Kulturpopulisme

Det er betenkelig at en samlet borgelig side står for en ikke-borgelig litteraturpolitikk. De borgerlige partiene svikter sine økonomiske idealer.

Norsk litteraturpolitisk debatt trenger et parti som omfavner den sunne konkurransen og samtidig tar kunstnernes arbeidsforhold på alvor.

Kulturfeltet er et spesielt område som krever særlig tilrettelegging. Det har lenge vært bred politisk enighet om at markedet ikke kan virke alene på her, men at offentlig inngripen må sikre et mangfoldig tilbud.

Men hvor stor skal graden av offentlig inngripen være? Svaret på dette spørsmålet definerer de klassiske skillelinjene  ­mellom sosialistisk og borgerlig side. De borgerlige partienes holdning til regjeringens litteraturpolitikk bryter imidlertid med skillelinjene.

Frivillig regulering
Tirsdag i forrige uke åpnet FrP i Dagens Næringsliv for å støtte en eventuell boklov (ikke på nett).  «Hvis noen overbeviser oss om at en boklov med fastpris er riktig, vil vi på ingen måte være avvisende, » sa kulturpolitisk talsmann Ib Thomsen til avisen.

Med dette har samtlige partier på Stortinget signalisert at de vil støtte en boklov med fastpris som bærende element, og bokbransjen klapper i hendene.

I dag er bokmarkedet i Norge regulert av Bokavtalen, en frivillig avtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Avtalen gir medlemsforlagene rett til å bestemme en fast utsalgspris bøkene de utgir skal ha i butikken i utgivelsesåret pluss fire måneder året etter.

Ordningen skal sikre at forlagene får sin del av bokkaken, samtidig som pris ikke skal være en avgjørende faktor for om vi kjøper bestselgere eller såkalt smal litteratur.

Forfatterforeningen og Forleggerforeningen mener ordningen er effektiviserende fordi man kutter forhandlingsleddet mellom bokhandel og forlag. De mener at bokprisene vil øke dersom man liberaliserer markedet.

Liberalisering vil være positivt
Fastprisordningen, som er nøkkelelementet i dagens Bokavtale, bryter med Konkurranseloven, og avtalen må derfor gis dispensasjon med jevne mellomrom. Derfor foreslo Aps Gunn Karin Gjul tidligere i år å opprette en boklov, som sannsynligvis innebærer at fastprisordningen vil fritas fra Konkurranseloven permanent.

Boklov eller ikke boklov har vært kulturminister Anniken Huitfeldts hodepine i et års tid. Derfor skal Kulturdepartementet nå utgreie de kulturpolitiske virkemidlene, inkludert fastprisordningen. I går gikk fristen ut for å søke om å få gjøre oppdraget.

Det er lett å la seg forføre av dommedagsprofetiene fra de ulike bokbransjeforeningene. Selvfølgelig vil alle partiene se norsk kultur og språk blomstre. Det norske empiriske materialet som finnes i dag indikerer imidlertid at fastprisordningen ser ut til å gi høyere bokpriser enn man ville fått ved konkurranse på utsalgsnivå. I andre rekke medfører dette at færre kjøper norske bøker.

Kort oppsummert ser heller ikke de seneste års liberalisering av bokmarkedet ut til å svekke bredden i utgivelsene, slik deler av bransjen har fryktet. Snarere tvert imot. Antall utgivelser har økt de seneste årene.

Borgerlig side for ikke-borgerlig politikk
En liberalisering av bokmarkedet og økt konkurranse er i tråd med borgerlig økonomisk politikk, og burde derfor appellere til både KrF, Venstre, Høyre og FrP.

Særlig FrP burde ta en titt i eget partiprogram, som det eneste partiet som har programfestet avskaffing av fastprisordningen, i tråd med partiets markedsliberale profil. Men dersom utspillet i Dagens Næringsliv er betegnende for Fremskrittspartiets litteraturpolitiske linje fremover, står i dag en samlet borgerlig side for en ikke-borgerlig politikk.

Høyres konservative, ansvarlige økonomiske politikk kommer til uttrykk i andre deler av partiets program, men ikke i saken om boklov. Høyre ønsker å styrke Konkurransetilsynets posisjon, og de vil konkurranseutsette mediebransjen ytterligere for å  «sikre mangfoldet og demokratiet ». Til tross for dette vil partiet støtte et fortsatt norsk bokkartell.

FrPs flørt med markedsregulerende inngrep er mest graverende. Partiet har gått fra markedsliberal populisme til å åpne for konkurranseinnsnevrende tiltak.  «For oss er det viktigste at man får et godt tilbud av bøker til en billig penge, » sa Thomsen til Dagens Næringsliv.

FrP legger seg altså på den kjente populistiske linjen.  «Når det er signalisert at det uansett vil bli flertall for en slik lov, sier vi at det er vanskelig å gå imot den, i hvert fall når vi ikke kjenner innholdet i den, » nyanserte Thomsen til Klassekampen denne uken. Helgardering, med andre ord.

Populisme blant de borgerlige
Kanskje er det for å tekkes kulturinteresserte velgere at de borgelige partiene plutselig har tatt et skritt til venstre og støtter regjeringens litteraturpolitikk.

Realiteten er i alle fall at ingen partier i dag forsvarer både sunn konkurranse og forutsigbare arbeidsforhold for kunstnere. Verken KrF, Høyre eller Venstre (eller FrP, for den saks skyld) makter å utgjøre denne viktige nyansen i den kulturpolitiske debatten. Det er usunt for kulturdebatten at ingen av dem ønsker å holde fast på konkurranseloven.

På sett og vis er det en form for populisme vi ser fra alle de borgerlige partiene, ikke bare fra FrP, når de tekkes kulturfeltet heller enn å stå på egne prinsipper. Det er en populisme som kler partiene meget dårlig.

Dersom de borgerlige partiene utgjorde et samlet reelt alternativ til regjeringens politikk, kunne de også fremme konstruktive forslag for å styrke bokbransjen og forberede bransjen på den konkurransen som før eller siden kommer — fra utlandet eller på det norske markedet.

Politikk trenger parti
Ord som  «effektivisering » og  «konkurranse » klinger dårlig i kultursektorens ører. Det er kanskje ikke så rart. Lønnsforholdene for de fleste forfattere er allerede i dag dårlige, men de er i det minste forutsigbare.

Forfatterforeningen frykter for hva som vil skje med medlemmenes royaltyrettigheter dersom markedet liberaliseres. Det er liten tvil om at dagens støtteordninger er svært viktige. Det er heller ingen tvil om at de kan forbedres og bygges ut.

Det er faktisk mulig å liberalisere bokmarkedet på en forsvarlig måte. Litt etter litt, med gode støtteordninger der det trengs, enten det skulle være for å styrke fagbokhandlerne, distriktstilbudet eller forfatternes posisjon. En slik politikk trenger et parti.

• Anna Katharina Fonn Matre (f. 1986) er masterstudent i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.