Kommentarer: 39
30. juli, 2012

Ole Røgeberg

Ole Røgeberg (f. 1974) har en Phd i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som konsulent i McKinsey & Company og jobber nå som forsker på Frischsenteret i Oslo.

Ja til mer hasj?

Om hasjforbruket skulle gå opp ved lovlig, regulert omsetning, kan vi da forvente fallende alkoholsalg, mindre dødsulykker på veiene og færre selvmord?

Det er vanlig å hevde at lovlig, regulert cannabis ville føre til kraftig økning i bruk og dermed skadeomfang. Forskning basert på andre lands erfaringer kan tyde på at ingen av delene behøver stemme: Bruken øker lite eller moderat, og der den øker ser vi fallende tall for alkoholsalg, trafikkdødsfall og selvmord.

Det har etterhvert blitt kjent for mange at avkriminalisering av cannabis (reduksjon av straffenivået) i liten grad, om noen, øker antall brukere. Hvis lavere straff ikke øker bruk, kan det heller ikke øke skadene fra bruk. Dermed er det lite å tape på å redusere straffenivået.

Enkelte går videre og diskuterer om cannabis burde gjøres lovlig. Ikke “fritt solgt på Narvesen”-lovlig, men “sprit på polet”-lovlig. Regulert. Her er løypa mindre tråkket opp – og skepsisen større: Vil ikke bruken øke kraftig? Og dermed også skadene?

Noen erfaringer kan vi dra nytte av også her: Både Nederland og stater i USA har nemlig “legalisert” cannabis. I Nederland kan voksne innbyggere fritt kjøpe inntil fem gram om dagen i lovlige, lisensierte butikker. Forskning finner liten om noen effekt av dette på bruken, og i dag fremstår den som moderat i europeisk sammenheng: Mens rundt 10 prosent eller flere av unge voksne har brukt cannabis siste 30 dager i Frankrike, Italia eller Spania, er tallet i Nederland bare i overkant av 5 prosent, som i Tyskland. (Norge med rundt 2 prosent ligger i det nedre sjiktet med blant andre Sverige, Hellas, og Polen.) Nederland beviser slik sett at lovlig, enkel tilgang til cannabis for voksne mennesker ikke trenger føre til dramatiske konsekvenser:

I USA har tilsammen 16 stater/områder de siste årene gjort cannabis lovlig gjennom medisinsk marihuana-lovgivning (MML). Dette innebærer at leger kan foreskrive cannabis, som pasienten kan handle i lisensierte butikker.

Kritikere peker gjerne på at MML er et forsøk på å legalisere cannabis i det skjulte. Det hevdes at rekreasjonsbrukere for lett kommer seg inn i ordningen, og at systemet “lekker” cannabis til ikke-registrerte brukere (inkludert ungdom). Enkelte steder fins butikker med lege på bakrommet som kun skal ha betaling hvis legen finner noe du kan få cannabis-resept for. Flere forskere har derfor undersøkt hva slags effekt MML har på bruksnivå.

Forskningen på disse virkningene er, som lovendringene, fremdeles ganske fersk, men noen resultater har nå dukket opp. Her er særlig tre arbeider med Anderson og Rees interessante. De bruker anerkjente, troverdige metoder for å sammenligne utviklingen i ulike MML-stater med nabostater før og etter lovendringene, de sammenholder resultatene fra ulike datakilder, og de gjør separate analyser for ulike kjønn og aldersgrupper.

Analysene på voksne brukere (her og her) finner at cannabisbruken økte klart i to av de tre statene de så på: Blant unge voksne steg bruken med rundt 20 prosent. Umiddelbart synes dette å støtte forbudstilhengere som er redde for en forbruksøkning. Imidlertid økte bruken ikke i den siste delstaten: Det er altså ingen automatikk. Men det er mer: Bruken hos barn under 18 virker uendret – økningen er begrenset til voksne. Slik sett støtter dette også de som hevder at cannabis kan gjøres lovlig for voksne uten at det blir mer tilgjengelig for barn. I et eget arbeid som ser på ungdom i et større antall stater frem til 2009, finner forskerne tydelige tegn på at lovlig medisinsk marihuana for voksnereduserte både antallet ungdomsbrukere og disses brukshyppighet.

Men hva med skadenivået for voksne? Økte det i takt med bruken? Her finner forfatterne at både dødsulykker i trafikken og selvmord falt kraftig når de bruker samme statistiske metoder som fant økningen i bruk: Dødsulykker i trafikken falt med 9 prosent, og selvmord med 5 prosent. Fallet er dessuten konsentrert i nettopp de gruppene der det ble påvist økt cannabisbruk etter legaliseringen. Blant menn i tjueåra, for eksempel, faller selvmordsraten med rundt 11 prosent og trafikkdødeligheten med 19 prosent.

Forskerne har to ulike forklaringer på fallet. På den ene siden argumenterer de for at cannabis muligens gjør det lettere å takle negative livshendelser av typen som utløser selvmord, og at cannabis oftere nytes hjemme og fører til mindre bilkjøring til og fra utesteder. På den andre siden finner de at cannabisøkningen førte til klare kutt i alkoholkonsumet (rapportert ølsalg falt eksempelvis med 5 prosent). Det er velkjent og akseptert, også blant norske rusmiddelforskere, at cannabis alt i alt er mindre skadelig enn alkohol. Trafikkdødsfall og selvmord er begge problemer som tidligere har blitt knyttet til alkohol. Som alltid skal man avvente videre forskning og ikke ta alle nye funn for god fisk, men effekten er slik sett logisk: Skadene faller når folk flytter seg mot et mindre farlig rusmiddel.

En åpenbar parallell er snusdebatten: Endel snusere tar fortsatt en røyk iblant. Men dersom skadene skyldes hvor mye du røyker, så kan selv det å erstatte deler av røykingen med snus være bedre enn å bare røyke. Tilsvarende kan skadene reduseres hvis de som begynner med cannabis drikker sjeldnere og/eller mindre – og som en konsekvens blant annet sjeldnere dør i trafikken eller ved selvmord.

Det er en rekke lærdommer å hente ut av dette: For det første er det åpenbart vanskelig å si hva effekten av en legalisering vil være på bruk. Nederland og enkelte delstater tyder på liten om noen effekt, andre delstater tyder på en moderat økning. Men viktigere: Dette viser at rusmiddelpolitikk må sees i sammenheng. Regulering og skattlegging bør ta hensyn til de spesifikke farene ved ulike rusmidler: Hvor fysisk skadelig? Hvor psykisk og sosialt skadelig? Hvor avhengighetsskapende? Vi må ta utgangspunkt i at det er et ønske om, og et behov for, rusmidler i samfunnet, og at disse må reguleres slik at de negative konsekvensene reduseres. For eksempel ved at økonomiske og andre insentiver oppmuntrer til bruk av mindre, snarere enn mer, skadelige rusmidler.

Forskningen på disse spørsmålene er ikke entydig eller avsluttet. Nylig presenterte økonomen Rosalie Pacula forskning om medisinsk marihuana og legalisering på rusforskningsinstituttet SIRUS i Oslo. Pacula tilhører den mer legaliseringsskeptiske fløyen av feltet, og bidro til en analyse av et legaliseringsforslag i California for et par år siden. Men det er verdt å merke seg at hennes hovedbekymring i stor grad skyldes redselen for et kraftig prisfall etter en legalisering: Hun er redd for lekkasje fra billig lovlig produksjon til det illegale markedet, og betviler amerikanske myndigheters evne til å skattlegge. 

Den første bekymringen ville innebære lekkasje analogt med at Ringnes øl eller Tiedemanns sigaretter forsvant fra lageret og ble lekket til et illegalt marked. Hvor sannsynlig dette er avhenger i stor grad av hvordan tilbudssiden ble regulert. Bekymringen for manglende avgiftsvilje/-evne er mer forståelig i en amerikansk sammenheng enn en norsk: Tobakksavgiften i USA spenner fra 1 krone (!) per 20-pakning i Missouri til 37 kroner i New York. 

For Norge, derimot, er bekymringen mindre relevant: Vi har en velfungerende og bredt akseptert skattlegging og regulering av både alkohol og tobakk. Slik sett er det kanskje nettopp her en burde prøve ut lovlig, regulert omsetning: Fra vinmonopol og helseadvarsler til avgifter og offentlige røykeforbud så har vi verktøykassen på plass. Kunnskapen vi mangler, får vi neppe uten å forsøke.

Kommentarer: 39
  • Cato Martin Jakobsen

    Det er en dårlig skjult sannhet at cannabis benyttes av mange med alkoproblemer,da thc reduserer trangen etter alkohol.Det er også en «hemmelighet» at dise som drar rundt på skoler og forteller hvordan de kom ut av dophelvete bruker hasj for å holde vekk suget. Amfetaminmisbrukerer bruker hasj for å stoppe misbruket,og svært mange bruker det kun for nytelelsens skyld. Dete kan jeg jo ikke si høyt,jeg kommer til å bli hudflettet,men ikke desto mindre er det sant,og jeg gidder ike lyve hverken for meg selv eller andre. All rusbruk er skadelig i store mengder,ingen tvil om det,THC er minst skadelig,litt kortidshukommelse som forsvinner,men den kommer tilbake. Den største skaden Hasj og mariuhana gjør er de løgnene vi forteller våre unge,de gjennomskuer jo den lett,og hvis vi lyver om hasj,hvorfor skal de tro at heroin er farlig? Noe det virkelig er.Si sannheten og la folk bestemme selv. straffbart å røke? Joda,men det burde da også være straffbart å drikke kaffe.

    • http://bohemianwriter1.wordpress.com/ Morten Alme

      Fantastisk vinkling.

      Ei heller noe nytt.

      Forskere har begynt å åpne gluggene for THC og CBD, altså Cannabis som medisin mot alkoholisme og narkomani.

      For 7 år siden kunne jeg drikke nesten hver eneste dag.

      Nå drikkes det kanskje en gang i uken i snitt. Ingen grøftefyll. Ingen bondeanger. Ingen angst.
      Og jointen?
      Den nytes med både god samvittighet og velbehag titt og ofte.

  • http://2rejohnsen.blogspot.com/ 2J (@2reJohnsen)

    TEST! Jeg bruke akkurat 10 minutter på å skrive en kommentar med kilde-henvisninger, trykte send. Siden lastes på nytt og ingen kommentar publisert?

    Om denne går igjennom kan moderator bare slette, jeg er mest nysgjerrig på hva som gjorde at forrige kommentar ikke gikk igjennom.

  • http://2rejohnsen.blogspot.com/ 2J (@2reJohnsen)

    Norsk rusmiddelpolitikk vil aldri bli rasjonell eller kunne diskuteres saklig sålenge politikere får styre debatten med sine løgner, grunnløse påstander og andre myter som ikke har rot i virkeligheten.

    Den vanligste myten er at økt tilgjengelighet = økt forbruk. Dette er noe som er tilbakevist gang på gang, også innenfor feltet alkohol. Det viser seg som oftest at legal tilgjengelighet kun gjør at folk kjøper mer legal vare, men ikke mer. Kan bl.a lese om det her – http://www.sirus.no/Flere+polutsalg+har+ikke+%C3%B8kt+alkoholforbruket.E2x322-8_Bp77BFv3TR9D6CJ1K0AUwJVPL28nMhPLZB9MtlY05hRvIYJ.ips

    Andre løgner de lirer av seg er at norsk rusmiddelpolitikk fungerer. Dette til tross for at Oslo gang på gang kåres til Europas heroinhovedstad ( http://www.nettavisen.no/utenriks/article308836.ece ), og ganske nylig ble også Oslo rangert i europatoppen innenfor metamfetamin ( http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10059317 )

    Så om norsk rusmiddelpolitikk fungerer må formålet være at stadig flere skal bruke og bli avhengige av stadig sterkere stoffer? Det må være hvordan man skal tolke nåværende tall og utvikling iallefall.

    Andre løgner og myter de serverer er f.eks. grunnene de (Regjeringen) presentere til hvorfor vi ikke kunne starte med forsøk på heroinutdeling. De hevdet bl.a. at vi ikke hadde nok kunnskap og at dette ville være det samme som å gi opp brukerne.

    Kunnskap har vi nok av. Det har vært vurdert i over 5 år av regjeringer, med flere studieturer til land som Tyskland og Sveits. Sveits har forøvrig ca 15 års erfaring med lignende tilbud, og det er ikke nok kunnskap å ta av?

    Dessuten, hva er å gi opp brukerne? Å presentere de med et tilbud som tidligere ikke har eksistert i Norge eller å si at det eneste tilbudet vi kan gi de er det samme som ikke har fungert for de tidligere?

    Heroinutdeling fungerer for mange av de tyngste brukerne som ikke passer inn i andre tilbud. Erfaringene ifra både Tyskland og Sveits viser at kriminaliteten synker, brukerne får økt livskvalitet fordi de ikke trenger bruke hele dagen på å jakte penger til ny dose, men kan fokusere på det de vil. Mange opplever at de klarer å styre sin egen hverdag i større grad, flere brukere får (og klarer beholde) jobb. De blir rett og slett funksjonelle mennesker til tross for sin avhengighet.

    Og derfor vil dessverre legalisering aldri bli en realitet i Norge såfremt det ikke blir pålagt ifra høyere hold (f.eks. EU/EØS, noe det neppe blir i nær fremtid). Det er nok en del ulemper ved å legalisere cannabis (og andre stoffer), men de fleste som har fulgt med er smertelig klar over at det er flere ulemper ved dagens kriminaliseringslinje.

    Og når rusmiddelpolitikken styres av moralisme, uvitenhet og et ønske om å diktere befolkningens vaner er det ikke så mye å forvente. Ikke bedre blir det av at media er for kunnskapsløse og tafatte når det kommer til rusmiddelpolitikk. De fungerer svært ofte som offisielle talerør for makten og gjør sitt ytterste for å forsvare forbudet og å demonisere illegale rusmidler.

    Hvem glemmer ikke DBs famøse overskrift ( http://www.dagbladet.no/2011/12/22/nyheter/halloween-drapet/drap/innenriks/hasj/19507493/ ) – «Halloween-drapssiktet drepte i hasjrus»

    Dette til tross for at vedkommende var sørpe full. Dette til tross for at vi vet at det er alkohol som bringer frem vold og kriminalitet, også drap. Det kan nok være at blandingen av rusmidler var utslagsgivende, men overskriften indikerer at cannabis var synderen, noe det ikke var. Og dette går under karakteristikken journalistikk? Ikke **** om det gjør.

    Det er direkte propaganda og er mye av årsaken til at debatten aldri vil bli noe annet enn skyttergravskrig.

    • Cato Martin Jakobsen

      «drepte i hasjrus»,JA…..INGEN SA AT VEDKOMMENDE Hdde 3.4i promille……Hasj forsterker riktignok alkorus,men da til det stadiumet at man må brøle litt i porselenstelefonen. Det er fortsatt ingen som begår eller har begått alvorlig kriminalitet i hasjrus,ei heller voldshandlinger. Men vi lyver jo bare sånn at vi skl få røyke oss skakke i fred og rakke ned på hbdrikkerne,for ike å snakke om hb.selgerne. Rart at det er såpass lite straff i forhold til hasjsalg,en spritdrikkende ungdom og en hasjrøykende gjør ikke helt det samme ,og en av de to vises veldig lite ute på byen…..

  • Tidligere bruker av cannabis

    Kjenner meg igjen i det Cato skriver. Alkohol og cannabis blir hyppig brukt om hverandre, men for mange blir alkoholbruket mye mindre. Jeg vet en del av brukerne er klar til å slutte med alkoholen om de får lov å bruke cannabis uten å bli stigmatisert, forfulgt og straffet. I tillegg er de redd for å vise seg i det offentlige rom fordi de er ruset på noe som er ulovlig.
    Avkriminaliseringen må være komplett, først da forsvinner stigmatiseringen helt og vi kan bryte dette tabuet og folk kan innrømme at de har et eventuelt problem og få hjelp. Mange klarer å kontrollere bruken sin, men mange lar også rusen kontrollere. Hadde forholdene vært kontrollerte, slik som med alkohol hadde det vært lettere å fange opp misbruk. Men siden alle brukere ønsker å holde seg i det skjulte på grunn av konsekvensene som følge av straffen og deretter det sosiale, så vil bruken alltid operere med store mørketall og vi kan ikke ta grep der det trengs. Jeg er selv en tidligere bruker og mener alikevel lovgivningen er feil, konsekvensene av straffen førte til større sosiale problemer og deretter til mer bruk som gled over i misbruk som følge av konsekvensene jeg måtte forholde meg til. Hvis vi skal ta tak i problemet, må man kunne være åpen om problemet, uten at det går ut over jobb, økonomi eller sosiale forhold, ellers vil folk ljuge i det uendelige om bruken. Jeg er nå helt rusfri, inkludert alkohol. Det er ikke støtteapparatet som skal ha noen ære for det, men at jeg har innsett at konsekvensene er så store at jeg hadde ikke kunnet hatt en god økonomi (bøter), privatlivet ble stadig trampet på (husransakelser) og jeg kunne ikke beholdt jobben. Håper at alle brukere og misbrukere kan få sjansen til å tre frem uten å bli tråkket på, slik at man kan angripe dette problemet fra den vinkelen den bør.

    • Cato Martin Jakobsen

      Jeg er 100% rusfri etter mange år med alt fra alkohol til H. Sier jeg høyt og stolt,men uten kveldsbønna hadde jeg sprukket for lenge siden,men den blir mindre og mindre den også.

    • Cato Martin Jakobsen

      Og det er fire år siden jeg fikk 3000,- i bot,etter den har jeg ikke vært i noen form for miljø,ikke er jeg ute og stresser,ikke bankr jeg kone og barn,og jeg går ut i snickarboden en tur hver kveld.
      Så ingen vet hva og når jeg røker,da jeg bare røker ute. Tiedemanns rød nr 3,for nyskjerrige. Men jeg stiller meg bak alle advarslene mot røyking,du bli stigmatisert og kriminalisert,og bøtene og muligens opphold på vann og brød er ikke så bra. La være røykinga,det er det beste,ennå så lenge.Og jeg har tapt mye mer enn jeg har vunnet på staheta mi….

  • Cato Martin Jakobsen

    Men jeg er imot legalisering,for hvordan i alle skal vi få tak i mennesker med peilig på hva som er bra og hva som r dårlig,oghvordan skal man klare å få staten til å skjønne at avgiftsblegging kun gir dårligere varer,vi kan også få mer av den syntestiske thc`n og det er ikke noe spesiellt for sarte sjeler,folk med angst og nerver,og med inngrodd mistro i utgangspunktet. Gi dem syntetisk hasj,men helst inne på et sykehus,den der dritten vil vi ikke ha,men med for høye avgifter kommer den mer og mer. Men når man har fjernet det som gjør at en skive med nugatti er vanvittig god,og havner på en trip i fire timer som du ikke kommer ut av før tiden har gått,da er det ingen vits i å ta det. Drikker du alkohol dersom du ikke blir påvirket,men istedet totalt uteav stand til å forstå hva som sies rundt deg? Nei til kunstig THC!!! Kun ekte vare!

  • Rudi Hansen

    Det fins ikke maken til medisinsk plante på hele jorden. ingen plante er så effektiv og så nyttig som cannabis planten.
    Hadde den vært lovlig hadde den tatt knekken på olje og medisin industrien som den er i dag.
    Det er industriene som styrer og sponser politikken. Hvor mye tror du ikke de betaler politikerne for å holde det ulovlig. Det er en lov som er korrupt og basert på løgn. Jo fortere folk innser det jo fortere klarer vi å redde denne nydelige jorden vi lever på fra sikker ødeleggelse av mennesker. det er godt kjent at oljen slik vi bruker den er direkte årsak til kreft og forgiftning av lufta. istedet for å ta livet av planeten og alt som lever på den hvorfor ikke bare plante planten som vi gjorde fram til 60 tallet og bruke det som drivstoff/brensel og medisin. Det er nå eller aldri. skjer det ikke snart blir det for sent

    • eirik

      Hasj forårsaker konspirasjonsteorier. QED.

  • http://anitanyholt.no Anita Nyholt

    I USA har marihuana blitt mer og mer lovlig gjennom ulike typer reseptordninger, og enormt mange har derfor valgt å skaffe seg en diagnose for “et eller annet”. Dette uføret forsøker nå blant annet California å komme seg ut av, og i november skal det igjen stemmes ja eller nei til “Selg cannabis på lik linje med alkohol”.

    Forslaget var også oppe i fjor, da ble det nedstemt med 54% mot 46%, fordi detaljene rundt hva reguleringen egentlig innebar ikke var tydelig nok: http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-pa-resept-vs-lovlige-utsalgssteder-med-aldersgrense

    • http://2rejohnsen.blogspot.com/ 2J (@2reJohnsen)

      Og andre steder gjør politikere sitt ytterste for å reversere utviklingen

      http://content.usatoday.com/communities/ondeadline/post/2012/07/la-council-bans-medical-marijuana-dispensaries/1#.UA9MPObCtvo

      The Los Angeles City Council today voted to outlaw medical marijuana dispensaries but approved a separate measure that could allow about 180 storefronts to remain open under stricter regulations.

      The LA Weekly clarifies that the measures approved today will allow «nonprofit collectives of up to three people who want to grow and share pot for the medically ill behind closed doors.»

  • Knut

    Min svigermor levde med kreft i bukhulen og tykktarmen i flere år, ved mai i fjor ble hun raskt dårligere og legene viste ingen råd, vi foreslo så at hun prøvde cannabis og hun ble raskt mye bedre, hun fikk sove, spise og kunne gjøre ting hun ikke kunne på «vanlige» medisiner.
    Etter mange års behandling med morfin var hun nå blitt helt avhengig av dette, men etter kort tids bruk av cannabis kunne hun redusere dette til kun de gangene det var nødvendig.
    Planen var å fremstille olje, men mens vi funderte på hvordan dette skulle gjøres, kom legen med anbefaling om EN cellegiftkur til, bare fordi hun hadde kommet seg såpass at dette ikke skulle utgjøre noen fare.

    Dette resulterte i at immunforsvaret ble helt ødelagt og hun fikk snart problemer med inntak av næring, samt forstoppelser, cannabis hjalp igjen på smertene etc. Men denne gang var det for sent. Svigers sovnet etter å ha blitt satt uttallige morfinskudd av sykepleier, og døde nylig, samme dag som vi hadde oljen klar.
    Det merkelige var at morfinen gjorde at hun fikk blodtrykksfall og gikk fra godt humør og en beregnet levetid på 6mnd+ til å dø dagen etterpå, hun var da så borte pga. morfinen at hun ikke kunne kommunisere.

    Mest sannsynligvis var det kommet så langt at intet kunne gjøres, men tanken ligger der, hva om? Mye kan tyde på at den moderne legevitenskapen framskyndet noe som kunne (muligens) vært unngått, desverre får vi aldri vite og jeg må leve med denne tanken, selv om jeg håper dette ikke stemmer.

  • Ådne

    Veldig bra skrevet,Ole.

  • Lucas W.F

    Nok et godt innlegg fra Røgeberg. Når det kommer til kommentarfeltet, vil jeg igjen anbefale at andre forbudsmotstandere holder seg for gode til å komme med uttalelser som at en cannabislegalisering ville «tatt knekken på olje og medisin industrien», eller på andre måter forfekte at dette er verdens mest perfekte plante som kurerer all verdens sykdommer.

    Dette er å skyte seg selv i foten. Legaliseringssiden har allerede de klart beste argumentene, og da gjelder det å ikke posisjonere den som bestående av innrøyka guttehvalper i Marley-t-skjorter. Det er nettopp en større evne til å nyansere vi etterlyser hos våre meningsmotstandere; da er det dårlig strategi å selv ukritisk servere den slags vanvidd. Både de prinsipielle og pragmatiske argumentene er gode nok, å tre over i det unyanserte eller konspiratoriske er å slå barnet ut med badevannet.

  • Olsen

    Det er mye å bli klok av i Minervas spalter.

    I dag har jeg først lært at dersom vi selger cannabis fritt til alle voksne, så vil dette umiddelbart redusere tallet på døde som følge av trafikkulykker og selvmord.

    Etter å ha smakt litt på den, skjønner jeg at de som er motstandere av legalisering egentlig er jevngode med drapsmenn. Fra tidligere har jeg her i Minervas spalter lært at motstanderne av cannabislegalisering er skyld i herionoverdosedødsfallene. Nå får de altså et ukjent antall selvmordere og trafikkdøde på samvittigheten i tillegg.

    Alt dette kommer naturligvis i tillegg til utallige tusen som dør i verdens narkotikakriger, og de er det – som Minerva har lært meg – atter en gang cannabislegaliseringsmotstanderne som er skyld i.

    Det er mulig jeg kan beskyldes for stråmannsargumentasjon mot samfunnsøkonom Røgeberg her: Han vil antageligvis bare vise hvor klart tallene taler for at det er god folkehelse og god samfunnsøkonomi å legalisere cannabisomsetningen.

    Dette med antallet unge døde kan vel bare med en sterk grad av betinget reaksjon oppfattes som en anklage, men dersom man er skeptisk til legalisering av denne spesielle rusgiften er man jo nettopp vant til å bli anklaget for kynisk ofring av menneskeliv.

    Nok om det redaksjonelle; den hele og fulle sammenheng trer uansett ikke klart fram før man leser kommentarene. Som legaliseringsskeptiker lærer man der at man sannsynligvis er medskyldige i et ukjent antall kreftdødsfall blant svigermødre. Kreftsyke svigermødre trenger hasjolje, ikke cellegift.

    Det bekjentgjøres også at det sannsynligvis er olje- og medisinindustrien som står bak denne konspirasjonen som har hjernevasket så mange til å tro at det er riktig å forby narkotika.

    Av en eller annen grunn jeg ikke ennå har helt forstått, kommer nemlig oljeindustrien og Big Pharma til å kollapse den dagen det åpnes coffeeshops over hele verden. (Hva skjer med BNP og Statens Pensjonsfond Utland da, btw?)

    Uansett må jeg vel nesten – bare for å bringe litt mer «negativ energi» inn i debatten – nevne at jeg tviler på at de funnene Røgeberg refererer er særlig sterke. Det er ikke helt klart for meg om funnene er publisert, og i så fall hvor og under hvilke redaksjonelle krav.

    Selv om jeg ikke har tallene her akkurat nå, mener jeg å huske at det fra tidligere er mye, både rusforskning, selvmordsforskning og transportøkonomisk forskning, som peker i en ganske annen retning enn at økt bruk av cannabis blant unge voksne reduserer antallet selvmord og trafikkdrepte.

    Men det er lov å håpe.

    • Cassanders

      Nå kom du vel litt for tidlig inn og ødela idyllen, Olsen. Hadde du klart å styre deg litt til, ville vi sannsynligvis fått lære litt om de positive effektene på klimakrisen, alt for mange brennmaneter, og uren hud hos 14-åringer også.

      Jeg ser at Lucas W.F. ante hva som kunne komme, og mante til uuhhm…. edruelighet.
      Kanskje han kunne bidra med seriøse studier vi natige skeptikere kunne få kikke på?

      Selv om vi virkelig anstrenger oss for å være sarkastiske, blir det vanskelig å overgå hva tilhengerne alldeles frivillig klarer å lire av seg.
      Kanskje det ligger litt informasjon om mulige utilsiktede bivirkninger der også ? :-)

      Cassanders
      Half the lies they tell about me are true
      S. Gorn’s Compendium of Rarely Used Clichés

    • Ole Rogeberg

      Hei Olsen :)

      Jeg kan ikke se at jeg har anklaget hverken deg eller andre reguleringsmotstandere for å være drapsmenn. Kan heller ikke se at jeg har påstått at cannabis er ufarlig – bare at det er mindre skadelig enn alkohol (noe som er ganske akseptert også blant forskere som ønsker fortsatt forbud). Jeg håpet akkurat det ville komme frem gjennom analogien til snus og sigaretter: Snus er ikke ufarlig, men det er klart mindre farlig enn sigaretter.

      Du står selvsagt fritt til å betvile at funnene «er særlig sterke» og til å «mene å huske» at det fins annen forskning som viser noe annet – men slike argumenter er hverken lette å svare på eller særlig overbevisende ;)

      En oppklaring: Funnene er foreløpig ikke publisert annet enn som working paper. Det er vanlig i samfunnsøkonomi at artikler blir sluppet som «working papers» omtrent samtidig med at de sendes inn til fagfellevurdering i et tidsskrift. Trafikkdødsfall-artikkelen er under revisjon for Journal of Law and Economics (et fagfellevurdert tidsskrift), og de andre to paperene er til vurdering i andre tidsskrift så vidt jeg kan se fra hjemmesiden til en av forfatterne (http://dmarkanderson.com/research ). Dette var også grunnen til at jeg skrev at » Som alltid skal man avvente videre forskning og ikke ta alle nye funn for god fisk» og også at «Forskningen på disse spørsmålene er ikke entydig eller avsluttet.»

      Tilslutt: Hva andre folk skriver i kommentarfeltet må nesten stå for deres regning.

      Mvh,
      Ole

    • Olsen

      Hei Ole :)

      Jeg er ingen «reguleringsmotstander». Tvert imot. Jeg er en sterk tilhenger av regulering, og forbud er en form for regulering. Cannabis er forbudt i alle land, også i Nederland. Det er i stor grad de samme kriminelle nettverkene som handler med cannabis både i Norge og i Nederland. Det coffeeshop’en selger legalt ved disken, må kjøpes inn illegalt via bakdøra. Den nederlandske politikken er et forsøk på å skattlegge en del av førstelinja i en kriminell økonomi, og er er sånn sett nesten fascinerende prinsippløs.

      Men jeg innser at alle land, og like ofte hvert enkelt politidistrikt, vil ha behov for egne retningslinjer for hvordan de hanskes med det faktum at cannabis vil bli brukt selv om det er forbudt. Norge og Nederland er begge moderne velferdsstater, og det er nok den viktigste grunnen til at epidemisk rusgiftbruk ikke utløser større skader enn det gjør. Allikevel har det moderne epidemiske rusgiftbruket alltid vært betydelig mindre i Norge enn i Nederland, enten det nå skyldes ulike forutsetninger eller ulik politikk eller begge deler.

      Den nåværende cannabispolitikken i Nederland kan være en pragmatisk og fornuftig holdning til virkeligheten i Nederland, og samtidig kan den norske cannabispolitikken være den beste for Norge. Faktum er dessuten at det er større politisk motstand i Nederland mot den nåværende cannabispolitikken enn på lenge. Helsemyndighetenevil ha sterkere restriksjoner for å begrense nyrekrutteringen av brukere, antallet coffeeshops er kraftig redusert og kan ikke lenger ligge innen en viss avstand til skoler. Det stilles krav om medlemskapsordninger i shop’ene for å begrense det epidemiske cannabisbruket, og dessuten er salget til turister er avviklet overalt unntatt i Amsterdam, der cannabis er sentralt i turistøkonomien. Generelt er trenden at forbudet håndheves stadig mer restriktivt.

      Jeg tror du kan ha rett i at cannabis er «mindre skadelig enn alkohol», i hvert fall hvis man måler med noen sentrale parametre, og for meg er det et ukontroversielt synspunkt. På folkehelsenivå er det imidlertid svært vanskelig å beregne virkningene av et endemisk cannabisbruk av samme omfang som det norske alkoholbruket, så på sentrale områder kan vi bare gjette hvordan sammenligningen egentlig vil slå ut.

      Det kan godt hende de amerikanske økonomene du refererte har kunnet påvise en korrelasjon mellom økt cannabisbruk blant unge voksne og en nedgang i antallet selvmord og trafikkdrepte. Jeg tror overhodet ikke på at det er noen kausualitet, og synes argumentasjonen for en slik virker søkt.

      Ellers er kommentarfeltene til legaliseringsartikler alltid en svir å lese.

    • Ole Rogeberg

      Hei igjen,

      her er du innom mange interessante spørsmål. Nederland er, som du påpeker, et pussig case der cannabis selges gjennom en «lovlig frontdør» men må kjøpes inn av butikken gjennom en «ulovlig bakdør.» Dette gjør at blant annet hvitvasking av kriminelle midler gjennom coffeeshops har vært løftet som et problem. I tillegg har de hatt et ordensproblem knyttet til cannabisturister, selv om dette virker som det er mer et problem i grensebyer mot f.eks. Tyskland enn det er i Amsterdam (der borgermesteren ikke ønsker innskrenkninger).

      Litt usikker på hva du legger i ordet «epidemisk» som du bruker en del for å beskrive cannabisbruk. Jeg tenker da på noe som er i vekst og smitter sin vei raskt gjennom en befolkning, men det syns jeg blir pussig å si om cannabisbruk enten det er i Norge eller Nederland. I siste EMCDDA rapport fra Nederland lå andelen som i 2005 hadde brukt siste 12 måneder (alder 15-64 år) på 5,4%, noe som er så godt som identisk med tallet fra 2001 og 1997. Ser man på de yngste – mellom 15 og 24 – er andelen høyere i 2005 (11,4%) enn det var i 2001 (11,6%) og 1997 (14,3%).

      Uansett, så er det riktig at politikken i Nederland stadig justeres. EMCDDA rapporten beskriver dette som et ønske om å teste ut ulike virkemidler for å se om de vil redusere «public nuisance» på kommunenivå. Når det gjelder årsakene til innstrammingen så virker det på meg som om mye har å gjøre med grensebyenes ønske om å begrense cannabisturister fra blant annet Tyskland: Om byene som skulle teste ut ulike restriksjoner skrev EMCDDA rapporten at «Most of these cities have problems with foreign drug tourists.» I tillegg virker det som om det var et ønske om å redusere bakdørsproblemet: I følge wikipedia (som bør tas med en klype salt inntil det kan bekreftes) ønsket 80% av borgermestere som svarte på spørsmålet at de ønsket å regulere bakdøren, det vil si gjøre produksjonen legal.

      Ønsket om å redusere cannabisturisme i grensebyer, ha mindre coffee shops som er mer geografisk spredt, samt åpne for lovlig produksjon virker på meg som en justering av reguleringen mer enn som en tydelig bevegelse vekk fra et reguleringsregime.

    • Olsen

      Hei igjen, Røkeberg ;)

      Nå ble jeg veldig forbauset. Jeg har nemlig også lest landrapporten fra Nederland til EMCDDA (riktignok i 2007-utgaven), og jeg kan ikke forstå hvorfor du hevder at de mange innstrammingene i nederlandsk cannabispolitikk gjennom 2000-tallet ikke først og fremst er begrunnet i folkehelse.

      I rapporten har du lest at nederlandske myndigheter tar utgangspunkt i at cannabis er helseskadelig, at nederlandske studier viser at opp mot en tredjedel av de jevnlige brukerne utvikler problemartet misbrukssyndrom, og at nederland har som sitt fremste narokotikapolitiske mål å forebygge og redusere bruken av narkotika – inkludert cannabis.

      I hvilken grad de lykkes bedre enn Norge, kan absolutt diskuteres, for rapporten forteller hva vi allerede vet: At cannabisprevalensen gjennomgående og systematisk er minst dobbelt så høy som i Norge, og således må antas å representere et minst dobbelt så stort folkehelseproblem.

      Antallet coffeeshop’er kraftig redusert, det er innført regler om minimumsavstand til skoler og riksgrenser, og det er innført innstramminger i tillatt beholdning. Fra nyttår kommer krav i hele landet bortsett fra Amsterdam om at du må legitimere og registrere deg for å få handle.

      Samtidig er innsatsen mot profesjonelle dyrkere og grossistleddet forsterket, og flere arrestasjoner og strengere dommer framheves som resultatet av politiske beslutninger. Alt dette begrunnes i rapporten primært med folkhehelsepolitiske mål.

      Det er også mye annen interessant kunnskap å hente i rapporten, selv la jeg særlig merke til at 80% av de herionavhengige i Nederland IKKE injiserer heroinen, og at to tredjedeler av Nederlands kommuner praktiserer nulltoleranse overfor all bruk og salg av cannabis.

      Akkurat som norsk skoleungdom, advares skoleelevene i Nederland om at cannabis er helsefarlig.

      Rapporten viser også at Nederland ikke er noe narkotikapolitisk katatsrofeområde, og at landets myndigheter jobber systematisk med forebygging og skadereduksjon etter helsepolitiske linjer som ligner svært på våre egne. Og akkurat som Norge bruker de uendelig mye mer penger på politinnsatsen mot narkotike enn de bruker på forebygging, behandling og skadereduksjon.

      Rent bortsett fra at du har gjort en typo i din gjengivelse av prevalenstallene, er det fremdeles vanskelig å tro at du virkelig har lest og forstått denne rapporten. Eller kødder du?

    • Olsen

      http://www.emcdda.europa.eu/attachements.cfm/att_61222_EN_NR2007Netherlands.pdf

      Her er for øvrig linken til en pdf av rapporten på engelsk. Jeg anbefaler enhver å dømme på selvstendig grunnlag om det er Røgeberg eller jeg som gir en noenlunde korrekt beskrivelse av innholdet.

    • Ole Rogeberg

      Hei igjen,

      linken din virker ikke – men alle Nederlands rapporter er tilgjengelige på http://goo.gl/dKNwV

      Må innrømme jeg ikke helt ser hva jeg skulle “kødde” med: Vi er enige i at Nederland ønsker å forebygge og redusere cannabisbruk (særlig blant ungdom), behandle folk som får problemer, straffe illegal omsetning, og så videre. Her er folkehelseargumenter viktige, på samme måte som de er viktige i det norske arbeidet med å forebygge og redusere tobakk- og alkoholbruk (særlig blant ungdom), behandle folk som får problemer, straffe illegal omsetning, og så videre. Det er ingen motsetning mellom folkehelsetiltak og et reguleringsregime som tillater lovlig omsetning til voksne borgere.

      Jeg påpekte at du brukte ordet “epidemisk” om en cannabisbruk som er stabil blant voksne og fallende blant unge. Jeg syntes det var pussig at det skulle være fremmet sterke folkehelseargumenter mot lovlig (“tolerert”) cannabis til voksne Nederlendere gjennom coffee shops, all den tid dette ikke anses for å ha hatt noen stor bruksfremmende effekt. Og da jeg leste i EMCDDA rapporten for 2010, så var det en gjennomgangstone i avsnittene som omhandlet coffeeshops at det er public nuisance, tilknytning til organisert kriminalitet, og håndhevelse av forbud mot salg til mindreårige som nevnes som begrunnelser for justeringene i coffee-shops praksisen.

      Videre synes jeg din tidligere oppsummering (“Generelt er trenden at forbudet håndheves stadig mer restriktivt.”) blir misvisende, all den tid fortsatt lovlig tilgang for voksne er ønsket, og all den tid flere av de som etterspør endringer også etterspør forsøk med regulert (tillatt) produksjon for å unngå forbindelser til organisert kriminalitet.

      I den nye posten din hevder du at endringene i regler for coffee-shops “begrunnes i rapporten primært med folkehelsepolitiske mål,” og skriver at du ikke kan forstår hvorfor jeg “hevder at de mange innstrammingene i nederlandsk cannabispolitikk gjennom 2000-tallet ikke først og fremst er begrunnet i folkehelse.” Årsaken til at jeg hevder det er ganske enkelt at jeg ikke finner noe i rapporten om folkehelse som motivasjon for endret coffee-shop regime. Det som følger er dokumentasjon for de som er spesielt interesserte i Nederlands coffee-shops. Jeg finner ikke det du hevder ligger klart fremme. Istedet finner jeg dette:

      ORDENSPROBLEM: Kommunale pilotprosjekter med endrede coffee-shops regler skulle gjennomføres “to combat public nuisance on the municipal level” (s. 9), “to further regulate coffee shops and reduce public nuisance” (side 12), og identifisere “creative solutions to combat the public nuisance caused by coffee shops” (s. 22). Da ett område stengte sine 8 coffee-shops, skriver rapporten at “the number of foreign drug tourists had diminished with 90 per cent and [...] the reported public nuisance and street trading had declined, ” men at man delvis så “the dreaded shifting of the drug tourists to the bigger cities” (s. 22). Et annet sted kan vi lese at “Sometimes local coffee shops take measures to combat public nuisance. This is the case in the Amsterdam quarter De Baarsjes where special security and street coach personnel is hired by the coffee shop owners to maintain order in the public space. They address coffee shop visitors with antisocial behavior and clean the street every day. This model is successful and will be implemented by the municipality of Leeuwarden.” På grunnlag av dette synes jeg det er rimelig å si at mye av den lokale, politiske motstanden mot coffee-shops skyldes ordensproblemer – og mye i tilknytning til turister, særlig i grenseområder.

      ORGANISERT KRIMINALITET: På høyere politisk plan skriver rapporten at de tre hovedmålene med coffee-shop-politikken fremover er å re-etablere coffee-shops som små utsalgssteder rettet mot lokale brukere, i et omfang som tilpasses den lokale situasjonen, og der man knytter reguleringen opp mot kampen mot organisert kriminalitet (s. 21).

      Ett eksempel som dreier seg om organisert kriminalitet er et lengre avsnitt om byen Eindhoven (begynner på side 24) som ikke har noe turistproblem men ønsker et pilotprosjekt “in order to combat the serious criminality which is connected with cannabis cultivation and also because many criminal juvenile groups are using cannabis.” Men her er ønsket “an experiment with a regulation of cannabis cultivation,” blant annet for at eieren skal kunne dokumentere nøyaktig innkjøp og salg (av samme grunn ønsker de å påby betalinger med bankkort), og fordi man ønsker å bekjempe “organised crime connected with cannabis production, e.g. more administrative barriers for owners of grow shops and coffee shops; dismantling of large-scale cannabis cultivation in residential areas.”

      Et forslag om regulert (tillatt) produksjon ble også tatt opp av Limburg-ordførerne i 2009 , som beskrives som det politiske initiativ som tildels satte disse endringene i coffee-shop systemet på dagsorden (“the coffee shop owner becomes responsible for the cultivation of the cannabis). De ønsket overgang til et medlemskapssystem, men ønsket ikke å forby coffee-shops (“All the mayors agreed for a discouraging policy and thought that to forbid all the coffee shops is not a real option. The coherent scheme contains 14 measures concerning the coffee shops consumers and the supply of the coffee shops in order to diminish foreign coffee shop tourism and public nuisance”). Forskere anslo forøvrig at de fleste av forslagene ville øke aktiviteten i det illegale markedet og skape økt “public nuisance.”

      MINDREÅRIGE: Den siste store bekymringen jeg kan se omtalt flere steder er tilgang for mindreårige. Denne kommer tydelig til uttrykk i forbudet mot å ha coffee-shops i nærhet av skoler, og rapporten nevner at dette er et av de viktigste kriteriene kommuner er opptatt av i sin coffee-shop regulering: “Bieleman & Nijkamp (2010) sent a questionnaire on the compliance to these rules to civil servants in 155 municipalities that had a maximum policy or no specific policy with regard to the (number of) coffee shops. Over 40% of the municipalities indicate to give one or other criterion priority. These are – in order of importance – no minors in coffee shops, followed at distance by the ‘no hard drug criterion’ and the maximum stock criterion.”

      Utifra dette syns jeg det virker rart å hevde at folkehelsepolitiske argumenter mot selve “institusjonen” coffee-shop blir fremhevet som sentralt for endringene som har vært den senere tiden.

    • Olsen

      atter hei, Røykeberg ;)

      Det er folkehelsepolitiske argumenter mot bruk av cannabis (og annen narkotika) som begrunner de fleste innstrammingene.

      Når man for eksempel har innført et «tak» for maksimalt THC-innhold i varene, er dette ikke begrunnet med henynet til offentlig ro og orden, det er begrunnet i bekymringen for de helseskadene cannabis påfører brukerne og samfunnet.
      Det samme gjelder restriksjonene som er ment å dempe tilgangen av cannabis for unge: Det er de skadene cannabis påfører de unge som er bekymringen.

      Gjennomgående er at Nederlands myndigheter har som sitt erklærte mål at færrest mulig bruker cannabis, og at de som allikevel bruker, bruker så lite cannabis som råd er.

      Det er en holdning som deles av helsemyndigheter og andre velinformerte og ansvarlige institusjoner og personer over hele verden, og som baserer seg på at både fagfolk og de aller fleste andre vet at cannabis skader individets helse, folkehelsa og samfunnsøkonomien.

      Nåvel, jeg ser at du implisitt innrømmer dette, selv om innrømmelsene formelig må trekkes ut av deg med tang. (Kanskje ikke så rart, tatt i betraktning av at du har brukt din faste kommentarplass i Minerva til å påstå at det er folkehelsemssige gevinster ved økt cannabisbruk blant unge voksne. Det er en påstand du neppe greier å selge inn til nederlandske helsemyndigheter.)

      Jeg skal for øvrig ikke gjenta argumentene mine, men heller igjen anmode de interesserte om å selv lese rapportene til EMCDDA. Den versjonen jeg linket til, er på 182 sider, og gir en samlet beskrivelse av Nedderlands holdninger som vil forbause de fleste norske dopliberalere.

      Men ellers har du rett i at nederlands myndigheter også er bekymret over at coffeeshop’ene fremmer organisert kriminalitet og utløser ordensforstyrrelser. Dette er nemlig de to andre målområdene for nederlandske cannabisrestriksjoner, i tillegg til det primære, som er knyttet til helseskadene.

      Jeg ser du sliter med begrepet «epidemisk», og det skyldes antagelig manglende fagkompetanse på rusfeltet generelt, og sosialmedisin og epidemiologi spesielt. «Epidemisk» er et opprinnelig gresk ord som bokstavelig oversatt betyr «blant folket». Et «epidemisk (mis)bruk» betegner således et (mis)bruk som rammer eller påvirker grupper av befolkningen i et samfunn eller et avgrenset geografisk område.

      Som du kanskje har lagt merke til, monitorerer for eksempel EMCDDA narkotikabruket i de europeiske landene etter fem «epidemiske» indikatorer. De epidemiske studiene av et misbruk kan vise hvordan et misbruk sprer seg blant folk, hvilke grupper som er særlig risikoutsatt, og kan gi informasjon som kan gjøre tiltakene mot epidemien mer målrettede og effektive.

      Jeg bruker ordet for å understreke at rusgiftbruk er et sosialmedisinsk problem som ikke utvikler seg eller rammer tilfeldig, og som – især når det er knyttet til motkultur og normbrudd (noe cannabisbruket fremdeles er i vår del av verden) – sprer seg gjennom sosial «smitte».

      Dette i kontrast til dem som mener at cannabis kun er et individuelt spørsmål, eller primært handler om moral og umoral.

      Avslutningsvis, til debatten: Jeg er faktisk litt imponert av hvilken kustus signaturen Lucas W.F har på de bredere lag av konspirasjons- og alternativtullinger. Men han har nok rett i at det ikke styrker «saken» at folk gir sine ærlige og egentlige meningerr til kjenne.

    • http://bohemianwriter1.wordpress.com/ Morten Alme

      Og herremannens eneste samfunnsreaksjon er mer av det samme? Mer ørkesløs spaning i Storgata etter smålangere?
      Tollvesen som skal fakke en og annen stråmann slik at andre smuglere kan slippe unna? Putte dophuer i glattcella, og bruke mer tid i rettsevesenet på dette enn andre saker?

      Skal påståtte skadevirkninger diktere for hva man skal risikere å straffes for?

      I såfall er det mye som bør forbys. Alle vet at fluesopp kan være dødelig. Det er ingen lov som eksplisitt forbyr folk å dytte i seg fluesopp.
      Så hvorfor så oppsatt på å forby en plante som har tusenvis av bruksområder, har medisinsk effekt, gir en behagelig eufori, og får en til å slappe av – altså en alldeles utmerket rus, og som ikke er giftig?

      Og for de av oss som er like glade i historie som planten selv (ordet «gift» passer ikke for planten indisk hamp, cannabis sativa) kjenner til forbudets bakgrunn. Kjenner du til forbudets historie, bakgrunn og motiver?
      Var det av altruistiske grunner som gjorde at USA mer eller mindre forbød planten?
      På hvilken måte har motivene forbedret seg, evt. forverret seg siden den gang?
      Er du av den oppfatning at staten skal diktere for voksne mennesker hva de kan putte i seg i egen kropp? Er det ikke litt hyklerisk å forby Cannabis mens folk drikker seg dyrisk fulle i full frihet hver eneste helg?
      Er forbudstilhengerne så lite selvstendige at de trenger en storebror stat til å ta avgjørelsen for seg ved bruk av pisken bak speilet? Eller er det bare slik at forbudstilhengerne har en sykelig trang til å bestemme over andre mennesker?

      Om forbudstilhengerne mener at det er mindre skadelig med litt strafferettsjustis enn en lørdagsrøyk, så må vedkommende gjerne gjøre det. Men da vil ikke vedkommende moralsk kunne forsvare sitt eget rusbruk, eller sin egen bruk av medikamenter.

      Og rus i seg selv, i moderate mengder har terapeutiske egenskaper. Som Doug Stanhope sa det: «ALL illegal narcotics are medicinal!»
      Og skal man velge det minst skadelige, så er Cannabis det desidert beste valget.

      Men om folk vil drikke seg til døde, ta pilleoverdoser, sprøyter, eller sluke religion, så får det være ens eget valg. Man trenger ikke dette Damokles sverdet hengende over seg i egenskap av narkotikaloven og NNPF sin agenda: ha et sugerør i statskassa.

      For å si det enkelt:

      Cannabisforbudet strider mot et av de mest elementære menneskerettighetene.

  • Rizlabaronen

    Olsen og Røgeberg viser til samme rapport,

    National report 2010: Netherlands http://www.emcdda.europa.eu/html.cfm/index142508EN.html

    men har ganske forskjellig syn på rapportens innhold og konklusjon.
    Mens Olsen har stort sett bare har rene politiske og ideologiske argumenter, har Røgeberg mer pragmatiske, for ikke å si, realistiske holdninger.
    Én av de tingene som slo meg, etter og ha lest følgende avsnitt av den:
    «The effects of this policy were monitored in the police district. Under the name Project Courage the towns of Roosendaal and Bergen op Zoom are working closely together to tackle drug related crime. Six months after the closure of the coffee shops, it was reported that the number of foreign drug tourists had diminished with 90 per cent and that the reported public nuisance and street trading had declined (Gemeente Roosendaal, 2010). The dreaded shifting of the drug tourists to the bigger cities of the region partly took place because the municipality of Breda detected an increase of 30 per cent coffee shop visitors after September 2009, but no increase in public nuisance was reported. The municipality of Tilburg reported no change in the number of foreign coffee shop visitors.»

    Altså, på tross stenging av alle coffeshops i byen, slik at 90% av trafikken ble borte, ble reduksjonen i offentlig uro ikke oppgitt i det hele tatt med noen størrelse, med unntak av at den ble redusert.
    Nabobyene, som tok over «narkotikatrafikken» (Bare i ordet alene, ligger det en sterkt politisk insinuasjon), nok om det, på tross av en økning på 30%, registrerte de ingen økning i den offentlige uro.
    Med andre ord hadde stengingen av de 8 coffeshoppene i de to småbyene, liten eller ingen praktisk betydning. Det ble bare et stort skattetap og tap for turistnæringen.

    • Olsen

      Hei Rizlabaronen.

      Mitt utgangspunkt er at jeg har en interesse for bullshit og hvordan bullshit inngår i meningsdannelse.

      De som har lest bestselgeren eller sett youtube-videoen der Princetonprofessoren Frankfurt forelser «On bullshit», vet hva jeg sikter til.

      Frankfurt sier det omtrent slik: For å kunne lyve må du vite hva som er sant, og bevisst gå inn for å skjule sannheten. En som bullshitter derimot, er egentlig uinteressert i hva som er sant og hva som er usant. Han er bare opptatt av hvordan det han sier virker på andre.

      Fins det egentlig noe som er sant, eller kommer det bare an på øynene som ser? Og hvilken rolle spiller det om noe er sant, usant eller bare bullshit?

      Folk som Røgeberg – folk som er er villige til å forsvare retorikken sin mot ulike typer skyts – vokser ikke på trær. Han fortjener noe bedre enn motstandsløshet.

    • Cassanders

      @Rizlabaronen,
      nåja, du står selvfølgelig fritt til å vurdere Røgeberg og Oslens tilnærminger, men jeg har en annen oppfatning.

      Jeg har selv kikket litt på denne http://dmarkanderson.com/MMLs_and_Suicide_1-6-12_v2.pdf

      Jeg ville bli svært overrasket hvis dette kommer gjennom peer review i det hele tatt, og i hvert fall hvis det kommer i gjennom uten omfattende omarbeiding.

      Som Olsen vel allerede har påpekt, var det slående forskjeller i «respons» hos kvinner (0 effekt) og menn (noe effekt i enkelte aldersgrupper. (Denne forskjellen er for øvrig underkommunisert av Røgeberg).

      Mer problematisk synes jeg det «utvalget av forklaringsmodeller» forfatterne stiller opp.

      En behøver ikke mer enn «eyeball’e» bakgrunnsdata før en legger merke til (med unntak av kohorter av eldre kvinner) at stort sett hele befolkningen er preget av en nedgående trend (uavhengig av MML).
      Dette betyr at studien deres i svært sårbar for «confouning variables» som de ikke har gjort rede for.

      Hvis en ser på deres oppbrekking i kjønn og alderskohorter, (fra fig 4 og utover) ser en at ca 50% av nedgangen i selvmord skjedde FØR MML ble implementert. Det er vanskelig å tenke seg at «forventningen om en innføring av MML» skulle ha slik positiv virkning (og- igjen dette indikerer andre confounding factors).

      Forsøkene på «placebo» (kap 5.4 og tabell 6, for øvrig etter min mening et misvisende begrep i denne sammenheng) er interessante i seg selv, men også i hvordan forfatterne tolker dem.
      Selv om koeffisientene er små, er det nokså påfallende at ca 30 av 50 realiseringer er negative. Jeg synes det er nokså påfallende at forfatterne hevder at 3-4 av 50 av disse er signifikante (på 5% nivå) men at det kan ses bort fra. Dette representerer tross alt hhv 6 og 8 %.

      Det er mulig jeg har oversett det, men jeg savner en god diskusjon av hva slags grunner de har for å inkludere «leads» and «lags» i analysen (Med mindre en skal mistenke dem for å «torturere data til de tilstår») Helt spesifikt ville jeg gjerne vite hvorfor de har utelatt + 3 år?
      …Kan det tenkes at mesteparten av nedgagnen da dfaktisk ville vise seg å ha skjedd FØR MML ble innført?

      Cassanders
      In Cod we trust

  • engelengabriel

    Norgesmodellen: Marijuana produseres under statlig kontroll.
    Selges på Marijuanamonopolet til ca 100-150 kr grammet med 20 års aldersgrense. Et aspekt som skjelden tas opp er mengden marijuana man må kjøpe hver gang man handler hos «innedealere» før var 5g standard men mange selger nå minimum 10g om gangen. Det sier seg selv at dette slår negativt ut på bruksmønstret til marijuanabrukerne. At denne modellen skal være verre for samfunnet enn dagens forbudsregime mener jeg forbudstilhengerne må bevise.
    Overskuddet fra salget kan dyttes rett inn i forebygging og behandling for det lille mindretallet som utvikler problematisk bruk.

    Ferdig snakket

    • Olsen

      Interessant hvordan du resonnerer, særlig hvis man følger argumentene dine konsekvent:

      Du mener tydeligvis at det i realiteten er dealeren som avgjør hvor mye du røyker, alt ettersom hvor mye han velger å selge. Slik mener du også det er for andre marijuanabrukere. Du mener at dette er «negativt» fordi det fører til økt bruk.

      Men hvis du ikke selv kan velge hverken hvor mye du vil kjøpe eller hvor mye du vil røyke, hvordan kan du da mene at du ikke har et «problematisk bruk»?

      Hvis du ikke selv kan bestemme hvor mye du vil kjøpe, hvorfor lar du rett og slett ikke være å kjøpe?

  • engelengabriel

    Jeg er så «heldig» at jeg kan kjøpe så lite jeg vil om gangen. Men dette dreier seg ikke om meg. Hva som er problematisk bruk vil være veldig individuelt, daglig bruk er for noen uproblematisk mens andre ikke takler det like godt..
    Det jeg ville vise var et aspekt ved dagens marked som kan gjøre det vanskelig for brukere av marijuana å utvise måtehold, og hvordan en regulering kan løse dette aspektet. Alle står forsåvidt fritt til å la være å kjøpe marijuana enten det er lovlig eller ei. Og de fleste vil vel la være å kjøpe selvom det blir lovlig?

    • Olsen

      Jeg synes logikken din svikter. Du påstår at det er et «aspekt ved dagens marked» som gjør måtehold vanskelig, men det eneste logiske er jo at det er marijuanaen (og lysten på den) som eventuelt gjør måtehold vanskelig.

      For når du har ti gram i skuffen, så er det jo ikke «markedet» som gir deg lyst til å røyke oftere enn du «egentlig vil».

      At daglig bruk over tid ikke skal defineres som problematisk i objektiv forstand, synes jeg er påfallende. Resonneringen din framstår for meg som så subjektiv og logisk svak at den er lite anvendelig som delgrunnlag for ruspolitiske beslutninger.

  • engelengabriel

    Lysten på marijuana kombinert med markedet gjorde at «du» fredag kveld har 10 gram i skuffen istedet for ett. Uenig?

    Ville det vært positivt eller negativt for alkoholkonsumet om øl kun ble solgt i 12pakninger og vin i kartonger?

    er to glass rødvin hver kveld problematisk bruk?
    Hvilke erfaringer har du med Marijuana?

    For å være litt useriøs er jeg ganske sikker på ruspolitikken i Norge hadde fungert bedre hvis jeg fikk bestemme. Skal så lite til.

    • Olsen

      Du kretser rundt spørsmålet om hvorfor selvkontroll er vanskelig når det kommer til rus. Kanskje den kretsingen betyr noe spesielt.

      Men siden vi er i ferd med å spore av, stopper jeg denne digresjonsdebatten her.

    • Gløshaugen

      Bra du stopper Olsen. Noe mer klokt kom du jo ikke på, må vite

      Det er bare å forberede seg på for anti-cannabis-mennesker, -at innen omlag 7-8 år vil første avkrimnaliserings-prosess starte, med påfølgende legalisering og regulering.

  • http://wsjnorway.blogspot.com WallStreetJesus

    Jeg har prøvd Cannabis en gang, og personlig likte jeg det ikke. Men jeg har heller ikke sansen for alkohol annet enn en pils til maten. Jeg liker å ha selvkontroll.
    Betyr det at jeg er imot legalisering? Selvfølgelig ikke. Det ville vært tåpelig av meg å bestemme hva andre mennesker kan og ikke kan gjøre med sine kropp bare fordi jeg personlig ikke liker det.
    Kriminalisering skaper flere kriminelle. Kriminalisering skaper også kriminelle undergrunnsmiljøer. Det er fakta. Legalisering, kontroll og regulering vil utrydde kriminelle undergrunnsmiljøer. Det er også fakta fra land som har legalisert stoff.

  • Pingback: » Ingenting å beklage, Forsberg!

  • per

    Rick Simpson föklarar hur man gör den mest effektiva medecinen med cannabis i «run from the cure».. han har curerat alla slags cancer former o en mägnd andra allvarliga sjukdommar o skador..