Kommentarer: 6
17. februar, 2012

Nils August Andresen

Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Han er også doktorgradstipendiat i økonomi på ESOP ved UiO. Tidligere stoppesteder er Econ Pövry, med fokus på Russland og energi, og Høyres stortingsgruppe. Han synger i Oslo Kammerkor.

Ost i Andeby

Det beste i livet blir dyrere og dyrere, men i følge Tine er ikke det noe å bekymre seg over for kjøpesterke nordmenn.

Mange norske barn lærte forholdet mellom reelle og nominelle verdier i Donald-klassikeren Inflasjon i Andeby. En tornado tar pengebingen til onkel Skrue, og alle innbyggerne får plutselig masse penger dalende ned i hendene. De slutter å jobbe, og vil dra på ferie. Snart finner de ut at ingen varer og tjenester er å få kjøpt. Den eneste som fortsetter å produsere, er onkel Skrue. Prisene blir deretter: 1 million for et egg, og 100 millioner for en skinke.

Det å bli rikere er ikke å få flere penger, det er å få flere penger uten at prisene stiger tilsvarende. Norge er som land i den lykkelige situasjon at vi er blitt rikere. Noe skyldes klok politikk, mye skyldes olje, og noe skyldes en klok oljepolitikk. Uansett er poenget: Vi er blitt rikere — på ordentlig. Vi har flere penger å rutte med, uten at prisene har steget like mye. Rett nok er prisene på mange varer og tjenester, og da særlig de som kommer fra såkalt skjermet sektor, høyere enn i andre europeiske land. Og rett nok kan vi ikke selv nyttiggjøre oss all oljen vi trekker opp av havet. Etter et visst nivå er mer olje omtrent akkurat like unyttig for oss som penger fra en løpsk seddelpresse. Men Norge er en åpen økonomi: Når vi får tohundre kroner der vi før hadde hundre, er det ikke slik at vi må bruke dem på de samme hundre varene — nei, verden ligger for våre føtter, og prisene er ganske uendret av vår rikdom. Oljen selges til utlandet, og vi kjøper tilbake ting vi faktisk har glede av.

Konserndirektør i Tine, Stein Øiom, tenker imidlertid annerledes. Tine synes konkurransen fra utenlandsk ost er ubeleilig, til tross for at både Jarlsberg og Norvegia økte salget ifjor. Som Aftenposten skriver, foreslår Tine å gjøre det dyrere å få tak i både brie, camembert, chèvre og roquefort i norske butikker: Tollsatsene skal opp! Forslaget er et innspill til landsbruksoppgjøret. Med Senterpartiet i regjering skal man ikke utelukke at det kan bli virkelighet heller. Aftenpostens journalist spør om ikke osten alt er dyr nok. Øiom svarer: ”Osten er litt dyrere her i Norge, men så har vi høyere kjøpekraft også.”

Ja, det er riktig. Vi har høyere kjøpekraft. Men hele vitsen med høyere kjøpekraft er jo å kunne kjøpe mer. Ikke å kjøpe like mye til høyere pris. Hvis vi glemmer at poenget med høyere kjøpekraft er å kunne kjøpe flere varer, men i stedet setter opp prisen selv på varer vi handler fra utlandet, blir resultatet nærmere situasjonen i Donald-historien: Vi sitter her med pengene våre, men når vi må til Tine for å kjøpe verdens dyreste ost, viser det seg at vi ikke er så rike likevel.

Les også Jan Arild Snoens artikkel: Norsk Bondelagskringkasting.

Jeg har ikke noe imot brie fra Dovre. På en god dag har jeg ikke engang noe imot at vi bruker en god del offentlige kroner på landbruksformål. Litt kulturlandskapsvern her, litt matsikkerhet der, litt forsøk på å gjøre nedbyggingen av landbruket litt mer gradvis her og litt midlertid støtte til omstilling til nisjebruk der. Det blir milliarder av slikt, om enn ikke fullt så meget som dagens nokså irrasjonelle støtte til lite innovativ småskaladrift.

Det jeg derimot har noe imot, er landbruksaktørenes ganske absurde syn at det er greit at maten er dyr fordi vi er rike her i landet. Ja, vi er rike her i landet — så la oss få være det, da, eller argumenterer ærlig og redelig for at dere ikke synes vi skal få nyte godt av det. Men hvis landbruksaktørene ser på resten av folket som onkel Skrue så på innbyggerne i Andeby, og synes det er greit å stå med streng mine og selge camembert til tredobbel pris, kan det være greit å minne om at i den grad penger i Norge daler ned fra himmelen uten at de som mottar dem har øket sin produktivitet, er det ikke åpenbart at det er Tine som bør kaste den første sten. Før de vet ordet av det, kan det komme en tornado av en folkemening som kan kreve sitt av den pengebingen landbruksoppgjøret er.

  • Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Twitter: @nilaug
Kommentarer: 6

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg rettent il å fjerne upassende kommentarer.

XHTML: Tillatte tag'er: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

6 kommentarer

  1. avatar
    Lucas skrev

    Jeg elsker deg, Nils August. Når det er sagt, kan vi blåse av krigen mot narkotika snart?
  2. avatar
    Gullstandard skrev

    Jeg protesterer på denne fornærmelsen mot Skrue !
    Han sier (etter at alle tok penga og stakk på jordomseiling), at såsnart de lærer at penger ikke faller fra himmelen, men må arbeides for, så kommer pengene tilbake til de som fortsatt arbeider hardt for føda.
    Så ulikt Øiom.
  3. avatar
    Kjetil skrev

    Det er en grunn til at jeg konsekvent velger alternatier til Tine, der det er mulig.


    Men nå må det virkelig påpekes at Synnæve Finden har klart å lage en ost som om mulig er enda mer smakløs enn Norvegia.
  4. avatar
    Brumlebass skrev

    Bør tydeligvis komme en oppdatert utgave av Donald-historien der varer faktisk er å få kjøpt selv om folk slutter å arbeide. Det er jo bare å importere forbruksvarer fra Kina og melk og brød fra Ukraina. Hvorfor produsere noe selv når vi så åpenbart slipper?

    http://frpkoden.blogspot.com/2009/05/eu-brd-til-folket.html

    http://morgenbladet.no/ideer/2012/hvor_er_venstresidens_tea_party
  5. avatar
    Hunter59 skrev

    Takk for bra artikkel.
    Jeg skjønner ikke hva journalister lærer i sin utdannelse, men økonomi kan det ikke være. Hver gang jeg hører bondemafiaen fortelle at vi kan kjøpe mer ost for èn times lønn i dag, enn i 1960, har jeg aldri hørt en journalist komme med oppfølgningsspørsmål om denne vanvittige måten å tåkelegge saken på. Trist.
  6. avatar
    Karsten Eig skrev

    Hver gang jeg hører bondemafiaen fortelle at vi kan kjøpe mer ost for èn times lønn i dag, enn i 1960, har jeg aldri hørt en journalist komme med oppfølgningsspørsmål om denne vanvittige måten å tåkelegge saken på.

    Hvorfor er det tåkelegging? Kjøpekraftutvikling er da relevant? Nordmenn som klager på høye matpriser er etter min mening noen bortskjemte sutreunger.

    Å vektlegge distriktspolitikk og landbruk og mene at forbrukerne bør betale for det gjennom maten er et helt legitimt politisk standpunkt. Etter min mening har det gått alt for langt,det virker ikke særlig godt distriktspolitisk, og bøndene er blitt leilendinger under Tine, Tortura og Bondelaget. Men jeg er villig til å betale ekstra for å opprettholde en grad av selvforsyning, dyrevern og landskapsvern. Jeg forlanger bare at det gjøres på en mindre monolittisk måte, og at jeg fortsatt kan få spise min parmesan om jeg ønsker det.