Kommentarer: 7
16. august, 2012

Eirik Løkke

Eirik Løkke (f. 1980) er rådgiver i Civita og medlem av Minervas redaksjonsråd.

Politi uten tillit

Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret.

Mange synes å være overrasket over konklusjonene til 22.juli-kommisjonen. Jeg er det ikke. Konklusjonene samsvarer med det inntrykk som ganske mange av oss over lengre tid har sittet med, nemlig at politiet sviktet fundamentalt både taktisk og operativt. Man kunne jo selvfølgelig frykte en rapport som ikke turte å være ærlig, men Alexandra Bech Gjørv har levert en rapport kjemisk fri for svada, og kommisjonen er beundringsverdig tydelig både i ansvarsplassering og konklusjon. Rapportens beskrivelse av prosessen rundt stengingen av Grubbegata fremstår som en Monty Python-parodi og er en politisk forsømmelse av særs alvorlig kategori. Særlig fordi kunnskapen ikke kan karakteriseres som etterpåklokskap. Trusselvurderingen som ble fremlagt i 2004, er tydelig, og Regjeringens forsømmelse er så åpenbar at det må få politiske konsekvenser (les: statsråd Aasrud bør gå av). Men enda mer alvorlig er politiets handlemåte og håndtering av kritikken i ettertid.

Ryggmarksrefleksen etter terroraksjonen på Utøya ifjor, var at politiet brukte altfor lang tid. Den som raskt satte ord på denne følelsen, var CNNs Piers Morgan: ”Unacceptable/scandalous – Norwegian police arrested the terrorist 3 mins after landing on Utoya, but took 55 minutes to get there.” Etterhvert som detaljene omkring politioperasjonen 22.juli kom frem, har Morgans kommentar bestått prøven. Faktisk er den ganske lik kommisjonens beskrivelse av aksjonen. VG har oppsummert inkompetansen i politiet på en svært god måte. Kommisjonens beskrivelse av politioperasjonen er svært dyster lesning, og som Jan Arild Snoen gjør i et blogginnlegg, er det all grunn til å spørre om politiet med rimelighet kan sies å ha gjort sitt beste.

Og nettopp på grunn av politiets elendige operasjon 22.juli er det smått uvirkelig å se politiets håndtering i ettertid. Det er faktisk sjokkerende å observere hvordan politietaten virker å være «in denial». At politiledelsen med Øystein Mæland i spissen mener at det ikke er særlig stor forskjell på politiets egen evaluering (Sønderland-utvalget) og 22.juli-kommisjonen, viser at vi har en politiledelse som ikke i tilstrekkelig grad tar virkeligheten innover seg. Aftenposten viser hvor stor forskjell det er mellom de to utvalgenes konklusjoner, og det taler ikke til politiets fordel.

Det ledelsen burde ha sagt var følgende: «Vi beklager – vi sviktet dere når det gjaldt som mest».

Les også ukens leder: Magnus Thue «Ansvar og 22.juli»

Videre burde sentrale personer i politiet umiddelbart stilt sine plasser til disposisjon. På den måten ville politiet vist tydelig at det forsto hvor fundamentalt det sviktet 22.juli, hvilket er helt nødvendig for at vi skal ha tillit til den læringsprosess og påfølgende utbedring som politietaten nå skal i gang med.

Troverdighetsproblem
Men det vi i stedet har sett, er et politi som dessverre har bidratt til å undergrave egen troverdighet gjennom ”hvitvasking” og tåkelegging av sin egen operasjon. Trine Skei Grande har uttalt at politiets egen rapport «står i et underlig lys etter kommisjonens rapport». Det er et understatement. Sønderland-utvalget har alvorlig bidratt til å svekke tilliten til egen etat ved å fremlegge en evaluering som ingen, etter 22.juli-kommisjonen, kan feste lit til. Videre dokumenterer kommisjonen at politiet ved en rekke anledninger ikke ga riktig informasjon. Etterlysning av Behring Breivik ble aldri vurdert, stikk i strid med hva som ble oppgitt av politiet. Påstanden om at møtested for politipatruljen var politifaglig begrunnet, var heller ikke riktig, det skyldtes en kommunikasjonssvikt. Og nå sist gjennom Øystein Mælands innrømmelse av at Sønderlandutvalget hadde tilgang til politiets GPS-koordinater, etter først å ha påstått at de ikke hadde det. Legger vi til Arne Johannessens og PFs sine kampanjer de siste årene, så er det antageligvis flere enn jeg som mener at politiet har utviklet et stort troverdighetsproblem. Kommisjonen skriver rett ut at politiledelsen har en utfordring når det gjelder holdninger og kultur.

Les også Torbjørn Røe Isaksen «Hareide bommer»

Kommisjonen dokumenterer at politiets infrastruktur er svært mangelfull. Essensielt utstyr, samt evnen til å anvende moderne teknologi, er ikke implementert. Det haster det å gjøre noe med. Og trenger vi å bruke flere milliarder, så bør det absolutt prioriteres. Men den viktigste lærdommen fra kommisjonen er etter min mening følgende: Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret.

Kommentarer: 7
  • Kjell-Magne

    Hovedproblemet med kulturen i politiet er holdningen om at etaten aldri gjør feil. Derfor reagerer de alltid med å beskytte hverandre når etaten blir utsatt for kritikk. Med en slik kultur for å skjerme hverandre innad i etaten blir det umulig å ta til seg kritikk og umulig å oppnå forbedringer.

    Sønderland-utvalget har tydelig vært mer opptatt av å skjerme tjenestemenn og hvitvaske etaten. Både politiledelsen og ikke minst Politiforbundets leder Arne Johannessen er tydelige eksponenter for denne beskyttelseskulturen, slik Snoen helt riktig påpeker i sin kommentar her på Minerva 14.8.

    Det er beskyttelseskulturen og holdningen i etaten om at politiet ikke gjør feil som må endres. I så måte ser det ut til at 22.juli-kommisjonen har gjort oss en stor tjeneste.

  • arild nordby

    Sønderland har rett i at store deler av hans rapport påpeker flere av de samme strukturelle og tekniske svakhetene for responsen. Det gjelder slik som kronisk underbemanning av operasjonssentraler, manglende IKT og varslingssystemer osv.

    Jeg har lest store deler av begge rapportene, og der hvor Sønderland kan sies å «hvitvaske» går det på manglende adressat på kritikken av struktursvikt (hovedsaklif ledelse), samt enkeltavgjørelser på tjenestemannsnivå.

    Sønderland kan ikke sies å gjort seg skyldig i overordnet system-skjerming; det er på person-skjermingen kritikken mot Sønderland muligvis kan rettes. Selv forsvarer han dette med at hans mandat var ikke å finne «syndebukker», men nå er det nå en gang slik her i verden at enkeltpersoner gjør feil, ikke minst i sterkt stressete situasjoner. Derfor må de være kompetente til å takle nettopp slike situasjoner; Politimester Bastian-oppgavene trenger man ikke politi-faglig utdannelse å utføre.

  • Leif

    Hovedfeilen med aksjonens sendrektighet er ganske enkel: politimennene tok ikke noe eget ansvar eller initiativ etter å ha bedømt situasjonen selv. De bare avventet ordre. De burde ha skjønt at det her sto om minutter (snarere sekunder) og at hele sambandssystemet og ordretilgangen var falt sammen, ihvertfall at de ikke kunne stole på den. Hele ansvaret for at Breivik ikke ble pågrepet på øya mye tidligere ligger dessverre hos de to politimennene som kom først til Utvika. De fikk ordre om å komme seg i dekning, og gjemte seg bak en container lenger oppe. De hørte at det ble skutt på øya – som lå bare 600 m. unna dem – men gjorde ingenting på egenhånd. De kunne lett ha funnet en båt langs stranda. De må ha det vondt nå. De reddet livet, men burde faktisk ha satt det på spill. Det hører også med i politirollen, iflg. Johannessen.

    Dersom «intruksen» ikke gir dem lov til å handle etter eget skjønn og ta et initiativ selv, i en krisesituasjon, så er det noe alvorlig galt med norsk politi.

    Det samme gjelder den personen som mottok opplysningen om ABB i uniform og fluktbilens nummer. Han/hun skulle naturligvis ikke bare ha skrevet dette på «en gul lapp» og lagt det på lederens bord. Dermed var vedkommendes ansvar avsluttet, liksom! Eget skjønn og initiativ burde ha gjort at denne opplysningen ble bragt ut til politiet umiddelbart, av vedkommende selv, eller noen som hadde fullmakt til det, straks. Man kan ikke bare levere fra seg en post-it og dermed være fri for mer arbeide og ansvar i saken. Vedkommende har et stort ansvar på sine skuldre i dag, ikke den personen på hvis skrivebord lappen ble lagt.

    • arild nordby

      «Hovedfeilen med aksjonens sendrektighet er ganske enkel: politimennene tok ikke noe eget ansvar eller initiativ etter å ha bedømt situasjonen selv. De bare avventet ordre. »
      Korrekt.
      For det er nettopp den serviliteten og passiviteten MSM, akademeia og venstresiden i tiår har skreket om at den enkelte polititjenestemann skal utvise, der fjerntliggende operasjonssentraler i FORKANT skal klarere enhver aksjon, snarere enn at man må stole på, og oppmuntre til og belønne, den enkelte tjenestemanns initiativ.

      Vi har fått det politiet disse ekle miljøene har forlangt at vi skulle ha.

  • http://norskgoy.wordpress.com/ norskgoy

    Rapporten er ikke fri fra svada. Den er dårlig og full av svada. Den er spekulativ på det taktiske og operasjonelle. Og den er ikke, absolutt ikke, noe som helst av verdi for et bedre politi i fremtiden. Den er et politisk verk. Ikke faglig, hverken politifaglig eller ulykkeetterforskningmessig (her ville den feilet så det jomet etter gjengs praksis).

    Rapporten har et krav at enhver involvert skal reagere på sekundet uten noen som helst påpekning av situasjonen den enkelte må ha vært i, samtidig som en skal bla i et planverk som man ikke har penger til å øve på. Kun skrivebordsteoretikere med null input fra utførende plan kan skrive og mene noe slikt. F.eks «glemmer» Snoen m.fl at i det P-30 A treffer den første båten (kl 18.05) er P-30 B på vei opp til veien for å observere og få kontakt med beredskapstroppen (der første patrulje allerede har dundret forbi ca 18.01-02, D-36). Takket være ordren få minutter før som påpeker; få tak i båter til beredskapstroppen grunnet at kl 17.57 var første indikasjon på at BT var på vei. De er altså delt i to for å dele opp de oppgavene de har.

    En rapport av skrivebordsgeneraler, for skrivebordsgeneraler.

  • Odin

    Svein Tuastad hevder i Dagbladet at «Norske polititenestemenn lyt sjølve stå til ansvar for den elendige forfatninga som 22. juli-kommisjonen har avdekkja i politiet.»
    http://www.dagbladet.no/2012/08/16/kultur/debatt/22_juli-kommisjonen/22_juli_kommisjonen/politi/22993772/

    Det kan tenkes at de som har hevdet at det er på tide at politiet skifter ut sine fremste tillitsvalgte har et poeng. I så fall bør det skje raskt – de er en del av problemet og ikke en del av løsningen. Det er i alle fall mitt inntrykk etter å ha hørt den øverste tillitsvalgte beskrive stillingens innhold og krav til Politidirektøren.

    • http://norskgoy http://norskgoy.wordpress.com/

      En SV`er er altså din basis.

      At en fagforening kjemper for høyere lønn er selvsagt. Det er jo en grunn til at det er færre politiutdannede i dag enn 2002 (side 312 i rapporten).