Lærdommen fra Japan: Bygg atomkraft!
Etter nedsmeltingen på Fukushima advarer miljøvernere i politikk og media mot norske atomkraftverk. De tar fullstendig feil.
Mediene dekker nå Fukushima-reaktoren mer enn noe annet aspekt ved katastrofen. VG Netts forsideoppslag var i går kveld at vi har 24 timer til å unngå KATASTROFEN. CNN og BBC har lignende vinklinger. Aviser og TV-kanaler trekker korrespondentene sine ut av Japan.
Saken er selvsagt alvorlig, og den må selvsagt dekkes, det er ikke det. Men det er bare gjemt langt nede på en VG Nett-side med spørsmål og svar fra lørdag formiddag at den vesentligste opplysningen kommer frem: ”Jeg tror ikke vi kommer til å se dødsfall som en følge av utslipp fra reaktoren.” Det er Sverre Hornkjøl, seniorrådgiver ved Statens strålevern, som kommer med vurderingen, som han etter alt å dømme har rett i, selv om det skulle bli en betydelig nedsmelting. The Guardian snakket i dag med en australsk stråleekspert, David Hinde, som understreket at strålingsfaren bare er betydelig på selve ulykkesstedet, hvor den tidligere i dag en stund lå på 400 millisievert. Men der finnes bare noen få arbeidere i beskyttelsesutstyr som jobber i korte perioder. Hinde understreket forskjellen til Tsjernobyl. Innbyggerne i nærheten er for lengst evakuert. Myndighetene i Tokyo og andre steder forsikrer at strålingsnivåene der ikke er et problem overhodet. En viss økning i radioaktiv stråling er altså slett ikke det samme som noen helsefare. Mange steder i verden har betydelig høyere naturlig bakgrunnsstråling enn den ”atomskyene” nå bringer til Tokyo.
Den sensasjonsorienterte mediedekningen, og de forutsigbare politiske responsene på den, fører ikke bare til at journalister rømmer, men også til at både Norge og resten av Europa blir mer skeptiske til atomkraft. Erik Solheim var på politisk kvarter imorges og konkluderte med at debatten om atomkraft vil ta en ny retning, og kalte valget mellom atom og kull et mellom ”pest og kolera”. Venstres Gunn-Berit Gjerde har brukt saken til et utspill mot atomkraft. Også Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen gjentar motstanden mot atomkraft. SVs miljøpolitiske talsmann, Snorre Valen, kaller det på twitter ”smakløst og respektløst” når FrPs Ketil Solvik-Olsen drister seg til å snakke om thoriumkraft som et svar på spørsmål fra NTB. Japanske stemmer som nå advarer mot atomkraft, dekkes i norske medier med overskriften ”Atomkraft er selvmord”. Tysklands Angela Merkel vil revurdere Tysklands atompolitikk i lys av hendelsene i Japan.
Verden er et uforutsigbart sted, og det fortsatt mye som kan gå galt på Fukushima. Men skal man først konkludere med noe som helst i øyeblikket, må det være at atomkraft — fortsatt — later til å være noe av det tryggeste vi har. Etter det kraftigste jordskjelvet i Japans historie, etter tsunami og nedsmelting, ser de atomrelaterte dødstallene etter denne katastrofen fortsatt til å stå på 0. Det er tre nuller og i hvert fall et ettall mindre enn det som nå kan se ut til å være tallet på ofre etter jordskjelvet og tsunamien: mer enn 10 000.
Uansett hva som blir utfallet, kan noen fakta om den relative sikkerheten ved ulike typer energiproduksjon være nyttig å ha med seg.
Livet er farlig
Livet er farlig, og ender stort sett med døden. All aktivitet innebærer risiko. Ikke minst er det tilfelle for energiproduksjon. Men energi trenger vi likefullt. Med mindre energiproduksjon vil det bli mindre mat og flere vil sulte, legemidler vil bli dyrere og flere vil sykne hen, det vil bli færre ambulanser, sikkerhetstiltak og teknologiske nyvinninger. Mennesker vil dø av energiproduksjon, men de vil definitivt dø også uten energiproduksjon. (Vi bruker selvsagt mye energi som ikke er nødvendig for å overleve; men debatten om energikonsum er en annen enn debatten om produksjon.)
Den interessante diskusjonen om energiproduksjon handler ikke om hvorvidt skal produsere; det handler om hva slags energi vi skal produsere. Å tro noe annet er å melde seg ugjenkallelig ut av virkeligheten. I et globalt energimarked er det en nokså direkte sammenheng mellom energikilder: Dersom det blir mindre atomenergi, øker prisene på, og dermed produksjonen av, andre energikilder: Kull, gass, olje og vannkraft. Til sammen står disse for 95% prosent av energiproduksjonen. Og før noen blir svært optimistiske: Potensialet for vindkraft og sol — som jeg gjerne vil at vi skal ha så mye som mulig av — er ikke av en størrelse som gjør dem spesielt relevante i denne sammenhengen i overskuelig fremtid.
Sammenlignet med alternativene er atomkraft den tryggeste — den desidert tryggeste — energikilden vi har. Det har før jordskjelvet i Japan vært to alvorlige atomnedsmeltinger: Ulykken i Tsjernobyl tok 31 menneskeliv. Ytterligere 4000 kan mellom 1986 og 2050 få forkortet livet og dø av kreft. Three Mile Island-ulykken i USA tok ingen menneskeliv direkte; beregninger har vist at ulykken muligens førte til et eller to ekstra dødsfall fra kreft. I tillegg har det vært tre andre dødelige atomulykker av andre typer, som har gitt til sammen 10 dødsfall.
50 000 kinesere
Alvorlig? Jo, selvsagt. Men livet er alvorlig. La oss sammenligne med andre energiproduksjonstyper: Oljeproduksjon har de siste tiårene direkte tatt livet av omtrent 600 mennesker årlig (se s. 97 her) — i dette tallet inngår vår egen ulykke på Alexander Kielland-plattformen, som tok livet av 123 mennesker. Til sammen har kanskje 15000 mennesker mistet livet i oljeproduksjonskjeden siden Tsjernobyl-ulykken. I gassproduksjon dør omtrent 150 i året, og kanskje 4000 siden 1986 (se s. 127).
Kull er ofte hovedalternativet til atomkraft. Mer enn 100 000 gruvearbeidere har dødd i ulykker siden Tsjernobyl. 50 000 kinesere har dødd i kullutvinning bare de siste ti årene. Selv om sikkerheten nå gradvis bedres, døde tok ulykker 2631 kinesiske gruvearbeiderliv i 2009. I USA døde 100 000 arbeidere på jobb i kullgruvene forrige århundre. Det siste tiåret har 319 mennesker mistet livet i amerikanske gruveulykker.
Det er mye positivt å si om vannkraft, som jeg er en sterk tilhenger av. Men hvis målet er å gardere seg mot katastrofer, er heller ikke det løsningen. Den største energiulykken i verdenshistorien skjedde da Banqiao-dammen brast i 1975. 26000 døde direkte av flommen, men de samlede dødstallene i kjølvannet av katastrofen, som ledet til sykdom og sult, er antagelig over 200 000. Flere tusen mennesker har dødd i vannkraftulykker andre steder. Bare siden Tsjernobyl har det vært et titalls dødelige vannkraftulykker, og totalt flere hundre døde.
Jeg gjentar dødstallene fra Tsjernobyl: 31. Enogtredve. Inkluderer vi alle andre atomkraftulykker, er vi oppe i 41. Det er mindre en ett per år. Sant nok, et par tusen kan i tillegg risikere å dø av kreft knyttet til Tsjernobyl. Men selv om vi skulle ta med alle disse, knyttet til én eneste ulykke ved et helt utdatert kraftverk, ville atomkraft ta færre liv per energienhet enn bare de direkte dødsfallene fra olje, kull og vannkraft. Men slike indirekte dødsfall over tid, til dels med komplekse årsaksforhold, finnes også for andre energikilder. Kullaske gir for eksempel også økt kreftfare — både i USA, men ikke minst i Kina. Tallene for Kina er uten sammenligning større enn for Tsjernobyl. Bileksos kan føre til astma og kreft. Arbeidere i olje- og gassindustrien — og andre som eksponeres — har økt kreftrisiko. Og det er før vi begynner på eventuelle dødsfall — eller andre problemer — knyttet til klimaendringer som skyldes drivhusgasser fra kull, olje og gass.
Både i absolutte tall og målt i forhold energiproduksjon er atomkraft tryggest. I rike land, med moderne atomteknologi, er det himmelropende tryggere enn alternativene. Og forskjellen på kraftverket i Tsjernobyl og vestlige atomkraftverk, som Fukushima-kraftverket, er altså dramatisk. Og Fukushima-kraftverket, som ser ut til å ikke resultere i dødsfall selv etter det femte kraftigste jordskjelvet i verdenshistorien, er til og med blant de eldste vestlige atomkraftverk, det vil si at de fleste kraftverk som finnes idag er enda tryggere enn dette, og de vi eventuelt skal beslutte å bygge, enda tryggere enn det igjen.
Bedre enn alternativene
Atomkraft er en alvorlig sak, og ulykker skal bekymre oss. Men atomkraft og kull er ikke et valg mellom ”pest og kolera”; om kullkraft er pest, er atomkraft mer som en litt lei bihulebetennelse. Det er vanskelig å fri seg fra tanken om at mye av hysteriet skyldes en dommedagsfrykt skapt av atomvåpen — som altså er noe ganske annet — og doktrinen om mutually assured destruction; ordet ”stråling” er blitt billedlig talt radioaktivt. Og det er vanskelig å fri seg fra tanken om at atomkraftmotstand er blitt et symbol som signaliserer miljøvennlighet. Men symboler er ofte lite hjelpsomme, og skygger for rasjonell diskusjon. Kanskje skyldes også motstanden at Tsjernobyl-ulykken ”rammet” meningsdannere og journalister i Europa på en måte russiske, kinesiske, eller endog europeiske og amerikanske gruveulykker aldri vil: Den innebar nemlig at det plutselig ble skummelt å plukke rimsopp i norske skoger. For hvem kjenner i grunnen en gruvearbeider i noe fall, for ikke å snakke om en død gruvearbeider?
Men å la ulykker på atomkraftverk påvirke oss på helt andre måter enn andre ulykker, eller å la dem forkludre vår oppfatning av de utfordringene vi står overfor i energiproduksjon fremover, er politisk utilgivelig like fullt. Det er nemlig mange gode grunner til at vi bør snakke om atomkraft: Det er en kraftkilde som kan øke sin produksjon betydelig, hvis vi vil, til en overkommelig pris. Det er en kraftkilde, som i motsetning til det mislykkede månelandingsprosjektet på Mongstad, er fri for CO2-utslipp fra første dag. Det er en kraftkilde som, som jeg mener å ha vist, er sikrere enn så å si alle alternativer. Det er en kraftkilde som kan hjelpe oss å minske forbruket av kull, olje og gass, som kan redde menneskeliv og som kan bremse klimagassutslippene mer effektivt enn noe alternativ.
Om det finnes noen lærdom fra Japan, er det at atomkraftverk er et godt alternativ også når jordens grunnvoller ryster. Om det skal bygges i Norge eller andre steder, er et økonomisk og teknisk spørsmål; poenget er at den politiske motstanden må bort, i Norge, i Europa, og i USA. Og den må bort uten forbehold om thorium, som foreløbig ser ut til å ta lenger tid enn det tar å sende Stoltenberg til månen. Selvsagt innebærer atomkraft utfordringer: Lagring av atomavfall er én av dem; å hindre at våpenutvikling skjer under dekke av atomkraft en annen, skjønt den utfordringen burde være overkommelig i Norge. Og selvsagt skal vi alltid bekymre oss for sikkerheten ved kraftverkene. Men livet er ikke slik at vi kan velge bekymringsløse alternativer. Vi har i dag en alvorlig utfordring knyttet til klimagassutslipp. Vi har alvorlige utfordringer knyttet til å produsere energi for en verden som vokser raskt (jo, vi kan og må også sette i verk tiltak for å bremse konsumet, men det er altså — fortsatt — en separat debatt).
Dette er utfordringer vi må løse idag. Morgendagen må bekymre seg for seg selv, og vi må overlate til ungdommen, våre barn og barnebarn, å finne løsningen på avfallsutfordringen, før de bygger hydrogensamfunnet, solsamfunnet eller noe vi ikke ennå forestiller oss fullt ut.
I mellomtiden har vi ubygde kraftverk å bygge…
- Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Twitter: @nilaug
Hehe. Livet er farlig så vi burde ha atomkraftverk - slik at livet blir enda mer farligere?
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/jordskjelv-i-japan/artikkel.php?artid=10082830
Mohamed: Situasjonen er ualminnelig alvorlig - men til tross for det, ser det altså ut til at liv ikke vil gå tapt. Jeg tar forbehold om at situasjonen utvikler seg videre til noe helt uforutsett - men poenget er altså at vi ikke kan vurdere atomkraft opp mot null-risiko, men opp mot den reelle risikoen ved de relle alternativene. Da kommer atomkraft altså svært godt ut. Og hadde et slikt jordskjelv truffet en stor demning, en oljeinstallasjon eller en kullgruve, kunne konsekvensene vært enda verre.
Jeg synes du argumenterer godt, men det er noen vesensforskjeller mellom atomkraft og alternativene. Atomkraft er rett og slett ikke bærekraftig! For det første kan atomulykker gjøre arealene hvor nedfallet konsentreres ubeboelige i hundrevis av år, og for det andre er atomavfall nærmest talt uhåndterlig. Les forøvrig et glitrende stykke forskerarbeid om temaet på http://www.sciencedaily.com/releases/2008/03/080304100413.htm.
Petter: Hvis spørsmålet er om atomkraft er hele løsningen, er svaret nei. Enig i mye i artikkelen du linker til - vi kommer opp mot ulike typer begrensninger i utbyggingstakten. Men som det også tas til ordet for, kan mye gjøres for å øke effektiviteten ytterligere. Og hvis spørsmålet er - som jeg mener det er - om vi kan og bør både bevare det vi har og bygge vesentlig nytt, er svaret ja.
Atomutslipp er en fare, selvsagt. Men jeg synes ikke dette aspektet vurderes i lys av den minimale faren for at store utslipp skal skje kombinert med den tross alt begrensede katastrofen det er at et område rundt et atomkraft verk kan være ubeboelig. Ellers ikke enig i at atomavfall er uhåndterlig. Det er utfordrende, men vi håndterer det idag, og vil bli flinkere til det fremover.
Hvis et jordskjelv av samme styrke (9.0 Richter) hadde rammet Norge, hva kunne ha skjedd da? Kunne to-tre av våre største vannskraftdemninger ha sprunget så alvorlig lekk at man kune riksikert flodbølger som ville feid med seg absolutt alt nedover enkelte dalfører? Kunne lille Norge, spredt bebygde Norge, særlig i forhold til Japan, med 127 millioner innbyggere, ha blitt rammet med tilnærmet like mange omkomne (10-20 tusen?) som i Japan etter jordskjelvet, i en slik tenkt norsk katastrofe?
Det er underlig at man våger kalle alvorlioge utslipp fra et atomkraftverk, varslet som det er, med god tid til evakuering, kanskje uten dødsfall, en kommende "katastrofe", mitt oppe i Japans største og helt virkelige katastrofe siden krigen, med titusevis av døde. Jeg fatter ikke at man våger.
Jordskjelv og tsunami er åpenbart noe av det farligste som kan hende på jorden, om man ser bort fra kosmiske katastrofer, men det er liksom egentlig ikke så skummelt fordi man kan se og føle herjingene. Radioaktivt utslipp er åpenbart sjelden farlige, men desto skumlere, fordi man ikke kan se og føle skaden man eventuelt påføres. Vi frykter det skumle og snikende, det som kan svekke oss, aldri det virkelig farlige og ubønnhørlig drepende.
Og atomkraftverk er menneskeskapt, snart det verste skjellsordet vi har. Naturen, derimot, eller "gud" for noen, er egentlgi god, bortsett fra at den har sine luner. Litt som med bjørnen, klodens farligste dyr, egentlig er den jo godslig.
Si ikke at vi ikke kan verge oss mot jordskjelv, ved menneskeskapte tiltak, for Japan er beviset på at man kan. Ellers hadde landet vært ristet tilbake til steinalderen.
Japan har 56 atomkraftverk, iflg. Wikipedia. Noen få av dem fikk alvorlige problemer etter å ha blitt rammet av både jordskjelv og tsunamien etterpå. Resten går vel som normalt.
Japan har verdens beste infrastruktur, noe som pr definisjon er menneskeskapt. Jeg er nesegrus av beundring for landet, mest av nettopp den grunn.
Ett punkt du ikke har tatt opp: Jordbruket i Japan vs. Norge (Europa/verden forøvrig?):
http://www.snl.no/Japan/n%C3%A6ringsliv_og_%C3%B8konomisk_utvikling (Jordbruk)
http://www.snl.no/Norge/jordbruk
http://no.wikipedia.org/wiki/Tsjernobylulykken#Norges_konsekvenser
Denne artikkelen har potensiale til å bli en klassiker av typen "Internett er en flopp", men forhåpentligvis får artikkelforfatteren rett i sine spådommer. Hvis vi får en katastofe av Tsjernobyl-dimensjoner i et moderne samfunn som Japan, er videreføring av gamle atomkraftverk et dødfødt prosjekt.
Sigurd: Jepp, dette kan selvsagt bli en flopp. Går alt galt og tusenvis dør, skal jeg gå canossagang. Men i mellomtiden mener jeg det er av betydning at noen tar til orde for en risikoanalyse basert på det som det tross alt fortsatt er størst sannsynlighet for.
Jeg synes utgangspunktet i "hvor mange som dør" er litt rart. Denne type ulykker og skader fra radioaktivitet generelt hander ikke om dødsfall (om man ikke regner med forkortede liv pga av sykdom, foster med så store skader at de ikke blir født osv), men om sykdommer og skader, om mutasjoner og innvirkninger på miljø. Påstanden om at det skulle være enkelt å oppbevare avfall er jeg også ganske underende til. Selv vi med våre to små reaktorer problemer med dette alt i dag.
Du sier selv i artikkelen din at atomkraft representerer ca 5% av verdens "energiproduksjon". La oss si at dette er riktig. Iflg WHO (http://www.who.int/mediacentre/news/releases/2005/pr38/en/index.html) kan man regne med 4000 døde som følge av Tsjernobyl alene - i en verden der atomkraft representerer 5% av energiproduksjonen. I din sammenlikning med konvensjonelle energikilder undervurdere du grovt dødsfallene i atomkraftulykker med tanke på hvor marginalt atomkraft egentlig er.
Hvis Expat leser artikkelen vil han se at Andresen allerede har vist til WHO-rapporten og drøftet spørsmålet om dødsrisiko pr. energienhet.
"Både i absolutte tall og målt i forhold energiproduksjon er atomkraft tryggest".
Hvis det er dette Snoen kaller drøfting må jeg si det er ganske overfladisk.
Og denne uttalelsen er basert på 31 dødsfall i Tsjernobyl-ulykken, når WHO regner med at ca 4000 vil dø?
Men som kjent iflg Minerva er jo "...atomkraft mer som en litt lei bihulebetennelse" . Den tar bare så veldig lang tid å bli kvitt!
Expat: Andresen drøfter dette i seks avsnitt før og etter den setningen du siterer. WHos tall er nevnt to ganger i artikkelen, og Andresens regnestykke holder også dersom 4000 legges til grunn, noe han eksplisitt skriver.
Dersom du ikke vil lese de artiklene du kritiserer, anbefaler jeg deg å finne et annet sted å trolle.
Veldig god artikkel. Veldig daarlig timing.
Grunnen til at jeg paapeker dette er enkel : det blir virkelighetsfjernt aa argumentere for atomkraftverk naar vi har vaert saa naere en katastrofe i Japan (og i tillegg hatt flaks med vaer og vind, 50 ingenioerer som har risikert sine egne liv for aa avverge full nedsmelting etc) og ikke har analysert hendelsesforloepet eller de potensielle skadene som er blitt avverget. Jeg skjoenner at du tar noe forbehold for det - men tyngden av artikkelen din baserer seg paa antagelsen at dette gaar bra, og heller ikke kunne gaatt saa veldig ille. Da blir den polemisk og misser dersom maalet ditt er aa oppnaa en faktabasert diskusjon.
Jeg synes du avsloerer mediahykleriet og diskursen rundt miljoevaern paa ypperlig vis. Derimot tror jeg effekten av artikkelen din ville vaert stoerre hadde du hadde ventet litt. Vi trenger tross alt fler noekterne stemmer som dine...
A waste of words.. tenk langsiktig, dette kan være en realitet om 25 år, skal vi høre på skinnslipsene i Eplesekten?
http://www.greenlaunches.com/alternative-energy/a-solar-power-plant-on-the-moon-is-the-japanese-dream-about-the-green-future.php
Nicolas: Takk for tilbakemelding! Enig i at timingen er dårlig - på et vis. Imidlertid er det ikke all verden å gjøre med det, for det er nå kampen om hva som blir lærdommen fra Japan står. Mange krefter har allerede brukt saken til å argumentere mot atomkraft, og flere vil nok følge. Da synes jeg det var av betydning også å få inn en annen innfallsvinkel allerede nå. Så er det mangt man får komme tilbake til siden. Men jeg er enig i at det er et dilemma å skrive om slikt mens mennesker gjør store offer for å begrense konsekvensene.
En glimrende artikkel, bortsett fra CO2-påstandene som alle nå bør ha fått med seg at er en bløff.
KR: Atomkraftverk slipper ikke ut CO2, men utvinning og anriking av uran krever store mengder energi. Man må derfor regne på nettoeffekten av atomkraft på marginen avhengig av kraftsystemets oppbygging, størrelsen på atomsektoren, teknologien som er i bruk etc. At en økning av atomkraft vil gi reduksjoner i utslipp er vel hevet over tvil - men man kan ikke uten videre ekspandere i det uendelige. Jeg mener ikke at atomkraft er en cure-all i klimapolitikken, men på mellomlangsikt er det et godt tiltak.
Bløffen jeg siktet til var påstandene om menneskeskapt global oppvarming, som det ikke finnes at fnugg av beviser for.
Forresten, var ikke Three Mile Island-ulykken en gasslekkasje, og ikke en atomkraftulykke?
Nils August:
Jeg er enig med deg og alle andre på et premiss. Det er at planeten vi lever i er levende - selv om en del glemmer det. Med andre ord jordskjelv, tsunamier etc vil skje.
Når dette er sagt. Så finnes det selvfølgelig fordeler med atomkraftverk - men ulempene er flere enn fordelene, ergo man burde begrense det enn å "romantisere" det i et forsøk på å vise mediahykleriet til miljøvernorganisasjonene.
Mohamed: Har du lest det Andresen skriver? Han ramser nemlig opp en hel del fakta som tilsier at andre energiformer er farligere enn kjernekraft. Ditt eneste motargument er "men ulempene er flere enn fordelene". Vær snill og vis oss dette eller la være å kommentere.
Bra Andresen
In en situasjon med titusener omkomne og skader i 1000 Mrdklassen, holder de bablende klasser det gående om strålingsdoser som tilsvarer en tur til tannlegen.
http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704893604576198421680697248.html?mod=djemEditorialPage_t
http://bravenewclimate.com/2011/03/15/fukushima-15-march-summary/
http://bravenewclimate.com/2011/03/15/tepco-reactor-status/
http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704893604576198723013907008.html
Solvik støtter oss og salstmeltereaktoren :
http://www.tu.no/energi/article283427.ece
enig i at det finnes mange gode argumenter for atomkraft, men jeg tror det er en vesensforskjell om man i risikoanalysen inkluderer kostnaden i form av tap av uskyldige sivile liv, som bare tilfeldigvis bor i nærheten av en reaktor, eller den tross alt frivillige arbeidsstyrken på en oljerigg eller i en kullgruve. ingen myndigheter vil noen gang vekte disse to likt, slik du ser ut til å gjøre. når befolkningen faktisk er redd for en energikilde, så skal det en ganske sterk lobby til for å fortsette med atomkraft (men den finnes jo!). risikoen for mangel på kontroll og dermed en uakseptabel eskalering ved en eventuell ulykke er også mange gange større ved atomkraft enn andre energikilder, slik vi dessverre er vitne til nå. dessuten synes jeg det ikke er helt "comme il faut" å bruke argumentasjon som at "alle skal dø en dag" noen få dager etter en enorm naturkatastrofe som har kostet titusener av liv.. selv om du skriver veldig bra!
Elisabeth:
De omkomne på Tsjernobyl var også ansatte, og de som i dag risikerer livet i Japan er det samme - ellers er jeg ikke helt sikker på om det faktisk er en vesenforskjell på ansatte og andre i moralsk forstand, selv om det kan synes slik politisk. Arbeidere er også uskyldige (eller ikke mer skyldige enn oss andre).
Uansett er det misvisende: Atomkraft har altså ikke direkte drept noen "sivile", og totalvirkningene av andre kraftkilder på samfunnet rundt er vel så stor. Dødsfall etter demninger som brister er ikke arbeidere, de fleste som dør av kreft på grunn av kullaske er ikke arbeidere, og de som dør i gassledningseksplosjoner er ofte ikke arbeidere. Og risikoen er altså ikke større i noen vanlig betydning av ordet for atomkraft. Også om alt skulle gå galt, vil konsekvensene av ulykken nå for helsen til befolkningen for øvrig være svært beskjeden.
Poenget mitt er ikke så mye at all skal dø - men at alle alternativer også innebærer risiko. Ideelt sett kunne man skrevet om dette senere, når ikke lenger heltemodige arbeidere risikerer liv og helse på ulykkesstedet, og når vi har fått summet oss etter naturkatastrofen. Men debatten om atomkraft er altså blitt reist, og da er det av betydning at ulike narrativer høres. For øvrig tror jeg jordskjelvofre - eller atomarbeidere - i Japan ikke er spesielt opptatt av atomdiskusjoner på norske nettsteder.
Profesjonelle risikoanalytikere vet at ulike kategorier ulykker har ulik sosial akseptanse. Feks er flyulykker mye mindre akseptert enn bilulykker. Det ligger en robusthet og en tilpasning til den menneskelige tilværelse i denne asymmetrien. Men til slutt blir det uholdbart i en verden der kategoriene lidelser, kompetanse og heltemot også skal fordeles demokratisk. På dagens moralpanikkbørs kan en observere følgende rekordnoteringer :
- En årsdose til en japansk kjernekraftarbeider er verdt mer enn titusener døde japanere i jordskjelv.
- Eksodus fra Tokyo hausses opp av vestlig media. Å redde eget skinn pga noen ynkelige mikrosievert i brisen er plutselig mye viktigere enn å bistå en nasjon som fortjener beundring men samtidig ber om asisstanse. Journalistene får mer bequerel i skallen ved å fly hjem enn å bli værende.
- GenerasjonII kjernekraftteknologi har prestert alldeles over forventningene i en tsunami den ikke var forberedt for. Likevel ryktes det at investorer nå plutselig skal intressere seg for LNG, et rørverk som bringer trykksatt og eksplosiv gass til en Pizzabaker Nær Deg. Med Lisens Til Å Sprenge Hele Barakken Hver Eneste Dag Året Rundt.
Angående farlighet. Tja. Det er selvsagt en subjektiv studie i ønsket vektlegging. Nå ser man bort fra et av ankerpunktene mot atomkraft her, nemlig evnen til å tulle med genmaterialet i store deler av en befolkning. Et annet moment er faktiske ressurser til å drive dagens atomkraftproduksjon sett opp mot gjenværende uranressurser.
Å kun argumentere med absolutte tall er også litt farlig, siden det for enkeltindividet er en risiko å bo ved siden av et Tine-anlegg f.eks, med tanke på ammoniakktankene de har stående. De som er i nærheten lever svært kort om noe slikt skulle futte av, som kan skje. Men for Norge som samfunn er det av en verdi at Tine får lov til å bruke ammoniakk.
Men at man kommer til å trenge kjernekraft er like selvsagt som amen i kirka. Men kjernekraft Vs gass er rimelig enkel, med gass holder det å skru av gasstilførselen så er skadepotensialet stengt.
En trenger bare disse to artiklene for å se hva det er bred enighet om:
http://www.forskning.no/artikler/2009/september/230102
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7550427
Var forøvrig innom al-Jazeera og Uruguays el Pais i natt. Hovedsak der også. Det er altså ikke - som Andresen antyder - en særpreget politisert norsk mediavirkelighet (som igjen slaver etter Murdochs AKP-ml verden?) vi står overfor her.
MoffatHead:
Jeg antyder vel ikke akkurat at det er noen særpreget norsk medievirkelighet - første avsnitt referer CNN og BBC, og jeg skriver at Tyskland allerede har endret politikk som følge av (medie)begivenheten.
Du har skrevet en god og balansert artikkelom kjernekraft.Jeg tror som andre at timingen kanskje ikke var den beste.Men du har fått bra frem de store miljøfordeler som kjernekraft har, og jeg synes det er riktig å balansere de lett hysteriske katastrofescenarios i media mot de betydelige tap av menneskeliv som eksempelvis arbeid i kullgruver krever.
En betydelig del el produksjonen i enkelte europeiske land foregår i dag ved kjernekraft. I Asia kan man også peke på enkelte utvalgte kjernekraft land.
Antakelig er det likevel et dilemma for alle som ønsker flere kjernekraftverk at hittil produseer verdens kjernekraftverk kun ca 5-6% av den globale energiproduksjon. Det er antakelig flere grunner til dette.
Kjernekraftverk er dyre å bygge(men relativt rimelige i drift.) Kjernekraftverk krever en spesiell "man - machine kultur" som man av flere grunner ikke finner like lett tilgjengelig i alle deler av verden.
Avfallshåndtering er et problem - også i ikke - sprednings sammenheng. Og så er kjernekraft av spesielle grunner omgitt av en spesiell følelse hos mange av uhygge, usikkerhet og frykt.(antakelig grunnet linken til de militære aapekter). Dette er elementer som kjernekraftlobbyen har å kjempe mot - til tross for alle gode argumenter.
Sirtuasjoner som den vi i dag har i Japan vil antakelig bidra til å forhindre at vi i den umiddelbare fremtid neppe vil oppleve en ny oppgang i ordrebøkene for kjernekraftverk.
Men verdens energi behov er dokumentert og stigende. Når den nåværende situasjon er avklart og kommet på avstand ,vil man igjen begynne å snakke om behov for kjernekraft i de land hvor de teknisk- kulturelle forutsetninger er tilstede og man har de økonomiske midler. Kjernekraftverkene gjøres jo også stadig sikrere.
Men - naturligvis - det er vel lite som tyder på at kjernekraft noen gang vil bli den dominerende energiform i verden?
Selv om Three Mile Island i USA ikke krevde menneskeliv, og situasjonen i Japan i det store og hele ser ut til å la seg kontrollere, vil nok sporene fra Chernobyl skremme i Europa i lang tid ennå.
Chernobyl verket inneholdt en reaktor type som var anerkjent som potensiell ustabil, og selve ulykken ble utløst av teknikere som i følge de offisielle reaktorer gjennomførte uautoriserte reaktoreksperimenter ved nærmest å føre reaktorstavene ut og inn av en potensiell ustabil reaktor på en måte som skapte både undring og forskrekkelse blant de av oss som var til stede ved den nukleære "autopsi" som ble foretatt ved IAEA Wien etter ulykken. Et parade eksempel på den manglende man- machine kultur.
Dette er ikke et område jeg har satt meg godt inn i, men det du skriver gir meg egentlig flere spørsmål enn svar, og enn å lenge har du ikke klart å overbevise meg om at du har rett. Jeg tenker litt høyt videre.
Det blir feil å påpeke dødsfall og skader i kullgruver ol uten da også å ta med dødsfall og skader i urangruver. (Det er mulig det er gjort i noen av linkene dine, jeg har ikke fulgt alle.) Jeg har ikke funnet tall på dette, er det noen som har? Det eneste jeg finner er at det er et problematisk område, at det er store dødsfall, sykdom og også skader hos fostre ikke bare hos arbeidere, men også i områdene rundt, også etter at gruva er lagt ned.
Et eksempel fra Tyskland:
"Ordene "en strålende fremtid" får en ny dimensjon i Erzgebirge helt sør i det østlige Tyskland. Landskapet er reparert, men den uranmalmen ligger der som en skjult trussel i århundrer. Det radioaktive avfallsmateriale er dekket til. Men da var det for sent for mange av de 500 000 som har jobbet i gruvene. Strålingen ga dem kreft: 1592 nye tilfeller ble registerert i fjor. Fra 1991 til 1999 døde 1890 gruvearbeidere av kreft. 31 325 tidligere ansatte har fått anerkjent sine skader som yrkesskade.10 000 barn er født med skader. I Auerbach ikke langt fra den tsjekkiske grensen sitter Andreas Köhler. Han har bokstavelig talt nesten jobbet livet av seg under utvinning av uranmalm. 13 operasjoner og rundt 40 kurer med cellegift har satt sine spor. I løpet av 12 år fikk han en stråledose tilsvarende fem ganger mer enn et normalt mennesker får i løpet av et liv."
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1574792.ece
Dette var jo uran som skulle brukes til atomvåpen, ikke kraft, men problemene er det samme. Jeg skulle gjerne sett tall for dette også.
Det man ser i slike gruveprosjekter er at man heller ikke her tar sikkerheten på alvor. Vi har bare så vidt begynt på utviklingen av atomkraftverk og utvinningen av uran om det er dette vi skal satse på videre. Vi snakker om sikre annlegg - men jeg tror dette er en illusjon. Vi vet at slurv, mennesklige feil og snarveier er en del av hvordan vi til enhver tid skjøter selv farlige annlegg. Og når vi nå skaper avfall som må lagres trygt i tusner av år fremover så tror jeg vi overvurderer både oss selv og hvilke prosesser jorda må gå gjennom over så lang tid. Ja, andre former for energi kan kanskje gi flere skader for oss her og nå, men med dette tar vi valg for mennesker i generasjoner etter oss. Ja, vi har ikke sett de store ulykkene som har lagt store områder øde ennå, men om vi satser på atomkraft og lager mange ganger flere annlegg, så må vi regne med at ulykkesfrekvensen også eskalerer.
Atomkraft er vel også svært dyrt? Det kan være det vil være mer lønnsomt å bruke disse pengene på å utvikle andre former for fornybar energi. En ting er jo også at prisen for nye annlegg er svært høy, langt mer skremmende er det at det å stenge gamle reaktorer er så stor, noe som igjen gjør meg tvilsom til at dette vil bli fulgt opp på en skikkelig måte når det måtte trenges. Og igjen, dette er utgifter vi overlater til fremtidige generasjoner.
Beate: Takk for god kommentar!
Jeg burde skrevet mer om urangruver, det er helt riktig. Mesteparten av uranproduksjonen skjer i OECD-land (ca. 50%), tidligere Sovjetunionen (ca 30%) og tre afrikanske land (særlig Namibia og Niger, men også Sør-Afrika (totalt ca. 17,5%). I OECD-landene er sikkerheten god. Jeg har ikke klart å finne oversikter over totalt antall ulykker i selve gruvene, men det synes svært lavt. Hvert enkelt dødsfall synes å være en mediesak, og jeg har ikke kommet over mer enn to (ett i Tsjekkia og et i Sør-Afrika). I Sør-Afrika stengte gruven midlertidig som et resultat av dødsfallet - som tyder på at slikt ikke er vanlig. Blant annet fordi en så stor andel er i Vesten, eller i en svært prioritert del av det gamle Sovjetsystemet, er sikkerheten god.
Det vesentlige poenget er dog kanskje et annet: Mengdene som kreves for å produsere en gitt mengde energi, er mye, mye lavere enn for kull. Hvis vi sammenligner 2006-tallet, gikk 20,000 tonn uran går til atomkraftverk (og like mye til våpen), mens det ble produsert godt over 6,000,000,000 tonn kull (rett nok går ikke absolutt alt til energi, og kull produserer nesten fem ganger så mye energi). Vi utvinner altså mer enn 50 000 ganger så mye kull for å produsere samme mengde energi (jeg har andre steder lest 20 000, men poenget forblir det samme). Også av den grunn blir antall ulykker og dødsfall mye lavere.
Du tar opp ringvirkninger av urangruver, og senvirkninger på arbeidere. Også det burde selvsagt med hvis man skal regne på rubbel og bit. Jeg er dog ikke overbevist av Aftenposten-artikkelen. Antall krefttilfeller som nevnes synes ikke spesielt høyt (kreft er tross alt en av de vanligste dødsårsakene i samfunnet). Det minner meg litt om oppslaget om en "selvmordsbølge" ved en kinesisk fabrikk, som vestlige medier skrev entusiastisk om, uten å reflektere over at antallet selvmord ikke var noe høyere enn i befolkningen for øvrig.(http://www.minerva.as/2010/05/27/hva-er-egentlig-en-selvmordsb%c3%b8lge/)
Jeg må ta forbehold om at jeg ikke kjenner godt nok til litteraturen på feltet her, og problemstillingen burde definitivt vært med i min gjennomgang. EPA i USA beregnet på 1980-tallet at man kunne oppleve 500 "excess deaths" - for tidlige dødsfall fra (hovedsakelig) lungekreft per århundre (altså fem årlig) som følge av (i hovedsak) gamle (og normalt forlatte) uranminer. Det synes som dagens teknologi er vesentlig bedre, men jeg ser at det kan være noe sykdomsproblematikk her. Samme type problemer gjelder i stor grad altså også for kull, og i noen grad for oljeraffinerier etc - og for så vidt også annen type virksomhet. Bekymringen knyttet til uranutvinning ser i første rekke ut til å dreie seg om forholdene i særlig Niger, der det har vært stilt spørsmål ved sikkerhetsrutinene (de vestlige) gruveselskapene opererer med. Blant annet fordi de er vestlige, og fordi mediene fokuserer på slikt, er det i midlertid håp om at situasjonen bedres.
Urangruvedrift er nå ofte dagbrudd, siden man må ta ut abnormt store mengder masse for å få x uran. Så det er vesentlig mindre farlig enn kull, som befinner seg i årer og er dermed laglig til hogg for tunnelgruvedrift.
HØR, LILLE DU
Hør, lille du. Det nye presteskapet
kan også sine fadervår og sin latin.
Så lær deg straks de nye litianene
...og paternostrene. som ingen skjønner,
– heller ikke nå.
Og stille må vi være. Teknokratene
som byttet messekåpene med de hvite frakkene,
og bygger sine kirker rundt i landene
med underlige kupler på – og slanke tårn
som nesten ligner krematoriepiper
– de ber oss ikke spørre mer.
Men bare tro. Ennu en gang,
ør lille du.
som står og kikker gjennom sprinklene
på hva de driver med.
De taler, lille du, om hemmelige krefter
fra verdensdypet. Selve livets kilder.
Og om de Iykkes blir vi guder alle,
og alt blir gull – blir gull. Så plag oss ikke, sier de
med dine spørsmål (Vi er redde selv
for hva det blir til). Men knel
erbødig ned. Det finnes ingen andre håp igjen enn her, i våre hender og i våre hus (som noen sier ligner krematorier).
Men gamle jorden snur seg rundt og rundt og giesper en fugl i søvn, og månen opp av havet, så trett av sine barn som støyer slik bestandig – her ligger jeg med fanget åpent, tenker den. Med havbrått, flod og ebbe, sol og svære stormer. Men ingen TROR på meg. Er jeg for gammel alt? De tør visst ikke. Nå leker de med ilden, barn som de er. Snart brenner huset ned. Hva gjør de da – sa jorden før den sovnet inn og alle fugler tidde.
Skal en tro siste fact sheet fra TEPCO, så virker også nå bassengene med Spent Nuclear Fuel å være under kontroll. De har kontroll på vannivåer og temperaturer.
http://atomicinsights.blogspot.com/2011/03/fepc-information-sheet-for-fukushima.html
Nå har det ikke skjedd noe på flere timer.
Som en del kan være kjent med bygger i disse dager Finland et større atomkraft verk - det første i Europa på mange år. Når den står ferdig forventes det at et antall verk prosjekteres og bygges på tvers av Europa.
Som fremkommer klart og tydlig er atomkraft en god ressurs og nødvendig å benytte - dels for å dekke energibehovet vårt og dels for å begrense miljøskader som alternative energikilder representerer.
Jeg er blandt de som synes det er synd at alle norske elver skal legges i rør
Jeg er blandt de som forskrekkes over kull energi kjeden - som fremkommer klart i artikel
Jeg er blandt de som gjerne skulle se mere sol og vind kraft men - som NAA sier - vet at det er illusorisk å tro at disse kilder vil løse vårt energibehov annet enn ytterst marginellt
Jeg er blandt de som håper at vi bruker karbon energi kilder der de er mest effektive - i transport fremfor til annen virksomhet som oppvarming/ elektrisitet
Knut Sparhell:
Norge ligger langt fra noen plategrense, og det er derfor ingen sannsynlighet for et slikt jordskjelv her. Heller ikke i Tyskland, som nå stenger ned noen kraftverk for sikkerhetsinspeksjon. Det finnes knapt noe mer stabilt geologisk sted, og således er Norge velegnet for atomkraft.
Riktignok forårsaket Storeggaraset og andre ras store tsunamier. Disse rasene skyldtes at ustabile landmasser raste ut i undersjøiske ras, sannsynligvis pga trykkavlastning etter istiden. Det er altså minimal sannsynlighet for at noe slikt skal skje nå, men kraftverkene kan uansett bygges så langt fra havet at en bølge ikke kan nå opp.
Jeg er svært overrasket over at de japanske kraftverkene ikke var konstruert for et scenario med så kraftig jordskjelv og tsunami, siden japanerne jo vet at det vil komme før eller siden. Men det handler altså om konstruksjon, ikke om atomkraft i seg selv.
En annen sak er at atomkraft jo heller ikke er fornybar - uran og thorium er jo rett og slett metaller - men den kan hjelpe oss i en overgangsfase mot fornybar energi.
Kanskje du har rett, men det er meningsløst og idiotisk å begynne å trekke konklusjoner basert på situasjonen i Japan allerede no. Den er forsatt «uferdig».
Atomulykka i Japan HAR nå allede kosta liv nå, og hvor mange det vil bli i tiårene framover, er helt umulig å forutsi. Tsjernobyl "skulle ikke kunne skje". Dette "skulle ikke kunne skje", men i ettertid sier alle at ja, sjølsagt kunne dette skje, men NÅ veit vi bedre. Men det veit vi ikke.
Atomkraft i Norge ville heller ikke vært ulykkessikkert. Hva om et atomkraftverk for eksempel ble truffet av en meteor? Meteornedslag kan skje overalt i verden, og har mer enn nok energi i seg til å sprenge seg gjennom enhver form for sikkerhetsmur, akkurat som en tsunami, eller nei, mye mer enn en tsunami. Så skal man ha VIRKELIG uflaks om en meteor faktisk treffer akkurat et atomkraftverk, men jo flere man bygger jo større blir sjansen. I Japan tenkte man nok at man skulle ha VIRKELIG uflaks også om en tsunami med basis i et jordskjelv med 9 på Richters skala skulle kunne treffe akkurat i et atomkraftverk, men det gjorde det altså.
Og hva ville kunne skje om et fly for eksempel styrta i et atomkraftverk? Som vi så av 11. september inneholder et fly nok energi i form av bevegelse og drivstoff til å bringe ned en superskyskraper, og ikke bare det, men faktisk også bygninger i nærheten som IKKE i utgangspunktet ble truffet. Har vi noen garanti for at SUPERsikre atomkraftverk faktisk vil kunne motstå en jumbojet som braser inn i bygninga i 700 kilometer i timen? Hvis ikke, har vi noen garanti mot at dette kan skje, enten som resultat av en ulykke, eller som resultat av et djevelsk terrorplott (for eksempel utført av en dommedagssekt)?
Svaret på disse spørsmålene er nei, og det bør også svaret være på spørsmålet om atomkraft skal ha en framtid.
Torgeir: Om jordskjelv styrke 9, meteorer eller terrorangrep skulle inntreffe i Norge, er det nok ikke bare atomkraftverk som kan føre til risiko. Hva om en meteor treffer en vannkraftdemning? Et oljeraffineri? En gassledning? Eller talløse andre installasjoner. Poenget i Japan er altså at selv om alt har gått galt, har svært få liv gått tapt på grunn av atomulykken, i en katastrofe som ellers har drept kanskje titusenvis av mennesker.
Ryddig artikkel, tøft skrevet selv om det er vanskelig å være kjernekraftpositiv nå for tida :) Jeg er enig, og vil bare føye til et lite poeng du glemte å nevne med kullkraft: Kullkraftverk tilfører mer radioaktivitet til området rundt enn kjernekraftverk gjør, dette fordi det er radioaktive stoffer i kullet også. Her har du en artikkel fra Scientific American:
http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=coal-ash-is-more-radioactive-than-nuclear-waste
Nils Austust: Sjølsagt vil et jordskjelv med styrke 9 aldri inntreffe i Norge på de neste flere millioner år. Slike jordskjelv vil bare kunne inntreffe nær tektoniske plategrenser eller områder med vulkansk aktivitet. Men poenget mitt er at Tsjernobyl var ikke på noen plategrense, og katastrofen inntraff der, av andre årsaker. Japan hadde ikke gammelmodige reaktorer av Tsjernobyltypen, men ulykken har skjedd der, på tross av at Japan er verdensledende på høyteknologi og samfunnssikkerhet. Poenget er at snakket om at "atomkraft er trygt" er falsifisert. Jeg har kommet med to eksempler på mulige scenarier som kunne ramma et atomkraftverk i Norge. Det kan finnes mange flere, som jeg ikke har tenkt på, og som andre ikke har tenkt på, slik de åpenbart ikke hadde tenkt på scenariet med kombinert jordskjelv og tsunami i Japan, på tross av at det nå i ettertid er vanskelig å forstå HVORFOR man ikke har klart å planlegge for at disse to hendelsene skjer i sammenheng.
Om et vannkraftverk eller et oljeraffeneri eller en gassledning sprenges, vil virkningene bli alvorlige, men lokale, og tidsavgrensa. (Det vil si, det gjelder vannkraftverk av norsk type, ikke megakraftverk a la Yangtze-dammen i Kina, som det finns svært mange svært gode argumenter mot å bygge, men det er en annen diskusjon). Atomulykker har i tillegg til de lokale og umiddelbare konsekvensene, som nok ikke er vesentlig mer alvorlige enn eksemplene du nevner, potensiale til å utgjøre en helserisiko for millioner av mennesker i mangfoldige tiår framover.
Hva om vi fikk en nedsmelting av Fukushima, og samtidig nordavind som bringer en radioaktiv sky rett sørover, og med nedbør over Tokyo? Da har man valget om man skal ta hensyn til folkehelse, og evakuere hele byregionen i 200 år framover, slik man har gjort i de nedfallsutsatte områdene i tilsvarende avstand nord for Tsjernobyl, eller akseptere en potensielt helt dramatisk økning i krefttilfeller i regionen. I de tynt bebygne landsbygds- og skogdistriktene i Nord-Ukraina og Hviterussland var det ikke vanskelig å vedta evakueringsalternativet, og katastrofen har dermed ikke fått så enorme konsekvenser for så enormt mange mennesker. Men realitetene blir noen helt andre når vi snakker om eventuelt å evakuere, på permantent basis, en byregion med 35 millioner innbyggere. Ja, for det ER prisen man potensielt må være villig til å betale for å kunne dekke et sted mellom 5 og 10 prosent (mer enn det er uansett helt urealistisk) av verdens energibehov med atomkraft.
Anbefaler å ta en titt på funnene i WHOs store Tsjernobylundersøkelse: http://www.who.int/mediacentre/news/releases/2005/pr38/en/index.html
Noen av hovedkonklusjonene var veldig overraskende hvertfall for meg, blant annet at det ikke er registrert noen økning i forekomsten av medfødte misdannelser i de mest rammede områdene.
Et par sitater:
*Most emergency workers and people living in contaminated areas received relatively low whole body radiation doses, comparable to natural background levels. As a consequence, no evidence or likelihood of decreased fertility among the affected population has been found, nor has there been any evidence of increases in congenital malformations that can be attributed to radiation exposure.
*Persistent myths and misperceptions about the threat of radiation have resulted in “paralyzing fatalism” among residents of affected areas.
Torgeir:
Du skriver at millioner av mennesker vil være utsatt for en helserisiko i mangfoldige tiår. La oss se det på en annen måte: Etter Tsjernobyl har FN anslått at 4000 mennesker kan få forkortet livet av kreft i løpet av 70 år. Også i Norge, et av landene som ble hardest rammet av Tsjernobyl-nedfall, kan Tsjernobyl-ulykken bidra til kreft over lang tid - men hvis Tsjernobylulykken gir 500 krefttilfeller over 50 år, som det er anslått, er det ti krefttilfeller i året. Man kunne selvsagt mene at hver enkelt av fem millioner nordmenn er utsatt for en helserisiko - men det er en litt pussig måte å formulere det på. Svært, svært få vil faktisk oppleve helseplager. 20 000 nordmenn får kreft hvert år av andre årsaker.
Du trekker frem som et argument at andre ulykker er tidsavgrenset. Tsjernobylulykken vil altså i all hovedsak ramme de som var født da ulykken skjedde og ble eksponert den gang. At virkningene kommer senere - altså at folk ikke dør umiddelbart - må vel regnes som noe positivt, ikke noe negativt. Men også ved eksponering for kullaske o.l. vil virkningene komme over tid. Mennesker som blir drept i flom, dør umiddelbart med en gang, uten at dette er et argument i den ene eller annen retning. Både kullaske og flom kan ramme ganske store områder, om det enn er riktig at risikoen konsentreres på noe mindre områder enn det vi så under Tsjernobyl.
Uansett vil altså ikke ulykken i Japan føre til noe i næreheten av det som skjedde på Tjsernobyl. Teknologien er helt annerledes. Poenget er altså ikke at ikke ulykker kan skje - det kan de - men at konsekvensene, også om absolutt alt går galt, vil være mye mindre. Nettopp denne spredningsfaren, faren for radioaktivitet over store områder, er ikke til stede på samme måte ved Fukushima eller mer moderne kraftverk.
Kanskje kunne det vært planlagt bedre for jordskjelv og tsunami ved Fukushima. Men det hører med til historien at dette altså er det kraftigste jordskjelvet som noengang har rammet Japan. Tilsvarende ting som ingen har tenkt på, kan ramme mange andre typer virksomheter også. Uansett er poenget mitt ikke at ulykker ikke kan skje - det kan de - bare at risikoen for at det skal skje er ualminnelig lav for atomkraftverk sammenlignet med andre kraftverk, og at virkningene også når alt går galt er relativt begrensede.
@Caroline Sæhle
Brennkammeret i et kullkraftverk eksploderer, du titter (eller hopp oppi brennkammeret) direkte oppi restene av brennkammeret, hva skjer? Gjør så det samme med en reaktor.
Skadepotensialet er en smule annerledes.
Nils August,
For det første er tallet på anslåtte dødsofre fra FN som du refererer, høyst usikkert, og på den absolutt mest positive atomoptimistiske sida.
For det andre, og viktigst i denne sammenhengen, er anslaget basert på det som faktisk skjedde i Tsjernobyl, nemlig at størstedelen av det farlige radioaktive nedfallet ble ført nordover, og spredt over et tynt befolka landsbygds- og skogområde, som siden har blitt fullstendig evakuert. Dersom folk hadde fortsatt å bo i området som fikk det største nedfallet, ville utfallet blitt HELT annerledes for de det gjelder. Området er fortsatt ubeboelig i dag, 25 år etter, og vil forbli ubeboelig resten av min levetid, i hvert fall.
Når det gjelder påstanden din om at japanske atomkraftverk ikke kan spre farlig radioaktivt nedfall til lufta tilsvarende Tsjernobyl, kan jeg ikke se at den påstanden har noen dekning i realitetene. Vi kan og vil sjølsagt håpe at det ikke vil skje denne gangen, men vi ser at faren for nedsmelting av reaktorkjerna er reell. Foreløpig har man også hatt griseflaks med vindretninga.
Det denne ulykka illustrerer, er at sjøl ikke høyteknologiske atomkraftverk av Japantypen er sikre mot nedsmelting, brann og eksplosjoner, og hull i alle beskyttelseslag. Det er åpenbart at med enda mer uflaks kunne en eventuell nedsmelting skjedd enda raskere, og dermed fått anledning til å spre enda mer radioaktivt materiale. Det er også åpenbart at japanerne kunne hatt vesentlig mer uflaks med været.
Det som også er realiteten er at Tokyo ligger like nær reaktorene som de fortsatt totalevakuerte områdene i Ukraina og Hviterussland ligger Tsjernobyl. Når jeg snakker om millioner av mennesker utsatt for helserisiko, snakker jeg altså om et slikt scenario, med alvorlig nedfall i Tokyo, og den realiteten at det verken er organisatorisk, politisk eller økonomisk mulig å evakuere 35 millioner Tokyobeboere på permanent basis, tilsvarende evakueringa av noen skoglandsbyer i det nordlige Ukraina og sørlige Hviterussland. Dette scenariet svarer du ikke på, og det forstår jeg godt. Hadde jeg vært atomkrafttilhenger ville jeg også unnlatt å svare på hva som ville skjedd om det hadde vært nordavind den dagen Tsjernobylulykka skjedde, og alt nedfallet som falt over skoglandsbyene hadde falt over millionbyen Kiev i stedet. Tror DU FN kunne anslått 4000 dødsofre for Tsjernobyl i dag om det hadde vært nordavind den dagen?
Nils August skrev:
"Men det hører med til historien at dette altså er det kraftigste jordskjelvet som noengang har rammet Japan. Tilsvarende ting som ingen har tenkt på, kan ramme mange andre typer virksomheter også."
Poenget her er at de burde ha tenkt på det, fordi Japan er så tektonisk aktivt. Slike skjelv er sjeldne, ja, men man vet at de vil komme før eller siden. På samme måte som vi ikke kan forutsi når Det Store Skjelvet vil komme i San Fransisco eller Istanbul - men vi kan være meget sikre på at det kommer en eller annen gang, og da bør man være forberedt. Det kan skje i morgen, om hundre eller tusen år - men det vil skje.
Karsten: Jeg er enig i at ting kunne vært gjort bedre. Men det er alltid litt vanskelig å planlegge for det største som noensinne har skjedd. For eksempel var den kinesiske vannkraftdemningen som brast (bygget av sovjetiske ingeniører), dimensjonert for en tusenårsflom. De fikk en totusenårsflom. Uansett: Hvis Det Store Skjelvet kommer i San Fransisco - er du sikker på at det du ville bekymre deg mest for var Diablo Canyon-kraftverket 400 kilometer syd for San Fransisco? Skadevirkningene av Fukushima-nedsmeltingen i Tokyo, som ligger vesentlig nærmere Fukushima enn det, ser altså ut til å være helt neglisjerbare.
Torgeir: Poenget er at selv om det blir en full nedsmelting, vil mengden radioaktivitet som slippes ut - og dermed kan spres -, bli mye, mye lavere. Selv om vindretningen skulle vært maksimalt uheldig, og selv om nedsmeltingen ble total, ville altså konsekvensene ikke være noe i nærheten av Tsjernobyl. Dette er et faktum som absolutt ingen (fagfolk) bestrider. Det er altså worst-case scenariet som allikevel er vesentlig mindre dramatisk enn Tsjernobyl, og dette må være utgangspunktet for enhver debatt om saken. Ellers er det riktig at en nordlig vindretning under Tsjernobylulykken ville gitt noe større skadevirkninger. Men skadevirkningene utenfor de nærmeste omgivelsene har altså vært beskjedne. Uansett er altså sammenligningen med Tsjernobyl ikke spesielt relevant.
Det er riktig at det er en sone rund kraftverket i Tsjernobyl på ca. 20x20 km. Det er nå blitt et naturreservat, med et rikt plante- og dyreliv, først og fremst fordi det er fritt for menneskelige inngrep. Dyrearter som lenge var utryddet fra området, er kommet tilbake, så som gaupe og villsvin. Strålingen der er fortsatt omtrent ti ganger høyere enn vanlig bakgrunnsstråling. Det er høyt, men ikke ekstremt dramatisk, og er synkende. Avhengig av hvor gammel du er, vil området kunne være beboelig for mennesker i løpet av din levetid - hvis man da ønsker å avskaffe naturreservatet.
Jeg mener ikke å avdramatisere hverken Tsjernobyl-ulykken eller det som skjer i Japan. Tsjernobyl var dramatisk, og som du sier, kunne en annen vindretningen gitt enda verre resultater. Jeg tror likevel det er klokt å sette konsekvensene i perspektiv, og å ta innover seg at Tsjernobyl-kraftverket hadde helt andre egenskaper enn Fukushima-kraftverket, og enn de som bygges idag.
Jeg synes dette var en meget god artikkel med synspunkter som desverre ikke er så ofte på trykk i aviser, etc.
Dog synes jeg faren for atomkraftverk er undervurdert her. Jeg er tilhenger av kjernekraftverk men som så mange sier, mener jeg også at "Jeg vil ha atomkraftverk, bare ikke i min bakhage". Faren for menneskeliv er jo mer lokal i f.eks. gruver (og akurat som på Island så har vel Norge ikke akkurat bygd store byer rett under store demninger). Faren ved atomkraftverk er jo ikke akkurat lokal og faren for at et stort landområde skal bli ubebyggelig i mange år frem i tiden skremmer meg.
Men som ovennevnt, mange fine synspunkter og jeg håper diskusjonen rundt atomkraftverk (i norge og andre land i Europa) ikke skal være styrt av redsel og hysteri ved slike ekstreme forhold slik som hendte i Japan
Nils August,
Det faktum at blant annet USA nå anbefaler sine borgere om ikke å komme nærere enn 80 kilometer fra atomreaktorene, forteller en annen historie enn den du legger til grunn. At helikoptere ikke engang kan stå stille noen sekunder over reaktorene for å kaste vann over dem, forteller samme historien, om meget sterk stråling utafor selve reaktorene.
Ettersom jeg har forstått, inneholder den ene av reaktorene betydelige mengder plutonium. Dersom en brann fører til at plutoniumpartikler slipper ut, har vi en særdeles alvorlig situasjon. Igjen, det er å håpe, og tro, at dette ikke vil skje, men forsikringene fra ekspertene knytta til det atomindustrielle komplekset, som fra starten avdramatiserte, har hele tida blitt gjort til skamme.
En nedsmelting skulle ikke kunne skje, men den er i ferd med å kunne skje. Så kan det hende at nedsmelting likevel lar seg stanse, og dersom det skjer nå, har tida bidratt til å redusere mengdene radioaktivt materiale såpass mye at det helt klart er lite sannsynlig NÅ med et scenario like katastrofalt som i Tsjernobyl. Men hva om de katastrofale effektene hadde skjedd enda raskere og nedsmeltinga, brudd på beskyttelseslaget og brann, med tilhørende spredning av radioaktiv damp og aske til lufta hadde skjedd i løpet av første dagen? Og været da hadde vært nordavind med nedbør over Tokyo?
Verken i Japan nå, eller i Tsjernobyl, ble de reelle worst case scenariene virkeliggjort, sjøl om begge ulykkene var verre enn det scenarioet det atomindustrielle komplekset i forkant ville ha oss til å tro var worst case scenario. Så lenge vi har atomkraft, vil uforutsette ting kunne skje, utslipp vil kunne forekomme, og dersom utslippene faller over en storby eller et tett befolka område, er en katastrofe av så enorme dimensjoner, ikke bare menneskelig, men også økonomisk dersom hele storbyregionen må evakuere i mangfoldige tiår, slik områdene nord for Tsjernobyl har måttet, at EN ENESTE slik katastrofe mer enn vil oppveie all økonomisk gevinst av atomkraft gjennom all tid og all framtid. Det ville definitivt vært realiteten om Tokyo-Yukahama-regionen med sine 35 millioner innbyggere, måtte blitt evakuert i mangfoldige tiår som følge av at det reelle worst case scenariet for Fukushima FAKTISK hadde slått til.
Torgeir: Forskjellene mellom Tsjernobyl og Fukushima er for mange og kompliserte til å beskrive i detalj her, men den formen for spredning som Tsjernobyl-ulykken førte til, kunne ikke ha skjedd her. Det er et faktum, enten du liker det eller ikke. Sjekk med uavhengige fagfolk hvis du ikke tror meg.
Amerikanerne er på den sikre siden, for å si det forsiktig - japanerne operer med 20-30-kilometer, og det er et folkeferd som ikke direkte pleier å ta lett på sikkerheten. Uansett: Amerikanerne vil her gardere seg mot at det skal oppstå noen som helst slags ubehageligheter. Det er ikke snakk om at det er alvorlig helsefare 80 kilometer fra kraftverket, for ikke å snakke om i Tokyo. Igjen, dette er faktum.
Og for å gjenta: Poenget er ikke at ikke nedsmelting kunne skje - og den teoretiske muligheten for dette er ikke blitt avvist - men at konsekvensene av det ville være mye mindre enn ved Tsjernobyl. Slik sett minner Fukushima - og ulykken - mer om nedsmeltingen ved Three Mile Island i USA: http://en.wikipedia.org/wiki/Three_Mile_Island_accident
Ellers tenker jeg annerledes om mennesker og vårt forhold til de utrolige mange risiki som omgir oss og som alltid vil tvinge oss til å endre adferd enn det du gjør, men det er for sent på kvelden til å ta det opp nå:)
Nils August,
Jeg er enig i at det er vanskelig å planlegge for det største som noen gang har skjedd før det har skjedd, for da vet man jo ikke at det kan skje. Eventuelt ville man ende opp med å dra føre var-prinsippet ut i det absurde. Men jordskjelv av denne styrken har jo faktisk skjedd rundt om i verden flere ganger (senest i Chile i fjor, men tsunamien ble heldigvis mye mindre). Og store tsunamier har skjedd før. Derfor dreier dette seg faktisk om at man her har stukket hodet i sanden. Maks uflaks, ja - men i tektonisk aktive områder vil maks uflaks skje innimellom.
Hvis et jordskjelv ødelegger Diablo Canyon slik at man får en nedsmelting der vil det selvsagt isolert sett være en mindre katastrofe, også mht tap av liv, enn om San Fransisco ligger i ruiner. Men dersom mye av kraftforsyningen i California faller ut samtidig som infrastrukturen blir ødelagt, slik man nå ser i Japan, vil det medføre store sosiale problemer.
Nils August,
Denne ulykka er allerede karakterisert som verre enn Three Mile, som et sted mellom Three Mile og Tsjernobyl på skalaen. Fukushima ville åpenbart ikke utvikla seg likt med Tsjernobyl under et reelt verste scenario, men med plutonium som del av brenselet, skal det svært mye mindre utslipp til av dette til luft før konsekvensene blir like katastrofale. Hadde vi fått spredning av plutoniumsholdig aske til Tokyo, ville byen, som jeg skreiv, måtte blitt evakuert permanent over generasjoner. Det vil neppe skje nå, men det KUNNE skjedd ved et verste scenario, med raskere utvikling av brann og ødeleggelse av beskyttelsesskråget, kombinert med nordavind og lavtrykk med nedbør.
Hei,
Jeg ser ikke at du tar med betraktninger om gruvedrift for
Uran-utvinning i dine døds-statistikker. Data fra slik gruvedrift
brukes bl.a. til å utarbeide kreftrisiko ved eksponering for Radon,
så det er åpenbart at mange gruvearbeidere har dødd p.g.a. utvinning
av Uran (ellers hadde man ikke hatt slike data).
Har du oversikt over dødsfall ved Urangruver? Dette trengs når
du vil sammenligne atomkraft med hele utvinningskjeden for
andre kraftkilder.
Hilsen Bjarne Stugu
Bjarne Stugu: Det er riktig at dette ikke er med i artikkelen - og at det burde vært med. Det er i midlertid kommentert overfor. Jeg har ikke funnet omfattende statistikk, men tallene ser ut til å være lave, og sikkerheten ser ut til å være god, spesielt sammenlignet med kullgruver. En faktor som bidrar er at mengden uran som trengs for å produsere en gitt mengde energi er så uendelig mye mindre enn mengden kull.
Nils August:
Hei, hva tror du om de ulike tallene fra denne siden:
http://www.guardian.co.uk/environment/2010/jan/10/chernobyl-nuclear-deaths-cancers-dispute
Hvorfor er noe der mer eller mindre troverdig enn andre?
Ivar: Jeg kjenner ikke alle studiene i detalj, men mye av de metodologiske spørsmålene har å gjøre med hvordan man regner "exessive deaths". Mine erfaringer med mange studier fra interesseorganisasjoner, men også fra myndighetene i disse landene, er at man tøyer begrepet veldig her, slik at veldig mange dødsfall som det ikke kan sannsynliggjøres at skyldes Tsjernobyl likevel attribueres til det. En faktor som kompliserer bildet, er at levealderen for menn i Russland generelt har sunket dramatisk siden 1991. Alkohol, kosthold, helsevesen og andre forgiftningskilder som fulgte i kjølvannet av den økonomiske kollapsen etter Sovjetunionens oppløsning, er de viktigste årsakene. I en slik situasjon blir det vanskeligere å måle ekstra dødsfall, fordi baseline er ustabil. Til syvende og sist har det kanskje å gjøre med hvem jeg har tillit til: FNs rapport har mindre av en agenda, troverdige og fagfolk på topp internasjonalt nivå med erfaring fra denne type studier etc.
Fox News argumenter nå for at stråling fra skadede kjernekraftverk kan være sunt: http://littlegreenfootballs.com/article/38262_Ann_Coulter-_Nuclear_Meltdowns_Are_Healthy_for_Children_and_Other_Living_Things
Safe nuclear does exist, and China is leading the way with thorium
http://www.telegraph.co.uk/finance/comment/ambroseevans_pritchard/8393984/Safe-nuclear-does-exist-and-China-is-leading-the-way-with-thorium.html
ellers må jeg takke
Her er en interessant sammenstilling av statistikk som viser omtrent de samme resulatetene: http://nextbigfuture.com/2011/03/deaths-per-twh-by-energy-source.html som artikkelen.
Hva tenker du i dag om dette, er det fredeles slik at Fukushima er et eksempel på at dette er greit?
Beate: Ja, i hovedtrekk står konklusjonene. Kostnaden i liv og helseskade har vært relativt liten. Den økonomiske kostnaden er selvsagt stor, og vi har ikke helt oversikt over den ennå. Risikoen for slikt må medregnes i de økonomiske kalkylene, men det gjelder også andre kraftkilder. Den enorme tragedien her er jordskjelvet og tsunamien, og de som er rammet av dette. Atomulykken er alvorlig og til ettertanke, men er ikke spesielt egnet til å endre måten vi tenker energi på.