Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Han er også doktorgradstipendiat i økonomi på ESOP ved UiO. Tidligere stoppesteder er Econ Pövry, med fokus på Russland og energi, og Høyres stortingsgruppe. Han synger i Oslo Kammerkor.
Mer til alt!
Landsmøtet illustrerer at Høyres medlemmer og tillitsvalgte i hovedsak er sosialdemokrater som forsvarer økonomiske egeninteresser. Det er et problem for liberalkonservativ politikk i Norge.
Denne helgen avholder Høyre sitt landsmøte. Nå forventer man ikke at et landsmøte i et kommunevalgsår nødvendigvis skal være et offensivt ideologiprosjekt. Men for dem som vil ta temperaturen på den ideologiske debatten i det liberalkonservative partiet ved å se på listen over innkomne resolusjonsforslag, vil konklusjonen måtte bli at pasienten er kraftig forkjølet.
Problemet kan oppsummeres slik: Høyres velgere, medlemmer og tillitsvalgte er i all hovedsak ikke liberalkonservative.
På mange måter er det en fordel at befolkningen ikke er ideologiske fanatikere. Erna Solberg har også vært opptatt av ha ”virkelig politikk for virkelige mennesker” snarere enn abstrakte ideologiske formler. Og Solbergs egen landsmøtetale fredag fokuserte i stor grad på konkrete og lite ideologiske problemstillinger, ikke minst knyttet til omsorgssektoren. Forskjellen til regjeringen ble i stor grad fremstilt som at Høyre er mer kompetent, mindre ideologisk og i større grad bygger sin politikk på kunnskap og forskning. Mon det — jeg tror det er farlig å bygge sitt parti på den antagelse at de andre ikke bare er normativt uenige, men faglig udugelige.
Det finnes selvsagt positive aspekter ved å ta av seg ideologiske skylapper og fokusere på praktiske problemstillinger. Men hva erstatter i praksis den mer prinsipielle tankemåten? En antydning til svar finnes i resolusjonsforslagene til landsmøtet. Svaret har i så fall en allmennmenneskelig og en særnorsk komponent, som til sammen er ødeleggende for liberalkonservativ politikk.
Den allmennmenneskelige kan oppsummeres under det hevdvunne politiske slagord ”mer til meg”. Det særnorske består i at sosialdemokratiet gjennomsyrer så store deler av samfunnet at ”mer til meg” stort sett betyr mer stat og større offentlig sektor, snarere enn for eksempel skattelette og utgiftskutt. La meg gi noen eksempler:
Troms Høyre vil at alt landbruk nord for polarsirkelen skal defineres som ”arktisk landbruk”, en merkelapp som øyensynlig skal utløse flere statlige subsidiekroner.
Et annet forslag omhandler en likestillingsbonus til den av foreldrene med lavest lønn når denne går tilbake til jobb etter fødselspermisjon, gitt at permisjonen deles likt. Dette er i realiteten en subsidie til én gruppe mennesker, i all hovedsak kvinner. Det er Høyres kvinneforum som foreslår dette.
En gammel slager på de liberalkonservatives landsmøter er ”mer til vei akkurat der jeg bor”. Møre og Romsdal Høyre vil ha statlige milliarder til en fergefri kyststamvei. Sogn og Fjordane Høgre vil fastsette at nye hovedveier skal bygges maksimalt 10 prosent lengre enn luftlinje. I et dal-, fjell- og fjordfylke høres det ut som kodeord for dyre og samfunnsøkonomisk ulønnsomme tunneler og broer. Vest-Agder Høyre vil ha 4-felts motorvei fra Oslo til Stavanger — og her skal det ikke gå luftlinje, men tvert imot via Kristiansand og så gjennom hele Vest-Agder fylke.
Hol Høyre (i Buskerud) ønsker seg statssubsidier til Hallingdal gjennom lavere arbeidsgiveravgift enn mesteparten av landet. Sogn og Fjordane Høgre understreker betydningen av fødestuer i annenhver grend, og plasserer seg dermed lenger ut på landet enn Senterpartiet, som med litt skrik og skrål har akseptert at medisinske kriterier ligger til grunn for bruk av statlige helsemilliardene. Østfold Høyre vil opprettholde Rygge flystasjon, og gir en ganske omtrentlig forsvarspolitisk begrunnelse for det som i realiteten er lokalpolitikk.
Det er noen klassiske høyresaker blant resolusjonsforslagene også: Avvikling av statlig finansiering av AFP er det mest dramatiske, men blir neppe vedtatt. Og det finnes argumenter for enkelte av forslagene over. Liberalkonservative er slett ikke mot alle offentlige utgifter, og enkelte utgifter kan være fornuftige også om noen har egeninteresse av dem. Men summen forslagene gir inntrykk av et parti som vil ha mer til alt og alle.
Og det er blitt symptomatisk for Høyre de siste årene: Mer til alle og skattelette dertil. Det er vanskelig å enes om kutt i noe særlig annet enn jordbruk (Høyres velgere og tillitsmenn er ikke bønder, og har ingen særskilt sympati med dem). Selv på andre felter der Høyres velgere i stor grad kunne hatt sammenfallende økonomiske interesser — som kutt i sykelønn i bytte mot skattelette — ser man manglende engasjement. Jeg tror det dels skyldes at mange av Høyres velgere alltid er redde for å bli fremstilt som usosiale, selv når kutt er et godt samfunnstiltak; og dels at kuttene ikke sees i sammenheng med skattelette. Og hvorfor engasjere seg for upopulære kutt med mindre man får noe igjen?
Det eneste engasjementet, altså, er på utgiftssiden: Mer til vei! Mer til lokalsykehus! Mer til Hallingdal! Men når alle engasjerer seg for økninger, og ingen for kutt, blir summen for samfunnet svært uheldig. Staten gjør langt mer, skattene blir langt høyere, og sfæren som er uavhengig av statens politiske styring blir langt mindre enn den ellers ville vært. Høyres medlemmer og tillitsvalgte vil gi subsidier til dem som gjør riktige fødselspermisjonsvalg, vil styre turismen til Hallingdal, og bruke milliarder for å betale for at hvor man velger å bo ikke skal ha noen betydning for hvorvidt det går 4-felts motorvei, om nødvendig til sjøs eller gjennom fjell. Og de støtter opp om verdens høyeste utgifter til sykelønn, kulturbevilgninger til smale kulturtilbud som har løpt løpsk de siste årene og i hovedsak brukes av en urban middelklasse, og økte subsidier, stipender og gratis mastergrader til barn av bedrestilte jurister, leger og økonomer. Da er det vanskelig samtidig å opprettholde fokus på — og det er vanskelig å gi økonomiske rammevilkår for — at mennesker og lokalsamfunn løser flere av sine egne utfordringer. Og det er vanskelig å tenke godt rundt hvilke ting staten bør gjøre for å sette dem i stand til det.
Høyre har de siste årene ofte brukt begrepet ”virkelige mennesker”. Og det er sant nok: Virkelige mennesker synes det er ille å bli nektet en bevilgningsøkning. Imidlertid er virkelige mennesker komplekse. Den samme student fra Møre og Romsdal som i det ene øyeblikk kan ønske at staten skal betale hele hennes høyere utdanning, ikke kreve egenandeler i helsevesenet og bygge tunnel til hjembygda hennes, kan i det neste oppleve at høye skatter gir henne mer avhengig av staten enn hun liker og at hun ikke har råd til å realisere drømmer og ambisjoner. I neste omgang ser hun seg nødt til å få barn på det punktet hvor staten gir henne mest støtte — og ta permisjon på akkurat den måten staten ønsker. Hun kan oppleve at både hun og hennes medborgere ikke har penger eller treningen i å løse fellesoppgaver på annet vis enn gjennom nye bønner om mer penger fra staten.
Det er utgiftskutt som gir løfte om skattelette troverdighet. Og det er også utgiftskutt som viser virkelige mennesker at det finnes en alternativ virkelighet som er bedre enn den dagens. Det betyr ikke revolusjon, det betyr ikke plutselige store endringer og ikke å forlate de sentrale verdiene i velferdsstaten. Men det betyr å markere en annen kurs. Det er Høyre historiske ansvar i Norge å vise sammenhengen mellom utgiftskutt på den ene siden og lavere skatter og et større samfunnsrom uavhengig av politisk styring på den annen. Det er ikke mulig når velgerkommunikasjonen består av 50 prosent skattelette og 50 prosent utgiftsøkninger.
Der det tidligere var en allianse av ideologisk bevisste og en betydelig gruppe mennesker som så det som sin egeninteresse i å begrense statens omfang, er det nå en allianse av en partiledelse som er kaller seg ”pragmatisk” og en velgermasse som vil ha billige penger fra statskassen. Det er en farlig kombinasjon for et borgerlig parti.
- Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Twitter: @nilaug
Høyre har gjennom påføring av skam-taktikken blitt transformert til et sosialdemokratisk parti. Det er flaut å se hvor veike og uselvstendige de er blitt. Ikke lenger er det noe parti for frihet heller. Folk bør stemme Venstre eller DLF.
"Det er noen klassiske høyresaker blant resolusjonsforslagene også: Avvikling av statlig finansiering av AFP er det mest dramatiske"
Takk for hyggelig tilbakemelding.
Enig i alt - men dette er knapt noe nytt. Slik har det vært alle årene jeg har vært på høyreslandsmøte.
Enig - slik har det vært, men det er nytt at Minerva fronter liberalisme. Verden går langsomt fremover.
Nyttig, avslørende men likevel ikke så veldig deprimerende lesning. Er det ikke samme sak med Frp? Poenget med politisk opposisjon i et rikt land gjennomsyret av sosialdemokratiske ideer og holdninger blir å insistere på at man er enda bedre sosialdemokrat enn regjeringen, dessuten enda flinkere til å kreve flere offentlige midler til utsatte grupper. Det gjelder å finne frem til slike grupper, uten dem kommer man ingen vei. Det er vanskelig å se for seg at en norsk valgkamp i våre dager kan dreie seg om ideologier, derfor blir en kommunevalgkamp idealtypisk. Dette er en resultat av fred og velstand, så kan man ønske det annerledes? Også norsk politisk retorikk berører enkelte store spørsmål og berøringen kan sies å være permanent, men den er også overflatisk og uten konsekvenser. Enda godt at ikke alt er politikk.
Veldig mye bra her. At høyrefolk i hele landet er for store veiutbygginger er vel neppe noe nytt. Det som bekymrer mer er at distriktshøyre snakker varmt om subsidier til pelsdyrnæring og nær sagt hva som helst i sine egne fylker. Man har lov til å forvente mer av høyrepolitikere synes jeg. En ørliten grad av prinsippfasthet hadde ikke skadet. Tidligere har det kun vært shippingmilliardærene som "fortjente" støtte fra fra Høyre. Nå deltar partiet i den samme overbudsrunden som alle de andre partiene.
Når det gjelder Mortens kommentar om alternative partier så vil jeg anbefale han å tenke seg litt om. At Venstre får lov til å fremstå som et liberalistisk parti er mildt sagt forunderlig. Hvorfor slipper de så billig? Politikken deres mangler både helhet og troverdighet. Og når det gjelder subsidier så er de med på det meste bare det lukter litt grønt. Det er snart på tide å frata dem tittelen som det koselige liberale partiet som alle har sympati for.
Absolutt alle partier har denne typen resolusjonsforslag på sine landsmøter. Når motstanderen din i lokalvalget er "ja til tunnell i fækjebærget" lista og denne har 30-40% er det vanskelig å drive en ideologisk konservativ valgkamp. Å vedta en resolusjon om at "støtter" en utbygging eller "vil jobbe for" en utbygging er heller ikke så veldig bindende for politikerne i praksis. Å lese ut ifra dette at et parti er mer eller mindre sosialdemokratiske er temmelig spekulativt, i såfall er alle norske og skandinaviske partier sosialdemokratiske, og det ville jo vært en trist realitet...
Når det gjelder offentlige utgifter er "the proof in the pudding", altså i hvilken grad høyre kommuner og høyre regjeringer faktisk klarer å redusere og effektivisere sine forvaltninger og levere på å gi mer frihet til den enkelte. Hvis vi får en drøss av nye høyrekommuner i år og en høyredominert regjering i 2013 er det ingen unnskyldning for å ikke levere på disse punktene. I såfall skal jeg gi forfatteren helt rett i sine påstander.
Pastor Manders: Du har selvsagt rett i at dette ikke er endelig bevis på manglende evne til å prioritere kutt. Jeg ka også legge til at disse veiresolusjonene ikke ble vedtatt i en slik form på landsmøtet. Men det føyer seg inn i et større mønster for Høyre, hvor de eneste krav som fremkommer fra partiets lokallag, tillitsvalgte - og i noen grad velgere - er utgiftsøkninger, og hvor partiet sentralt fronter områder hvor de vil øke statens utgifter, snarere enn redusere dem. I regjering vil antagelig Høyre øke utgiftene noe langsommere enn Arbeiderpartiet, slik de gjorde under Bondevik II, og det er bra, men det betyr også det er Arbeiderpartiets hovedlinje om stadig økende offentlige ansvar for mange felt er den rådende tese, som Høyre bare ser å kunne modifisere eller utsette.
Ap har fullstendig monopolisert nordmenns forståelse av det gode samfunnet som dominert av en mektig og rik stat som tar på seg stadig mer ansvar. Jeg tror dog ikke du skal avskrive borgerlig side så raskt enda. Denne type endringer krever lang tid til å modnes. Og det viktigste skrittet er å avskaffe frykten for ikke-statlige løsninger i befolkningen. Ingen vil ha nrk-monopol, telenor monopol eller lørdagsstengte butikker lengre, men frykten for dette var reel før reformene kom.
Forøvrig er det en god (om dog noe dystopisk) refleksjon rundt dominansen ap-retorikken har i Norge i BT i dag:
http://www.bt.no/meninger/kronikk/Likskapstyranniet-2498219.html
NAA:
Spørsmålet er vel hvilke øyner man ser Høyre med. Er det moderne Høyre i det hele tatt et "rent" konservativt parti?
Danmark har spart 6,7 milliarder euro på strengere innvandringslover. 6,7 milliarder euro er vel 50 milliarder norske kroner, så det ville i prinsippet være lett for Norge å spare 50 milliarder kroner. Det er bare å kopiere Danmark. Men problemet er at her i Norge er det ingen politisk vilje til å redusere ikke-vestlig innvandring.
http://www.spiegel.de/international/europe/0,1518,759716,00.html
En tankevekkende artikkel fra NAA.
Høyres utvikling henimot et AP Light er betenkelig.
Nå er kommunevalg en politisk begivenhet som ikke direkte påkaller den ideologiske mønstring, men jeg synes det er påfallende likevel at mange av de gamle høyresaker nå synes å bli skjøvet over på den bakre kokeplate.
Den gamle betoning av skattelette synes nå å bli forvist til denne kategori.
Mange av oss er i favør av skattelette nettopp fordi vi synes det er riktig at indivudet får beholde mer av sin egen inntekt og ikke alt går til det mytiske "fellesskap".Skattelette er også et middel til å slanke en stat som er blitt stadig mer diger og det bør føre til utgiftskutt og prioriteringer.
Jeg tror det vil straffe seg for Høyre å nedgradere skattelettelser. Partiet bør huske på at det er annet parti som konkurrerer med Høyre, som fremdeles synes å vektlegge skattelettelser.