Kommentarer: 9
16. juli, 2012

Anne Kristine L. Toje

Anne Kristine L. Toje er rådgiver for energi og miljø i Fremskrittspartiets Stortingsgruppe. Hun har tidligere jobbet som byrådssekretær for eldre og sosiale tjenester i Oslo Kommune og Senior Researcher for den britiske tankesmien Stockholm Network. Anne Kristine L. Toje har en Mastergrad i politisk økonomi fra London School of Economics. Hennes artikler hos Minerva står for hennes egen regning, og ikke hennes arbeidsgivers.

Klamt klimaforlik

Klimaforliket bidrar til lite annet enn økte inntekter til statskassen. Da lever Fremskrittspartiet godt med å stå utenfor.

Etter uker med politisk spill ble seks av syv partier på Stortinget enige om et klimaforlik rett før sommeren. Dessverre var prosessen i forbindelse med klimaforhandlingene mer interessant enn selve resultatet, som knappest kan sies å redde verden, dersom man er av den oppfatning av at verden vil gå under i nærmeste fremtid og dermed trenger å reddes.

Etter å ha lovet en klimamelding i årevis, uten å levere, ble det fortgang i sakene da det kom en ny statsråd i Miljøverndepartementet. Men som vi alle vet, hastverk er ofte lastverk, og det bar klimameldingen i aller høyeste grad preg av.

For mange av oss som er opptatt av miljø- og klimapolitikk, var klimameldingen lite mer enn et skuldertrekk.

Gammeltestamentalsk

For mange av oss som er opptatt av miljø- og klimapolitikk, var klimameldingen lite mer enn et skuldertrekk. Den var tam og det var tydelig at noen (les Sosialistisk Venstreparti) ikke hadde fått med de som til syvende og sist bestemmer (les Arbeiderpartiet) på radikale tiltak, men likevel valgte de å presentere det hele som noe stort og viktig.

Og for all del, for de av oss har en mer realistisk holdning til klimapolitikk, så var det nok å irritere seg over. Som vanlig hadde regjeringspartiene lagt seg på forbudslinjen, og det var stort sett forslag til bruk av mer pisk og mindre gulrot i alle sammenhenger.

Ikke minst var det rikelig med virkelighetsbeskrivelser med nærmest gammeltestamentalske overtoner. Det var så man nesten kunne høre statsrådens moralske harme.

Spill om svarteper

Likevel, selv om for eksempel Venstre gjerne skulle sett at det var flere og strengere tiltak, og Fremskrittspartiet gjerne skulle sett at man i større grad la frem positive tiltak fremfor kun forbud og avgifter; alle syv partiene satte seg ned ved forhandlingsbordet, for det var jo nettopp et bredt forlik regjeringspartiene sa de ønsket.

Det var imidlertid da det hele ble interessant.

For det ble ganske raskt klart at regjeringspartiene ikke hadde kalkulert med at kjetterne fra Fremskrittspartiet skulle være med på forhandlingene. De sa de ønsket et bredt forlik, men de mente det ikke. I alle fall skulle ikke forliket være så bredt at Fremskrittspartiet skulle få være med. I stedet ble forhandlingene et spill om svarteper.

Forhandlet i blokk

Man kan jo undres over hvor tungt bekymringene over en nært forestående klimakrise egentlig veide da regjeringspartiene bestemte seg for at de ikke kunne forhandle med Fremskrittspartiet, som for øvrig forhandlet som en blokk med de andre borgerlige partiene og dermed ikke skilte seg fra disse på noen måte.

Det burde jo vært en seier i seg selv at de såkalte klimabøllene i Fremskrittspartiet ville være med på et klimaforlik!

For de mest ihuga klimaforkjemperne i SV, burde det jo vært en seier i seg selv at de såkalte klimabøllene i Fremskrittspartiet ville være med på et klimaforlik!

Men så veide altså partipolitikk tyngre. Tydeligvis ble det for ubehagelig for flere i SV å stå sammen med FrP i et klimaforlik, så de brukte sin energi på å stenge FrP ute fra forhandlingene.

Høyre danset til pipen

Til en viss grad er det forståelig. Et bredt klimaforlik med alle partiene ville vært det endelige beviset på en tannløs klimapolitikk. Uten FrP kunne den samme politikken selges som en gigantisk seier.

For et SV som daglig går på akkord med sin grunnleggende politikk, åpnet det seg en mulighet til en liten seier. Om ikke en reell seier, så kunne de i alle fall late som om det var det.  

Det er mindre forståelig at Høyre valgte å danse etter regjeringspartienes pipe og snu ryggen til en fremtidig regjeringspartner.

Forliket som bygger videre på forbudslinjen og som skyver de virkelig radikale tiltakene ut i det blå.

For syns skyld ble det fremsatt noen halvkvedede protester i media mot at FrP var ekskludert fra forhandlingene, men Høyre og de andre Bondevik-partiene var raskt tilbake ved regjeringspartienes bord. Og det tok ikke lang tid før man ble enige om et forlik. Et forlik som bygger videre på forbudslinjen og som skyver de virkelig radikale tiltakene ut i det blå.

FrPs 30 konkrete tiltak

Det er verdt å spørre seg hvor alle de positive tiltakene er. Er det slik at Høyre også mener at miljøpolitikk må gjøre skikkelig vondt for at det skal fungere?

FrP foreslo 30 konkrete tiltak, som alle ble nedstemt av de andre partiene. Vi foreslo for eksempel økt bygging av miljøvennlige og sikre veier, økt utbygging av vannkraft, skattefradrag for energi- og miljøtiltak i privatboliger, økt vrakpant, skattefradrag for arbeidsgiverbetalt kollektivkort og ikke minst sikring av norsk industris konkurranseevne.

Alle disse tiltakene ville hatt en positiv effekt på miljøet, samtidig som man spiller på lag med folk flest, industrien og næringslivet.

Stikk i strid med advarsler

Forlikspartnerne, derimot, er blitt enige om flere forbud, påbud og avgifter. De har blant annet bestemt at innen 2015 skal alle hus bygges som såkalte passivhus.

Byggenæringen har advart i sterke ordlag mot dette, og i følge Block Watne vil regelendringene kunne føre til at hus blir 250.000 kroner dyrere. Dette i et boligmarked som allerede ekskluderer mange fra å kunne kjøpe sin egen bolig, og som skriker etter at flere boliger blir bygget.

Det er forunderlig at de andre partiene, og særlig Høyre, tvinger dette gjennom stikk i strid med alle advarslene.

Retorikk fremfor politikk

Klimaforhandlingene bød på en gyllen mulighet til å utforme en bredt forankret, positiv, realistisk og levedyktig klimapolitikk. Den sjansen lot de andre partiene dessverre gå i fra seg.

Vi sitter igjen med et klimaforlik som bidrar til lite annet enn økte inntekter til statskassen. Da lever Fremskrittspartiet godt med å stå utenfor.

Og vi sitter igjen med et klimaforlik som bidrar til lite annet enn økte inntekter til statskassen.

Da lever Fremskrittspartiet godt med å stå utenfor. For det er et tankekors dette, at et politikkområde som partiet med statsråden mener er det viktigste av dem alle, så lett kunne forvandles til politisk taktikkeri.

Det etterlater et stort spørsmål om hvorvidt SV og AP er ærlige med velgerne. Og det kan synes som de ikke er det, når de nok en gang velger høystemt retorikk fremfor realistisk og ærlig politikk.

Kommentarer: 9

Minervavenn til artikkelannonse

  • http://max256.bearstrong.net Bjørn Stærk

    Denne artikkelen sier jo ganske lite, bortsett fra at hva det nå enn er som er feil med klimaforliket, så er det ikke Frp sin skyld.

    Hva konkret burde man gjort? Hva er begrunnelsen? Og hva er visjonen disse tiltakene isåfall vil bidra mot?

  • janM

    Dette var noe av det mest stusselige jeg har lest på lenge. Og når jeg ser de nevnte «radikale» forslagene fra Frp som skulle være løsningen på klimautfordringen forstår jeg hvorfor de ikke var interessante å ha med i forhandlingene. Forhandlingstida ville gått til med elementær opplæring, og det stadiet er en forbi nå, selv om Ap henger en del etter og bruker den rå makta si når de ikke vil eller forstår. Jeg synes synd på SV, men alternativet uten dem i regjeringen ville vært verre.
    Og Frp tror fortsatt at alt blir bedre bare staten betaler regninga med de skatter og avgifter Frp er imot at staten innkrever!h

  • Øyvind Bremnes

    Klimaforliket bidrar til INGENTING annet enn å inndra penger fra folket.

  • Spenol

    Frps forslag har ingenting med miljø å gjøre – det er bare vanlige Frp-saker pakket inn i miljødrakt. Bedre veier, mer penger til industrien og skatteletter. En kan være enig eller uenig i disse sakene, men å late som om det har noe med miljø- og klimatiltak å gjøre er bare løgn.

    Det verste med Frp er ikke politikken, men at partiet er så gjennomført uærlig i alt sitt virke, og at representantene lyger med så lett hjerte og stor stolthet. Hvis du ikke tror at global oppvarming er et problem eller mener at økonomiske hensyn alltid bør veie tyngst, så si det rett ut. Ikke lat som om du forsøker å ordne et problem som du ikke engang tror eksisterer.

    Toppen av kransekaken er sutringen over at ingen av de andre partiene tar tulleforslagene deres seriøst.

    • Waggestad

      Helt enig med Spenol her.
      Pussig at ingressen ikke påpeker noe vesentlig – det kan nå være at klimaforliket øker provenyet til staten – nemlig at skatter også har den funksjonen at de påvirker oppførselen til markedsaktørene.

      Jeg kan heller ikke finne disse «30 konkrete punktene» på frp.no, men dette høres ut som en typisk Gish-gallop strategi: Pøs på med mer eller mindre gjennomtenkte forslag slik at motstanderen sliter seg ut med å motbevise disse, for så å ta de argumentene som er svakest motbevist og kjøre på med disse.

      Ikke noe nytt at FrP destruerer debatt hvor de andre deltakerne ønsker konsensus og dermed kan flotte seg med utsagnet om at ‘FrP i det minste ikke er opptatt av PK’.

  • jens

    Norske politikere er ikke ærlige når de sier at de ønsker å redusere CO2-utslippene for å forhindre global oppvarming. Norge er ansvarlige for bare 0,17% av de globale utslippene av CO2. Det er klart at selv om Norge halverer utslippene, så vil Norges del av de totale CO2-utslippene reduseres fra 0,17% til 0,085%. Det er klart at dette ikke vil ha noen målbar virkning på den globale temperaturen.

    Det er imidlertid en ting som norske politikere kan gjøre for å redusere verdens CO2-utslipp, og det er å redusere eller helst stanse den norske olje- og gassproduksjonen. Dette vil ikke bare redusere de totale CO2-utslippene direkte, men også øke prisene på fossilt brennstoff og dermed indirekte redusere de globale CO2-utslippene.

    Dette at norske politikere ikke er villige til å redusere den norske olje- og gassproduksjonen, forteller meg veldig klart at norske politikere lyver når de sier at de vil redusere verdens CO2-utslipp.

  • Leif

    Tiltak i Norge for å redusere klimautslippene betyr ingenting globalt. Men likevel bør det gjøres noe her. Fordi klimatiltak er et moralsk spørsmål. Norge og nordmenn må bidra for å vise verden at vi gjør noe i vårt bittelille land, og for å oppnå troverdighet. Vi gjør likevel ingenting, og det skyldes at politikerne ikke tør. Frykten for å få velgerne mot seg er ubegrunnet, tror jeg. Jeg tror det er en stor vilje til interne tiltak i Norge, som svir for befolkningen. Nettopp fordi vi ser på dette som et moralsk spørsmål, innbefattet litt selvpisking.

    Våre politikere er noen pingler. De skulle innført tiltak som bare virker i Norge, selv om de er betydningsløse globalt. Først da kunne vi slått oss på brystet og sagt at vi er verdens ledende miljønasjon. Når gjør vi nada, og det synes folk flest er flaut.

  • Ståle Urbye

    I kommentarene synes det å være en underlig samstemthet om at det finner sted en global oppvarming og at den er forårsaket av gassen CO2. Ved å redusere CO2-innholdet i atmosfæren kan målet nås, nemlig en global nedkjøling.
    Mitt ydmyke spørsmål er dette: Er vi ikke nedkjølte nok?
    Vi opplever nu den tredje sommeren på rad i Norge som er ubestridelig preget av nedkjøling. Kan den lokale nedkjølingen forklares ut fra at kampen mot CO2-utslipp er vellykket. Neppe.
    Det slippes ut mer CO2 enn noengang før og kloden blir ikke varmere. Til tross for dette er CO2-innholdet i atmosfæren relativt konstant, nemlig 0,039 %. Det er ikke fysisk mulig at en så lav konsentrasjon av CO2 skal kunne påvirke klodens klima.
    Årsaken til at det er så lite CO2 i atmosfæren er ganske enkel, nemlig at CO2 er klart tyngre enn luft, og at den derfor synker istedet for å stige til værs. Vanskelig å forstå? Les litt fysikk, så blir det lettere.

    • Spenol

      Her beviser Frp-rådgiveren Ståle Urbye og partiet han representerer (han hadde ikke skrevet dette uten tillatelse, så innlegget kan uten tvil tolkes som offisielt standpunkt) at han og partiet ikke engang tror på selve grunnlaget for klimaforliket.

      Spørsmålet er da: Siden Frp beviselig ikke tror at det foregår global oppvarming – hverken naturlig eller menneskeskapt – hvorfor i alle dager foreslår de tiltak for å påvirke klimaendringene?