Krekar kan sendes ut
Stoltenberg mener mullah Krekars mulighet for å få dødsstraff bryter med menneskerettighetene. Men menneskerettighetene er ikke tydelige om dette spørsmålet.
Mulluh Krekar-farsen er i gang igjen, med den vanlige runden av betryggelser fra Arbeiderpartiet om at man egentlig vil kaste ut terroristen. Men i likhet med tidligere ganger diskusjonen kommer opp, gjemmer man seg bak menneskerettighetene.
Jens Stoltenberg hevder i VG at «Krekar vil bli sendt ut av landet så raskt vi har gode nok garantier for at han ikke vil få dødsstraff i Irak ». Grunnen til at man ikke kan sende Krekar til dødsstraff, er at «Norge ikke kan gjøre noe som bryter med internasjonale menneskerettigheter ». Menneskerettighetene er imidlertid mildt sagt uklare på dette punktet.
Verken Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) eller FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter forbyr bruken av dødsstraff (FN SP). Man er fristet til å si tvert imot: EMK art. 2 nr.1 fastslår at man kan frarøve noen livet når det skjer «ved fullbyrdelse av en dom avsagt av en domstol etter å være funnet skyldig i en forbrytelse som loven bestemmer denne straff for ». Dette tilsier også at man i utgangspunktet må kunne utvise utlendinger selv om de risikerer dødsstraff i landet de sendes tilbake til.
En av de mest grunnleggende rettssakene i denne sammenheng, er Soering mot Storbritannia, fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 1989. Spørsmålet i denne saken, var om den tyske studenten Soering kunne utleveres fra Storbritannia til USA, nærmere bestemt staten Virginia. Her var han ettersøkt for drap på sin kjærestes foreldre. Man anså det som sannsynlig at han ville bli dømt til døden. EMD kom enstemmig frem til at det forelå en forpliktelse om ikke å sende Soering tilbake til USA.
Domstolen kom imidlertid frem til at denne forpliktelsen ikke sprang ut av en beskyttelse mot dødsstraff. Man mente at Soering kunne bli utsatt for lang ventetid på «death row » og andre forhold som ble vurdert som umenneskelige i henhold til EMK artikkel 3 — som forbyr bl.a. inhuman behandling. Artikkel 3 er en skranke mot tortur man ikke kan fravike ( «derogere ») under noen situasjoner. Dødsstraff per se ble på den annen side ikke ansett for uakseptabelt.
Under Soering-saken anførte Amnesty International at dødsstraff måtte stride mot retten til liv, som knesettes i EMK artikkel 2 nr.1. Men den klare ordlyden i samme bestemmelse åpnet for bruk av dødsstraff i visse tilfeller. I tillegg har man tilleggsprotokoller som forbyr dødsstraff, men disse har ikke samme tilslutning som EMK.
Det ble også argumentert med at dødsstraff i seg selv må bli kategorisert som umenneskelig og nedverdigende behandling, og følgelig i strid med EMK art. 3. Spørsmålet kom også opp igjen i Öcalan v. Turkey, fra 2003. Men både i Soering-saken og Öcalan-avgjørelsen fremholdt EMD at man må foreta en kontekstuell tolkning, hvor man ser systematisk på konvensjonen som en helhet. Når artikkel 2 åpner eksplisitt for bruk av dødsstraff, kan man ikke hevde at artikkel 3 forbyr dødsstraff.
Så sent som i mars fikk vi imidlertid en særdeles forvirrende avgjørelse fra et kammer ved EMD, som utfordrer oppfatningen om at dødsstraff ikke er i strid med artikkel 3; nemlig Al-Saadoon og Mufdhi mot Storbritannia. Her var spørsmålet om berettigelsen av at britiske militære styrker kunne sende to personer til irakiske myndigheter dersom disse personene risikerte dødsstraff. De var ennå ikke dømt til døden, men de var eksponert for muligheten.
I Öcalan-saken konstaterte retten at det fortsatt var et stort antall stater som ikke hadde akseptert tilleggsprotokoller som totalavskaffer dødsstraff. EMD kunne derfor ikke legge til grunn at det nå var en etablert oppfatning i medlemsstatene at dødsstraff er umenneskelig eller nedverdigende behandling i strid med art. 3. Men i Al-Saadoon og Mufdhi-saken hevder EMD at «the position has evolved since » Öcalan-saken.
EMD konstaterer videre at bare to av medlemsstatene ikke har signert en tilleggsprotokoll som forbyr all bruk av dødsstraff, og at av de som har signert er det kun tre stater som ikke har ratifisert den aktuelle protokollen. Retten uttrykker derfor at den «does not consider that the wording of the second sentence of Article 2 § 1 continues to act as a bar to its interpreting the words “inhuman or degrading treatment or punishment” in Article 3 as including the death penalty ».
Det merkverdige er at retten ikke slår uttrykkelig fast at dødsstraffen er inhuman, men at frykten for å bli idømt dødsstraff medfører at Al-Saadoon og Mufdhi utsettes for «intense psychological suffering ». Men er det personenes subjektive oppfatning man legger til grunn? Hva med en terrorist som med glede går martyrdøden i møte? Avgjørelsen skaper like mange nye spørsmål som dem som eventuelt ble oppklart.
Selv om rettstilstanden er noe uklar med hensyn til hva hovedkonvensjonene om menneskerettigheter sier om dødsstraff, har Norge påtatt seg andre forpliktelser som forbyr dødsstraff. Staten har ratifisert og gjennomført i lov både EMKs tilleggsprotokoll 6 (som avskaffet dødsstraff i fredstid) og tilleggsprotokoll 13 (som avskaffet den under alle forhold). I tillegg har man også inkorporert valgfri protokoll nr. 2 til FN SP, som påbyr avskaffelse av dødsstraff både i freds- og krigstid.
Etter mitt skjønn tar derfor Stoltenberg munnen for full når han bombastisk fastslår at dødsstraff er i strid med menneskerettighetene. Norges klare begrensninger på å sende ut Krekar er derimot forankret i tilleggsprotokoller som man vedtar frivillig etter et tydelig politisk veivalg. Da er det mest ærlig å si at man selv ikke ønsker å sende ut noen som risikerer døden, fremfor å skylde på menneskerettslige skranker.
- Ove A. Vanebo (f. 1983) er jurist og formann i Fremskrittspartiets Ungdom.
Også en av Norges ledende autoriteter på EMK og EMD, tidligere EMD-dommer, Hanne Sophie Greve mener at Mullak Kreakar kan utvises. Dog usikker på om hun følger Vanebos juridiske resonnement rundt dødsstraff.
http://www.nettavisen.no/innenriks/article1446206.ece
"Etter mitt skjønn tar derfor Stoltenberg munnen for full når han bombastisk fastslår at dødsstraff er i strid med menneskerettighetene. Norges klare begrensninger på å sende ut Krekar er derimot forankret i tilleggsprotokoller som man vedtar frivillig etter et tydelig politisk veivalg."
Mener du at fordi 6. og 13. tilleggsprotokoll er "frivillig vedtatt etter et tydelig politisk veivalg", så er ikke disse like gode rettigheter som de i hoveddokumentet? Hva ligger i denne frivilligheten og dette veivalget?
Er EMK, motsetningsvis, ikke frivillig vedtatt?
Eller er poenget at tilleggsprotokollene (ut fra sine formuleringer) ikke er menneskerettigheter per se, men "andre forpliktelser" som tvinger oss, folkerettslig, til en viss politikk?
Hva er vunnet med et slikt skille? "Ja, våre handlinger bryter med våre folkerettslige forpliktelser - til beskyttelse for enkeltindividet og rettsstaten, - men siden de ikke bryter med hellige EMK, så kan vi gjøre hva vi vil."?
Da blir jo neste spørsmål, hvorfor er EMK så hellig? Er det ikke like greit å være ærlig og si at vi følger EMK fordi vi ønsker det - det er vårt politiske veivalg, - og ikke fordi vi er forpliktet?
Takk for god artikkel.
Her er et nyttig tillegg til dine argumenter.
Oversikt over hvilke land som har ratifisert hvilke deler av EMK.
http://en.wikipedia.org/wiki/Territorial_scope_of_European_Convention_on_Human_Rights
Verdt å merkes seg spesielt er at Frankrike, Italia og Spania ikke har ratifisert protokoll 13.
Det er unektelig et paradoks at norske myndigheter sender mange asylsøkere tilbake til områder der de kanskje kan bli forfulgt og drept, fordi myndighetene etter administrative vedtak hevder at det er trygt, mens den sannsynlige terroristen Krekar får bli fordi han kanskje riskerer dødsstraff etter en rettergang.
Verdt å merke seg at alle de tre nevnte landene HAR ratifisert protokoll 6.
Jeg må nesten minne om at Erna Solberg også har vært i posisjon til å hive ut denne Krekar, uten at det ble gjort noe. Krekar viser jo egentlig bare hvor fundamentalt galt det er å legge vår skjebne utelukkende i prinsipper og konvensjoner. En ting er at vi ønsker å følge slike prinsipper, men når de som beskyttes av de prinsippene med overlegg og total forakt til de grader bryter med de samme prinsippene og ikke engang prøver å gjøre seg fortjent til dem bør det være en sikkerhetsventil.
Den bør enkelt formuleres slik at INGEN som ikke er statsborgere har RETT på opphold her i landet. De kan FÅ et privilegie å få være her og for mange som er f.eks inngiftet kan det være nesten (merk nesten) automatikk i det, men når det dukker opp tilfeller som Krekar bør vi ha kastet konvensjoner vekk og vist den samme respekt for ham som han viser for samfunnet som faktisk beskytter han. Det er nok dessuten flere land som vil ha han utlevert enn Irak. Hva med å få han sendt til Guantanamo? Da blir han neppe henrettet, men vi blir kvitt han.
Man kan jo også stille spørsmål med at han helt åpent antyder at Ansar al Islam eller Al Qaeda vil stå for hevnen om han blir sendt ut. Det skulle tilsi at han har noen kontakter. Krekar er ikke den eneste. Det finnes andre som også har blitt sendt ut som har prøvd å rekruttere jihadister.
Takk og pris for det flerkulturelle samfunn! Så mye mer spennende livet har blitt!
EMK er noe vi har valgt å slutte oss til. Det er noe annet enn FNs menneskerettigheter som skal være universelle. I disse tider når en rekke diktaturer har kapret FNs menneskerettighetsråd bør vi være åpne for å innse at disse menneskerettighetene ikke trenger å være spikret i stein. Tanken bak menneskerettighetene er bra, men når rettighetene blir brukt som brekkstang mot samfunnet, enten for å få krusifiksen ut av italienske klasserom, eller for å legge inn en asylsøknad som saboteres for å trekke ut tiden i håp om et livslangt trygdeopphold på den norske stats regning.
Vi må kort og godt slutte å tro at menneskerettighetene er gudegitte rettigheter skrevet i stein. De trenger en oppdatering for å tåle dagens utfordringer.
Jeg er faktisk imot å sende Krekar ut. Men ikke av politisk korrekte/islam romantiske årsaker, nei jeg vil heller se svinet permanent fengslet i et militær fengsel.
Slik jeg ser det kan det være farlig å sende ut svinet, han truer tross alt med mord.
Men det er bare en ting som slår meg, vi har forpliktet oss til disse protokollene, blant dem nummer 13, kan vi ikke bare si opp den protokollen da? Da kan vi likvidere Krekar på Akershus festning. Vi er tross alt i krig med hans islamistiske organisasjon.
Forstår ikke riktig Mulla Krekar sin tankegang. Med hannes livssyn så er han faktisk programforpliktet til å be på sine knær om å få bli sendt tilbake umiddelbart. Allah venter på han med 72 jomfruer etter sin heroiske martyrdød.
Han kunne vært i paradis for lenge siden men velger å gjemme seg som en uønsket rotte i det kalde, ugjestmilde landet til de vantroende. Du må ikke utsette hjemreisen lenger for selv Allah kan da få mistanker om at du har konvertert til kristendommen og da blir det ingen jomfruer på deg, spretten. Våkn opp gamle mann!!!
Naturligvis er EMK og dens tilleggsprotokoller noe man frivillig lar seg binde av. Så poenget var å kritisere Regjeringen for å ha styrket menneskerettighetenes stilling?
Eller å argumentere for at rettigheter i tilleggsprotokoller ikke er "menneskerettigheter"? Virker som en svikt i forståelsen av hvordan rettighetene videreutvikles isåfall.
For meg ble dette uforståelig den tid årsaken til at Stoltenberg ikke ønsker å sende Krekar ut nettopp er at det strider mot ønskede menneskerettigheter.
Dette er, med respekt å melde, flaut ordkløyveri. Du tolkar Stolenberg i verst moglege meining.
Stoltenberg meiner at å sende Mullah Krekar til Irak under noverande omstende vil bryte med menneskerettane. I den forstand at 6. og 13. tilleggsprotokollar er menneskerettslege dokument, som eit overveldande fleirtal av konvensjonsstatane (inkl. Noreg) har ratifisert, har han heilt rett.
Du ser derimot ut til å legge til grunn at det Stoltenberg har meint er at eit forbod mot dødstraff må reknast som jus cogens. Det er sjølvsagt ikkje rett, men det endrar ikkje på det faktum at å sende Krekar til Irak vil bryte med Noreg sine noverande folkerettslege plikter.
Når det gjeld døma du brukar: På tidspuntket for Soering-dommen hadde ikkje Storbritannia ratifisert forbodet mot dødstraff. Det har heller ikkje Tyrkia (jf. Öcalan). Derimot har ein i fleire tilfelle slått fast at å sende ut personar med risiko om dødstraff og/eller tortur i seg sjølv bryt med art. 3 (jf. til dømes Chahal, Vilvarajah, Jabari osb.).
Sveinung: Jeg er imponert hvis du har evnen til å sette deg inn i hva Stoltenberg "egentlig" mente. Jeg tror derimot at vår statsminister, i likhet med de fleste andre politikere, ikke har noe bevisst forhold til hva som passer inn under menneskerettighetsparaplyen. Antagelig sier han det som passer ut fra situasjonen.
Jeg er naturligvis enig med deg at i henhold til dagens folkerettslige forpliktelser har ikke Norge mulighet til å sende ut Krekar. Mitt anliggende er imidlertid å påpeke at Norges tilslutning til disse (som dreier seg om dødsstraff) er en bevisst linje. For meg virker det som om statsministeren prøver å skjule hva han mener, og henviser til noe "utenfra". Litt som når enkelte skylder på EØS og EU når man gjennomfører tiltak som er fornuftige men upopulære.
Og verken Charhal, Vilvarajah eller Jabari-sakene dreier seg om dødsstraff i seg selv. De dreier seg om fare for tortur/mishandling om de sendes tilbake. Jabari-saken er såvidt innom spørsmålet om dødsstraff, men da i relasjon til at sakens part risikerer dødsstraff ved steining - som da åpenbart er en form for umenneskelig behandling.
Nei, eg seier ikkje at eg veit kva Stoltenberg eigentleg meiner, men eg seier at utsegna han kom med kan tolkast på to måtar - og du har medvite vald den som definitivt har formodninga mot seg.
Når det er sagt, er eg samd med det generelle poenget ditt: Norske politikarar har litt for lett for å gøyme seg bak orda "folkerett" og "menneskerettar", i staden for å seie heilt konkret kva rett det er snakk om, om Noreg er bunden av den retten, og om politikaren er samd i gjeldande rettstilstand.
Derimot meiner eg tittelen på kronikken din er sterkt misvisande. Du erkjenner at Noreg ikkje kan sende ut Mullah Krekar, argumenterer for at forbodet mot dødsstraff ikkje er jus cogens, og konkluderer (i tittelen) med at "Krekar kan sendes ut". Og ut frå dei andre kommentarane til kronikken, ser du ut til å ha lukkast med dette retoriske grepet.
Du skriv vidare at dei menneskerettslege hindringane for å sende ut Krekar er noko ein "vedtar frivillig etter et tydelig politisk veivalg. Da er det mest ærlig å si at man selv ikke ønsker å sende ut noen som risikerer døden, fremfor å skylde på menneskerettslige skranker". Dette er eg sjølvsagt heilt einig i.
Men det store spørsmålet er om du vågar å vere like ærlig når det gjeld det som er realiteten bak Frp sitt standpunkt: Skal Noreg trekkje seg frå EMKs 6. og 13. tilleggsprotokoll og sende ut Krekar? For dersom du ikkje er viljug til å seie dette, er all Krekar-polemikken i realiteten innhaldslaus populisme.
Tittelen på artikkelen er ikke min egen. Den opprinnelige tittelen var "Menneskerettighetene uklare om dødsstraff", men Minerva benyttet den redaksjonelle friheten til å endre på den. Mitt forslag var tydeligvis ikke tabloid nok :-)
"Med hannes livssyn så er han faktisk programforpliktet til å be på sine knær om å få bli sendt tilbake umiddelbart. Allah venter på han med 72 jomfruer etter sin heroiske martyrdød. "
Noen har antydet at det er 72 rosiner, men det loves riktignok kvinner i koranen uten at det står noe om antallet der. Om ikke kvinnene er nok for å lokke han i en martyrdød, så er kanskje et par av de mer homoerotiske versene i koranen det som skal til?
076.019
YUSUFALI: And round about them will (serve) youths of perpetual (freshness): If thou seest them, thou wouldst think them scattered Pearls.
052.024
YUSUFALI: Round about them will serve, (devoted) to them, young male servants (handsome) as Pearls well-guarded.
Motivasjonen til å lide martyrdøden dekker de fleste behov. :)
Jeg kan ikke se hvordan tittelen "Menneskerettene uklare om dødsstraff" er bedre enn den Minerva har valgt. Menneskeretter i Norge innbefatter tilleggsprotokollene 6 og 13, og det er ordkløveri å hevde at Stoltenberg "gjemmer seg bak" EMK uten å være bundet av den.
Hvis FpU er imot vår tilslutning til selvsagte tilleggsprotokoller, vil jeg gjerne vite det.