Kommentarer: 50
9. november, 2012

Bård Larsen

Bård Larsen (f. 1964) er historiker og prosjektleder i Civita. Han er forfatter av Storebror dreper (2008) og Idealistene — venstresidens reise i det autoritære (2011).

Komplottet mot Snåsamannen

Hvorfor har ikke alle disse som hevder de har spesielle evner kommet flere tusen års lidelse til unnsetning før skolemedisinen kom og reddet oss?

Er det lov å si det: At Joralf Gjerstad, ”Snåsamannen”, er en lurendreier? Gjerstad er snill, ydmyk og uselvisk, hevdes det. Snill er han helt sikkert, men er det virkelig beskjedent uselvisk å gjøre hevd på guddommelige egenskaper? Er det beskjedent å få en mengde bøker utgitt om seg selv, anklage andre healere for å være falsknere, håve inn millioner og reklamere for 50 000 udokumenterte klienter? Kunne ikke en slik selvpromotering forveksles med å plassere seg selv i sentrum av universet?

Alt dette er for så vidt uinteressant. Så lenge alternativindustrien ikke står i veien for andre behandlingsformer er den bare irriterende, men ellers helt grei – juridisk sett. Healing, sjamanisme og åndemaning hører utvilsomt til alternativbransjens mest aparte innslag. Kunne man ikke bare le av det?

Snill som han er, har vel Gjerstad bare funnet sin plass i verden med en forretningsidé, omtrent som Märtha Louise. Det finnes nok av slike forretningsideer, det er bare å se på TV-Norge og Tom Strømnæss en gjennomsnittskveld. ”Åndenes makt”, ”Jakten på den 6. sans” og hvadetnåheter. Gro-Helen Tørum, som nå er ute med både bok og foredragsturne under rubrikken ”Sjaman på høye hæler”, er også verdt å legge merke til.

Av en eller annen grunn har Gjerstad blitt til hel ved i denne bransjen. Det har gått sport i å le av Märtha, men Snåsamannen rører man ikke.

Gjerstad kan si og mene hva han vil. Men det gir ingen automatisk krav på respekt. Gjerstads problem er alle som følger ham i stort og smått og hvorfor de gjør det. Da blir han et symptom på et aldri så lite samfunnsproblem. Uten dem ville han vært en ukjent mann.

Ekstraordinære påstander, ekstraordinære bevis
Det som er utfordringen, er to forhold: A: Kan Gjerstad helbrede sykdom utover placeboeffekten – det vil si endre på fysiologiske prosesser i kroppen – gjennom håndspåleggelse eller over telenettet? B: Hvordan kan oppegående – til og med velutdannede – voksne mennesker tro på noe slikt?

Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Men slik forholder det seg åpenbart ikke.

For det er ikke småtterier Gjerstad gjør hevd på: Helbredelse, guds varme hender og clairvoyance. Rent logisk burde Carl Sagans berømte utsagn være på sin plass: Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Men slik forholder det seg åpenbart ikke. Gjerstad har selv aldri dokumentert eller latt andre få innsyn i en eneste helbredelse eller overnaturlig handling. Selvsagt ikke. Det bare er sånn. Og det skader åpenbart ikke mannens gode navn og rykte. Et rykte som griper like inn i ellers skeptisk innstilte borgeres oppfatningsevne. Har de tenkt over hva dette innebærer? Hva tilfører det i så fall vår verden? Ikke bare er det paradigmatisk. Skulle Gjerstad være The Real McCoy har vi altså det endelige beviset på guds nærvær på jorden, og det gjennom en enkel mann fra den norske bygda.

Gjerstad kan altså løfte opp telefonrøret og – gjennom det norske telenettet – overføre en god «kraft» som fører til fysiologiske endringer på kroppen din. Under en samtale undret matematikkstudenten Ivar Staurseth seg – med logisk stringens selvfølgelig – om det da ikke bør være mulig for onde snåsamenn å ringe opp folk og påføre dem død og fordervelse med samme type «kraft»? At denne kraften kun har «gode» konsekvenser er et like lite sannsynlig slumpetreff som at det kun er de «gærne» menneskene på jorda som har greid å gjennomskue at frimureriet og illuminati styrer verden.  

Jeg er ikke fan av den type hard-core-ateisme som Dawkins og hans likesinnede bedriver. Det blir sjelløst og programmatisk. All flesh and no soul. Det er å slå inn åpne dører å drive gjøn med religionenes påståtte mangel på sammenheng. ”Alle” vet at religion i stor grad er basert på følelser og emosjoner: Tror du så tror du, og det er for den troende uvesentlig om Jesus virkelig kunne gå på vannet etter vitenskapsteoretiske kriterier eller ikke. Allikevel bør vi ha i mente at opplysningstiden også kom som en reaksjon på emosjonelle religionsbegrunnede dogmer.

Min tilnærming til det guddommelige er for så vidt småhyklersk og alminnelig. Gud er en intellektuell størrelse som tiltrekker og avskrekker på samme tid. Gud gir en melankolsk komfort i en verden som tidvis er vanskelig å forholde seg til. Gud manifesterer seg mer enn noe annet i kulturelle utrykk.

Hvorfor skulle disse åpenbart ikke-teknologiske og tidløse egenskapene komme nå? Vi vet at sykdom kverket halve befolkninger før penicillinet kom.

Mange andre har åpenbart en langt sterkere og mer personlig tro. Men den som hevder at han har en samtale med gud, taler på vegne av gud eller har blitt gitt spesielle eksklusive evner av Gud får avskjed på grått papir av meg. Likeså, og enda viktigere: Den som utelukkende plederer rett og galt, sant eller usant, med forestillinger som ikke kan begrunnes med annet enn selvrefererende postulater. Overbevisningskraften må ligge i de bedre argumenter, for å parafrasere Habermas. Politikk, rettsvesen og vitenskap bør være sekulære størrelser.

Hvorfor har de ikke helbredet tidligere?
Tro kan ikke flytte fjell. Verken fra Mao eller Gud den allmektige. Hvis Gud åpenbarer seg, er det i skaperverket og ikke gjennom telefonrøret til en gammel arbeiderpartipolitiker fra Nord-Trøndelag eller i håndflatene på Therese Neumann. Blant alternativfolket er credoet at det må være mer mellom himmel og jord enn vi vet. Forhold naturvitenskapen hittil ikke har klart å avdekke. Hva skulle dette være, helt konkret, i tilfellet Gjerstad? Og hvorfor skulle disse åpenbart ikke-teknologiske og tidløse egenskapene komme nå? Vi vet at sykdom kverket halve befolkninger før penicillinet kom. Hva gjorde bygdemenn, mørkemenn og sjamanene med alle som ikke hadde vett til å vaske hendene? Før vaksiner – der den ble tatt i bruk – utryddet polio, spedalskhet, tuberekelose, kopper, skarlagensfeber, difteri, tyfus, gulfeber, kolera og andre årtusen gamle sykdommer? Healere og medisinmenn som Snåsamannen var der hele tiden– vel og merke uten salgsfremmende nyvinninger som telefon, internett og salgsannonser – og folk trodde på dem.

I århundrer forsøkte man å begrense lidelse ved amputasjon, operasjoner eller andre inngrep. Uten særlig hell. Med hylende pasienter som døde av sjokk eller blodtap var utgangspunktet dårlig for å gjøre store fremskritt innen indremedisin. Håndspåleggere og sjamaner hadde intet å bidra med.

Ambroise Paré, femtenhundretallsbarbereren som også var amputør på slagfelten, orket ikke å se døende pasienter få blødninger nytteløst skoldet av kokende olje.  Som standhaftig empiriker hadde han liten tro på å overlate de krigsskadde til skjebnen. Han oppsøkte syersker for å få innføring i bruk av nål og tråd. Hvorfor hadde ingen tenkt på dette før? Resten av historien kjenner vi gjennom erfaring.

Moderne medisin og kirurgi er håndspåleggelsens absolutte antitese. Lenge var innsiden av menneskekroppen forbudt område på grunn av tidens religiøse konformitet og overtro. Pionerer som Leonardo da Vinci måtte risikere mer enn sitt gode navn og rykte når de forhandlet seg frem til autopsier for å få tilgang på kroppens indre mysterier. På femtenhundretallet røvet legen Andreas Vesalius liket av en hengt mann på torget for så åpne det i underjordiske katakomber. Vesalius flenset lik og kartla kropper – et makabert og minutiøst arbeid som gjerne ble ansett for å være blasfemisk. Resultatene materialiserte seg i De humani corporis fabrica, den første grundige vitenskaplige avhandling om den menneskelige anatomi. Alle tidligere antagelser om menneskekroppens indre var basert på overtro eller dissekering av dyr.

Attenhundretallspionerene og legene James Simpson og John Snow ville ha slutt på det smertehelvete som foregikk på operasjonsstuene og gikk til verks med last og bram. Blant brannfarlige gasser og eksplosjonsfare oppfant de anestesien.  Simpson raffinerte bruken av eter og kloroform. Mange døde av overdoser. John Snow studerte møysommelig årsakene til dødeligheten og forsket seg frem til eksakte doser gjennom en spesialkonstruert kloroforminhalator. På få år ble dørene åpnet på vid gap for medisinens muligheter gjennom prøving, feil og medmenneskelighet. Den samme John Snow skulle senere påvise hvordan kolera smittet fra vannkilder til mennesker, ved detaljert og tidkrevende kartlegging av de infektertes bevegelse og bosted.

Ungarske Ignaz Semmelweis, senere titulert «mødrenes frelser», var lege på midten av 1800-tallet. Ved bruk av enkel håndvask fikk han skyhøy dødelighet blant nybakte mødre til å falle dramatisk. Semmelweis undersøkte metodisk forholdene på barselavdelingene han jobbet på i Wien og fremmet en hypotese: Kvinnene døde av «likstoff» som legene overførte via obduksjoner til fødende kvinner. Legene gikk fra å ha hatt fingrene i lik til å ha dem i kvinner. Han fikk derfor legene til å vaske hendene i en kloroppløsning før de så til kvinnene. Dødeligheten på begge avdelinger falt umiddelbart til omkring én prosent. I dag skrubber leger hendene til den store gullmedaljen. Hvis medisinmenn som Gjerstad har slike utrolige evner, hvorfor kom de ikke på dette?

På et lasarett i Storbritannia bestemte kirurgen Dwight Harken seg for å gå dit ingen av hans kolleger ønsket å gå: Inn i blodpumpa. Under andre verdenskrig ble krigsskade med splinter eller prosjektiler i hjertet bare lagt til side for å dø. Blødninger var umulig å stoppe. Når man fjernet granatsplinter fra et pumpende hjerte hadde man maksimalt tre minutter før pasienten blødde i hjel. Courage to fail, var Harkens motto: Hvis ikke jeg gjør det, hvem skal gjøre det da? Harken gikk inn i hjertet fra to sider. Med en finger stabiliserte han fremmedlegemet som ellers bare smatt inn i hjertekammeret og umuliggjorde et vellykket resultat. Slik kunne han rolig fjerne legemet for så å sy igjen. Titusener av sårede soldater ble således reddet fra den sikre død.

Et åpent sinn mot det lukkede og autoritære
Antagelig er healere som Gjerstad like gamle som kreft. Og det skulle ikke bli varme hender og kvakksalveres vinnende vesen som fant metoder for å gjøre kreftpasienter friske eller få sitt livsløp forlenget. Mange vitenskapsfolk prøvet og feilet, det kostet karrierer og voldsom innsats fra sannhetssøkende. Mest kjent er en liten polsk kvinne – Marie Curie – som oppdaget radium og som ved en skjebnens ironi selv skulle dø av kreft på grunn av sin aristoteliske innstats. Marie var opptatt av at arbeidet hennes skulle være til nytte for mennesker og hun grunnla to institutt i Warszawa og Paris som skulle utføre medisinsk forsking og strålebehandling mot kreft. Begge instituttene er fortsatt i drift.  

Noe av denne voldsomme legende kraften måtte da være mulig å veksle inn i faktisk, dokumenterbar helbredelse som gjorde betydelige utslag i folkehelsen?

Alle disse pionerene nektet å slå seg til ro med ikke-observerbare forklaringer på kroppens fysiologi og mekanismer. Mange teorier var svært så feilbarlige. Fra Hippokrates frem til 1800-tallet var ulike ideer om balanseforholdet mellom væskene blod, gul galle, sort galle og slim (humoralpatologi) den rådende læren som man oppfattet som svært så vitenskapelig og der ett av de viktigste virkemidlene var årelating. Semmelweis teori om likstoff var basert på manglende kunnskap om bakterier. Felles for dem alle var allikevel at de søkte forklaringer på sykdom gjennom det naturlige og det observerbare. Håndspåleggere og andre åndemanere er fremdeles ikke interessert i annet enn kroppens overflate og forestillinger om telekinese av ulike varianter. Noe av denne voldsomme legende kraften måtte da være mulig å veksle inn i faktisk, dokumenterbar helbredelse som gjorde betydelige utslag i folkehelsen?

Hvorfor har ikke (la oss gjette vilt) 400 millioner mennesker som gjennom historien har hevdet at de har spesielle evner, kommet flere tusen års lidelse til unnsetning før skolemedisinen kom og reddet oss? Håndspåleggelse og sjamanisme, åndemaning, guds kraft og magiske krystaller har vært der hele tiden uten å kunne vise til forandring i forholdet mellom sykdom og helbredelse i noen som helst grad.

Allikevel finnes det oppegående mennesker som stiller skolemedisinen i et grelt lys, i kontekst av alternativ medisin. I tillegg hevdes det at man har et åpent sinn og at skolemedisinen er lukket og autoritær. Virkelig? Hvis Gjerstadene hadde sittet på definisjonen av innsikt ville bakterier aldri blitt oppdaget.

Virkeligheten er at skolemedisinen alltid har vært i flux, i bevegelse. Kjennetegnet av nysgjerrighet arter den seg i praksis ofte som hjelpeløs prøving og feiling, fordi vår medisinske kunnskap er stykkevis og delt og ikke alltid stemmer med terrenget. Latrogene lidelser (bivirkninger) har unektelig blitt en av vår tids folkesykdommer. Medisinen er like skråsikker som den er pyrrhonisk skeptisk, dvs. at begreper som vitenskap, kunnskap og sannhet er høyst betingede størrelser. Det ligger innbakt i den vitenskaplige metode at det er nødt til å forholde seg slik.

Den liberale tilnærmingens antitese
Vitenskaplig evidens, pragmatisk argumentasjon og fornuftsbasert begrunnelse for viktige verdivalg er bærebjelker i det liberaldemokratiske samfunn. Dogmatiske postulater er av natur illiberale og har vært den intellektuelle progresjonens fiende gjennom alle tider: Fra kirken til kommunismen. Det osmanske rikets nesten ufattelige stagnasjon på grunn av islamsk ortodoksi er en viktig forklaring på den muslimske verdenenes relative mangel på intellektuell og industriell produksjon i dag.

Sannhet har alltid vært en sentral del av filosofien, i alle former og tradisjoner. Men, som filosofene Ophelia Benson og Jeremy Stangroom sier: Mot slutten av nittenhundretallet gikk begrepet sannhet av moten. De hevder at ulike politiske og ideologiske agendaer har åpnet dørene for relativisme, postmodernisme og pseudovitenskap og at dette over tid har lekket nedover i det folkelige habitatet. På mange måter har detroniseringen av forestillingen om absolutt sannhet også vært nødvendig, blant annet for å røske opp våre forestillinger om maktens iboende rettskaffenhet og vestens kulturelle hegemoni. Men sannhet har og skal ha betydning, hevder Benson og Stangroom. Reduksjonen av sannhetsbegrepet har ført til at sannhet som et seriøst filosofisk objekt – en intellektuell tradisjon som er i den innerste kjernen av opplysningsprosjektet – ikke blir møtt med nødvendig alvor. Lemfeldig omgang med sannheten og subjektive følelsesbaserte forestillinger om sannhet er en farlig vei å gå: ned i en slippery slope hvor også historierevisjon og konspirasjonsteorier trives som fisken i vannet.

Å sette spørsmål ved makt og sannhet skulle gjøre oss til selvstendige og kritisk tenkende mennesker. Utgangspunktet burde være optimalt: Som borgere i et land med høy utdannelse, god helse og stor grad av personlig økonomisk autonomi. Kritisk sans har med tiden blitt forvekslet med inderlighetssubjektivisme: Sannhet er tilfeldig og vilkårlig. Det jeg føler er sant, er sant. Like sikkert som følelser kommer krenkelsen: Den som utfordrer følelser begir seg inn på forbudt område. Og akkurat dette fenomenet slår nesten aldri feil. I tilfellet Snåsamannen er det overtydelig. Kritiske blikk på Gjerstad oppfattes som hatefulle. Vi kjenner det igjen fra religionskritikken.

Det ligger noe potensielt underliggende autoritært i den subjektivt følte sannhet, i den sinnelagsetisk marinerte idealismen.

Det er åpenbart vanskeligere å oppfatte en vitenskaplig hypotese som ukrenkelig enn en personlig trosbekjennelse. Det ligger i vitenskapens natur at hypoteser og paradigmer utfordres. Hvis det ikke skjer opphører det å være vitenskap. Den inderlighetssubjektivistiske tilnærmingen til sannhet blir av naturlige grunner ofte unndratt maktkritikk. Man kan ikke angripe et menneskes følelser sånn helt uten videre. Det ligger noe potensielt underliggende autoritært i den subjektivt følte sannhet, i den sinnelagsetisk marinerte idealismen. Store deler av alternativbransjen er både lukket og konfliktorientert. Det reageres med sinne når «sannheter» utfordres, når det kreves substansielt hold for hvorvidt homeopati, auramåling eller healing beviselig har en effekt utover placebo. Det hevdes gjerne at man er søkende, men mye tyder på det motsatte: at man er fastlåst og lite interessert i evidens. Slik er det gjerne med den som hevder at han sitter på eksklusiv innsikt og i tillegg har en emosjonsstyrt virkelighetsorientering.

Mens pragmatiske konsekvens- og handlingsetikere kan fremstå som arrogante og bedrevitende, er sinnelagsetikkens slemme stebror den aggressive proteksjonismen: Sårbar for evidens og logisk argumentasjon. Han/hun dukker opp med jevne mellomrom, når kartet ikke er i nærheten av å beskrive topografien. Som når homeopater naturligvis ikke kan dokumentere at vann har hukommelse. Snåsamanntilhengernes idealistiske credo er at det er mer mellom himmel og jord; en besnærende tanke for alle som er mettet av teknologi og velferd. Mystisk eskapisme er vel desserten i overflodssamfunnets etegilde. Pirker vi gaffelen borti hva dette rent konkret skulle innebære, for eksempel Gjerstads gudgitte varme hender og helbredende evner over telenettet, heller vi malurt i begeret: Det er for såpekokeri og kverulering å regne. Du skal ikke komme her og ta drømmene fra folk.

Selv sier Gjerstad at han er Guds mann og at han er synsk. ”Ingen mennesker har denne kraften i seg selv. Den er fra Gud”, hevder han. Jeg har vært borti fritenkende liberale ateister som allikevel tror at det må være noe uforklarlig ved Gjerstad, men at dette noe ikke kan være fra Gud. Så sterkt er altså ønsket om en mystisk verden at mystikerne selv er offer for falsk bevissthet. Eller for å si det i Chestersons ånd: «When people stop believing in God, they don’t believe in nothing — they believe in anything».

Forskjellen mellom alternativ medisin og evidensbasert medisin er allikevel at man i skolemedisinen i alle fall har en ambisjon om å finne mekanismer som forklarer årsaksrelasjoner. Man er villig til – og forpliktet til – innenfor vitenskaplige og forskningsetiske regler – å underlegge hypoteser randomiserte forsøk. Dernest at resultatet av den utprøvde hypotesen viser veien videre. Det er innlysende at genuin vitenskaplig undersøkelse krever at sannhet betyr noe. At det finnes en substansiell sannhet der ute, selv om vi ikke umiddelbart og alltid finner den.

På samme måte som vi tar velferdsstaten som en selvfølge, tar vi medisin og helse som en selvfølge. Uten å ta inn over oss det enorme arbeid av forskning og vitenskaplig petimeterarbeid som ligger bak pillene vi hiver i oss, vaksinene vi får og den lave barnedødeligheten vi knapt reflekterer over. Overflod fører som kjent ikke med nødvendighet til refleksjon over hvor helsa vår og pengene våre kommer fra.

Mest lest i dag
1
Terrortrusselen: Enkelte har problemer med å skjønne at det finnes ekstremistgrupper som hater oss.

2
Mange er skuffet over at vi ikke lærte noe av 22. juli. Det var nok alltid for mye å forvente. Til gjengjeld er debatten ikke blitt verre. Det kan vi godt takke Jens Stoltenberg for.

3
Mangfold går aldri av moten i kulturpolitikken. Det slitesterke buzzordet har fått ny farge og nytt innhold etter regjeringsskiftet.

Kommentarer: 50
  • aho

    «Er det beskjedent å få en mengde bøker utgitt om seg selv, anklage andre healere for å være falsknere, håve inn millioner og reklamere for 50 000 udokumenterte klienter? Kunne ikke en slik selvpromotering forveksles med å plassere seg selv i sentrum av universet?»

    Det er greit å avfeie Gjerstads påståtte evner som tull, men hva er poenget med ad hominemen?

    Er det noen som genuint tror at en fyr som aldri har tatt seg betalt for å hjelpe, eller aktivt har oppsøkt media for å få publisitet, har unnlatt å gjøre dette for å gi seg selv ekstra kredibilitet og rikdom som en veldig gammel og skjør mann?

    Nå er det nå en gang slik at Gjerstad, som selv er kristen og overbevist om at han har fått en slags gave fra gud, oppriktig, slik jeg tolker det, tror på dette selv. Hvorfor skulle han da protestere mot at noen skriver bok om ham? Det «å få en mengde bøker utgitt om seg selv» må da være helt greit, med mindre man med viten fører folk bak lyset.

    Søken etter kynisme i aktiviteter man anser som nonsens, kan gi fort noen merkelige utslag.

    • Bård Larsen

      Jeg synes vel ikke Gjerstad er særlig kynisk, heller feilbarlig. Grunnen til at jeg nevner disse forholdene er for å sette det litt i perspektiv rundt de forestillinger og forventninger mange har til ham: Fromheten selv. Det er nok mer et uttrykk for at folk ofte har behov for slike forbilder, de ubesudlede. Slike fromme finnes det få av.

      At Gjerstad er kristen er den ingen tvil om, men fritar det ham for ansvar? Det er vel ikke slik at religiøse mennesker ikke kan handle strategisk?

    • http://grenserforpolitikk.wordpress.com Kristian Tonning Riise

      Når en person, samme hvor gammel, snill, og tilbaketrukken han er, stiller seg til disposisjon for offentligheten, og hevder å være i besittelse av slike evner, er vel Larsens spørsmål de mest naturlige i verden.

    • Svein Tømmerdal d.y

      Det er ingenting i veien med å ha mentale vrangforestillinger gitt at det er biologisk tuftet og kan sjelden gjøres noe med utenom medisinering. Det er da vitterlig ikke nødvendigvis slik at Gjerstad er en bedrager. Skal man legge tvilen til gode er det åpenbart til å foretrekke at man vurderer Gjerstad som utilregnelig heller enn en kjeltring.

    • aho

      Bård: Handle strategisk?

      KTR: De mest naturlige spørsmålene vil være de som har å gjøre med hans påståtte evner.

      Å trekke inn at han «tillater» at folk skriver bøker om ham, og at han igjen mottar penger fra boksalget, er et sidespor. Det er en ganske ufin måte å diskreditere fyren på. Jeg ser bare ikke grunnlaget for å spekulere videre i Gjerstads motivasjon for å si at han kan hjelpe mennesker.

    • Bård Larsen

      Nå har han da skrevet tre bøker selv – om seg selv.

    • aho

      Han har også skrevet boken Melk og fløde, ost og smør: meieribrukets historie i Snåsa 1888-1988.

      Den første i rekken av bøkene der han skrev om seg selv, kom i 2004. Da var han altså nærmere 80 år, om jeg ikke tar feil, før han bestemte seg for å cashe inn gevinsten etter et langt svindlerliv.

    • Bård Larsen

      Men er det så skrekkelig å erkjenne at Gjerstad kan være både troende og kremmer da Aho? Som om det skulle være noe nytt i historien.

    • aho

      Så hvorfor tok han seg aldri betalt?

    • Jo

      At Gjerstad aldri har tatt seg betalt er en sannhet med modifikasjoner, det er veldig mange som har fortalt at selv om han ikke «tok seg betalt» så var det vanlig å legge igjen noe som betaling.

      Dette blir selvfølgelig også anekdotiske, men en god illustrasjon synes jeg: både min mor og hennes venninne sendte brev til Gjerstad med ønske om bønn / helbredelse etc, min mors venninne la med 500 (eller mer) i brevet, min mor la ikke med noe. Surprise, surprise var det kun min mors venninne som fikk svar på brevet.

    • per lll

      @Jo: Spørsmålet blir vel heller hvorfor så mange betaler han? Hvis det bare er svindel hvorfor betaler de?
      Hvorfor har så mange har oppsøkt han? Prominente folk slik som pølsehansen og adv.Cato Schötz har til og med stått fram i media. De fleste skjønner at de fremstår som godtroende og overtroiske ved å si at en bruker Snaåsakallen. Likevel gjør de det. Jeg synes det hele er mystisk.

    • http://lifecanfly.blogspot.com Øyvind

      «»Det er greit å avfeie Gjerstads påståtte evner som tull, men hva er poenget med ad hominemen? «»
      Ser ikke hva som var ad hominem med den setningen. At Gjerstad ikke er så uskyldig og beskjeden som vi får inntrykk av er vel verdt å påpeke.

  • http://www.bokavisen.no Bent Johan Mosfjell

    Veldig bra!

  • Sotto voce

    «Jeg er ikke fan av den type hard-core-ateisme som Dawkins og hans likesinnede bedriver. Det blir sjelløst og programmatisk. All flesh and no soul. Det er å slå inn åpne dører å drive gjøn med religionenes påståtte mangel på sammenheng. ”Alle” vet at religion i stor grad er basert på følelser og emosjoner: Tror du så tror du, og det er for den troende uvesentlig om Jesus virkelig kunne gå på vannet etter vitenskapsteoretiske kriterier eller ikke.»

    «Kritiske blikk på Gjerstad oppfattes som hatefulle. Vi kjenner det igjen fra religionskritikken.»

    Synes det er noe underlig at du anklager Dawkins sannhetssøken i forhold til religion som ‘sjelløs’ (artig valg av ord jf. dualismen), mens din sannhetssøken i forhold til ‘det alternative’ ikke er det (antar jeg at du mener?).

    Saken er etter min mening at det sannsynligvis gir mer mening å snakke om ‘det alternative’ som en form for religion og ikke som et alternativ til skolemedisin.

    Når homeopater holder på troen om at sukkerpillene virker på tross av overveldende bevis for at de ikke har effekt utover placebo + at det ikke er noen rimelig mekanisme for at det skulle kunne virke – da handler det nettopp om tro på tross av naturlovenes begrensninger.

    Selvfølgelig kan det komme noe rent menneskelig inn her også – så mye er investert i at det skal virke – både i form av tro og jordisk gods at det er svært vanskelig å gi slipp. At ‘det alternative’ egentlig er religion underbygges bare av at kritikere blir sett som ‘hatefulle’.

    Min teori er at mangelen på kunnskap om forskning, metode, logikk og kritisk tenkning gjør mennesker sårbare overfor både ‘det altenative’ og religion. Det er ingen quick fix her – idealene fra opplysningstiden må igjen inn i skolen slik at det blir allmennkunnskap. Det tar nok en generasjon eller to…

    • Bård Larsen

      Takk for fint innlegg Sotto.

      Jeg er enig i at det du peker på er noe underlig. Det gir jeg vel også uttrykk for. Men som jeg skriver er det når troen pretenderer vitenskap at jeg faller av.

    • LWF

      Denne var god, Bård. Vi trenger mer av dette.

      «Gud er en intellektuell størrelse som tiltrekker og avskrekker på samme tid. Gud gir en melankolsk komfort i en verden som tidvis er vanskelig å forholde seg til. Gud manifesterer seg mer enn noe annet i kulturelle utrykk.»

      Jeg undrer meg allikevel over hva dette egentlig skal bety. Hvordan er dette forenlig med ditt vitenskapelige verdensbilde? Ja, du rammet det riktignok inn i en innrømmelse av mulig hykleri, men har du ikke da allerede tatt steget i å erkjenne at dette kun er emosjonsbasert også hos deg selv?

      «When people stop believing in God, they don’t believe in nothing — they believe in anything».

      Dette sitatet mener jeg er direkte uriktig. Ja, det finnes nok også en og annen liberal ateist som har et lite rasjonelt syn på Gjerstad spesifikt. Du har åpenbart møtt et par av dem. Men i fare for å gå i den samme anektodiske bevisfellen, er det i min erfaring i all hovedsak liberale ateister som er kritiske til overtro av denne typen. Men dette er understøttet av mengder empiri, også når det kommer til Snåsamannen spesifikt (vi vet f.eks at prosentandelen som tror på denne mannens egenskaper er størst hos KrF-velgere). Det er stort overlapp mellom ateister og skeptiker-bevegelsen. Det er først og fremst kristne og new age-typer med en eller annen gudstro som lar seg besnære av alternativt og uvitenskapelig vås. At et fravær av gudstro impliserer en større tilbøyelighet til å tro på «hva som helst» har ingen rot i virkeligheten.

    • eirik

      Bård Larsen: Du har skrevet en fin artikkel, men jeg stusset også over dette.

      Du utdyper at problemet er når religion pretenderer å være vitenskap, og at det er det som skiller denne kritikken med Dawkins ateisme.

      Vi er enig i at problemet med norsk statskirke-lutheranisme ikke er vitenskapsambisjoner, men det er i høyeste grad problemet med kristen-tro andre steder, som f.eks. mange rettsaker har vist i USA. Og det er jo dette som også er Dawkins argumentasjon.

      Hvorfor sier jeg dette? Jo, du bør passe deg for å kaste Dawkins og andre ateist-aktivister under bussen så og si, for å vise troende at du er en spiselig og moderat «ikke-militant» forkjemper for vitenskapen.

    • Bård Larsen

      Jeg kaster verken Dawkin eller ateister ut vinduet eirik. Jeg er bare uenig. Bottom line: Jeg har ikke noe problem med at folk tror – men hold troen utenfor de sekulære institusjonene osv osb. Å tro på gud er fint for den det gjelder men et problem for samfunnet om man hardnakket hevder at epilepsi er djevelens verk og at dette skal gjelde som viten.

      Ikke så vanskelig egentlig. Dette er jo en problemstilling som ingen vil være fornøyd med uansett. Merker meg at både kristne og ateister føler seg litt overkjørt her. Egentlig litt artig det da?

    • Mohamed

      Det ble en smule enkel kritikk av Dawkins og Co, Bård? På tross av at jeg er enig med deg om «troens rolle for den enkelte», så ble det noe (Alain de) Botton(sk) av din lille visitt hos Dawkins og Co.

      Jeg tror man skal se Dawkins og såkalte «militante ateister» (for øvrig et latterlig ord – som en del bruker – du gjorde det ikke) i en global sammenheng og ikke fra et «vestligsentrisk/eurosentrisk sekulær perspektiv». I Vesten (til og med i USA – hvor organisert religion avtar og gudstro er synkende) så kan man på sett og vis si at Dawkins og Co harme – mer korrekt sagt berettiga harme og «vrede» er litt «over-the-top», men det er samtidig nødvendig i det offentlige og globale ordskiftet om religion – og særlig organisert og ekstremistisk religiøs praksis og teologi.

      Dawkins og Co er rett og slett vår tids Voltaire-re,Diderot-ere, Ingersoll-ere etc. Forskjellen er at de er mer vitenskapelig anlagt/fundert enn (opplysnings)filosofisk som de førstnevnte.

      Jeg har full forståelse for mye av det såkalte «militante» ateister kommer med – selv om jeg tror på Gud og er en muslim.

    • Magnus Kolbjørnsen

      Problemet med Dawkins og hans likemenn er at de jobber for å kaste ut en dogme og innføre en ny. Yppersteprestene i «Dawkinsismen» vil bli vitenskapsmennene, men disse vil være like belærende som prester. Det er, slik de uttaler seg, lite rom for egen tenking og all «blasfesmisk» tankegang må utslettes agressivt.
      Innenfor deres bevegelse er det like lite rom for uavhengig tankegang som det var innenfor den katolske kirken, men i stede for å opphøye gud opphever de vitenskapen. Det er kanskje mer nobelt, men likevel nok en kontrollmekanisme som promoterer homogen tenking og kan utnyttes av makthavere like lett som kirken ble utnyttet.
      Helst skal alle fatte riktige beslutninger på egen hånd, men dette er en utopisk tanke. I stedet får folk gjøre sine feil og leve med konsekvensene. Det er vel slik det skal være i ett liberaldemokratisk samfunn?

  • http://tjomlid.com Gunnar R Tjomlid

    Jeg har skrevet mye og Snåsamannen de siste tre årene, og de som vil lese om det kan ta en kikk her:

    http://tjomlid.com/lesbart/#snasa

    Men noen korte punkter:

    Han har promotert seg selv også mens han fortsatt praktiserte. Han bidro til den første biografien om seg selv i år 2000, og kastet vel ikke inn healing-håndkledet før i 2010 eller noe sånt.

    Han skrev også mye i det lokale menighetsbladet i Snåsa. Disse artiklene ble samlet i en bok utgitt i 1980. Hva disse tekstene handlet om har jeg ikke klart å finne ut, men det er vel ikke helt urimelig å anta at han også skrev om egne helbredelser allerede den gang, dvs 70-tallet og kanskje også tidligere, for et lokalt publikum.

    Å si at han er ydmyk er vel en drøy påstand når han har bidratt til, eller skrevet selv, hele 6 (selv)biografier i løpet av de siste 12 år! Det er en ny bok om seg selv hvert andre år. De siste 3-4 år har han også deltatt i dokumentarer, talk-shows, flere bokturneer (nå skal han til på enda en) og utallige intervjuer.

    http://tjomlid.com/2010/10/11/joralf-gjerstad-forfatter-og-lurendreier/

    Det kan hende at har virkelig tror han kan heale, flere tiår med positive tilbakemeldinger kan lett føre til slikt selvbedrag, men når han hevder han er klarsynt må han bevisst lyve. Hvordan kan jeg si det? Vel, av hans 7 offentlige spådommer omtalt i media har han kun hatt 2 riktige.

    http://tjomlid.com/2012/11/04/snasamannen-spar-feil-igjen-5-av-7-spadommer-feil/

    Men tar han det til seg? Nei, ikke det spor. Og når han sier han kan lese skjulte spillkort, noe også tryllekunstnere som Derren Brown eller James Randi kan gjøre, så må han benytte seg av kjente triks. Han kan ikke lure seg selv til å lese skjulte spillkort. Det må han vite at han bruker triks, og da er han en løgner når han hevder å kunne gjøre dette.

    Kristian Gundersen har utfordet Gjerstad til å lese skjulte spillkort under kontrollerte omstendigheter, og vil da gi kr 100.000 av egen lomme til et godt formål om Gjerstad klarer dette. Men mannen fra Snåsa stiller selvsagt ikke opp. Han nekter å bruke 2 timer av sin hverdag til å gjøre noe han sier han kan gjøre med enkelhet og som ville gitt mye penger til trengende. Men å dra på ny bokturne for å promotere egen bok med tilhørende inntekter, se det har han tid til. Han er også utfordret av James Randi til å vinne en million dollar om han kan gjøre det han hevder å kunne gjøre. Det ville kostet ham et par dagers arbeid. Heller ikke her stiller han opp. Det krever ikke så mye fantasi å forstå hvorfor. Gjerstad må vite selv at han ikke kan gjøre testbare ting som å lese skjulte spillkort, fjerndiagnostisere mennesker eller se inn i fremtiden. Ergo er han en lurendreier.

    Når han konfronteres med at for eksempel den blinde jenta han hevder å ha gitt synes tilbake faktisk ikke var blin med hadde Stargardts syndrom, noe som gir svekket skarpsyn og fargesyn, men ikke gjøre noen blinde, så reagerer han med personangrep. Jenta han skal ha «helbredet», noe han til og med fortalte biskopen da han ble intervjuet i Nidarosdomen, sier selv at Gjerstads historie er «sterkt overdrevet». Men viser Gjerstad selvkritikk? Nei. Han blir forbannet og hevder seg krenket. Det finnes mange slike historier.

    Har han aldri fått betalt? Tull. Healer Svein-Magne Pedersen tar heler ikke betalt når han er på sine turneer, men han tar kollekt. Frivillig betaling. Det samme gjør Snåsamannen. Det finnes mange som forteller at de betalte Snåsamannen da de oppsøkte ham. Noen historier går på at det var underforstått at man hadde med en hundrelapp når man oppsøkte ham. Slik har det alltid vært. Han har ikke krevd betaling, men han har åpenbart fått det. Han innrømmer også å ha mottatt til dels store gaver fra takknemlige besøkende. Enkel matematikk tilsier at han må ha dratt inn flere hundre tusen, kanskje et par millioner eller mer på slike gaver. Inntekter han neppe har skattet av.

    Det er mye mer å ta av, men alt dette har jeg skrevet mye om, med god dokumentasjon, i bloggen. Les og bli klok.

    • Nordie 12

      Les og bli klok? Nei takk. Det oser av forutinntatt konklusjon.

    • Mohamed

      Den samme forutinntatt konklusjonen som Alternativ-bevegelsen er tuftet på?

  • arild nordby

    Bare en kort kommentar knyttet til Semmelweiss:
    1. Det var IKKE sensasjonelt før Semmelweiss’ tid med mortalitetsrater på rundt 1%
    I perioden 1784-1823, FØR patologisk avdeling ble slått sammen med barselavdeling i Wien, så var ca 1% mortalitet NORMAL-nivået.
    2. Dette gjaldt også sammenlikningssykehuset i Dublin, fra 1784-1849.

    «Normal» renslighet, og ikke minst, uten besmittelse av «likstoffene» bevirker den mortalitetsgraden, og det er lite som tyder på at Semmelweiss’ håndvaskprosedyre egentlig bidro mer enn det «normal» renslighet gjorde.

    3. Den markante nedgangen i Wien er relativt til perioden etter sammenslåing av patologisk med barsel i 1823, som man kan se av de utvidete tabellene.
    ———————————————-
    Semmelweiss viste utvilsomt DEN korrelasjonen i 3, og ga motivasjon på bevisst høyere hygiene. Men, det er ikke så sterkt belagt at de tross alt begrensete effektene Semmelweiss her fikk til reduserte dødeligheten til mindre enn den var i Wien før 1823.

    Se utvidete tabeller her:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Historical_mortality_rates_of_puerperal_fever#Yearly_mortality_rates_for_birthgiving_women_1833-1858_for_first_and_second_clinics

    • Bård Larsen

      Kjenner til dette Arild – men plassmangel tilsa tabloidversjonen.
      Hovedpoenget her var vel at Semmelweis, til slutt gjennom en tilfeldighet, påviste en sammenheng/smittekilde, riktignok uten å forstå årsaken til smitten.

    • arild nordby

      Det var ikke ment som en kritikk av artikkelen, plassmangel er et fullt ut legitimt hensyn.
      Da kan det jo være greit med kommentarfelter der utdyping av enkeltdetaljer som jo dette var kan komme frem?
      .-)

    • Bård Larsen

      Absolut arild. absolut!

  • Reidar Kristiansen

    Helt greit med alternativ behandling juridisk sett? Synes ikke akkurat det. Å lure penger av folk er svindel, enten det er alternativ behandling eller annen mer direkte svindel. Ellers er jeg helt enig i at snåsagubben ikke er det spor bedre enn noen av de andre alternativsvindlerne.

    • Bård Larsen

      Alternativ behandling er juridisk i orden så lenge man følger lovverket. Svindel er straffbart. Omtrent sånn?

    • arild nordby

      Eventuelt Bård:
      det er kriminelt å påstå, som selger, at man kan helbrede noe som helst såsant man ikke innehar legelisens.
      Altså:
      Full gjeninnføring av kvakksalverloven, og monopolisering av helbredertjenesten til sertifiserte fagfolk.

    • Tareq

      Jeg forsto Reidar Kristiansens uttalelse slik at den var normativ; altså ikke at den på noen som helst måte forsøkte å beskrive GJELDENDE rett, men var et utslag av hans personlige mening av hvordan tingenes tilstand BURDE være.

      Og her er jeg selvfølgelig enig med ham.

  • nero

    Hvorfor går ingen til en healer med en brukken arm?

  • bruknynorsk

    Polio, spedalskhet, tuberekelose, kopper, skarlagensfeber, difteri, tyfus, gulfeber, kolera.

    Hadde naturfolka opprinneleg, tildømes aborginerar, samar og eskimoar desse sjukdomane? Eller er desse sjukdomane komne med modernisering og urbanisering?

    Korleis kan det ha seg at desse nokså små folkegruppene er her enno, dersom dei hadde mange farlege sjukdomar? Kanhende dei faktisk var friskare? Og hadde kunnskapar som me ikkje har?

    • arild nordby

      Jada, de sykdommene fantes der.
      «Korleis kan det ha seg at desse nokså små folkegruppene er her enno, dersom dei hadde mange farlege sjukdomar?»
      Hint: Naturlig seleksjon..
      «Og hadde kunnskapar som me ikkje har?»
      Nei.

    • Cassanders

      Selvfølgelig hadde de disse sykdommene. De var også i betydelig grad dødelige. I tillegg til mer «hverdagslige infeksjoner» bidro disse til at gjennomsnittlig levealder var under halvparten av dagens.

      De typene sykdommer som nokså direkte kan knyttes til «moderne livsstil» er hjerte/kar-sykdommer,og diabetes (livsstilssykdommer), mange kreftformer (Vi lever faktisk så lenge at vi får tid til å utvikle dem før vi dør) og til sist immunsystem-relaterte sykdommer (bl. a. «overdrevet hygiene» / feil timing/trigging av immunapparatet). Astma allergi, MbCrohn, m.fl.

      Cassanders
      In Cod we trust

    • Sprudlum

      Cassanders :

      Diabetes (type 1) er en genetisk betinget autoimmun sykdom, og det antas at den har funnets i hele menneskehetens historie.

      Diabetes type 2 er derimot en såkalt livsstilssykdom, gerne forbundet med feil kosthold og for lite mosjon. Distinksjonen er viktig – mange tror at diabetes kan holdes i sjakk med relativt enkle livsstilsendringer, men det gjelder altså bare type 2, som også kan kreve insulintilskudd.

  • Anders Bekkelund

    50000 klienter utgjør, dersom vi tar i litt og sier at gubben har holdt på i 70 år, i underkant av 2 per dag. Hver dag, inkludert søn- og helligdager. I 70 år. Døm selv.

  • Gunnar nr 24

    Det er i grunn bøkene om Gjerstad som gir inntekter, før dette har han livnært seg som meieriarbeider, klokker og varaordførerer. Det er derfor ikke helberedelse eller hans egne verker som har gitt ca 3,3 mill i formue:

    «Melk og fløde, ost og smør-» : meieribrukets historie i Snåsa 1888-1988. 1988
    Fra krambu til varehus : en handelsforenings liv og lagnad 1878-1989. 1990
    Snåsninger og andre nordmenn i Vesterled, 1998, ISBN 82-994825-1-8
    Det godes vilje: minner fra liv og virke, 2004, ISBN 978-82-92305-07-2

    Ubetalte innlegg i meninghetsblandet

    Mye av berømmelsen kommer jo fra Inga Sletten Kolloens bok Snåsamannen.

    1. Nåvel jeg har altså besøkt ham med en skade, Gjerstad sa rett ut det blir ikke bedre, det er mulig det kan opereres.
    Men det kunne det altså ikke ! Legevitenskapen feilet :-)

    Men hverken jeg eller Gjerstad fraråder folk å oppsøke lege av den grunn.

    2. Han tok ikke betaling og fikk ikke betaling.

    3. Derimot ble skadestedet varmere og pulsen banket nesten ubehagelig hardt. Ikke vitenskapelig bevist for deg, men det holder for meg.

    4. Skeptikere og hatliteratur holder antagelig liv i mystikken.
    Antagelig er bøkene og oppmerksomheten like velkommen som ditt eget skribleri og ikke betaler du noe heller Bård Larsen

  • Ymer Svarte

    Fin artikkel, dog synes jeg Dawkins blir avfeid veldig lett.

  • Poetrixx

    Kritikken mot Gjerstads virke er helt feilaktig, i og med at han beviselig har hjulpet og helbredet mange …helt gratis!

    Det spiller ingen rolle om det kun er placebovirkning som har vært i virksomhet her så lenge folk har blitt friske… da er det nemlig troen på ham og hans evner som har forårsaket helbredelsen…ergo HAR mannen faktisk hjulpet disse pasientene…og dermed spart tusener av mennesker for lidelser og samtidig spart helsevesnet for millioner, ja kanskje milliarder av kroner.

    Så likegyldig hvordan det forholder seg med hans evner så har samfunnet enormt mye å takke denne mannen for…

  • Nordie 12

    Sneversyn kommer lite godt ut av.
    Har tanken streifet hovmodige skeptikere at det er et samspill
    Mellom Gjerstad og den lidende. At Gjerstad trolig har evner til å hjelpe den lidende igang med selvhelbreding. En evne bedre utviklet bedre og bedre for å ha brukt den. På samme måte som Arve Tellefsen nok er en bedre fiolinist enn artikkelforfatteren. Ingen beskylder Tellefsen for juks. Heller tvert imot.

    Menneskets legeme og hjerne er unik og mangfoldig. Synd det er sterke krefter som kjemper for at mennesket skal gå inn i fremtiden med skylapper.

    • arild nordby

      Kan man «selvhelbrede» det brukne bein, eller den tomme hjerne?

  • Sprudlum

    «Kritikken mot Gjerstads virke er helt feilaktig, i og med at han beviselig har hjulpet og helbredet mange …helt gratis! »

    Du kunne ta deg en tur til Gjerstad og klage på vondt i leseferdigheten. Han kan massere den litt med denne artikkelen og dens kommentarer; du skal se dere blir bedre begge to. Eventuell nødvendig etterbehandling kan foretas med linkene som tilbys helt gratis i Gunnar R. Tjomlids kommentar over her.

    » -spart helsevesnet for millioner, ja kanskje milliarder av kroner. »

    Ja, når man multipliserer med tusen her og tusen der, så blir det fort store summer av det, det er sant, men selv driver Gjerstad …helt gratis ! De store utgiftene i helsevesenet har vært et voksende problem i mange tiår, men her kan vi øyne en løsning : vi utdanner placeboterapeuter i bygd og by; folk blir friske uten kostbar skolemedisinsk behandling, og sykedelen av trygdeavgiften kan reduseres drastisk.

    Jeg føler med bedre allerede.

  • Cassanders

    Jeg ser at flere har vært innom en del av»miraklenes» selektive empiri. Brukne lemmer er et utmerket eksempel. Det er interessant at folk er villig til å akseptere historier om «mirakuløs» inngripen i en rekke biologisk kompliserte lidelser, UTEN å reflektere over hvorfor slik inngripen ALDRI finner sted for andre(lidelser/traumer).

    Om en har lyst kunne en jo besøke hjemmesiden til http://whywontgodhealamputees.com/

    Men siden det er søndag og godt vær kan jeg være litt mer romslig, og spør: hvorfor har alternativistene så dårlig dreis på tannhelse?
    (For all del , jeg kan jo ta feil: Spørsmålet blir stilt fordi jeg ALDRI har hørt om noen som fikser tennene -det være seg over telefon eller med morsomme håndbevegelser. Jeg hører gjerne om det er noen som har god dokumentasjon på kurering av f.eks caries :-)

    Cassanders
    In Cod we trust

  • Pingback: "Ingen Liker Å Bli Lurt" går løs på hifi-bransjen? - Side 62

  • Tommy Pettersen

    Du kategoriserer Gjerstads virksomhet under merkelappen «forretningside», og slår like godt alle de alternative greiene sammen til en bransje, nemlig alternativbransjen. Da kan du nemlig sette en merkelapp på det, lurendreieri. Det dreier seg om å lure folk for penger, penger man betaler for noe man altså ikke får. I tillegg er det det moralske lurendreieri. Grunnlaget for lurendreieriet er påstander om helbredelse, underbygget av bøker osv. Du ser ikke ut til å ta høyde for at noen kan ha et annet livssyn enn deg selv, men tvert i mot forutsetter du at alle deler samme syn, men at noen altså driver lurendreieri. Dette er en svakhet i din argumentasjon. Du viser til bl.a. evidensbasert medisin, og etterlyser bevis fra såkalt alternative helbredere. Ikke et sekund ser det ut som om du faktisk har undersøkt dette seriøst, men du er forutinntatt til fordel for evidensbasert medisin, og en materialistisk forståelse av verden. Det virker som om du resonnerer slik: det som evidensbasert medisin ikke anerkjenner, det finnes ikke, og er dermed «ruled out».. Det lukter sirkelargumenter her.

  • Pingback: » Placeboetikk og den menneskelige dimensjon

  • janne

    Jesus var den første og største healeren vi kjenner til, han var Guds sønn, akkurat som vi andre er sønner og døtre av Gud, så hvorfor skal ikke enkelte andre kunne ha helbredende evner på lik linje med Jesus??? Finnes det virkelig så sneversynte mennesker i 2012? Rakker ned på andre for å fremheve seg selv, når det står man skal elske sin neste! Fy skam dere, alle sammen. Før skolemedisin ble oppfunnet, noe som forøvrig ikke helbreder, men derimot demper symptomer, hvem oppsøkte man da når man ikke følte seg iform? Joda, mennesker med evner over det som ble sett på som `naturlig`. Kjærlighet er det viktigste av alt, det og ønske andre gode ting, løfte andre opp istedenfor å trå dem ned. Husk det. og kom dere ut av trang grodd innlæring fra maktsyke mennesker, lev utifra hjertet ditt istedenfor hodet, så vil du gjerne innse hvor feil lært du er fra dine forfedre som ikke visste bedre. Hjernen styrer alt, og med tankens kraft kan man faktisk fjerne årsaker til mye smerter og sykdom i egen kropp, og noen enkelte sjeler har faktisk evner til også å helbrede andre enn seg selv. MEN, det er mange som utgir seg for å ha evner de ikke har, ved å ta et kurs eller 10, noe som sikkert er ødeleggende for mange såre sjeler som har behov for hjelp, og DA er det tragisk. De bør jo absolutt gå en runde i seg selv, som også skeptikere bør. Hvor mange leger kan hjelpe når man er syk? Ingen egentlig, de gir deg febernedsettende, forløsende midler, resepter på dop sånn at følelsene dine blir amputert og du synker lengre ned i deg selv, når de istedenfor kunne henvist deg til en samtalepartner som kunne dratt utav deg årsaken til at kroppen er vond. Kjærlighet kan ikke spises eller sees, den føles. Vi må ha luft for å leve, men ingen kan se den heller. Hvorfor må dere skeptikere ha beviser som ikke kan sees for at dere skal være lykkelige? Stakkar de som er blinde, hvordan kan de leve som aldri ser noen ting? Jo deres andre sanser forsterkes, og det de føler med hjerte, det vet de er sant. Så enkelt, og en fantastisk leveregel:)

  • Jo Selsjord

    Dessverre sent, som (nærmest) alltid fra min side:

    Du, Bård!

    I tidligere, civiliserte tider sparket man ikke hester mot slutten av livet, som alltid hadde gjort sin dont og i tillegg bidratt langt ut over forventning og rimelige krav uten særlig utmerkelse.

    Jeg mener du gjør Joralf Gjerstad stor urett i din langstrakte, men lettsindige retorikk – til oppsummering kanskje slik:

    «På samme måte som vi tar velferdsstaten som en selvfølge, tar vi medisin og helse som en selvfølge. Uten å ta inn over oss det enorme arbeid av forskning og vitenskaplig petimeterarbeid som ligger bak pillene vi hiver i oss, vaksinene vi får og den lave barnedødeligheten vi knapt reflekterer over. Overflod fører som kjent ikke med nødvendighet til refleksjon over hvor helsa vår og pengene våre kommer fra.»

    Du tåler vel også dette:

    Hverken du eller Joralf Gjerstad gjør særlig rede for hvor ‘helsa vår og pengene våre kommer fra’, men hvilken helse og rikdom bringer du?

    Er Joralf Gjerstad i dine øyne enslags overflodens profet?

    Er han talsmann for det du nevner som ‘pillene vi hiver i oss, vaksinene vi får’ eller noe annet i sammenhengen; står han overhodet inne i din diskurs med sin gjerning?

    Har han i sitt virke unnlatt å ta inn over seg noe av det du nærmest mekanisk-krakilsk og selvhøytidelig ramser opp av forhold som du ennå i hovedsak har til gode å kjenne på kroppen?

    Er Joralf Gjerstad en særlig representant for deg (vi) og dem som i dine ord ‘tar velferdsstaten som en selvfølge’ . . .’Uten å ta inn over oss det enorme arbeid av forskning og vitenskaplig petimeterarbeid som ligger bak’?
    - – -
    Meg bringer Joralf Gjerstad mest til å løfte hodet, puste fritt og så igjen senke pannen i dyp forundring over alt dette!

    Jeg finner innlegget ditt selvgodt og skuffende usivilisert – selv fra en ‘civita’, Bård!

    Jo Selsjord
    (jo@selsjord.com)

  • Ørjan

    Hei. Jeg har en komentar. Jeg er en åpen skeptiker og ønsker å pirke litt i en mulig hypotese som jeg velger å kalle.utvidet placeboeffekt.

    Når en person hevder å kunne heale gjennom telefonen, vil denne som regel lage sin egen forklaring for seg selv og omverdenen innen det overnaturlige. Det at vedkomende lager seg en forestilling om en overnaturlig sammenheng betyr ikke at mekanismene som muliggjør fenomenene faktisk er overnaturlige. Sansynligvis ikke. Overnatulig er etter min mening et ord med mye selvmotsigelse i seg.

    Placeboeffekten blir som regel nevnt i forbindelser der pasienten mer eller mindre lures til å mobilisere egene krefter i form av samspill mellom sinn og kropp, immunforsvar, stressnivå, fokus osv. Helt greie naturvitenskapelig akseptable sammenhenger kan forklare placeboefekten. Men kan man gå lenger i å mobilisere de samme kreftene? Er saltvann i sprøyte og piller uten virkestoffer den eneste måten å mobilirsere kropp og sinn til å skifte til riktig gir i de riktige girkassene for å forbedre pasientens egen tilstand?

    En sann skeptiker vil trygt kunne medgi at det har man ikke grunnlag for å hevde, uten at det medfører noen form for innrømmelser utover dette. For all del – healingens store problem er at det er som skapt for skruppelløse, eller ufrivillig innbilske kvakksalvere, men det igjen forandrer ingenting. Det bare forstyrrer dem som prøver å skue gjennom tåken.

    Det kan være andre måter å mobilisere de samme mekanismene som i placeboefekten. Å trigre den på en mer effektiv måte. I møte med mennesker med spesielle sosiale evner vil kan hende pasientens kropp og sinn bli veiledet til å nettop skifte gir i viktige girkasser i kroppen. Det ville ikke være hokuspokus i såfall. Det litt finurlige er at healerens overbevisning i at dens evner har en overnaturlig sammenheng vil kunne være nettop det som gir dem det fokus og den karisma som bidrar til at den ikkeovernaturlige mellommenneskelige kommunikasjon blir vellykket.

    Takk for at du leste mine tanker i natten.