Mellom snillisme og populisme

For å gjøre det enklere for arbeidsinnvandrere å komme hit vil Unge Høyre vi ha et system der bedrifter og institusjoner kan bli forhåndsgodkjent som internasjonal arbeidsgiver.

Unge Høyre vedtok på det 50. Landsmøtet et helt nytt innvandrings- og integreringsprogram. Bestillingen fra organisasjonen var soleklar: Innvandring er grunnleggende positivt, men man må ta innover seg de utfordringer det medfører. Både i forkant og etterkant har programmet blitt heftig diskutert. Noen hevder det er et realistisk program, noen hevder det er restriktivt program, noen hevder det er et liberalt program.

Jeg mener man sjeldent får god politikk om det eneste utfallsrommet man kan forholde seg til er en statisk akse mellom to ytterpunkter, her restriktiv eller liberal. Politikk kan være mer dynamisk enn som så, og det mener jeg Unge Høyres innvandringsprogram er et eksempel på. Nedenfor går jeg gjennom tilnærmingen til integrering, og noen av de viktigste forslagene, for å vise at dette er verken den snillistiske eller den populistiske veien, det er Unge Høyres tredje vei.

En mye brukt definisjon på integrering er deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Det er en enkel definisjon, men veldig lett å måle. Innvandrere sett under ett ligger omtrent 8 prosent under befolkningen totalt, hva angår deltakelse i arbeidslivet. Det er en del lavere, men den generelle arbeidsdeltakelsen i samfunnet er mer alarmerende enn akkurat denne prosenten. Samtidig er det en del grupper som (og i mangel på bedre måter å måle slike tall vil innvandrere fra samme land dessverre omtales som grupper) skiller seg kraftig ut. Mennesker fra Nord-Amerika, Europa, New Zealand, Vietnam og Sri-Lanka har høyere deltakelse i arbeidslivet enn etniske nordmenn. Mennesker fra Somalia og Pakistan har dramatisk lavere. Og selv om det finnes mangelfulle undersøkelser på området, så finnes der likevel arbeid som dokumenterer at høyere kriminalitet blant innvandrere har en direkte sammenheng med lavere deltakelse i arbeidsliv og utdanning (Østby 2004). Det  virker ganske logisk, og gjelder  selvfølgelig også  for etniske nordmenn.

Man kan trekke frem mange flere tall, mange flere eksempler, men grovt sett lykkes arbeidsinnvandrere bedre innen deltakelse i arbeidsliv og utdanning enn hva asylsøkere gjør. Det er på ingen måte sjokkerende, men utslagene er tidvis dramatisk høye. Asylinstituttet er overbelastet med et svært høyt antall søkere, der de som får opphold og avslag fordeler seg omtrent halvt om halvt. Med andre ord er søkermassen lite målrettet i forhold til hvem vi ønsker å hjelpe, og vi mislykkes tidvis med å integrere dem vi tar i mot. Dette har ført Unge Høyres programkomité, og senere Landsmøtet, til den konklusjon at man trenger en mer restriktiv asylpolitikk, og en mer liberal arbeidsinnvandringspolitikk.

Selv om disse begrepene er beskrivende for en retning,  har programkomiteen og Landsmøtet vært svært lite opptatt av å måle mengden restriksjon og hvor liberalt hvert politikkområde har blitt, og hvor totaliteten lander. Det er en vanskelig og egentlig ganske unyttig øvelse. Poenget er at vår politikk nå vil gi beskyttelse til flere asylsøkere med reelt behov, færre grunnløse søkere, bedre integrering av dem som kommer hit, og mer arbeidsinnvandring, i sær blant folk med kompetanse som er spesielt nyttig for Norge.

Forhåndsgodkjenning av arbeidsinnvandrere
For å svare på de utfordringene vi har skissert har vi foreslått og vedtatt en del ny politikk. I tillegg til dagens system med fri flyt av arbeidskraft internt i EU/EØS-området, så ønsker vi flere arbeidere fra hele verden. For å gjøre det enklere å komme hit vil vi ha et system der bedrifter og institusjoner kan bli forhåndsgodkjent som internasjonal arbeidsgiver, noe som skal utløse muligheten til å hente arbeidskraft fra hele verden og ta den i bruk på dagen, også før arbeidstillatelsen er formelt godkjent. Det betyr at hvis bedrifter som Hydro, Statoil, Schibsted og Telenor forhåndsgodkjennes, så kan de hente spesialister fra hele verden til Norge på en mye lettere og langt mindre byråkratisk måte enn i dag.

Landsmøtet behandlet et  tilleggsforslag som sa at man kunne oppnå oppholdstillatelse ved tilstrekkelige inntekter, språkferdigheter og utdanning. Dette ble stemt ned, og bakgrunnen for at det ble slik tror jeg var manglende spesifisering av hva som lå i disse ordene. Derimot er det lettere å stille krav om å være knyttet til en arbeidsgiver for å komme hit. For seriøse vikarbyråer som Adecco vil dette være en glimrende mulighet til å hente inn arbeidskraft til Norge. For akademia vil det være en betydelig forenkling i arbeidet med å skaffe flere kompetente forskere til Norge. For dem som ikke er en del av EU/EØS-området og ikke har kontakt med en arbeidsgiver, men som vil søke lykken i Norge, ligger muligheten i å skaffe seg turistvisum og jakte på en arbeidsgiver mens man er her.

Krav om arbeid
Dette systemet for arbeidsinnvandring er ikke et fullstendig frislipp, men det er en liberalisering i forhold til dagens system. Det vi understreker i programmet er behovet for et felles internasjonalt regelverk for migrasjon. Skal vi kunne praktisere idealet om fri migrasjon trenger vi regler alle land forholder seg til. Internt i EU har vi et slikt rammeverk, og det er forutsetningen for fri flyt av menneskelig kapital. Inntil dette er på plass for det internasjonale samfunnet, må vi sette grenser og krav, og kravet er at man skaffer seg arbeid. Noen vil kalle det et brudd med Unge Høyres tradisjonelle liberale linje. Det mener jeg er både riktig og galt. Det er riktig i den forstand at Unge Høyres linje har vært fri migrasjon. Men det er galt i den forstand at Unge Høyre aldri har hatt konkret politikk på området. Vi har hatt prinsipper, men ikke politikk. Det er dette programmet et svar på, og derfor mener jeg det er en forlengelse og fornyelse av våre gode tradisjoner — ikke et brudd med dem.

Stram asylpolitikk og familiegjenforening
Programmet fokuserer også mye på asylpolitikk og regler for hvordan man kan hente familie tilbake til Norge, og en del på religion og religiøse uttrykk. Det er mange gode grunner til at et innvandrings- og integreringsprogram fra Unge Høyre har viet så mye oppmerksomhet til dette feltet. Den første er at det er innenfor dette feltet vi har størst utfordringer, både økonomisk og integrasjonsmessig. For det andre er det innenfor dette feltet det skapes størst opinion i mot generell innvandring. Dermed må man skape gode løsninger for å redusere problemene, både av hensyn til de som rammes negativt av dem, men også av hensyn til den politikkutviklingen opinionen etterspør, slik at man øker oppslutningen om innvandring generelt.

Vi har blant annet foreslått å internere asylsøkere etter domsavsigelse dersom vedkommende ikke bidrar til å oppklare egen identitet og bevisst forsøker å trenere egen behandlingsprosess. Dette mener vi er legitimt all den tid man bryter norsk lov, og i tillegg utnytter asylinstituttet. Målet er å redusere den grunnløse asylstrømmen. Videre ønsker vi å øke andelen FN-godkjente flyktninger. Dette er mennesker som vi vet har legitimt krav på beskyttelse, og som krever langt færre ressurser på behandlingssiden. Totalt sett skal dette gi flere asylsøkere med rettmessig krav på beskyttelse, færre grunnløse asylsøkere, mer ressurser til integrering og færre til byråkratiet.

Landsmøtet vedtok også innstramninger i forhold til familiegjenforening og henteekteskap. Vi har gått inn for en femårs-regel for henteekteskap som innebærer at man må ha vært i utdanning eller i arbeid i over fem år etter endt grunnskoleutdanning før man henter ektefelle. Dette skal gjelde inntil man er 28 år. Videre har vi foreslått at man må være i arbeid for å hente familie til Norge gjennom familiegjenforeningsinstituttet, dog med mulighet for unntak i særlige tilfeller, for eksempel for dem som er under utdanning. Totalt sett ønsker vi at dette skal motvirke tvangsekteskap blant minoritetsungdom, og at det skal være flere insentiver til å komme seg i arbeid.

Virkelighetens verden
La det også være klart: Unge Høyre er og har alltid vært grunnleggende positiv til innvandring. Vi mener det er en kilde til kreativitet, mangfold og kulturell berikelse, noe som understrekes for eksempel ved at vi ikke ønsker begrensinger i hvilke plagg Norges befolkning kan bruke.

I en ideell verden kunne vi sett for oss fri migrasjon. Men verden er ikke ideell. Og hva som er en ideell verden i dag vil ikke nødvendigvis være en ideell verden i morgen. Derfor må vi finne løsninger for dagens utfordringer, også innenfor innvandring og integrering. Tidligere har ikke Unge Høyre gitt svar på disse utfordringene, og for noen oppleves det dramatisk at vi nå gjør det. Men dette politiske området handler ofte om friheter og prinsipper satt opp i mot hverandre. På den ene siden kan vi være for at alle som har passert myndighetsalder bør kunne gifte seg med hvem de vil (men bare én, les: nedstemt forslag om polygami), men på den andre siden bør vi kunne forsvare vår egen befolkning mot å bli tvangsgiftet.

Programkomiteen og Unge Høyres Landsmøte anser ikke på noen måte programmet som et brudd på våre gode tradisjoner for et varmt syn på innvandring. Vi ser på det som en forlengelse og en fornyelse — og det var jaggu på tide. Det er ikke den snillistiske veien, det er ikke den populistiske veien, det er Unge Høyres vei!

• Rolf Erik Tveten er 1. nestleder i Unge Høyre og leder for programarbeidet med innvandring og integrering. Han studerer  industriell økonomi ved NTNU.