Nei til Datalagringsdirektivet
I ei undersøking frå tyske Forsa Institute frå 2008 svarte over halvparten av dei spurde at dei ikkje ville bruke teleutstyr når dei skulle snakke med psykolog, ekteskapsrådgjevar eller om rusmisbruk som følgje av datalagringsdirektivet.
Det følgende er Bård Vegar Solhjells innlegg i stortingsdebatten om DLD 4. april 2011.
President
Datalagringsdirektivet inneber å pålegge lagring av ei omfattande mengde informasjon om vår mobil- og nettbruk.
Kven du ringer til, når du ringer, kvar du ringer frå og kor lenge du snakkar. Kven du sender e-post til, kvar mottakaren er, når du er på Internett og kor lenge.
SV er motstandar av datalagringsdirektivet av tre grunnar.
1) Det er vår sterke overbevising at kvart menneske er uskuldig til det motsette er bevist. Vi bør ikkje basere oss på ein ny tankegang i vår rettsstat der vi gjer pålegg om å samle spor om kvar nordmann, sidan vi kan kome til å bli skuldige. Då bidrar vi til å endre status på kvart menneske. Frå uskuldig — til potensielt skuldig.
2) Pliktig lagring av store mengder data aukar risikoen for at noko kjem på avvege, og for misbruk. Lagringa utgjer ein personvernrisiko. Eg likar eigentleg ikkje ordet personvern — det høyrest ut som vi skal stoppe ut menneske og sette dei på museum. Integritet er eit betre ord. Kven du ringer når, kven du sender e-post til, er informasjon som på avvege kan krenke din integritet.
- Ein mail frå ein tilsett i arbeidstilsynet om tilhøva i SV-gruppa
- Fire telefonar til krisesenteret sist helg frå ein kvinneleg representant
- Eit hemmeleg tips til ein journalist
- Gjentekne mailar til ei adresse som sluttar med swingersnorge.com.
På avvege kan slike opplysningar krenke integriteten til dei involverte.
3) Så lenge du er uskuldig er det ikkje noko problem, seier enkelte. Eg meiner det er motsatt, det er vi uskuldige som er problemet. Mistenkte kan vi sikre lagring av informasjon for allereie, og kanskje bør den betrast. Det alvorlege no er korleis DLD kan påverke alle som ikkje er mistenkt for kriminalitet.
I ei undersøking frå tyske Forsa Institute frå 2008 svarte over halvparten av dei spurde at dei ikkje ville bruke teleutstyr når dei skulle snakke med psykolog, ekteskapsrådgjevar eller om rusmisbruk som følgje av datalagringsdirektivet. Elleve prosent svarte at dei allereie hadde avstått frå å bruke telefon, mobiltelefon eller e-post i visse tilfelle. Vi er ikkje tent med at uskuldige menneske held tilbake — eller lar vere å søke opp — kunnskap i frykt for å bli sett over skuldra.
President:
Malte Spitz, tysk parlamentarikar frå Dei Grøne, gjekk til rett for å få ut teledata om seg sjølv for eit halvt år. Og vann. Han gav desse til avisa Die Zeit. Saman med offentleg tilgjengelege data frå sosiale medier kunne konstruere hans rørsler dag for dag. Den 1. september 2009 finst det data for meir enn 20 timar, den 4. september 2009 for meir enn 16 timar. Det heile kan følgast på internett.
Opplysningar som lekk ut kan krenke integriteten vår, men kunnskapen om at det vert lagra kan i seg sjølv redusere fridomen vår.
President
Sjølv om SV er sterkt mot direktivet, er vi enno meir bekymra for den gradvise endringa i haldningar, muligheiter og politikk som går føre seg.
Vi har allereie ei omfattande lagring av data og kameraovervaking. Internasjonalt, eller her, vert det diskutert å registrere søk på nettet, å sette inn ei brikke i alle bilar med opplysningar om kvar den er. Vi ønskjer oss betre og meir omfattande helseregister som kan koblast, betre register med meir informasjon om barn i barnehage og skule. Romavlytting har vi prøvd.
Eg kjenner fleire av desse forslag godt, og dei er alle godt meint og velbegrunna på sitt felt. Men forstår vi, og tenker over, konsekvensane av summen?
Den franske filosofen Jaques Attali, også mangeårig rådgjevar for President Mitterand, har skrive boka ”Kort historie om framtida” om temaet. Han skildrar eit tenkt framtidssamfunn der staten overvakar helsa vår, kosthaldet, transporten, skulearbeidet til born. Ikkje fordi politikarane er totalitære, ikkje grunna kommersielle interesser, men av funksjonelle omsyn.
Kosthaldet og folkehelsa vert betre med systematisk registrering av kva vi et, skuleresultata vert betre når vi kjenner til korleis elevane er og korleis dei arbeider. Og alle forstår at kampen mot kriminalitet vert meir effektiv med registrering og lagring av stadig fleire data. Alle tener på det. Vi får meir kunnskap, samfunnet vert betre og tryggare — det einaste vi mistar er litt slark i samfunnsmaskineriet.
Men president, eg er for slark. Så lenge det er slark, er det håp. For slark er eit teikn på fridom. Den potetgullposen du ikkje bør ete, forbikøyringa du ikkje skulle teke, innleveringa du juksa på. Eller direkte knytt til DLD — e-posten du ikkje skulle sendt, den staden du ikkje skulle vore ei natt. Fridomen vår til ikkje å gjere det — eller kanskje av og til gjere det — er av uvurderleg verdi for det enkelte menneske. Men det er også av uvurderleg verdi for samfunnet at vi menneske har eit stort frirom — ein integritet — som vi kan utfalde oss i. Det må ikkje berre vere rom for det perfekte liv, det må vere rom for slarket også.
Datalagringsdirektivet fører sjølvsagt ikkje til dette samfunnet. Men summen av ei rekke vedtak og muligheiter kan gjere det. Vi registrerer, overvakar, lagrar og tek i bruk langt meir informasjon enn for eit tiår eller to sidan.
Og difor er vegen vidare viktig. Kva vil vi ønskje å bruke opplysningane om 10 år? Kva data kan vi koble for å få fram meir og betre informasjon? Kva vert det neste vi skal registrere og lagre?
President, i lys av dette:
Er det ikkje klokt å tenke seg om ein gong til? Det heiter seg at ein skal la tvilen kome tiltalte til gode, og i dette tilfellet meiner SV det vil vere fornuftig.
- EU si evaluering av direktivet er ikkje kome enno, den vil gje oss informasjon om kvar EU si lovgjeving går vidare
- Vårt naboland Sverige har utsett implemtering
- I fleire land sine rettssystem verserer det sakar om direktivet, etter at det har blitt kjent grunnlovsstridig.
Når ein foreslår utsetjing av noko ein er mot, vert ein gjerne beskyldt for at det er taktisk. I dette tilfelle er det særs velbegrunna slik eg ser det.
Eg meiner det har kome ein god ting ut av debatten vi førebels avsluttar i dag. Det er at det ikkje er avslutninga, men kanskje byrjinga. Byrjinga på ein langt meir levande samfunnsdebatt om balansen mellom vår fridom og integritet på den einse sida, og alle dei velbegrunna funksjonelle ønskja vi har som samfunn på den andre sida.
Vi — Storting, regjering, det politiske system — må vere førande i ein prinsippiell debatt om dette i framtida. For lenge har vi sett dei enkelte samfunnsinteressene i førarsetet, og i rask rekkefølge vedteke velmeinte og funksjonelle framlegg om registrering og overvaking på kvart felt. Dei prinsippielle spørsmåla har vi sett vekk til eit tilsyn.
Dette er politikk snudd på hovudet. Det må jo vere omvendt, at politikarane diskuterer og vedtek dei overordna rammene for samfunnsutviklinga og så ber om ei funksjonell oppfølging av det frå andre organ.
”Den som er villig til å ofre sin sin fridom for ein midlertidig tryggleik fortener korkje fridom eller tryggleik” har den amerikanske filosofen og vitskapsmannen Bejnamin Franklin sagt.
Eg vil legge til: I eit friare samfunn vil vi føle oss tryggare enn i eit samfunn der vi har ofra mykje av fridomen.
La oss tru at den omfattande debatten om datalagringsdirektivet betyr ein renessanse for fridom og personleg integritet som sentrale spørsmål i samfunnsdebatten.
- Bård Vegar Solhjell er stortingsrepresentant for SV.
Innlegget er også publisert på Solhjells blogg.
"Datalagringsdirektivet inneber å pålegge lagring av ei omfattande mengde informasjon om vår mobil- og nettbruk.
Kven du ringer til, når du ringer, kvar du ringer frå og kor lenge du snakkar. Kven du sender e-post til, kvar mottakaren er, når du er på Internett og kor lenge."
Dette er meget feilaktig i mine teknisk kompetente øyne og en indikasjon på at styresettet vi har i Norge må gjennom grunnleggende forandringer. La meg utdype:
Media og politikere har fortalt at det er "trafikkdata" som skal lagres - det vil si hvem du snakker med og ikke hva dere snakker om. Dette er direkte feilaktig eller en løgn for oss som vet hva dette faktisk innebærer. Når du sender e-post for eksempel så sendes ikke den direkte fra deg til mottaker, den går via en eller flere servere hvor mottaker til slutt kobler opp for å hente ned brevet. Så "trafikkdataen" vil vise at du kommuniserte med e-post serveren og ikke han du sendte e-posten til. Dette er en av de "hullene" vi har blitt fortalt om, derfor ble det nødvendig å lagre e-post hoder (mottaker e-post adresse, avsender, subject med mer). Denne informasjonen er "data", ikke "trafikkdata". Faktisk er alt data, det er ingenting som heter "trafikkdata". I og med at internet er en universell kommunikasjonsplatform er også adresseringsmulighetene uendelige - i e-post har man valg e-post hoder som følger en standard (RFC822 bl.a), msn har eget, facebook benytter eget meldingssystem, Google Talk benytter XMPP protokollen, lager du egne applikasjoner kan du definere dette selv - det er ingen restriksjoner på hvordan dine applikasjoner velger å kommunisere med hverandre og hvordan de finner hverandre. Så i fremtiden - for å kunne identifisere kilde og destinasjon (som intensjonen bak data retention directive er) så er det nødvendig å lagre ALL data - I EVIG TID! (i allefall om en skal ha en -teoretisk- mulighet til å identifisere kilde og destinasjon i allefall). Så for kriminelle er det ingen problemer å unngå DLD, det gjelder bare å benytte krypterte kommunikasjonskanaler hvor DLD programvare ikke vil kunne identifisere kilde/destinasjon. Man slipper å bruke kryptering, man kan også definere egne kommunikasjonsprotokoller som avgjør kilde/destinasjon (dette krever dog egen programvare).
Så om all data lagres, hva er problemet? Nei, jeg kan komme med et fremtidig scenario:
Jeg heter Torkel Murdoc, jeg eier masse medieselskap og tilfeldigvis selskaper som har spesialisert seg på lagring av DLD trafikk. Året er 2016 og FRP er iferd med å innskrenke mine rettigheter, de vil ha et mer desentralisert medienettverk - jeg eier jo alt per dags dato. Nå har jeg et mål, FRP må ikke få makten - hvordan kan jeg oppnå det? Jo, vi kjører analyse på "trafikkdataen" og finner ut hva folk mener om FRP og hva de eventuelt liker / ikke liker. Programvaren som går gjennom DLD loggene slipper å være fryktelig nøyaktig, så lenge det gir en god indikasjon på hva "folk flest" synes. Jeg finner ut at mange finner FRP's sexleker avskyelige så jeg prøver å blåse det opp i mine mediekanaler - etter store overskrifter undersøker jeg igjen DLD trafikken for å se om "trendene" blandt folk har snudd. Det viser seg at FRP har mistet 2% oppslutning pga overskriftene. 2% er dessverre ikke nok til å endre utfallet av neste valg, så jeg bestemmer meg for å publisere flere saker som kan sværte/latterliggjøre FRP. Således kan jeg benytte den vitenskaplige metode på å evaluere om mine overskrifter oppnår mine mål - mindre oppslutning. Det samme gjelder urokråker i samfunnet, la oss si at en liten kjerne begynner å organisere demonstrasjoner mot mitt monopol - organiseringen skjer via facebook. Nå trenger jeg bare å plukke opp signalene om uro via DLD loggene på et tidlig tidspunkt - deretter svartmale kjernen som står bak før den i det heletatt får oppslutning. Jeg kan faktisk lage programvare som oppdager "unormal adferd" som sender meg SMS om noe skulle oppstå (EU har allerede flere pilotprosjekter på gang hvor programvare scanner sosiale nettverk med mer for å klage å profilere unormal/normal adferd! RINGER DET NOEN BJELLE?!?! INGEN ALARMER!?)
Innføring av DLD er punktum finale for demokrati og rettstat! Slutten på demokrati pga folk med makt kan påvirke våre valg underbevisst ved å kaste mye dritt her og der for så å evaluere hvordan vi reagerer. Vi vil gå til stemmelokalene og avgi våre stemmer uten å innse at våre valg er sterkt manipulert (vitenskaplig!) av andre faktorer - "nobody is more imprisoned than those who falsely believe they are free".
Rettstaten blir eliminert pga fabrikering av bevis er en enkel sak - det er ingen problemer for meg å gjøre illegale ting på naboens nettlinje - må han bevise sin uskyld? Hva om jeg gjør faenskapet fra hans nettlinje hver gang jeg ser han sitter foran pc'en? Hvordan skal han kunne bevise sin uskyld? Hva med trojanene som er installert på mange mange mange tusen maskiner, må Kari og Ola Nordmann stå ansvarlig for det bakmennene bak disse trojanske nettverkene gjør? Den største sikkerheten på internett er og vil alltid være mellom tastaturet og stolryggen!
Navngi dem som stemte for direktivet! Folket må ta makten tilbake (destruere stortinget as we know it) og så håndtere landsforæderiet! Jeg stemmer for galge eller giljotin i løveparken.
Takk Solhjell,
Jeg så deler av debatten i går, men jeg fikk ikke med meg dette innlegget. Veldig bra. Det var et slikt innlegg jeg hadde forventet (ihvertfall håpet) kom fra Høyre. Men det kom ikke fra Høyre, men SV!?
DLD debatten har mange dimensjoner. Den handler ikke bare om lagring av trafikkdata. Den handler om hvilket samfunn vi ønsker og grensedraging mellom stat og enkeltindividet.
Ønsker vi et samfunn uten slark? Ønsker vi et samfunn hvor "lovbrudd", dvs livsstil og oppførsl som avviker fra typiske A4 liv, ikke er mulig? Ønsker vi et A5 samfunn?
Som sagt så handler ikke dette bare om DLD. DLD er utvilsom et av de klareste eksemplene på at vi beveger oss i feil retning. Men handler like mye saker hvor staten legger begrensninger på oss borgere. Da tenker jeg på alt fra overvåkningskameraer, bomstasjoner, fotobokser, sikkerhetskontroller på flyplasser - men også på tiltak hvor man forsøker å fjerne muligheten til å betale kontant ved å fjerne 1000-lappen og gjøre borgere til potensielle lovbrytere fordi de betaler kontantbeløper over 10.000(!). Men jeg tenker også på sexkjøpsloven, som i realiteten er en morallov som har til hensikt å forby noe enkelte ikke liker. For å ikke snakke om eCall som tydeligvis er på vei, med tilhørende risiko for formålsglidning (man har ikke en gang avklart om hvem som eier informasjonen som skal lagres).
Men det er ikke bare for oss voksne som opplever at friheten begrenses. Jeg leste et leserinnlegg fra en bekymret elev som gjengav en liste de hadde mottatt fra skolen om hvordan en mønsterelev skulle oppføre seg. For å gjøre en lang historie kort - listen var lang og uopnålig for et mennesker. Men vi er mennesker, og ikke roboter. Ønsker vi et samfunn som ikke aksepterer avvikere? Vi har fått et samfunn hvor foreldre ikke en gang lar små barn leke fritt i skogen - fordi vi da ikke har kontroll over hvor de er! Hvorfor uner vi ikke andre den friheten vi selv har opplevd?
For meg virker det som om det hersker en oppfatning blandt politikere om at vi kan skape det "perfekte" samfunn - bare man lager nok regler. De ønsker et risikofritt samfunn. Og jeg liker det ikke.
For å ta DLD konkret. De ønsker å endre mange av prinsippene som vi ellers ønsker å skryte av (rettsstatsprinsipper) i den hensikt av å ta terrorister. DLD vil mao. ha en enorm prinsippiell kostnad. Men det vil også koste penger. Sansynligvis mye penger. Og man kan ikke en gang dokumentere at det vil løse signifikant flere saker. Hvor risiko er egentlig faren for terror i Norge? Står risikoen i proposjon med den kostnaden vi nå betaler? Ikke bare med DLD, men sikkerhet på flyplasser og rundt havner m.m? Jeg er ikke i tvil om at vi skyter spurv med kanoner allerede.
Burde vi heller ikke brukt penger på mer politi og bedre utstyr? For meg virker det som om det er her skoen virkelig trykker. Det er ingen tvil om at publikum føler avmakt over hvor lite vinningskriminalitet prioriteres.
Det ble mye hummer og kanari her. Men jeg håper alikevel klarte å få frem en sammenheng.
Nobells litteraturpris.
Hva er alternativet?
Trafikkdata er i dag uomtvistelig et meget viktig verktøy for politiet, Det er det blitt fordi moderne teknologi er blitt et meget viktig verktøy for kriminelle.
Da man innførte strpl. § 162b var det med det premisset at trafikkdata blir lagret.
Det er et faktum at for telefon lagres alt som skal lagres med DLD i dag og er tilgjengelig for politiet, Det er også flittig brukt av politiet, herunder lokasjonsadata fra stumme oppkoblinger.
Hvis DLD er så ille, hvor vil Solhjell ligge, som i dag, lagre mye mindre enn i dag, lagre mer enn i dag menn mindre enn DLD?
Benjamin Franklin-sittatet er jo godt, men helt meningsløst. Definisjonen av et samfunn er jo nettopp at borgerne ofrer noe frihet for å oppnå mer trygghet. Det er kun som et forsvar av anarkiet ordlyden kan tas på alvor, ellers er vi jo alle enige om at noe frihet må ofres for det felles gode.
http://en.wikipedia.org/wiki/Echelon_(signals_intelligence)
ECHELON har vært i aktivitet siden 60-tallet...
http://en.wikipedia.org/wiki/Room_641A
"Room 641A is an intercept facility operated by AT&T for the U.S. National Security Agency, beginning in 2003."
and so on and so on...
DLD? hvorfor ikke kalle spaden for en spade:
http://www.indect-project.eu/
for meg ser DLD (eller INDECT, fase 1) ut som en PR kampanje for å gjøre oss klare til å akseptere bruken av den dataen de allerede har tilgang på. poenget er vel kanskje det at det at i nær fremtid vil denne dataen bli brukt i mye større omfang en tidligere, og for å forhindre opptøyer og uro starter de internaliseringen av overvåkingssamfunnet...
det handler om å normalisere det unomrale.... det handler ikke om Torkel Murdoc skal få tilgang til å bruke denne daten, det handler om at massene skal internalisere at han bruker den, at det skal normaliseres i vår virkelighetsoppfattning.
å tro "de" ikke ser på oss allerede, det er naivt.