Kommentarer: 1
28. juni, 2012

Jan Arild Snoen

Jan Arild Snoen (f. 1964) er journalist og kommentator i Minerva og skriver fast for Aftenposten i spalten Internrevisjonen. Twitter: @jasnoen

Obamas betingede seier

Obamas viktigste politiske reform overlevde Høyesterettsbehandlingen. Men ga Romney ammunisjon til valgkampen.

Høyesterett har funnet den store helsereformen fra 2010, også kjent som Obamacare, ikke grunnlovsstridig. (Dommen kan leses her). Mens Obama har prosedert på at føderale myndigheter hadde rett til å innføre et påbud om å tegne forsikring i henhold til Grunnlovens Commerce Clause, har flertallet, inkludert Høyesterettsjustitiarius Roberts, oppretthold loven på et annet grunnlag, nemlig føderale myndigheters rett til å skattlegge. (OPPDATERING: Administrasjonen prosederte på begge punkter, men det var antatt at Commerce Clause ville være utslagsgivende). Dette er knyttet til at de som ikke tegner forsikring vil bli ilagt en bot, som legalt sett regnes som en skatt.

Helsereformen er Obamas viktigste politiske seier. Det er det fremste monumentet som skal stå igjen etter hans presidentgjerning. Derfor er denne dommen også en seier.

Men den har betydelig bismak. Helt siden 2009 har det vært et klart, om enn ikke overveldende flertall, av velgerne som har vært imot den. I tillegg har Obama hele tiden insistert på at loven ikke innebærer en skatt, mens Høyesterett har brukt nettopp det som grunnlag for å redde den. Det gir et gratispoeng til republikanerne som nå vil fortsette arbeidet med å avskaffe loven via den politiske prosessen: ”Avskaff Obamas helseskatt.”

Hadde kjennelsen gått den andre veien, ville republikanerne mistet et viktig mobiliseringspunkt foran valget, og det ville blitt økt fokus på republikanernes alternativ. Noen vil ha det til at republikanerne ikke har noe alternativ. Det er ikke korrekt, selv om det ikke foreligger noen fullstendig pakke som svarer på alle spørsmål.

Men republikanerne må navigere i et landskap der et flertall av amerikanerne mener at noe vesentlig må gjøres, men er uenige om hva. Og et flertall er ganske fornøyd med sin egen dekning, selv om de mener den er dyr, og de er misfornøyde med helsevesenet på systemnivå. Enhver reform som skal ha bred støtte må derfor berolige dem som er redd for at deres egen dekning skal bli dyrere eller dårligere. Det klarte ikke Obama og demokratene. Det ville ikke være lett for republikanerne heller. Demokratene vil nok gjerne forsøke å få søkelyset over på upopulære deler av republikanernes alternativ, men det hadde vært lettere dersom de var kvitt sin egen møllestein.

Republikanernes mulighet til å mobilisere rundt denne saken svekkes ved at Romney er deres kandidat. Selv om det er en viss forståelse for at det er forskjell på hva føderale myndigheter kan pålegge alle og hva en delstat kan gjøre, og at Romneys støtte til en lov som ligner veldig på Obamacare i Massachusetts må ses i lys av at det var det beste man kunne få til en i svært demokratisk stat, møter Romney seg selv unektelig i døra.

Likevel vil dommen nok hjelpe på mobiliseringen på den republikanske grasrota. Jeg forventer en bølge av valgkampbidrag til Romney og republikanerne i dagene som følger. Bare første timen ramlet det inn en halv million dollar til Romney.

Men etter sommeren vil helsereformen igjen bli en bisak. Den økonomiske utviklingen, særlig uttrykt i arbeidsledigheten og temperaturen i boligmarkedet, er og forblir det viktigste for valgutfallet i november.

Juridisk er Obamacare altså reddet. Politisk fortsetter kampen. Loven fases inn, og de viktigste bitene iverksettes ikke før i 2014. Det gjør at valget til høsten gir mulighet til å reversere den. Da må Romney vinne, republikanerne holde flertallet i Representantenes Hus og gjenvinne flertallet i Senatet.

I tillegg vil det bli en hard kamp om hvilke regler som skal gjelde for avstemninger i Senatet. Kan loven avskaffes under såkalt reconciliation, som brukes for å vedta lover med betydelig budsjettvirkning, og der det bare trengs 50 stemmer, eller kommer filibusterreglene inn, slik at det kreves hele 60 stemmer? Det siste har republikanerne ingen mulighet til å oppnå denne gangen, og det vil bli vanskelig også ved senere valg. (Mer om dette her.) Tim Carney peker på at siden hele loven nå henger på at påbudet innebærer en skatt, kan republikanerne ganske enkelt redusere denne skatten, altså boten for ikke å tegne forsikring, til ingenting under reconciliation-ordningen.

Høyesterett er etter mitt skjønn styrket etter denne kjennelsen. Venstresiden har i lengre tid drevet en kampanje mot retten, siden den ofte i den senere tid har kommet med kjennelser som har vært populære på høyresiden. Det har dannet seg et (feilaktig) inntrykk av at de fem dommerne som er utnevnt av republikanske presidenter er sikre stemmer for republikanernes agenda. (Det finnes ingen tilsvarende bekymring for at de som er utnevnt av demokrater utnevnelser stemmer med demokratene, selv om det fenomenet har vært mer utbredt de siste tiårene). Hadde kjennelsen gått den andre veien, ville trolig Obama drevet aktiv valgkamp mot Høyesterett. Det ville vært svært uheldig for USA.

Roberts har også tidligere vist uavhengighet, senest på mandag, da Høyesterett satte til side viktige deler av Arizonas tiltak mot ulovlige innvandrere. Han er opptatt av ”judical restraint”, at retten skal være tilbakeholden med å overprøve juridisk presedens, et viktig standpunkt som ofte går tapt når dommerne skal klassifiseres på en høyre-venstre-skala.

Nå må Roberts tåle mye kjeft fra republikanere fremover. Det vil han tåle godt.

Kommentarer: 1

Annonse kulturredaktør