essensialisering av muslimer, selv opptrer med lignende forestillinger, da de tydeligvis ikke mener muslimer er i stand til å tåle kritikk av sin religion.

    • stef

      nero: hvem mener at muslimer ikke er i stand til å tåle kritikk av sin religion? og hvordan henger det sammen med en «essensialisering av muslimer»?

    • nero

      Essensialisering ligger først og fremst i selve ideen om multikulturalisme, der kulturer gis rettigheter på bekostning av individer. Enkelte akademikere ser også ut til å oppfatte religionen som en så sentral («essensiell») del av individene at kritikk av den tolkes som angrep på gruppen som sådan. Individet, gruppen og religionen blir synonymer. Bangstad kan jo ikke en gang godta at det finnes genuine islamkritikere innenfor den store, uensartede kategorien «muslimer», for ham er de kun «opportunister». De mer liberalt sekulært innstilte muslimene blir altså ironisk nok ofte ignorert, eller kritisert. De islampositive innen akademia ser ut til å mene at religionen er så integrert i individene at angrep på religionen er et angrep på gruppen, og således leder samfunnet i retning av Utøya og konsentrasjonsleirene.

      For ordens skyld: Dette er polemikk, og jeg er fullstendig klar over at jeg setter ting på spissen her, og at det nok er tendenser til stråmannsargumentasjon. Jeg mener likevel at jeg peker på et fenomen som eksisterer. Jeg forstår selvsagt også at det føles både sårende og truende når noen kritiserer/harselerer/rakker ned på religionen din, men det har nå de kristne måtte finne seg i de siste hundre årene (minst). Men er «muslimer» en svak, undertrykket gruppe som trenger særbehandling? Da må denne særbehandlingen begrunnes.

      Likefullt vil jeg mene at når religiøse praksiser oppleves som så integrerte i individene at det nesten er et overgrep å nekte fks. kvinnelige muslimer å bruke hijab til uniformen, så er dette en form for essensialisering. Muslimer er tydeligvis så 100% muslimer at de ikke kan opptre uten religiøse symboler i noen sammenhenger. Denne formen formen for essensialisering går også ofte hånd i hånd med en tendens til hvitvasking og apologi med henhold til religionen islam, og moderne politisk islamisme. Mange ser ut til å føle at de må forsvare religionen islam for å forsvare de undertrykte muslimene.

      Og påstanden om at norsk sosialantropologi ikke har en slagside til venstre er, med respekt å melde, lite troverdig. Tror du i fullt alvor at det finnes norske antropologer som stemmer Frp? Eller Høyre, for den saks skyld? Greit nok at det (antageligvis) ikke finnes konkret empiri på dette, men jeg har selv studert faget, og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke møtte noen konservative (i politisk betydning av ordet) der. Jeg er klar over at fks britisk antropologi har andre tradisjoner og nok vil ha et større politisk mangfold representert.

  • nero

    Dette er jo en velkjent trend innen akademia. Andre eksponenter for dette er folk som ekteparet Døving. «Alle setninger som begynner med «Muslimer er…» er rasistiske» (Runar Døving i Morgenbladet). Samme mann konkluderte jo også med at såkalt salamimobbing (dvs at muslimske skoleelever mobber kristne barn for å spise svinekjøtt) ikke eksisterer, etter å ha spurt 30 rektorer i osloskolen. Rektorene er vel de som har minst interesse i denne verden for å sette søkelys på eventuelle problemer ved egne skoler. Snakk om å lete etter det svaret man ønsker seg! Oddbjørn Leirvik med sitt legendariske utspill om at «Muslimbrødrene i Egypt er omtrent som KrF i Lyngdal på 50-tallet» er et annen. Her skal det hvitvaskes og ufarliggjøres, ja!

    • Mohamed

      Hei nero!

      Det er nok (Bjørn Olav) Utvik som kalte Muslimbrødrene for «KrF Lyngdal 50-tallet». I Klassekampen i år, den 3.mai («Håp for Egypt») har Utvik en side med det som nærmest kan kalles en glorifisering/romantisering av den tidligere presidentkandidaten og islamisten Abu al-Futuḥ som er «eks-medlem» i Muslimbrødrene.

      Problemet med slike sammenligninger er at det er villedende for den norske almuen. For folk som ikke har satt seg inn hva denne gruppa er og hva de egentlig står for (jamfør Hassan Al Banna «manifest»). Man kan rett og slett ikke sammenligne europeiske kristendemokrater med islamister i den muslimske verden – uansett hvor «moderate» de prøver å framstille seg selv.

      Poenget her er og dette er noe jeg skal komme tilbake til (dette og boka Motgift som Larsen tar opp) er at det er en ting å nyansere – men det å nyansere er ikke det samme som å romantisere.

      PS: Siden dette er en liten digresjon. Jeg anbefaler deg dette klippet fra tidligere i år hvor den egyptiske forfatteren og sekulær intellektuell Sayyid Al Qemany (http://en.wikipedia.org/wiki/Sayyid_Al-Qemany) snakker om Brorskapet (og mye annet): http://www.youtube.com/watch?v=6XuPWvsbxfI&feature

      Litt av en konspiratorisk islamofob! Hehe.

    • nero

      Mohamed
      Beklager at jeg blandet Utvik og Leirvik, men begge er eksempler på akademikere som går rimelig langt i retning av å relativisere og ufarliggjøre islamisme som fenomen. De mener sikkert selv at de først og fremst vil «nyansere» bildet, men deres uttalelser i media minner ofte om hvitvasking og apologi. Felles for mange islamapologetiske akademikere er at det kan virke som om et oppriktig engasjement for muslimer som «undertrykt gruppe» ofte ser ut til å ende opp i et forsvar for en undertrykkende religiøs-politisk ideologi.

    • Mohamed

      Her er et utdrag fra Hassan Al Bannas (grunnleggeren av Brorskapet) manifest: http://freethoughtblogs.com/taslima/2012/06/19/be-aware-of-muslim-brotherhood/

      Nasreen siterer boka – Sources in the History of the Modern Middle East skrevet av historieprofessor Akram Fouad Khater (2010).

    • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

      «Alle setninger som begynner med «Muslimer er…» er rasistiske». Vel, om de ikke er rasistiske er det iallefall meningsløse fordi de generaliserer og/eller essensialiserer. Det er like galt å beskrive alle kristne, alle asiater eller alle europeere med ett enkelt adjektiv.

    • Agamemnon

      Konrad
      Kanskje du skal lese innleggene før du besvarer dem? Hvem var det som essensialiserte muslimer?

    • arildnordby

      Konrad:
      «Vel, om de ikke er rasistiske er det iallefall meningsløse fordi de generaliserer og/eller essensialiserer. Det er like galt å beskrive alle kristne, alle asiater eller alle europeere med ett enkelt adjektiv. »

      Vanlig vås, fordi du ikke skjelner mellom: a) «Alle muslimer er..» og b) «Muslimer er..».

  • Erik Gifford

    En stor takk til Alexandra Irene Larsen for en meget klargjørende og opplysende artikkel.

    Dette er tydeligvis en dame som hverken er skyggeredd eller konfliktssky.

  • http://indregard.no Sigve Indregard

    Jeg vil anta at Sindre Bangstad vil redegjøre for den nokså vidtspennende kritikken som her fremsettes. Som redaktør av Motgift vil jeg protestere mot Larsens anførsler om at det er underlig å bruke sterke formuleringer i en bok som Motgift.

    Som vi redegjør for i forordet var intensjonen å bringe den akademiske debattanten og kunnskapen på banen. Premisset her er altså at akademikerne har skygget den nevnte banen, fordi feltet er preget av hatske og følelsesladde utfall både den ene og andre vei.

    Vi har aldri ment at hensikten med å bringe akademikere på banen skulle være å avrunde diskusjonen. Det kunne kanskje, for noen, være en slags drømmesituasjon at så kunne skje, men vår hensikt var altså å løfte de akademiske miljøene inn i de aktuelle debattene, uansett hvor mye de nevnte debattene ligner gjørmebryting.

    Det gjorde vi naturligvis fordi vi tror på de akademiske idealene: udogmatisk søken etter sannhet, meningsbryting i det åpne landskap med åpne premisser, poengtering av uenighet fremfor tildekking av konflikt. En god akademisk artikkel og debatt er ikke i seg selv preget av konsensus, men kan kanskje over tid frembringe forståelse og konsensus. Bangstads formulering om Lewis som en «skrivebordskriger» er godt innenfor streken av akademisk diskurs, ikke minst fordi resonnementet bak denne konklusjonen er grundig redegjort for i artikkelen.

    Drømmen om et samfunn der vi kunne ha oppsummeringer av sanne konsensuser i stedet for å drive frem kunnskapssøken gjennom gjensidig kritikk, er ikke uvanlig blant de som tror at det å glatte over uenighet reduserer konfliktnivået. Vi tror ikke på et slikt ideal. Vi tror bortgjemt uenighet skaper trykkokere. Her antar jeg at vi kan være enig med Larsen: åpen uenighet er viktig, både i minoritets- og majoritetsmiljøer.

    Det vi derimot slår et slag for, er redelighet, åpenhet og empiri. Vi forsøker i Motgift å bringe kunnskap til torgs på områder preget av mye synsing og fordommer, for eksempel om hva muslimer i Vesten tror og mener, om sammenhengen mellom islam og terror, om muslimske kvinners syn på kvinnefrigjøring, om hvordan det egentlig er å bo i Groruddalen, om de mange fortolkningstradisjoner innenfor islam, om mulige ikke-konspiratoriske alternative teorier om hva som kan ligge bak bølgene av ikke-vestlige innvandrere til Europa, om hvordan den demografiske utviklingen rent faktisk ligger an til å bli, om hvordan innvandrere integreres i samfunnet målt gjennom rent statistiske variable, og så videre, og så videre.

    Utgangspunktet var altså å korrigere eller nyansere populære misforståelser og kraftige påstander som forekommer i den offentlige debatten samtidig som de forekommer i den høyreekstreme diskursen. Jeg vil påstå at det er søkt å hevde at Motgift ikke leverer empiri, statistikk og saklig argumentasjon innenfor disse områdene.

    Det er også, etter mitt syn, søkt å hevde at debatten om islam er preget av at ingen ser kritisk nok på islam, slik Sørlander ser ut til å hevde i hans anmeldelse. Som vi også dokumenterer i Motgift, er det mer riktig å si at det er et monomant kritisk lys på innvandring og islam i den offentlige debatten. I en slik setting var det viktig å forsøke å bidra med dokumentasjon på det betydelige spennet av holdninger og ideer som finnes innenfor islam. Det er, etter mitt syn, nyttig informasjon for alle de som ønsker å delta i debatten om det flerkulturelle samfunnet.

    Når vi nå er inne på temaet intellektuell uredelighet, er det fristende å be om dokumentasjon på Larsens påstand om at Brorskapet «får mange lovord» i Motgift. Flere av artikkelforfatterne avviser riktignok konspirasjonsteorien om at Brorskapet har en hemmelig plan om å ta over Europa gjennom demografisk krigføring, en idé nettopp Walid al-Kubaisi har vært den fremste eksponenten for i Norge. Å avvise at noen er Den Store Satan er dog ikke hva jeg vanligvis vil forstå med begrepet «lovord».

    • Muumi

      Når noen presterer å si «… mer riktig å si at det er et monomant kritisk lys på innvandring og islam i den offentlige debatten.» blir jeg paff. Hvordan skal man klare å diskutere når motdebattanten ser verden med helt andre øyne.

      En av oss er fargeblinde.

      Slik jeg ser det indikerer mye av erfaringen, altså fakta og empiri, at deler av innvandringspolitikken fortjener et kritisk lys. For eksempel er «asyl»-politikken og familiegjenforening rene tapsprosjekt. Økonomisk og sosialt.

      De som forsøker å beskrive et annet bilde bruker sjelden empiri, men foretrekker å bruke adjektiver for å beskrive situasjonen. Sigve føyer seg tydeligvis inn i rekkene av disse. At en slik person er redaktør sier sitt om den intellektuelle tilstanden i Norge 2012…

    • http://indregard.no Sigve Indregard

      Muumi: I den delen av sitatet du, helt sikkert i vanvare, valgte å klippe bort skriver jeg at vi dokumenterer den siterte påstanden i boka. Hvis du ønsker å diskutere med motdebattanten kan det altså være en fruktbar innfallsvinkel å sette seg inn i nettopp denne dokumentasjonen.

      Jeg foretrekker altså slett ikke å bruke adjektiver, men saklige, empirisk baserte resonnementer. Det er derfor jeg redigerte Motgift, og det er selve ideen bak Motgift. Til og med Ole Jørgen Anfindsen berømmer Motgift for nettopp dette: å løfte debatten vekk fra den moralistiske arenaen og over på den faktuelle. At dine meningsmotstandere sjelden bruker empiri, generaliserer du likevel til at jeg er en sånn, og deretter konkluderer du om min person, og beklager deg over at jeg får være redaktør for en bok.

      Jeg håper du ser at dette resonnementet er å falle for ditt eget grep: her er ingen argumenter mot påstanden, bare personkarakteristikker basert på løse assosiasjoner og en generalisering basert på helt andre og anonyme, udokumenterte meningsmotstandere.

      Jeg vet ikke om det resonnementet er helt i tråd med edle, akademiske prinsipper.

      Jeg er forøvrig naturligvis helt enig i at innvandringspolitikken fortjener et kritisk lys. Påstanden dreide seg ikke om hvorvidt det var ønskelig med et kritisk lys – det er det naturligvis – men hvorvidt det allerede finnes en slik kritikk i offentligheten.

    • Tom K

      «hvordan det egentlig er å bo i Groruddalen»

      Ja hvordan er det egentlig? Er det nå man skal intervjue en eller annen ideologisk innflytter som priser det å være en minoritet? De fleste nordmenn flytter ut av Groruddalen, så hvorfor det mon tro?

      Hvordan er det «egentlig» å bo i Groruddalen?

    • Muumi

      Hei Sigve

      Ja, jeg kuttet litt :)

      Men står du for påstanden? Det jeg reagerte mest på var bruken av «monomant». Jeg kommer neppe til å lese boken, men jeg er spent på hvordan du har dokumentert dette. Hvis du ser bort ifra document.no, hvor er dette monomane fokuset?

    • J. Marstrander

      Vil nødig være konspiratorisk, men den tidligere avdekkede epost-aktiviteten til Sindre Bangstad samsvarer dårlig med de sunne akademiske idealene du legger for dagen her, Indregard. Det er naturligvis en kritikk som ikke nødvendigvis rammer boken, men en stadfestelse av at en av bidragsyterne i hvert fall tidligere har plassert seg selv i konflikt med de idealene han skal være med på å «løfte inn i debatten». Ellers har du naturligvis mange gode poenger. Men synes det var verdt å nevne at kartet ikke alltid stemmer overens med terrenget.

    • Alexandra Irene Larsen

      Sigve Indregard: Jeg har ikke sagt er «underlig å bruke sterke formuleringer i en bok som Motgift». Det er en banalisering av hva jeg skriver. Jeg har påpekt at Motgift er en bok med for lite empiri og fakta til å underbygge de mange påstandene som framkommer. Den empiri vi faktisk finner er for selektiv. De tre sitatene jeg har fra ulike forfattere i boken er eksempler på ubergunnede påstander.

      Dersom det var riktig at islam og innvandring i media blir stilt i «et monomant kritisk lys» som du sier, en oppfatning jeg ikke deler, så er ikke løsningen å samle akademikere for å motsi ethvert kritisk utspill som er tilgjengelig på feltet. Dersom nordmenn skal gjøre seg opp en mening om de endringen innvandring kan bety for samfunnet vårt, fortjener man en faktabasert og åpen debatt. Motgift bidrar i så måte ikke til å nyansere bildet. Men i denne artikkelen var det spesielt akademikeres mistenkeliggjøring av interne islamkritkere jeg reagerte på.

      At du som redaktør går ut og prøver å framstille kritikk som «akademisk uredelighet» er betenkelig. Men jeg kan godt komme med eksempler på sitater hvor Brorskapet framstilles på en positiv måte, dersom du ikke husker dette selv. Vikør skriver blant annet (s. 66 til 69):

      «Brorskapet tok ganske snart etter Qutbs død avstand frå tankane hans, og slo inn på ei parlamentarisk og reformistisk line», og «for Brorskapet vart det ein talarstol der dei fordømte korrupsjon og vanstyre og fremma sosialt og kulturelt konservative idear og moral».

      Og videre når han sammenligner Brorskapet og salfistene sier han at sistnevnte er «prinsipilt motstandar av demokrati, mens Brorskapet i tiår har kjempa for demokratiske og parlamentariske endringar». Salafistene vil «gjøre sharia til praktisert lov, mens Brorskapet ikkje ønskjer noen endring av dagens situasjon (egyptisk lov er sharia god nok slik som han er»).

      Du kunne kanskje utdype hva setningen «nå er det ikke åpenbart at det vil utgjøre noe problem for de vestlige verdier om det skulle bli muslimsk flertall i Vest-Europa» søker å fortelle?

    • Alexandra Irene Larsen

      Og dessuten, Indregard, jeg dro inn Motgift fordi det er ett av stedene Bangstad kommer med påstanden «det er nokså betydelige ressurser og politisk innflytelse å vinne for interne islam-kritikere, også i Norge». Jeg er interessert i å høre hvordan du forsvarer å innlemme dette utsagnet i en sådan bok.

      PS: det skulle stått «intellektuell uredelighet», ikke akademisk, over».

    • Mohamed

      Indregaard og Larsen:

      Hvis Brorskapet «tok avstand» fra Qutb som Vikør hevder. Hvorfor blir han kalt i dag for en «shaheed» (martyr) i visse kretser? Hvorfor dyrkes hans som en ideolog og martyr? La oss se på et eksempel på skjønnmaling av Qutb. Dette er en artikkel som er speilet (slik jeg forstår) i den engelskspråklige nettsiden til Brorskapet: Ikhwanweb.com. Artikkelforfatteren avfeier fullstendig at Qutb var en voldsromantiker.

      [...] He never advocated violence and believed that the only way for Islam to be revived in people’s life was from the bottom up.»

      [...] Nor does Qutb ever advocate the use of violence. Never does he call for an armed movement against the government or against non-Muslims.»

      Sprøyt! I den meste kjente boka hans Milepæler snakker Qutb om en militant «fortropp» (som er rett og slett den moderne organisasjonen som går under navnet Al Qaeda) som skal vaske alle muslimske samfunn for Jahiliyah (Uvitenheten).

      Kilde: http://www.ikhwanweb.com/article.php?id=22709 (søk der det er flere artikler på nettsiden).

      Ellers så har den italienske forskeren Lorenzo Vidino skrevet en interessant bok om Brorskapet og deres innflytelse i Vesten: http://www.amazon.com/Brotherhood-Columbia-Studies-Terrorism-Irregular/dp/0231151268

      Det finnes drøssevis av lignende påstander i boka, slik som de Larsen tar opp. Et av flere eksempler er: Kapittel 13 «Islam er en kvinneundertrykkende religion». Dette kapittelet tar opp vers 4:34 – et av de mest kontroversielle versene i Koranen og systematisk foretar den største renvasking jeg har noensinne lest. Det er ingen kritisk syn på den patriarkalske praksisen og kulturen som har fremprovosert en god del (mainstream) islamske tolkningstradisjoner.

    • Martin Knutsen

      Alexandra I.L.: Jeg tror du ser litt feil på bokens hensikt. Jeg var ikke med i den (neste utgave, SIgne! Fra et militærperspektiv..) men slik jeg ser den er det en venstresideutgivelse, ikke en fasit. Det er argumenter og redskap folk med et liberalt syn på innvandring og religion kan benytte seg av, ikke den store drøftingen. Men det er mulig jeg tar feil. Som gammel «Blitzer» er jeg litt skremt over dagens energinivå på venstresida.

    • Alexandra Irene Larsen

      Takk for interessante betraktninger og linker Mohamed. Jeg er også enig med deg hva gjelder kap. 13 i Motgift om sure 4:34. Det var en altfor enkel avfeiing av hele problematikken om kvinneundertrykking i islam.

  • Mette lisen Hansen

    Kommentaren er slettet – off-topic (red.)

  • Martin Knutsen

    Da jeg ikke har lest boken skal jeg la den ligge, men bare kort angående Kubaisi og LIM: Det er et uomtvistelig faktum at Kubaisi har deltatt på arrangementer i regi av blant annet SIAN, en organisasjon som sist helg demonstrerte til støtte for blant annet krav om å nekte muslimske troende retten til politiske verv. (http://www.sisteskanse.net/blog/2011/02/17/al-kubaisi-holder-foredrag-for-sian/). Når en aktør er villig til å støtte opp under en organisasjon som er så ekstrem at den finner på intervjuer med fiktive muslimer som forklarer hvorfor religionen pålegger ham å voldta norske kvinner, virker det på meg som ganske saklig å betvile hans gode vilje. Det er selvfølgelig Kubaisis rett til å tale hvor han vil, også for ekstreme grupper som SIAN. Men det gjør det fult ut rasjonelt å sette spørsmålstegn ved hans vurderingsevne og hans intensjoner.

    • Anders Nordby

      Det er vel det vi kaller «guilt by association» dette Martin, når alt Kubaisi sier og gjør skal være tvilsomt fordi han har holdt foredrag på et SIAN-møte. Klassisk hersketeknikk, mye brukt av venstreradikalere? Kritikken din ville vært mer på sin plass om den handlet om innholdet i foredraget.

    • arildnordby

      «Det er selvfølgelig Kubaisis rett til å tale hvor han vil, også for ekstreme grupper som SIAN. Men det gjør det fult ut rasjonelt å sette spørsmålstegn ved hans vurderingsevne og hans intensjoner. »
      Uvesentligheter og irrelevanser.
      Det sentrale er premiss, logisk argumenteringsevne samt, selvsagt, empirisk belegg.

      Du fokuserer på dilldall.

    • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

      Nei, dette er ikke guilt by association, dette er et konkret bidrag til SIANs arbeid. Kubaisi må være vel kjent med hva SIAN står for, så det kan ikke være et arbeidsuhell.

    • Martin Knutsen

      Jeg antar at Johan Galtung vil bli sjeleglad for å høre at «guilt by association» ikke lenger gjelder. Det samme blir nok en del tidligere AKPere.

      Når det er sagt, jeg er fullt klar over at Kubaisi ikke støtter SIAN. Men når han gjentatte ganger dukker opp på arrangementer som vel best kan kalles «innenfor ekkokammeret» hva gjelder islamfiendtlig virksomhet her i landet, så blir det vanskelig å ikke se på ham som en del av det intelektuelle miljøet han befinner seg i. Akkurat som jeg ville måtte tåle å få spørsmål om jeg optrådte som foredragsholder på NordKoreansk Venneforening.

    • Agamemnon

      Det ser ut som trollene og radarparet Knutsen og Konrad har ikke noe vettug å komme med. Det er bare å lese den siste bloggposten til Konrad. «Jødeapologetene».

      Ingen argumentasjon, bare føleri og usaklighet.

    • Martin Knutsen

      Øh, et av punktene i hovedteksten er hvordan Kubaisi og LIM får kritikk i boken. Å påpeke at det finnes kritikkpunkter som rettferdiggjør det er ikke føleri, men saksopplysning. Man avkrever sosialister at de skal ta offentlig avstand fra sine tidligere revolusjonære synder. Men når man stiller samme krav tilbake så er det hersketeknikk? Jeg skulle gjerne sett hans vurdering av SIAN.

    • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

      Agamemnon:
      Hyggelig at du leser bloggen min, men jeg foreslår å la diskusjonen dreie seg om argumentene og ikke hvem som argumenterer.

    • Kenneth

      Agamemnon

      Problemet med Konrads forsøk på en parodi er at skillet mellom religion og etnisitet er langt mer uklart når det gjelder kategorien ”jøder” enn når det gjelder kategorien ”muslimer”. Av historiske grunner blir jøde i europeisk kontekst primært oppfattet som en etnisitet, mens dette ikke gjelder i samme grad for muslim.* Konrad er selvfølgelig fullstendig klar over dette, men jeg antar han velger å ignorere det i sin iver etter å polemisere mot ”islamofobene”.

      *Det finnes selvfølgelig de som tror alle brune mennesker er muslimer, eller rett og slett ikke liker folk fra andre verdensdeler, men den klassiske rasismen og/eller allmenne idiotien blir litt på sidelinjen her.

    • QQ

      Nå var jeg faktisk på dette ÅPNE møtet SIAN holdt der Kubaisi snakket, nettopp fordi jeg ville høre hva Kubaisi hadde å si, og ikke fordi jeg ville høre hva SIAN hadde å si, eller hva de hadde å bidra med.

      Møtet var åpent for alle som meldte interesse. Utenfor møtelokalene, som hadde den vanlige lille hærskaren av politibeskyttelse, stod den vanlige gjengen med folk fra godt-til-venstre i politikken med sine «Kjeppjag Nazisvina» etc bannere. Kubaisi måtte ha politieskorte inn fordi han ikke turte å nærme seg lokalene med dem hengende utenfor, og ble intervjuet av TV2, som også var tilstede.

      Nå husker jeg ikke så veldig mye av detaljene i hva som ble sagt på møtet, men det var i praksis Kubaisi som snakket om islam og situasjonen i en del arabiske land, og diverse andre aspekter rundt det han har erfaringer med.

      Etter hans innlegg var det en slags spørsmålsrunde der en del av SIAN-istene viste at de hadde sovet mens Kubaisi snakket, fordi de tuta videre på ensidig generalisering og projisering av Koranvers over på alle muslimer. Ikke noe nytt der. Demonstrantene utenfor kunne kanskje kommet inn og hørt på de og, og deltatt på demokratisk vis i diskusjonen istedenfor å bare lage bråk og tappe politiressurser.

      Kubaisi er kanskje litt naiv i forhold til hvem SIAN er, men det var da snarere SIAN som utnyttet han, enn at han medvillig støttet dem ved å opptre på et arrangement i deres regi.

      (Jeg tror forøvrig dette møtet var kvelden der Håvar Krane senere ble tatt opp på bånd med drapstruslene mot politikere..)

    • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

      Agamemnon og Kenneth:
      Jeg foreslår også at vi diskuterer med utgangspunkt i Minervas artikkel, ikke i det tøvet jeg muligens har skrevet et helt annet sted.

    • Kenneth

      Siden du innrømmer at det er tøv kan jeg bare si meg enig Konrad ;-)

    • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

      Kenneth:
      Religion og etnisitet er ikke helt adskilte ting. Problemet med Larsens kommentar er som det meste av diskusjoner om dette temaet er at muslim, tradisjon/kultur, islam og islamisme flyter over i hverandre rent retorisk. Jeg er faktisk ikke sikker på hva Larsen skriver om, men det synes å handle både om kultur og om islamisme.

    • Martin Knutsen

      QQ: Fair nok. Men ser du at når man ser utover feltet, som mange av oss gjorde etter 22/7, så er Kubaisi en av de som stikker seg litt ut? Jeg er med på veldig mye av kritikken mot det Muslimske Broskap, men det er noe med å dukke opp igjen og igjen med kjente antimuslimer. Jeg prøvde å si det til ham i Klassekampen for lenge siden, at om han hang med Erik Gjems-Onstad og de folka så måtte han regne med å bli inkludert.

    • Kenneth

      Konrad
      Du har helt rett i at religion og etnisitet i praksis ofte er sammenvevd i en slik grad at de blir vanskelig å skille. Samtidig er de blant kristne og muslimer betydelig mer adskilte enn hva er tilfellet for jøder. Situasjonen for de to gruppene er derfor ikke sammenlignbare.

      Jeg oppfatter forsøket på bruke jødenes historie og antisemittisme som et våpen mot økende islamofobi som analytisk slapt og historiefaglige «på tryne». Det er ikke uten grunn at historikere som Jorunn Sem Fure (i Dagsnytt 18) og Øystein Sørensen (på et Civita seminar hvis jeg ikke husker feil) reagerer når politikere og andre akademikere prøver seg med denne sammenligningen.

    • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

      Kenneth:
      Dersom du ønsker å opponere mot det jeg muligens har skrevet et annet sted, så tar vi det der.

      Mitt poeng gjaldt Larsens kommentar som er uklar på hva den egentlig omhandler. Handler den om politikk (islamisme) eller om religion eller kanskje om muslimers tradisjon slik de praktiseres.

    • QQ

      Martin Knutsen: Ja, jeg ser at Kubaisi kanskje menger seg med «feil folk», men da må jeg nesten lure på om det har noe å gjøre med at andre igjen har skjøvet han fra seg, og at de «feil» folka er de som lar han få snakke (da antageligvis for å utnytte han)? Er det da noe rart han henger med dem?

      Da vil jeg heller anbefale å «ta han tilbake», enn å lempe han sammen med dem for hvem han er ilag med, snarere enn for hva han sier. Han som alle tar feil på visse områder, og man kan ikke bli enig om alt, men han fortjener ikke dette brennmerket..

  • Henning

    Takk Alexandra Irene Larsen! Veldig bra!

    Jeg tror personlig at dene manglende objektiviteten i stor grad er et resultat av en ideologi som ønsker å beskytte utsatte grupper i samfunnet. Når man nå har identifisert en slik gruppe (muslimer) kan spillereglene settes til side for å oppnå målet som er å fremme denne gruppens status/interesser.

    Kritikere kan avfeies som rasister/islamofober uten støre problemer. Verre er det med interne kritikere, så det er jo ikke så rart at det rettes ekstra tungt skyts mot disse «forræderne».

    Det er et stort problem når man begynner å se på individene i en stor gruppe som ett, noe som er vanlig både på den ekstreme høyre og venstre side. Da er nemlig veien til dobbeltmoral veldig kort. Man tillegger den ene eller andre gruppen offer- eller overgriperstatus, og godtar uakseptable holdninger/handlinger basert på gruppetilhørighet.

    Det morsomme er at man får vansker med å svare på prinsippielt basis om en handlig er akseptabel eller uakseptabel før man vet aktørenes religion.

    F.eks: «Er det ok å slå noen som har urinert på din hellige bok?» er noe hverken islamapologeter eller Ku Klux Klan kan svare på uten mer informasjon.

    Men så er det vi moderate, prinsippfaste kritikere som bruker samme standard for alle uavhengig av rase og religion som blir kalt islamofober og rasister…

  • Odin

    Jørgen Sandemose har ett innlegg i Document i dag 27/6 som riktignok ikke tar tak i Bangstads viderverdigheter, men Lars Gule sine. «La oss gå videre med Gules påstander, Han hevder i samme artikkel at Behring Breiviks “islamofobi” er “prinsipielt og strukturelt ganske lik antisemittismen, og omfatter:
    Urimelig og overdreven frykt for islam og /eller muslimer
    Essensialisering og tingliggjøring av islam og muslimer
    Konspirasjonsforestillinger om at islam/muslimer vil underlegge seg verden”

    Sandemose går deretter igjennom utvikling av jødenes situasjon og muslimenes hvor han kommer inn på muslimene/asiatenes “modifisert asiatisk samfunnsformasjon” (MAS). «Økonomien er ikke dynamisk, og sikter på overskudd bare i den utstrekning det kan skje gjennom utpining av eksisterende arbeidskraft og gjennom erobring av materielle tilleggsressurser. Det er derfor for så vidt treffende å kalle islam en “erobringsreligion”. I dagens situasjon leder denne erobrerkarakteren bare til gruppefrustrasjon og fanatisme, ettersom de herskende klasser i muslimske land ikke lenger teknologisk er i stand til å erobre noe som helst.»

    Videre går han inn på Brochmannrapporten ‘…den islamske innvandringen til en kapitalistisk nasjon som Norge fører til budsjettmessige problemer på grunn av lav yrkesdeltakelse, særlig fra menn. Vi må tro at slike fakta et stykke på vei skyldes nettopp en kulturbakgrunn fra et miljø hvor det ikke er goutert å skape nyverdier, men hvor ideologien innbefatter tendenser til snylting og utnyttelse bare av bestemte, gitte, foreliggende ressurser. Det er for eksempel et ubehagelig, men ugjendrivelig faktum at islam tillater en muslim å opptre slik overfor en vantro kultur. Et velferdsgode oppfattes her lett som et materielt gode man finner innenfor en fremmed nasjons enemerker og dermed har en “fri”, ideologisk betinget adgang til.»

    http://www.document.no/2012/06/psykose-som-forklaringsprinsipp-forholdet-mellom-ord-og-handling-i-breivik-saken-iii/

    Hvis islamapologetene tror de er i stand til å kaste blår i øynene på resten av befolkningen, så er jeg overbevist om at de gjør opp regning uten vert. Hvordan skal islamapologetene forsvare at noen beriker seg på andre norske borgeres bekostning på en måte som er salgbar til befolkningen? Empiri på berikingen er jo avisene fulle av: NAV, Oslo-Taxi ovs.

    Det har blitt stadig vanskeligere å opptre som Keiserens skreddere og sy med virtuell tråd.

  • Odin

    Sindre Bangstads merittliste, dvs kommentarer til hans meritter:
    ”Det sunmørske brødhodet” og andre statsfeminister
    Nina Hjerpset-Østlie
    http://www.document.no/2011/09/”det-sunmorske-brodhodet”-og-andre-statsfeminister/

    Bangstads e-poster om Unni Wikan og andre viderverdigheter.

    Konsekvensetikk og ytringsfrihet
    Clare M. Lopez
    http://www.document.no/2012/01/konsekvensetikk-og-ytringsfrihet/

    Sleivspark til Ed Husain
    Hans Rustad
    http://www.document.no/2009/03/sleivspark_til_ed_husain/

    Rustad sin avslutning:
    «Mener en norsk akademiker som sitter i sitt trygge hjem at Husain ikke skulle brydd seg om at to britiske ekstremister kommer til et sted for å organisere celler? Mener Bangstad at dette er så alvorlig at Husain må regne med et oppgjør i det hinsidige?

    Denne kritikken tyder på at Bangstad ikke ville angitt ekstremister. Hvor står egentlig Bangstad?

    Konklusjonene er oppsiktsvekkende. Har redaksjonen i Morgenbladet tenkt over hva de trykker?»

    Min oppsummering: Bangstad er mer kjent for sine viderverdigheter, enn for sin empiri.

  • Mohamed

    Skal sette en strek (for min del og nå) for diskusjonen om Brorskapet. Men her er et kort klipp fra en tale Egypts nye president Mohammed Morsi fra Brorskapet holdt under valget (i mai i år):

    http://www.youtube.com/watch?v=N0Njm2vJ8EY

    PS: Han gjengir rett og slett Brorskapets 80-år gamle slagord/motto: “The Koran is our constitution, the Prophet is our leader, jihad is our path and death in the name of Allah is our goal,”

    Hvor er moderasjonen?

    • Mohamed
    • Kenneth

      Som vi begge vet brukes ”moderat” høyst selektivt. Islamister som deltar i demokratiske valg er per definisjon moderate, mens høyreekstreme som gjør det samme er… vel fascister. Før eller siden vil denne iveren etter å forsvare islamistene slå tilbake på dem som har gjort det. Det skal bli morsomt å observere hva slags verbale krumspring som vil bli brukt til å bortforklare tidligere ”analyser”.

    • Hildegunn R. Egdetveit

      “The Koran is our constitution, the Prophet is our leader, jihad is our path and death in the name of Allah is our goal,”

      Uten å pakke det inn noe videre har jeg lenge hatt lyst til å spørre følgende:

      Hva om islam hadde lagt fra seg jihad og bare konsentrert seg om dar el salaam?
      Kristendommen la også fra seg sverdet på et tidspunkt. Kanskje islam kunne gjort det samme?

  • Tareq

    Dette med interne islamkritikere synes jeg er et veldig spennende emne. Og her er jeg nok enig med Sindre Bangstad.

    Hvis man går en del år tilbake i tid så var ikke islam eller politisk islam i nærheten av like fremtredende som det er idag. Det er ikke spesielt vanskelig å finne ateister (eller i det minste mennesker som ikke bryr seg nevneverdig om islam) blant et stort antall «muslimer» i f. eks den arabiske verden ( i prosent er det nok ikke så høyt lengre dessverre).

    Min far kommer blant annet fra en slik tradisjon. Islam har aldri hatt noen betydning for meg eller min familie, og jeg kjenner et stort antall mennesker i den arabiske verden som kjemper for liberalisme og sekularisme.

    Disse menneskene har nesten ingenting til felles med (ihvertfall store deler av) LIM-nettverket osv. i annet enn at de ikke er religiøse fanatikere.

    Det finnes et stort antall interne islamkritikere. Disse har ingenting til felles annet enn at de er interne islamkritikere. Det som kjennetegner den typen som jeg antar Sindre Bangstad sikter til er at de kjøper en slags «pakke». Når de plutselig blir kritisk til islam så må tar de avstand fra alt hva de tidligere stor for. De begynner å støtte USAs utenrikspolitikk, Israel blir en viktig fanesak, Samuel Huntington blir en visjonær, Ayyan Hirsi Ali blir en slags forbilde osv. Å fronte slike saker er et meget smart valg; man vinner priser, deltar på konferanser og blir en «modig» mann/kvinne.

    Vel, jeg kjenner personlig hundrevis av interne islamkritikere og «vi» kjenner oss ikke igjen i personer som Walid Al-Kubaisi m.m.

    Så det Sindre Bangstad og flere kritiserer er en type islamkritikere av den opportunistiske sorten. Bangstad har nok støtte av en god del interne islamkritikere her.

    Edward Said nevnes også i dette essayet. Han kom fra en kristen palestinsk familie og var nok en ateist, og han var sterkt kritisk til fundamentalistisk islam. Det er viktig at dette gjøres kjent for dem som ikke visste det.

    • Mohamed

      Har du noe kilde på at Said var en ateist og ikke kristen?

    • Kenneth

      Tareq

      Er det noe som tilsier at Walid Al-Kubaisi skulle være en større opportunist enn Sindre Bangstad? Jeg spør fordi det er like lett å forutse hva Bangstad mener om et gitt tema i islamdebatten som Kubaisi. Han har ”tjent” på å fronte et sett med standpunkter som er populære i visse miljøer. Har Bangstad også bare valgt en opportunistisk pakkeløsning av meninger?

    • Tareq

      Nei. Derfor jeg brukte formuleringen «nok», som i at jeg antar.

      Jeg greier ikke å finne boken nå, men så vidt jeg husker så skriver Salman Rushdie i forordet til På feil sted noe om det. Men jeg husker det ikke nøyaktig. Skal forsøke å finne boken.

    • Tareq

      Til Kenneth:

      Jeg vet for lite om Bangstad til å svare på det. Kanskje du har rett.

    • Kenneth

      Tareq

      Spørsmålet var til dels retorisk. Selv om jeg er enig i at det noen ganger kan være på sin plass å se nærmere på hvilke motiver som ligger bak blir det nesten litt absurd å dra det så langt som du gjør i det ene avsnittet. ”Alle” med standpunkter som høster applaus i miljøer der penger og makt finnes kan mistenkes for å være opportunister.

    • Mohamed

      Kenneth og Tareq:

      Det er viktig å se på motivene til islamkritikere. Jeg skal skrive en lengre kommentar om min erfaring med interne islamkritikere.. Men først så vil jeg påpeke en ting. Tareq prøver ovenfor å skape et fullstendig skille mellom interne islamkrtikere. Altså de som bor i den muslimske verden (mer spesifikt i den arabiske verden – siden han nevner arabere/palestinere) og interne islamkritikere i Vesten. Jeg vil hevde skillet er ikke så stort som man skal ha det til. Og mye av retorikken til særlig muslimske dissidenter i Vesten er mye lik den som muslimske dissidenter i den muslimske verden har. En del av retorikken ville blitt kalt «islamofobt» av en rekke vestlige forskere (og blir kalt det). Jeg skal også ta fram konkrete navn (og eventuelle organisasjoner).

      Det er minst to grupper av interne islamkritikere:

      Gruppe 1: Muslimske dissidenter/reformister som medlemmer i LIM, Abdullahi Ahmed An Naim, Irshad Manji, Bassam Tibi, Gamal Al Banna, Hamed Abdel Samad m.fl. Dette er folk som fortsatt regner seg selv som muslimer – man kan selvfølgelige «tvile» på deres «muslimkhet» men det er irrelevant i det lengste. Mange slike dissidenter befinner seg i den muslimske verden. Noen få er til og med skap-ateister eller skap-agnostikere, deister etc. Men siden det å forlate islam er straffbart – så holder de lavt. Den lille av skap-etellerannet viser at gruppe 1 og 2 er «flytende» (går inn i hverandre).

      Jeg vil tro denne gruppen er mer «spiseligere» for en rekke vestlige islamforskere – men mange i denne gruppen er kritisk til vestlige (ikke-muslimske) islamforskeres «skjønnmaling» av for eksempel islamismen (eks Brorskapet)

      Gruppe 2: Eksmuslimske dissidenter. De har forlatt islam fullstendig og er åpen om det. Noen av dem tror fortsatt på reform, andre forkaster en reform fullstendig. Dette er folk som Ayaan Hirsi Ali (som Tareq og en hel andre venstrevridde mennesker misliker), Wafa Sultan, Taslima Nasreen, Maryam Namazie etc. En god del av dem bor i Vesten – ulikt den første gruppen.

      Tareq nevner politiske temaer som Midtøsten-konflikten. Dette er irrelevant for selve sakens kjerne. Det å være en intern islamkritiker er ikke ensbetydende med å være en sionist/Israelvenn. Det finnes noen som er det, men det finnes også mange som er palestinavenner. Men dette er mindre viktig for selve kritikken. Dette handler mer om (internasjonal) politikk. Det handler mer om hvilket politisk standpunkt den enkelte interne islamkritikeren har. For eksempel Maryam Namazie er en kommunist – Ayaan Hirsi Ali er libertarianer (altså den andre siden). Namazie er kritisk til Israel, Hirsi Ali er ikke så kritisk. Slik kan vi fortsette.

    • Tareq

      Mohamed skriver at det finnes «minst» to grupper interne islamkritikere. Jeg er enig i det såfremt «minst» forstås på den mest vennligsinnede måten. Det finnes et uendelig antall grupper av interne islamkritikere.

      Jeg er ikke enig i Mohameds forståelse av mitt innlegg ved at han hevder jeg påstår at det er en fullstendig skille mellom islamkritikere i vesten og i f. eks den arabiske verden.

      Det finnes interne islamkritikere over hele verden. Noe mer enn at det nettopp er snakk om islamkritikere kan vi ikke si.

      Noen lever i Norge, mens andre lever i Egypt. Noen er ateister, mens andre er vel det Mohamed kaller reformere. Noen har gått vekk ifra islam, mens noen har vel strengt tatt aldri hatt noen religion.

      Noen er pro-USA, andre er det ikke. Noen tror på ufoer, mens andre gjør det ikke.

      Noen prinsipiell forskjell mellom de som er ateister og de som er reformere har ikke jeg fokusert nevneverdig på, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Jeg fokuserer på det politiske aspektet og ikke det teologiske aspektet ( en liten sidebemerkning: det mest vettuge det er å si imot religion er allerede sagt av kloke mennesker for nesten 100 år siden)..

      For øvrig finner jeg ikke noen spesiell grunn til å anse islamkritiker som en ubetinget hedersbetegnelse på en person. Jeg er selv ateist og skulle ønske hele verden var det, men det å være ateist sier meg ikke mer om enn person enn at han nettopp er en ateist.

      I den arabiske verden finner du f. eks islamkritikere i det Syriske fascistpartiet Sara Azmeh Rasmussen tilhørte (Syrian Socialist Nationalist Party), det syriske baath-partiet, blant Mubarak-tilhengere, Shafiq-sympatisører osv. I vesten har man videre figurer som Ayyan Hirsi Ali.

      Derimot finnes det gode mennesker både i vesten og den arabiske verden slik som Tariq Ali osv.

    • Carolus1

      Dette innlegget holder ikke mål, Tareq. Du retter en stygg og udokumentert anklage mot Kubaisi og islamkritikere av samme type.

      «Så det Sindre Bangstad og flere kritiserer er en type islamkritikere av den opportunistiske sorten. Bangstad har nok støtte av en god del interne islamkritikere her.»

      Hvordan kan du si at Kubaisi og de andre i LIM er opportunister? Har du noe som helst å bygge på her, annet enn dine egne fordommer? Du bør øyeblikkelig begrunne denne påstanden hvis du heretter skal tas seriøst som debattant.

      Jeg vil i tillegg gjerne vite hvor disse andre interne islamkritikerne er? Jeg kan ikke se at det er mange slike muslimer i norsk offentlig debatt. Hva kan det komme av? Blokkeres de systematisk av debattredaktørene? Eller kan grunnen være at de rett og slett ikke våger seg frempå med sin kritikk av tradisjonell islam, av frykt for represalier fra sine trosfeller? Og kanskje de i tillegg frykter manglende støtte fra det offisielle Norge?

      Hvis jeg har rett i at det er frykt som holder interne islamkritikere unna norsk offentlighet, setter dette følgende påstand fra deg i et merkelig lys:

      «Å fronte slike saker er et meget smart valg; man vinner priser, deltar på konferanser og blir en «modig» mann/kvinne.»

    • Tareq

      @Carolus1

      Jeg kan beviselig dokumentere at de er opportunister, og jeg kan vanskelig tenke meg hvordan det kan bevises uansett. Det er bare en antagelse fra min side; et lite sleivspark kanskje. Du har muligens rett i at jeg ikke burde brukt ordet.

      Så til dette du skriver om hvor de interne islamkritikerne er hen. Hvor er de i den offentlige debatt?

      Altså jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg mener all fornuftig religionskritikk har blitt skrevet for flere titalls år siden. Bertrand Russels tekster står for seg selv f. eks. Dette er årsaken til at f. eks jeg ikke skriver innlegg i aviser om teologi osv. Jeg er personlig mer interessert i dagsaktuelle politiske spørsmål og da spesielt sivile og politiske rettigheter og utenrikspolitikk: på disse spørsmålene er jeg fundamentalt uenig med Mohamed.

      Jeg mener for øvrig at den offentlige debatten i Norge er litt snever. F. eks hva gjelder innvandring så føler jeg meg ikke hjemme i noen som helst offentlig innvandrer det være seg Usman Rana, Abid Raja eller Louiza Louhibi. Jeg kjenner meg ikke igjen i dem.

      Hva gjelder frykt så kan jeg ikke svare deg på det. Jeg føler ihvertfall ingen frykt fra noen. Alle «muslimer» i Norge er ikke nødvendigvis del av noe innvandrermiljø – personlig er jeg ikke det i det hele tatt.

    • Tareq

      Det skulle stått: jeg kan IKKE beviselig dokumentere osv….

    • Mohamed

      Tareq:

      Jeg er ikke uenig med deg på at selve betegnelsen «islamkritiker» er ikke hedersbetegnelse – men er det slik du oppfatter det eller er det fordi islamkritikere (og deres sympatisører) har satt den merkelappen på seg selv?

      Jeg lurer også på hvorfor du kaller dem (alle sammen?) for «opportunistiske»? Hvis det er noe en del av dem er så er det: «opportunistiske selvmordskandidater». Jeg vet du har tidligere sagt til meg at du ikke aksepterer (dvs som et argument) det faktumet at mange av dem blir forfulgt og truet på livet p.g.a det de har sagt eller skrevet (hvis jeg tar feil så får du rette meg på det). Men er ikke dette vesentlig viktig? Jeg sier ikke at du skal akseptere alle deres argumenter fordi de lever under konstant politiovervåkning. Men spør deg selv hvorfor de gjør det. Hvorfor reagerer noen av deres kritikere slik? (Ja jeg er fullstendig klar over at folk som for eksempel Norman Finkelstein og til og med Edward Said har blitt truet på livet – for å bruke eksempler du er kanskje kjent med). Hvem vet en del av de islamforskere som har blitt nevnt i denne debatten har også mottatt dødstrusler. Alt dette er særdeles uheldig og problematisk. Man må være konsekvent, Tareq. Noe jeg tror du er – men du er ikke tydelig nok.

      Tror du seriøst Tareq at folk som Maryam Namazie ønsker et liv i frykt? For hva da? Noen priser? Noen få foredrag på Ivy League universiteter? Du har tidligere i kommentarfeltet brukt samme argumentet.Kan du utdype hva du mener med dette her?

      Dette er i grunn trist. Du kan bedre enn dette her. For all del kritisere dem så mye du vil (særlig deres politisk syn som du finner mer relevant). Men når du kaller dem «opportunistiske» så (uten at du selv vil identifisere deg selv med det) bruker du i virkeligheten argumentene som for eksempel islamister bruker. «De forlot islam fordi de ble kjøpt av USA/Israel/stryk hva som ikke passer» og «De er opportunistiske skitne vantro som får priser for å skittkaste islam».

    • Mohamed

      skal stå «har også sannsynligvis mottatt..»

    • Carolus1

      Tareq:

      Det er absolutt ikke lett å dokumentere en påstand om at en annen er opportunist, det kan vi enes om. I visse tilfeller kan man imidlertid argumentere nokså overbevisende for at en person fremstår som opportunistisk (hvis vedkommende kan tenkes å tjene på å innta et bestemt standpunkt, eller kanskje skifter standpunkter på en måte som ikke inngir tillit). Uansett: Jeg kan ikke begripe hvordan en aktør som Kubaisi kan kalles opportunistisk. Man behøver selvfølgelig ikke å være enig med ham på noe punkt – men man bør betrakte ham som en ærlig, prinsippfast person. På hvilken måte har han egentlig «tjent» på sitt engasjement? Han har fått et navn. Men det har sannelig flere tradisjonelle muslimer også.

      Du er langt mer interessert i politikk enn religion og føler deg ikke hjemme i noen muslim-»kategori». Jeg har full respekt for din individualitet (i dagens debatt er det iblant på sin plass å påpeke noe så banalt). Problemet er at religion må diskuteres nå, siden islamismen – en teokratisk ideologi – er på fremmarsj i store deler av verden; dette bør man erkjenne, uansett hvor lite opptatt av religion man er i utgangspunktet.

      Du fremstår i det hele tatt som en temmelig atypisk person med muslimsk kulturbakgrunn (mange muslimer i offentlig debatt fremstår i mine øyne som temmelig konforme), og det er således interessant å se hva du skriver i denne sammenheng . Jeg er likevel redd du ikke kan si noe særlig mer enn meg som ikke-muslim om hvordan flertallet av muslimer (inkludert interne islamkritikere) opplever sin situasjon. Derfor synes jeg du bør opptre med litt større forsiktighet i omtalen av de interne islamkritikerne, for du synes altså ikke å ha tilstrekkelig kunnskap om disses situasjon.

      Jeg er svært interessert i å høre mer om hvordan det er å være islamkritisk muslim i Norge, og jeg håper denne debatten kan føres uten usaklige anklager mot LIM-aktørene og andre. La oss holde oss til de argumenter som bringes til torgs på begge sider.

    • Tareq

      @Mohamed

      I siste avsnitt skriver du:

      «For all del kritisere dem så mye du vil (særlig deres politisk syn som du finner mer relevant). Men når du kaller dem «opportunistiske» så (uten at du selv vil identifisere deg selv med det) bruker du i virkeligheten argumentene som for eksempel islamister bruker. «De forlot islam fordi de ble kjøpt av USA/Israel/stryk hva som ikke passer» og «De er opportunistiske skitne vantro som får priser for å skittkaste islam».

      Dette er gyldig argument. La meg underbygge dette med å vise til Sam Harris. Han skriver følgende:

      With a few exceptions, the only public figures who have had the courage to speak honestly about the threat that Islam now poses to European societies seem to be fascist.” (Letter To A Christian Nation, P. 85)

      Selv om jeg antar en del fascister er enig med deg i din islamkritikk så trenger ikke det å bety noe negativt om deg. F. eks vil nazister være enig i så å si enhver kritikk av Sovjetunionen uten at det forteller oss noe nevneverdig om kritikk av Sovjetunionen.

      Så til dette med dødstrussler:

      Det er selvfølgelig helt forferdelig at folk får dødstrusler fra f. eks fanatiske salafister. Men det at noen får dødstrusler innebærer like selvfølgelig ikke at jeg på noen måte må støtte dem. Ekstremt mange offentlig kjente mennesker får dødstrusler, ikke bare islamkritikere. Jeg kan jo ikke plutselig støtte alle mennesker kun på grunn av deres dødstrusler, og jeg er sikker på at du heller ikke gjøre det. Hvis dette skal gjelde politikere blir det ihvertfall helt absurd.

      Hva angår dette med opportunisme så er ikke det et spesielt viktig poeng for meg. Som sagt det var kanskje litt dumt skrevet av meg siden jeg selvfølgelig ikke kan underbygge det med bevis. Jeg antar likevel at visse islamkritikere er opportunister. Som sagt så fokuserer jeg da på deres politiske budskap og ikke på det religiøse/teologiske aspektet. Og når man da f. eks i USA fronter den typen politikk som jeg skrev om i mitt første innlegg så blir man en del av den politiske og intellektuelle elite og vinner massevis av priser og får publisert artiklene sine i New York TImes. Jeg antar, men vet selvfølgelig ikke, at dette kan være en mulig grunn til deres standpunkter. Hvorfor skriver f. eks Irshad Manji pro-israelske artikler i NYT? Hva kan hun om den konflikten? Hvorfor er hennes synspunkt viktige? Jeg tror hun skriver den typen artikler fordi det er positivt hvis du ønsker å være del av den liberale intellektuelle elite i USA.

      Hva angår f. eks konkret Maryam Namazie så kjenner jeg ikke til henne.

    • Tareq

      Det skulle stått

      Dette er IKKE et gyldig argument…(i det hele tatt så sliter jeg med å skrive «ikke» idag…).

      @Carolus1

      Du er en sympatisk type. Som sagt, dette med opportunisme er noe jeg antar. Hvis man ser på f. eks Irshad Manji og det at hun plutselig skriver pro-israelske artikler i new york times (se mitt forrige innlegg) fremtrer opportunistisk for meg (la oss ikke fokusere for mye på dette nå). Hva gjelder Walid al Kubaisi så har han jo oppnådd mye.

      Til slutt dette med at jeg er muslim. Jeg anser meg ikke som en muslim, men som dels arabisk. Jeg har arabisk far, men norsk mor og religion har aldri hatt noen betydning for meg eller min familie. Men deler av min arabisk familie er svært religiøs (mens andre ikke er det).

      Jeg tror faktisk ikke at dette nødvendigvis er så unormalt. Jeg kjenner ihvertfall mange flere som er i lignende situasjoner.

    • Terje

      Interessant diskusjon. Vil bare tilføye at Walid al-Kubaisi neppe kan regnes som Israel-venn (se linken nedenfor). Det er vel heller ikke særlig ‘opportunistisk’ (men kanskje naivt og lite gjennomtenkt) å stille opp på arrangementer i regi av SIAN. http://www.aftenposten.no/kultur/article1417628.ece

  • Odin

    Tina Shagufta Kornmo har ett innlegg i Aposten 27/6
    En øvelse i uetterrettelighet
    Verdikampen mellom sekulære/liberale muslimske krefter og de mer ortodokse handler ikke om Frp eller kontrajihadister.

    Her skriver hun: «Sindre Bangstads svar 24. juni til LIM og Visjon Forum Norge i debatten om begrepet «sekulære muslimer» er en øvelse i uetterrettelighet.»
    http://www.aftenposten.no/meninger/En-ovelse-i-uetterrettelighet-6915646.html

    • Mohamed

      Angående kommentaren til Tina i den kronikken: Walid Al Kubaisi kan forsvare seg selv. Men jeg tror en del (jeg inkludert har tidligere grovt misforstått hans dokumentar). Ja, det finnes såkalte kontrajihadister (høyre-ekstreme) som sikkert bruker filmen for å fremme deres eget agenda. Men jeg tror istedenfor å snakke om konspirasjonsteorier – så bør man snakke om innflytelse og påvirkning. Jeg tror kanskje det er mer nøktern og «objektiv» tilnærming til temaet? Det er mer edruelig. Å snakke om den innflytelsen/påvirkningen Brorskapet og Saudi Arabia/Gulfstatene har i Vesten. Fordi den er reell. Og den er ikke nødvendigvis bare positiv.

    • Odin

      @Mohamed

      Helt enig – konspirasjoner er bortkastet tid. Men påvirkningen er reell. F.eks Walid Phares i Future Jihad mener at saudi innflytelsen på amerikanske læresteder i Midt-Østen kunnskap førte til «blindhet» for hva som var i ferd med å skje, og bidro til at akademika ikke var istand til å varsle befolking/myndigheter, dermed ble 11. Sep 11 en så stor overraskelse som det ble.
      LSO var en perioden omdøpt i pressen til Libyan School og Economy, det hadde ikke med wahhabistene å gjøre, men gir det siste eksemplet på at man ved pengedonasjoner får innpass i styre for institutter og sørger for at kritiske røster ikke får en akademisk stol. Men det har vært andre skandaler i britisk akademika for ca 5-6 år siden.
      Laurent Murawiec Princes of Darkness er den mest omfattende gjennomgangen av saudiernes angrep på vesten.
      Her hjemme er det ikke mange år siden bråket om wahhabi-donasjonen til moske i Tromsø.
      Beklageligvis er hukommelseshorisonten kort mange steder noe som fører til at man ikke er aktsom nok i omgang med prinsene i Gulfen.
      Shia/iranerne operer på tilsvarende måte, stormosken i København er ett eksempel.

    • Mohamed

      Interessant at du nevnte akademia, Odin. Fordi det var også det jeg tenkte på først og fremst. Jeg vet ikke om du har lest rapporten til den britiske tankesmien Henry Jackson Society (enkelte her vil kalle denne tankesmien for «neoliberal», «neocon» etc) om islamistisk innflytelse i britisk akademia?

      Her er rapporten: http://www.studentrights.org.uk/userfiles/files/SRSocialMedia%281%29.pdf

      Hasan Afzal som er en ung økonomistudent og sekulær muslim står bak organisasjonen Stand For Peace (http://standforpeace.org.uk/sfp/). Organisasjonen er en motreaksjon mot akkurat det som kommer fram i rapporten til Henry Jackson Society.

      Jeg har også nevnt boka til Vidino. Så har man også det man kaller for saudisk (og/eller fra gulfstatene) petro-dollar. En av de største islamske konferansene i Frankrike for eksempel er nær Brorskapet (http://af.reuters.com/article/worldNews/idAFBRE82P0C020120326). De fleste har også kjennskap til Qaradawi og Det Europeiske Fatwarådets forhold til Brorskapet.

      Hva med salafistene som herjer i Tyskland i disse dager? Hvem tror du de blir støttet av? Slik kan man fortsette og alt dette kan bevises og dokumenteres – fordi det er reell innflytelse og påvirkning. Å beskrive virkeligheten er ikke konspiratorisk – virkeligheten er virkeligheten.

      Så det man snakker her om er ikke islamister som bokstavelig talt prøver å ta over vestlige regjeringer og nasjonalforsamlinger – men islamister som (negativt) påvirker (og har innflytelse over) muslimske miljøer i Vesten, men også vestlig akademia, kulturinstitusjoner og til og med i sporten (jamfør fjern korset i fotball-logoer – og nei dette er ikke bare forretningsavtale).

    • Odin

      @Mohamed,

      Takk for henvisningen til Henry Jackson Society, den hadde jeg ikke fått med meg.
      Tyske medier har hatt en omfattende dokumentasjon av Koran kampanjen. Dekningen er på tysk, men Der Spiegel har noe dekning på engelsk. Det er mer enn nok å ta tak i, hvis man vil se.

  • Erik Gifford

    GJØRMEBRYTING OG AKADEMISKE IDEALER.

    I et innlegg over kl. 12:23 kommer Sigve Indregard (SI) inn på at enkelte debatter nærmest ender i gjørmebryting. Dette kan han vel neppe beklage seg over da det nettopp er SI og hans like som bringer møkka inn i debatter ved å kalle folk islamofober, rasister og liknende.
    Det samme gjør de når de med sine løyner demoniserer og svartmaler Israel som en apartheidstat. Jeg vil minne om at Israel er det eneste demokratiet i Midt Østen, omringet ev et hav av mislykkede stater som alle er diktaturer.
    Fra rettsaken mot Breivik lærte jeg at konstruksjon av nye ord har fått betegnelsen «neologoisme». De som skaper slike ord kan visstnok få en psykiatrisk diagnose. Lurer på om f.eks islamofob, fusentast og papirløs regnes med i slike diagnoser.
    Videre snakker SI om akademiske idealer. Dette er jo virkelig hysterisk gøyalt, Komiske Ali kunne vel knapt sagt det bedre.
    Når SI snakker om akademiske idealer er det f.eks Dr. Josef Goebbels han vil hedre? Nå var det på 30-tallet mange utmerkede jødiske akademikere i Tyskland. Svært mange ble angitt av sine akademiske kolleger. Er det slike idealer SI vil fremheve?
    Nazistene trengte en del oppfinnelser til sine industriprosjekter. Akademikerne kastet seg over problemet og fant opp en gass som tok livet av 6 millioner. Dette er kanskje toppen av akademiske idealer for SI.
    Eller vi kan ta en kort tur til Sovjet der akademikerne fant ut at motstandere av marxismen måtte ha en form for psykisk lidelse. Akademikerne var da selvfølgelig behjelpelig både med diagnoser og medisiner.
    Nå merket jeg meg forresten at denne trenden snudde for noen dager siden da det nå ikke lenger er en psykisk sykdom å være motstander av marxismen, så nå må Breivik erklæres tilregnelig, – av akademikerne.
    Nei, SI. Dette våset om høyverdige akademiske idealer kan du ta opp med akademikeren Komiske Ali, – hvis han fremdeles skulle være blant oss.

    • Tareq

      Jeg må bare spørre om følgende er ment humoristisk:

      «Fra rettsaken mot Breivik lærte jeg at konstruksjon av nye ord har fått betegnelsen «neologoisme». De som skaper slike ord kan visstnok få en psykiatrisk diagnose. Lurer på om f.eks islamofob, fusentast og papirløs regnes med i slike diagnoser. »

      På forhånd takk :)

    • Erik Gifford

      Tareq,
      en gang i blant hørte jeg tilfeldig på radioen noen referater fra rettssaken mot ABB.
      Det var en diskusjon med psykiatriske sakkyndige, husker ikke hvem, hvor «neologoisme» ( håper jeg har stavet det riktig) var et kriterium som kunne brukes i diagnoser. Det er ikke helt klart for meg hvordan det skulle brukes.

    • Tareq

      Altså neologismer kan inngå som moment i vurderingen av psykoser, men selvfølgelig bare som et moment; flere vilkår må oppfylles.

      Men for det første så ville ikke islamofob anses som en neologisme, og for det andre ville mange flere vilkår ha måttet være oppfylt for at man skulle få en psykosediagnose.

  • Undrer

    Her er Hylland Eriksens oppfatninger om Hans Magnus Enzensbergers «Skrekkens menn – et essay om den radikale taper»…

    http://morgenbladet.no/boker/2006/raseriets_anatomi

    • Odin

      Tsja, hva skal en si om dette?
      THE: «Den kjente tyske essayisten har ikke engang tro på at et flerkulturelt samfunn kan være dynamisk og harmonisk »
      Mangel på tro på det flerkulturelle skal antagelig være noe ufordelaktig, etter måten det er skrevet på.
      «Likhetene et samfunn trenger» er det siste fra Aposten
      http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Likhetene-et-samfunn-trenger-6912659.html
      Uten at det er noen forventninger fra THE i den forbindelse.

      THE:». Enzensberger har ikke noe annet å by på enn et håp om at uvesenet vil gå over.»
      Den radikale taper er en nihilist, og det skriver Enzensberger så langt jeg husker. Nihilister gjør det av med seg selv, så hvorfor trengs det løsninger for det, ut over å forsøke å unngå å være i nærheten?

      Boken ble utgitt i 2006 og på det tidspunktet var det lite tilgjengelig om dette temaet på norsk. Så vidt jeg husker så var det som fantes helt i tråd med saudi spin – dvs Islam var fredens religion, ovs, ovs. Jihad sin voldelige karakter var totalt underslått.

      Slik sett hadde boken sin misjon som folkeopplysning om sider ved Islam som var unntatt fra offentligheten. I en slik kontekst så skyter THE i feil mål når han anmelder den som et vitenskapelig verk, selv om han omtaler den som en pamflett.
      Enig med THE at det er unøyaktigheter som skjemmer boken.

      THE har en ballansert fremstilling av hovedinnholdet i boken, men avslutningen delegitimerer boken totalt. Men er det noen grunn til ikke å lese boken fordi THE delegitimerer den?

  • Seth Bullock

    Umar-tiden ble nevnt i denne fine og opplysende artikkelen.
    Det er utroligt at denne fyren, Bangstad hevder at Al Qaida ikke er muslimer. Det er i samme sporet for sosialist-apologetene, de som var tilheneger av Trotsky hatet Stalinistene og omvendt. Og begge parter hevdet at motparten ikke var kommunist. Historien gjentar seg.

    Jeg fant dene Umar-pakten, som ikke-muslimer ble påtvinget etter den ulovlige islamske okkupasjonen. Hr. Bangstad bør studere den litt nærmere?

    We shall not build, in our cities or in their neighborhood, new monastaries, Churches, convents, or monks cell, nor shall we repair, by day or night, such of them as fall in ruins or are situated in the quarters of muslims.

    We shall keep our gates wide open for passerby and travelers. We shall give board and lodging to all muslims who pass our way for three days.

    We shall not give shelter in our churches or in our dwellings to any spy, nor hide him from the muslims.

    We shall not teach the quran to our children.

    We shall not manifest our religion publicly nor convert anyone to it. We shall not prevent any of our kin from entering islam if they wish it.

    We shall show respect toward the muslims, and we shall rise from our seats when they wish to sit.

    We shall to seek to resemble the muslims by imitating any of their garments, the qalansuwa, the turban, footwear, or the parting of the hair. We shall not speak as thy do, nor shall we adopt their kunyas.

    We shall not mount on saddles, nor shall we gird swords nor bear any kind of arms nor carry them on or persons.

    We shall not engrave arabic inscriptions on our seals.

    We shall not sell fermented drinks.

    We shall clip the front of our heads.

    We shall always dress the same way wherever we may be, and we shall bind zunar round our waists.

    We shall not display our crosses or our books in the roads or markets of the muslims.
    We shall use only clappers in our churches very softly. We shall not raise our voices when following our dead. We shall not show lights on any of the roads of the muslims or in their markets. We shall no bury our dead near the muslims.

    We shall not take slaves who have been allotted to muslims.

    We shall not build houses overtopping the houses of muslims.

    When I brought the letter to Umar, may God be pleased with him, he added, We shall not strike muslims.

    We accept these conditions for ourselves and for the people of our community, and in return we receive safe-conduct.

    If we in any way violate these undertakings for which we ourselves stand surety, we forfeit our covenant (dhimma) and we become liable to the penalties for contumacy and sedition.

    • Mohamed

      Umars pakt er kontroversielt – så langt som jeg vet om. Kan hende jeg tar feil. Man har ikke verifisert den historiske kilden. Når dette er sagt, i boka Motgift så blir fiqh-manualen (Shafi-lovskolen) til Al Misri nevnt i en diskusjon om dhimmi-konseptet/statusen- En del av de punktene Seth Bullock kommer fram med finnes der (dette er fra 1300-tallet).

      [...] o11.5 Such non-Muslim subjects are obliged to comply with Islamic rules that pertain to the safety and indemnity of life, reputation, and property. In addition, they: (1) are penalized for committing adultery or theft, thought not for drunkenness; (2) are distinguished from Muslims in dress, wearing a wide cloth belt (zunnar); (3) are not greeted with «as-Salamu ‘alaykum»; (4) must keep to the side of the street; (5) may not build higher than or as high as the Muslims’ buildings, though if they acquire a tall house, it is not razed; (6) are forbidden to openly display wine or pork, (A: to ring church bells or display crosses,) recite the Torah or Evangel aloud, or make public display of their funerals and feastdays; (7) and are forbidden to build new churches. o11.6 They are forbidden to reside in the Hijaz, meaning the area and towns around Mecca, Medina, and Yamama, for more than three days when the caliph allows them to enter there for something they need). o11.7 A non-Muslim may not enter the Meccan Sacred Precinct (Haram) under any circumstances, or enter any other mosque without permission (A: nor may Muslims enter churches without their permission).»

      Hele boka: http://www.shafiifiqh.com/maktabah/relianceoftraveller.pdf

      Men jeg tror vi avsporer fra temaet nå. Jeg har ikke noe imot det temaet. Men vi må ikke avspore for mye.

    • Tareq

      Hvilken konkret folkerettslig regel fra 600-tallet er det du referer til når du skriver dette:

      «Jeg fant dene Umar-pakten, som ikke-muslimer ble påtvinget etter den ulovlige islamske okkupasjonen.»

  • Cassanders

    @Tareq

    Jeg oppfatter spørsmålet ditt til Seth Bullock som dels åpent dels retorisk.
    Angående sistnevnte: jeg har en mistanke om at du vet hvem Umar var (men at du vil sjekke om S.B. vet det).

    Det er ikke vanskelig å finne lødig materiale om «Umar’s pakt» og/eller liknende juridiske dokumenter /avtaler.
    En kan f.eks gå til Google Scholar og søke på:» Omar, Umar, pact, pact of Umar»….
    Det er atskillig interessant som dukeker opp, f.eks denne:
    http://documents.irevues.inist.fr/bitstream/handle/2042/35314/po_1999_113.pdf?sequence=1

    Det er henvist til Umars pakt som en fotnote med nærmere kildehenvisning. Pakten brukes som et eksempel på en juridisk betenking om «innholdet» i «Dhimmi-status.
    I det vestlige Middelhavet var det Maliki-lovskolen, altså tradisjonalister, som vant hegemoni. Det ble blant annet diskutert om dhimmier skulle ha lov til å beholde eiendom.
    I følge artikkelen var dette vurdert som avhengig av om de aktuelle dhimmier (kristne og jøder) var underlagt islam ved militær erobring eller en fredspakt.

    Cassanders
    In Cod we trust

  • Cassanders

    Ang. «neologismer»
    Det betyr jo rett og slett «nyord». Det er vanligvis i betydningen ord som er basert på allerede eksisterende ord/bergeper, men satt sammen i en ny konstruksjon.
    I den grad dette tillegges vekt i psykiatrien er det rimeligvis atskillig mer enn at ordene bare er uvante/lite brukt.
    For øvrig er ïslamofob, fusentast, osv, kjente ord og i såpass vanlig bruk av de neppe kan karakteriseres som «neologismer».

    Det er først når slike ord har (eller forsøker å formidle) meningsinnhold som bryter vesentlig med vanlig betydning av ordets opprinnelige bestanddeler (også at de av og til fremstår som selvmotsigende), eller at konstruksjonen formidler en betydning som først og fremst er meningsfull for ordsmeden selv, -at psykiatrien kan interessere seg for slikt.

    Cassanders
    In Cod we trust

  • Seth Bullock

    «Tareq skrev 28. juni, 2012 kl. 00:56
    Hvilken konkret folkerettslig regel fra 600-tallet er det du referer til når du skriver dette:»

    Umar pakten var fra ca 1100.
    Selve islam er ikke blitt reformet siden muhammed, men det er jeg sikker på at en vet om.

    • Tareq

      Jeg formulerte meg uklart.

      Jeg siktet til formuleringen «ulovlig okkupasjon», og jeg lurte på hvilken folkerettslig regel du bygget det på?

      På forhånd takk.

  • Hildegunn R. Egdetveit

    “The Koran is our constitution, the Prophet is our leader, jihad is our path and death in the name of Allah is our goal,”

    Uten å pakke det inn noe videre har jeg lenge hatt lyst til å spørre følgende:

    Hva om islam hadde lagt fra seg jihad og bare konsentrert seg om dar el salaam?
    Kristendommen la også fra seg sverdet på et tidspunkt. Kanskje islam kunne gjort det samme?

    • Mohamed

      Godt spørsmål, Hilde!

      Det er snakk om tre ting – som ikke kommer til å skje i vår levetid som kan fundamentalt bedre ikke bare situasjonen i den muslimske verden, men også resten av vår klode.

      1) Systematisk kritikk av Koranen og hadith
      2) Forkaste sharia (særlig hudud-straffene)
      3) Forkaste jihad-konseptet.

  • Erik Gifford

    Hildegunn R. Egdetveit reiser spørsmålet om ikke islam kan legge fra seg jihad.
    Svaret på det er kort og godt NEI fordi jihad er en svært viktig del av islam. Dette har mange forsket på, ikke minst nestoren blant islamforskerne, prof. Bernhard Lewis.
    Islam er en politisk og religiøs bevegelse som er svært ekspansivt og emperialistisk av natur. En som har tatt for seg denne delen av islam er londonprofessoren Efraim Karsh med sin bok:
    «Islamic Imperialism».
    Boken er på amazon.com:
    http://www.amazon.co.uk/Islamic-Imperialism-History-Efraim-Karsh/dp/0300122632/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1341248612&sr=1-1

    Boken er meget leseverdig for alle koseliberalere som sammenlikner jihadister med indremisjonen.

    • Alexandra Irene Larsen

      Det er sant Erik, boken til Karsh er absolutt leseverdig.

  • nero

    Apropos akademisk islamapologi: Gjert Vestrheim har en anmeldelse av Aukrust og Skulstads nylig utgitte panegyriske hyllest av den muslimske «gullalderen» «Spansk gullalder», (ironisk nok utgitt av Lærebokforlaget). Anmeldelsen står i tidsskriftet Prosa, og er vel verdt å lese.

    Link: prosa.no/2012/hvilken-gullalder/

    • Alexandra Irene Larsen

      Takk for link Nero. Den hadde jeg ikke sett. Det var en god anmeldelse. Dette med at seriøs historieforskning byttes ut til fordel for et mytologisk bilde av den muslimske gullalder er desverre utbredt blant mange Midtøstenforskere i dag.

  • Erik Gifford

    Hei Mohamed,
    Det er en stund siden vi har debattert sammen på NM.
    Vi kan jo fortsette her på Minerva.
    Jeg tror du er noe optimistisk med hensyn til de tre punktene du fremfører. Ingenting fra disse punktene vil bli innfridd. Da vil nemlig islam opphøre å være islam.
    Jeg kan vanskelig se for meg Quaradawi og det høyeste fatwarådet ved al Azhar komme med forslag om å oppløse islam.

  • Erik Gifford

    En stor takk til Nero for linken til bokanmeldelsen på prosa.no.
    Sjeldent har vel en bok blitt slaktet så grundig på faglig grunnlag som i dette tilfellet.
    En må jo lure på hva som skal til for å bli prof i historie på det akademiske katastrofeområdet som universitetet nå tydeligvis har blitt.

  • Cassanders

    @stef (28.06, 10:59 & 14:07)
    Du etterlyser mer konkret dokumentasjon (Både på hvem og hva).
    Selv om dette kunne vært gjort, ville det sannsynligvis blitt et langt og ordrikt -jeg hadde nær sagt postmoderne essay, men her er noen korte konkretiseringer.

    For meg er Thomas Hylland Eriksen (THE) et typisk eksempel på en offentlig stemme med klare ideologiske føringer og med betydelig påvirkningskraft. Jeg benytter følgelig ham som eksempel på noen poenger.

    1) Angående hans «postmodernistiske» ballast: Dette er ikke bare mitt inntrykk, men noe flere andre har observert. Du kan for eksempel sjekke her:
    http://www.klassekampen.no/17861/article/item/null/radikal-individualisme
    Litt mindre spesifikt her: http://www.pax.no/index.php?Books=B959A1&ID=Bok&ID2=Kategori&ID3=&counter=959&O=A
    og her:
    http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article77003-9991.html?articleID=77003&categoryID=9991&printMe=1

    Men sistnenvte link viser også til THE’s prosjket: å dekonstruere «det norske» i mest mulig grad.
    Hans «metode» er en blanding av demagogi, historieløshet og en frapperende dårlig observasjonsevne.

    I lenken viser THE til «nordmenn og ski» som en dårlig begrunnet myte, i andre sammenhenger har han mer eller mindre avskrevet det som et påhitt i romantikkens nasjonsbygging. THE’s påstander er tvilsomme både historisk, litterært, og naturgeografisk(sic).

    I Europa har vi en kjempevisetradisjon fra middelalderen. En gjennomgående tema er en yndling som kapper med (og av og til overgår en (ellers flink og populær heltekonge)). I Norge har vi en helt spesill variant (som riktignok også er eksportert til Færøyene) faktisk fra tidlig middelalder som handler nettopp om ski.
    http://www.forn-sed.no/folkesagn/folkesagn/folkeviser_kvad/2.shtml

    Å hevde (som THE) at ski og skigåing IKKE er solid forankret i betydelig deler av norsk historie og kultur er så tåpelig at det nærmest er fascinerende.
    Det burde være nok å kikke ut over en hvilken som helst innlandsbygd i Norge, og forestille seg hvordan folk kom seg rundt i terrrenget og til hverande en vintersdag.
    Jeg kan anbefale en ettertenksom kaffepause i …nettopp Morgedal:-)

    For øvrig, jeg vil hevde at nasjonale «myter» ikke behøver å være sanne for å være effektive. Det er tilstrekkelig at mange nok «tror på dem» for at de skal bidra til opplevd gjensidighet i «artificial extended families».

    Cassanders
    In Cod we trust

  • Leif

    Jeg tillater meg å arrestere uttrykket «sekulær muslim», som er benyttet i teksten ovenfor. Det er nærmest pr. definisjon en umulighet.
    Sekulær betyr verdslig, eller ikke-troende i moderne språkdrakt.
    Muslim = en som bekjenner seg til religionen islam.

    Da sier det seg selv at det ikke kan eksistere noen sekulære muslimer. Men det er kanskje noe annet forfatterne tenker på?

    • Cassanders

      @Leif
      Begrepet «sekulær muslim» er selvfølgelig en selvmotsigelse hvis en leser det «bokstavelig». Men i den vanlige brukte sammenhengen har det likevel atskillig fornftig meningsinnhold. Bqegrepet viser til mennesker som enten aldri har trodd, eller som har misqtet troen, men som har vokst opp i et muslimsk samfunn. Disse vil nesten uten unntak forstå de sosiale kodene som er innebygget i språk,sedvane,osv.

      Gassa dets
      In Cod we trust

    • Doremus

      I tillegg vil det være mange «sekulære muslimer/jøder/kristne/hinduer» som fortsatt overholder en del religiøst funderte skikker, men som gjør dette ikke ut fra en religiøs begrunnelse, derimot ut fra sosiale eller kulturelle begrunnelser.

      Man kan også diskutere om «sekulær muslim/etc» er en hensiktmessig betegnelse på de personene som har en personlig gudstro, men som samtidig inntar et politisk standpunkt om at det skal være klare skiller og skranker mellom religion og ‘den offentlige sfære’ (enten gjennom at myndighetene skal være fullt ut sekulære, eller (mer radikalt) ved at personlig tro i minst mulig grad skal komme til uttrykk i det offentlige rom).
      Her ville kanskje «muslimsk sekularist» være et mer velegnet begrep.

  • Pingback: » Larsens tirader

  • Pingback: » Placebo er ikke Motgift

  • Finn Arne

    Muslimsk predikant forsvarer vold mot kvinner og barn, på islamNet konferanse:
    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=595364

    Islam Net-leder forsvarer dødsstraff:
    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10082007

    Visdommen er:

    Johannes’ første brev 2:18-19;
    «Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid. 19 De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss.»
    http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1JN&chapter=2#18