Shoaib Sultan (f. 1973) er en profilert samfunnsdebattant, skribent og politiker som stiller til bystyrevalget for Miljøpartiet de Grønne. Fra 2007 til 2010 var han generalsekretær i Islamsk Råd Norge.
Mangel på folkeskikk er lite islamsk
Det mest problematiske med grupper som Islam Net er ikke deres til tider forkvaklede forståelse, men mangel på folkeskikk. Islam legger stor vekt på gode manerer, noe som mangler hos enkelte som påberoper seg å snakke for islam og muslimer.
Minerva publiserte nylig en sak om lederen i Islam Net, Fahad Qureshi, og hans syn på dødsstraff og fortolkning av islam og det sekulære samfunn. Dette er kjente toner for de av oss som enten selv har vært borte i, eller har hatt venner som leflet med radikale bevegelser som AKP (ml), eller som har fulgt oppstyret rundt gruppen Tjen Folket som kuppet SOS Rasisme. Her er argumentasjonen ikledd en islamsk språkdrakt, men den er lett gjenkjennelig for den som kjenner lusa på gangen.
Å åpne for dødsstraff er noe annet enn å påby det.
Debatten mellom Qureshi (m.fl.) og Mohamed Abdishazan, som vises frem i artikkelen, er interessant. Jeg har tidligere gått i rette med Venstre-politiker Abid Raja for å ha angrepet Islam Net for å være ekstremistiske og radikale. Dette fordi Rajas anklager bygget på en underliggende link til voldelig ekstremisme, endog terror. Jeg er enig med Kristian Meisingset som i VG uttaler at Islam Net ikke er farlige på denne måten.
Jeg har imidlertid alltid holdt på at dette ikke betydde at Islam Net og holdningene de forfekter er uproblematiske, for det mener jeg faktisk at de ikke er.
For enkel forståelse
Det eksisterer mange ulike meninger om dødsstraff blant muslimer, som også ellers i samfunnet. Tross uenighet med Islam Net på forståelsen av “dødsstraffsplikt” i islam, er dette ikke det mest problematiske ved deres argumentasjon. Jeg ser imidlertid hvorfor dette er mer sensasjonelt for mediene.
Tilbake til teksten i Koranen: Den nevner altså dødsstraff i forhold til to forbrytelser: (1) Drap, og (2) “Å spre ufred på jorden”. I følge mange lærde er det siste å forstå som terror, andre mener andre ting. Dette avhenger av ens tolkning.
Forenklede bilder av typen (Guds lov) sharia vs. verdslige og menneskeskapte lover er lite formålstjenlige.
Uansett: Hvorvidt dette betyr at enhver muslim som del av sin tro må bekjenne seg til en dødsstraffsplikt, er en annen diskusjon. Å åpne for dødsstraff er noe annet enn å påby det. Den diskusjonen, spennende og interessant nok i seg selv, er faktisk ikke den mest relevante her.
Videre vil jeg anbefale at man kvitter seg med forenklede bilder av typen (Guds lov) sharia vs. verdslige og menneskeskapte lover. De er lite formålstjenlige. Her ville man tjent på å utvide horisonten og oppdatere sin forståelse av begreper som sharia og fiqh.
Jeg har tidligere vært inne på Islam Nets sosiale konservatisme som grenser til pietisme og puritanisme. Produktet av en slik tilnærming kan være vanskelig for et samfunn å integrere. Vanskelig og problematisk nok, men mulig å komme seg gjennom. Det samme kan sies om Islam Nets til tider litt forstokkede forståelse av ord som debatt og dialog.
Mangel på toleranse
Det virkelig problematiske med Islam Net er imidlertid deres veldig uislamske forståelse av toleranse, eller rettere sagt deres totale mangel på toleranse.
Selv en kjapp gjennomgang av islamsk historie gir overblikk over en mylder av ulike tolkninger. Gjerne tøft debattert, men likevel tålt. (Må skilles fra politisk undertrykking eller spredning av en gitt tilnærming, noe som skjedde rett som det var.)
Heller ikke er Islam Nets stempling av meningsmotstandere på verst mulig måte veldig formålstjenlig eller veldig islamsk. Arrogansen som formelig lyser av begreper som “selvtolkerforum” om et annet nettsted med en mye mer åpen debatt og et bedre diskusjonsklima, sier sitt.
Å tilføre ting til trosbekjennelsen, bør en troende muslim være ytterst forsiktig med!
Enhver troende vil mene at deres egen forståelse er den riktige, hva gjelder valg av religion eller tolkning av denne religionen. Dette er i seg selv faktisk ikke nødvendigvis problematisk, så lenge man har en underliggende toleranse for at andre har en annen forståelse og at det må de få ha.
Man kan diskutere om noen er muslim eller ei om man fraviker grunnleggende prinsipper, så som tanken om Guds enhet (tawheed) eller profeten Muhammeds status som den siste i rekken av en lang rekke profeter.
Trosbekjennelsen inneholder ikke mye mer enn dette, og å tilføre ting til trosbekjennelsen, bør en troende muslim være ytterst forsiktig med!
Spiren til fascisme
Utover dette blir det bare mer farlig når man lar sin egen røst bli Guds, og når man påberoper seg den eneste sanne tolkningen av religionen.
Spiren til fascisme finnes nettopp i en slik verdensanskuelse. Når man i tillegg lar denne tolkningen fryse fast i en fortid som man selv setter opp (Gud sier vi ikke skal nytolke), eller til og med benekter at det man driver med er tolkning, er man ute å kjøre.
Faktum er at tolkning er den eneste måten vi kan nærme oss en tekst på, og all lesning blir en tolkning.
Her henger man seg fast ved den feilaktige forståelsen at det finnes en forståelse som ikke er en tolkning. Faktum er at tolkning er den eneste måten vi kan nærme oss en tekst på, og all lesning blir en tolkning.
Legg til at semittiske språk så som arabisk og hebraisk er notoriske for sin rike bruk av språkbilder og lignelser. Mulighetene er utallige for den som vil bedrive en snever lesning av tekstene med de underligste resultater. Dette blir å ikke se den “koranske” skogen for bare trær.
Beskyldninger mot andre
Dårlig forståelse av hva evolusjonslæren egentlig er, kan tilskrives at Qureshi ikke er biolog. Men det burde innebære en viss forsiktighet i omgang med temaet. At man selv ikke greier å få evolusjonsteorien til å passe inn i en religiøs forståelse, er helt greit. Men å anklage de som prøver eller faktisk lykkes med dette for å være vantro, er ikke greit.
Det er muslimske vitenskapsmenn som mener at evolusjon ikke strider mot Koranens budskap. Jeg er heller ikke biolog, og skal også være forsiktig med å blande meg inn i spørsmål jeg heller ikke har nok kunnskap om, men jeg registrerer at slike oppfatninger finnes.
Jeg har heller ikke sans for tendensen vi ser i debatten vist til i artikkelen i Minerva, hvor ord og meninger legges i munnen på en man er uenig med. Å beskylde en muslim for å si at Gud begår feil kun fordi han er uenig med ens egen tolkning, er både uetisk, nedrig og igjen, uislamsk.
Lurer de Gud?
Debatten viser også en skremmende tendens til meget dårlig skjulte trusler om hvilke straffer en med slike avvikende holdninger bør få i en islamsk stat. Om ikke rettslig straffbare, er slike uttalelser i hvert fall moralsk forkastelige.
De fleste som leser de gjentatte insisteringene og omskrivningene, vil enkelt forstå dem som anklager om å være vantro.
Under en av debattene mellom presidentkandidatene i USA i 2008 brukte Obama utrykket “you can put lipstick on a pig, but its still just a pig”. Poenget var at man kan prøve å late som virkeligheten ikke eksisterer, men den er der likevel.
Jeg minnes dette når jeg ser de retoriske krumspringene i debatten om det å bedrive takfir, altså det å kalle en annen muslim for kafir. Takfir er da svært problematisk å bedrive for en muslim, og er noe man skal være veldig forsiktig med.
Men man unngår altså ikke takfir ved å ikke si det direkte, men heller la folk lese mellom linjene: ”Jeg kaller deg ikke en kafir, men…” Stadige oppfordringer for å provosere Abdishazan til å gå med på at han bedriver kufr, sier sitt. Det samme ser vi i bekreftelser av at man ser på ham som kafir i kommentarer til andre (”vi ønsker å avsløre kafirer som opptrer som muslimer”).
De fleste som leser de gjentatte insisteringene og omskrivningene, vil enkelt forstå dem som anklager om å være vantro. Man kan jo spørre seg om noen tror de lurer Gud på denne måten?
- Shoaib Sultan (f. 1973) er en profilert samfunnsdebattant, skribent og politiker som stiller til bystyrevalget for Miljøpartiet de Grønne. Fra 2007 til 2010 var han generalsekretær i Islamsk Råd Norge. (På Twitter og på Wikipedia.)
Godt skrevet, og mange gode poenger her. Jeg er noe forundret over at VG ikke heller tok tak i den debatten som gikk mellom Fahad Quereshi og Abdishazan som gikk på om sistnevnte bedrev kufr når han tok til orde for en reform av visse sider av Islam:
http://www.islamnet.no/forum/2-Islam/10906-Kufren-av-%C3%A5-reformere-Allahs-lover-avsl%C3%B8rt#10906
Når Quereshi i diskusjonen siterer en fatwa som oppfordrer til å ta livet av dem som tar til orde for reform av enkelte sider av religionen (at han plasserer Abdishazaan i denne kategorien er det liten tvil om), er man etter min mening i nærheten av grensen for de lovlige ytringer. Konfrontert med dette vil Quereshi sannsynligvis svare at han personlig ikke kan utstede noen dom, og at han forholder seg til norsk lovgivning, og at det i Norge ikke er rom for å ta livet av noen på grunn av angivelig apostasi - like unnvikende som han svarte på vg.netts spørsmål om dødsstraff for homofili.
Quereshi og hans like opptrer på en ytterst hyklerisk måte: De viser ved enhver anledning til religionsfriheten når det kommer kritikk mot organisasjonens synspunkter og handlemåte. Men i det samfunn Quereshi ønsker seg vil ikke personer som Abdishazaan kunne ta til orde for å en noe annen tolkning av enkelte sider av deres felles religion, uten at det aktualiserer dødsstraff. Det er sannelig en forkvaklet form for religionsfrihet.
Sultan skriver:
"Selv en kjapp gjennomgang av islamsk historie gir overblikk over en mylder av ulike tolkninger. Gjerne tøft debattert, men likevel tålt."
Sultan bedriver her svært selektiv og tvilsom historieskriving. Det typiske, helt fra de første år etter Muhammeds død, har vært utstrakt sekterisme hvor representanter for kjetterske tolkninger har vært forfulgt og drept. Ser man på tilstanden i de aller fleste av de 57 islamske statene idag, er de kjennetegnet ved utstrakt forfølgelse av religiøse minoriteter, inkludert minoriteter innen Islam eller muslimer som kommer med avvikende tolkninger. Stort sett i alle islamske stater er det meget strenge lover for blasfemi, noe som treffer ikke bare andre religioner men i stor grad Islamske opposisjonelle. Reaksjonene på Muhammedtegningene her i Norge er i så måte uttrykk for en utbredt intoleranse innen Islam, og på ingen måte noe unntak. Toleranse betyr å tåle meninger man misliker, også når det gjelder kritikk mot ideer, doktriner etc. som man opplever som hellige og hvor kritikken smerter som mest.
Jeg blir bekymret når Shoaib Sultan mener dårlig folkeskikk i forhold til medmuslimer er verre enn f.eks. å forsvare dødsstraff for homofile.
Og dette utsagnet mener jeg er ulogisk sett i forhold til diskusjonen om dødsstraff for homofile:
"Enhver troende vil mene at deres egen forståelse er den riktige, hva gjelder valg av religion eller tolkning av denne religionen. Dette er i seg selv faktisk ikke nødvendigvis problematisk, så lenge man har en underliggende toleranse for at andre har en annen forståelse og at det må de få ha."
Hvis man har den underliggende toleransen for at folk tenke, tro og handle annerledes enn en selv synes er riktig utfra islam, så kan man ikke samtidig gå inn for at de som tror eller handler i strid med islam skal henrettes. Heller ikke i muslimskstyrte land.
Jeg får inntrykk av at Sultan er mest opptatt av at Islam Net skal vise respekt for andre og mer liberale muslimer; at de skal vise respekt for homofile og religiøse avhoppere er ikke like viktig.
Det jeg som en ikkemuslim stadig må spørre meg om er hva jeg egentlig skal se etter for å vite hvem som har den "rette tolkningen" av Koranen. Eventuelt, når kom den?
Et annet spørsmål er jo den store forskjellen som den islamske religionen gjør mellom "troende" og "vanntro". Hvordan kommer dette til utrykk i praksis?
Problemet er vel alle de mildt sagt skremmende tekstene i Koranen, og at dette skal være "guds klare tale" til muslimene. Man så faktisk plakater med utdrag av slike bestialske tekster under de voldelige demonstrasjonene i Oslo for en tid tilbake.
Det må være mye lettere for kristne, for de trenger ikke nødvendigvis å tolke det nye testamentet for å kunne leve et sivilisert liv i samsvar med troen. For de "kristne" har det heller vært fortolkningene som har skapt tragiske tilstander.
Jeg har ofte tenkt at middelalderkatolisismen måtte kunne kalles "islamistisk kristendom". Til slitt måtte katolikkene forby bibelen pga at spriket mellom tekstene og tolkningene av dem var blitt så stort.
Kan man tenke seg noe lignende for Islam?
Morten - takk, et godt poeng at VG ikke tok tak i debatten mellom Fahad Quereshi og Abdishazan.
N.A skrev: "Sultan bedriver her svært selektiv og tvilsom historieskriving. Det typiske, helt fra de første år etter Muhammeds død, har vært utstrakt sekterisme hvor representanter for kjetterske tolkninger har vært forfulgt og drept. Ser man på tilstanden i de aller fleste av de 57 islamske statene idag, er de kjennetegnet ved utstrakt forfølgelse av religiøse minoriteter, inkludert minoriteter innen Islam eller muslimer som kommer med avvikende tolkninger."
I min bok er nå dette en ganske selektiv og tvilsom historieuttalelse og samtidsanalyse (iallefall et sterkt ensidig fokus). Hvordan de forskjellige hadiths har blitt analysert og etterprøvet etter profetens død, er via prosesser og diskusjoner som vi i dag ikke skulle ha vanskelig med å kalle "vitenskapelige". At noen har spilt ut kjetter-kortet, det er jo en situasjon vi kjenner igjen fra både den norske og europeiske historie. Det at noen har gjort det, betyr jo ikke at dette var "slik det var".
T61p skrev: "Det jeg som en ikkemuslim stadig må spørre meg om er hva jeg egentlig skal se etter for å vite hvem som har den "rette tolkningen" av Koranen. Eventuelt, når kom den?"
Ja de lærde strides enda der, og ikke bare lærde: Islam har ikke autoriteter på samme måte som vi kjenner fra den kristne historien, og derfor diskuteres dette fortsatt (heldigvis!). Likevel er det visse grunnleggende fakta en ikke kommer utenom, som at trosbekjennelsen bare inneholder to deler (som Sultan påpeker) - og da er det jo opp til oss som leser å bedømme om det er riktig når andre prøver å late som om det finnes flere enn to elementer i trosbekjennelsen ...
Det sagt, la meg si at jeg er imponert over Minerva som her har klart å bygge en diskusjonsplattform som det står respekt av. Dette er viktige diskusjoner som ikke bare må opp i lyset, det er diskusjoner som det er på tide å skrape gammelt grums av - som den "diskusjonsteknikk" som Fahad Quereshi har benyttet i forhold til Abdishazan på Islam Net
La oss som et første punkt for en videre diskusjon, la være å opphøye egne eller andres tolkning til Guds egen røst. Det er nemlig slik her også, at som man roper i den "koranske" skogen, får man svar ...
Arnvid Akre:
Du har i et innlegg tidligere her på Minerva uttalt deg respektfullt om Al Azhar Universitetet i Egypt. Dette universitet har i nyere tid spilt en viktig rolle i å erklære forsøk på å modernisere Islam som kjetteri. For eksempel Abu Zayd. I en lang prosess hvor teologer fra Al Azhar universitet spilte en viktig rolle ble han erklært ”guilty of kufr, considered an infidel or apostate” i Egypts høyesterett. Deretter ble hans ekteskap tvangsoppløst, fordi en muslimsk kvinne ikke tillates å være gift med en ikke muslim. Han måtte deretter flykte til Nederland, hvor han arbeidet som professor ved universitetet i Leiden til sin død i 2010.
Begrunnelsen for å erklære Zayd for kufr var som følger:
”1. Describing certain things mentioned in the Qur’an such as the throne of God, angels, devils, jinn, paradise, and hell as myths of the past
2. Calling the Qur’an a cultural product, thereby denying its pre-existence in the preserverd tablet
3. Calling the Qur’an a linguistic text (The implication is that the profet lied about receiving revalations from God)
4. Calling the Qur’anic sciences … “reactionary heritage”, and saying that the sharia is the cause of Muslim backwardness and decline
5. Saying that a belief in the supernatural reflects a mind submerged in myth
6. Calling Islam an Arabic religion, thus denying its universality
7. Asserting that the final version of the Qur’an was established in the Quaraysh idiom in order to assert the supremacy of Quaraysh tribe (Prophet Muhammed was from the Quaraysh tribe)
8. Denying the authencity of the Sunna
9. Calling for emancipation from the authority of the religious texts
10. Contending that submitting to religious text is a form of slavery”
Nå var ikke Zayd enig I alle vurderingene av seg selv. Men det er forsåvidt uinteressant. Poenget er at det listes 10 punkter som alle tydeligvis gir grunn for erklære en muslim som ”kufr”. De fleste av dem posisjoner/begrunnelser som i et demokrati basert på religionsfrihet og ytringsfrihet er helt uproblematiske. Her lyser det av intoleranse og totalitær tenkning. Når det gjelder religiøst begrunnede forfølgelser i Islamske stater så er det så grundig dokumentert av menneskerettsorganisasjoner (inkludert FN ) at Akre fremstår som en struts med hodet dypt i sanden når han avviser dette.
iselilja skrev: "Jeg blir bekymret når Shoaib Sultan mener dårlig folkeskikk i forhold til medmuslimer er verre enn f.eks. å forsvare dødsstraff for homofile."
Jeg tror at den første setningen i Sultans ingress var en feilslått spissformulering og ikke et uttrykk for at Sultan faktisk mener at dårlig folkeskikk er det mest problematiske med Islam Net. Så vidt jeg husker står Sultan for en langt mer liberal form for islam enn Islam Net, de fire lov-skolene i sunni-islam, og Qaradawi for den saks skyld. Korriger meg hvis jeg tar feil.
Jeg synes også det er pussig at spørsmålet om dødsstraff for homofili så ofte dukker opp i denne sammenhengen. Ut fra moderne norske verdier er enhver straff for homofil praksis fullstendig uakseptabel, uansett om straffen er henrettelse, fengsel, pisking, kastrering, tvangsbehandling eller noe annet. Ved å fokusere på spørsmålet om dødsstraff for homofili legger vi listen alt for lavt, og ignorerer holdninger og doktriner som vil være ekstremt farlige for våre homofile hvis de får stor utbredelse i befolkningen. Jeg er nysgjerrig på hva Sultan mener om dette. Tar han avstand fra enhver straff for homofil praksis?
N.A - eksempelet Abu Zayd er et godt eksempel. For ja, det var krefter innen Al Azhar som jobbet for dette, og Abu Zayd flyktet til Nederland (og dessverre døde han i fjor). Al Azhar er mye, og det er indre kamper som pågår her (som andre steder), som denne artikkelen
http://tinyurl.com/3jx5279
Ellers, strutser er ålreite fugler de - om enn litt lite flyvedyktige
Zayd høres ut som en kar verden kunne trengt flere av!
Det er viktig, som N.A gjør, å rette det kritiske søkelyset mot universitetsmoskeen al-Azhar, et av de mest prestisjetunge lærestedene innen dagens islam. Når dypt intolerante holdninger som de som er beskrevet over, finnes hos al-Azhars ledelse, reises spørsmålet: Er det noe grunnleggende galt - i et liberalt perspektiv - med den dominerende formen for islamsk teologi i dag?
Jeg kan nevne et annet eksempel på hvilke holdninger man finner hos al-Azhar-teologene. I januar i år brøt universitetet alle forbindelser med Vatikanet etter at paven hadde tillatt seg å kritisere forfølgelsen av den koptiske minoriteten i Egypt. Sjeik Mahmoud Azab ved lærestedet uttalte i sakens anledning: "The pope has repeatedly alleged that non-Muslims are being persecuted in Muslim countries in the Middle East region, which is far from the truth and is an unacceptable interference in the internal affairs of Islamic countries". (http://english.ahram.org.eg/~/NewsContent/1/64/4437/Egypt/Politics-/AlAzhar-suspends-dialogue-with-Vatican,-Holy-See-w.aspx). Hva skal man si om en slik virkelighetsforståelse - og et slikt syn på menneskerettigheter?
Carolus1 - helt klart, en må sette søkelys mot alle autoriteter - religiøse eller ikke (-:
Nei, jeg mener det alvorlig, Al Azhar er når det kommer til stykket basert på de personene som til enhver tid leder stedet.
Som et eksempel, når Gro Harlem Bruntland satt på toppen av WHO, så gav hun en stor pris til muftien i Egypt (som er tilknyttet Al Azhar). Årsaken til dette var at muftien hadde gått sterkt mot røyking og også sagt at om en av partnerne i et ekteskap røkte, så var det skilsmissegrunn. Det Gro derimot ikke hadde undersøkt, var holdningen til denne muftien utover akkurat røkemotstanden. Han ville nemlig ha alle kvinner tilbake til kjøkkenet og støttet tradisjonen med omskjæring av kvinner (som er en ikke-islamsk tradisjon som i Egypt praktiseres både blant muslimer og kristne).
Den neste muftien var totalt uenig med den muftien som Gro hadde gitt pris - så resultatet var at WHO støttet en erkekonservativ mufti, men den mer liberale muftien som kom etter fikk ingen pris.
Så er det forrige "Grand Sheikh" ved Al Azhar, som var regnet som en "hyggelig" person. Han var derimot ikke så markant - og ville gjerne gjøre alle til lags. Dagens "Grand Sheikh" er den som i senere tid virkelig har gått ut mot Salafistene og Wahibistene. http://tinyurl.com/3kue673
Dermed kommer vi tilbake til utgangspunktet, Fahad Quershis måte å formulere seg på - som:
"Allah har foreskrevet døddstraff i Islam, og Profeten Muhammad SAW har praktisert dette. Mener du at du vet bedre enn Allah SWT og Profetens praksis?"
Å være mot dødsstraff gjør for Qureshi en person til:
"... en kafir og en mushrik (ikke ifølge meg, for jeg har ikke autoritet til å si slikt, men ifølge ijma’a av Ahlush Sunnah Wal Jama’ah) fordi man setter sin personlige mening høyere enn det Allah har stadfestet for mennesket."
Det å referere til en religiøs autoritet, om dette er "ijma’a av Ahlush Sunnah Wal Jama’ah", den nevnte tidligere svært så konservative muftien ved Al Azhar (som støtter Salafistene) eller dagens "Grand Sheikh" som går imot Salafistene - ja, det gir ganske så forskjellige svar.
Derfor bør en være forsiktig med å uttale seg på vegne av Gud (som Shoaib Sultan skriver), for virkeligheten er nok ganske mer nyansert enn det religiøspopulistiske uttalelser fra Fahad Quershi kan tyde på.
Sultan skriver: "Hvorvidt dette betyr at enhver muslim som del av sin tro må bekjenne seg til en dødsstraffsplikt, er en annen diskusjon" Er du klar over at trosbekjennelse betyr å erkjenne Allah som sin Gud og Profeten Saw som profet? Noe som videre avhenger av at man underkaster seg Allahs lover, og ikke skiller ut det Allah har åpenbart ved å sette spørsmålstegn ved hvorvidt en annullering av denne loven har med trosbekjennelsen å gjøre.
Veldig uryddig innlegg hvor du hopper fra tema til tema. Anbefaler deg om å holde deg fast ved en rødtråd som viser oss hva du prøver å formidle enn ren oppgulp av alt du har å si.
@Fatima: Takk for kommentar. Vi i Minerva synes dette er en spennende debatt, og du må gjerne delta videre. Men fint om du holder en saklig tone og ikke kaller andres innlegg "ren oppgulp".
Kommentaren er slettet fordi den bryter med Minervas kommentarpolicy.