Pollyanna på Grorud
Klassekampen gir et grovt fortegnet bilde av hvor bra innvandrerne gjør det i Grorud bydel.
I gårsdagens Klassekampen (ikke på nett) er forsiden og to sider inne i avisen preget av en riktig gladnyhet. Forsidens overskrift og ingress forteller oss: ”Innvandrere er vinnere i Groruddalen”. ”Det er ikke slik at en økende andel innvandrere i Groruddalen i Oslo øst trekker levekårene ned, viser en rapport bydelsutvalget i Grorud har fått utført”.
Inne i avisen gjentar ingressen hovedbudskapet: ”Det er ikke innvandrerne som trekker Grorud ned på levekårsstatistikken”.
I brødteksten kommer imidlertid en annen konklusjon: ”Det er mindre forskjeller i levekår mellom innvandrerbefolkningen og etniske nordmenn når det kommer til levekår enn man skulle tro”. Den siste konklusjonen har grunnlag i rapporten, men forsiden og ingressene har det ikke.
Det er interessant at ikke-vestlige innvandrerne i Grorud bydel gjør det bedre enn i andre bydeler i Oslo. Det er også interessant at etniske nordmenn i bydelen gjør det dårligere enn i resten av byen. Men det er en logisk feilslutning, som Klassekampen forsøker å få leserne med på, at dette betyr at innvandrerne ikke trekker gjennomsnittet ned på levekårsstatistikken i bydelen.
Selektiv lesning
Klassekampens journalist Åse Brandvold har begått en svært selektiv lesning av denne rapporten. Hun har omtalt de tre indikatorene i den som underbygger hennes budskap, og kuttet ut alt det som peker i motsatt retning.
Brandvolds trumfkort er at ikke-vestlige menn i bydelen har samme yrkesdeltakelse, ca 70 prosent i 2007, som etnisk norske menn. Men ikke ett ord om at kvinners yrkesdeltakelse er dramatisk mye lavere, slik at samlet yrkesdeltakelse er omtrent 10 prosentpoeng lavere.
Hennes andre positive indikator er at yrkesdeltakelsen blant norskfødte med innvandrerbakgrunn mellom 25 og 39 år er 78 prosent, ifølge rapporten ”omtrent på nivå” med den øvrige befolkningen.
Det tredje positive resultatet er at bare 3 prosent av innvandrerbarna i bydelen er underlagt barnevernstiltak, mot 3,4 prosent blant alle barn i bydelen. Det er riktignok også slik at rapporten viser til at innvandrerbarn er kraftig overrepresentert i saker undersøkt av barnevernet, noe Klassekampen ikke nevner. Hvorfor en så mye mindre andel av disse sakene ender i tiltak sier ikke rapporten noe om.
Lavere inntekt, høyere sosialhjelp
Men det står mye mer i denne rapporten som har relevans for innvandrernes levekår. Det står riktignok ikke noe om inntekt generelt, men den lavere yrkesdeltakelsen gjør at vi med sikkerhet kan slå fast at innvandrergruppen trekker ned gjennomsnittsinntekten i bydelen.
Rapporten oppgir ikke noe om hvor stor andel av bydelens sosialhjelpsmottakere som er innvandrere. En rapport fra Statistisk Sentralbyrå publisert 17. august i år i viste at det blant ikke-vestlige innvandrer fra Asia og Øst-Europa på landsbasis i 2008 var fire-fem ganger så mange som mottok sosialhjelp, sammenlignet med etniske nordmenn. Blant afrikanere var faktoren omkring ti. (Disse faktorene er noe, men ikke mye, lavere i Oslo). Blant sosialhjelpsmottakerne mottar innvandrere i snitt omkring 50 prosent mer enn den øvrige befolkningen på årsbasis.
Det ville derfor være svært overraskende om gruppen ikke er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne også i Grorud bydel, og dermed ”trekker Grorud ned på levekårsstatistikken”.
Rapporten fra Grorud bydel oppgir andelen barn som lever under fattigdomsgrensen. Mens omkring halvparten av bydelens barn har innvandrerbakgrunn, har omkring 85 prosent av barn som bor i fattige husholdninger slik bakgrunn, altså en dramatisk overrepresentasjon.
Problemer i skolen
Skolen er ikke en direkte levekårsindikator, men vil ha betydning for levekårene når barna blir voksne. Den er derfor med i bydelens rapport, uten at Brandvold nevner noe om dette. Innvandrerne er i flertall på samtlige ni skoler i bydelen.
Bydelens barn gjør det betydelig dårligere i grunnskolen enn gjennomsnittet i landet, målt på 5. og 8. trinn. Siden Oslo-skolen gjør det bedre enn landsgjennomsnittet, må det bety enda større avstand til andre Oslo-skoler. Rapporten: ”Resultatene gir ikke informasjon om hvordan de minoritetsspråklige elevene scorer. Generelt har imidlertid innvandrere dårligere resultater på alle de nasjonale prøvene, sammenliknet med norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. Samtidig oppnår norskfødte med innvandrerforeldre svakere resultater enn de øvrige elevene i lesing og regning, mens det er små forskjeller i engelsk”.
Færre innvandrergutter begynner på videregående skole, og frafallet blant innvandrerelevene er også klart høyere enn for etnisk norske, med ett unntak: Jenter født i Norge av innvandrerforeldre. (Andre innvandrerjenter gjør det dårlig etter dette kriteriet, og faktisk også dårligere enn denne gruppen i resten av byen).
Det er bra at Klassekampen trekker frem positive utviklingstrekk, men når data systematisk skjevselekteres på denne måten, og det trekkes konklusjoner som kilden ikke kan underbygge, er den ikke egnet til opplysning, snarere som propaganda.
NTB har med sin sedvanlige sans for grundig kvalitetssjekk videreformidlet høydepunktene fra Klassekampens artikkel ukritisk, her i Vårt Lands gjengivelse. Det eneste journalistiske arbeidet NTB har bidratt med, er å påstå at det bor 130.000 mennesker i Grorud bydel, noe som nok ville overraske alle som kjenner litt til Oslo. Det riktige skal være at dette antallet bor i de fire bydelene i Groruddalen.
Syndere: Åse Brandvold/Klassekampen, NTB.
OPPDATERING 13. oktober
Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken leser nok Klassekampen. Han burde lese Minerva også. Da slapp han å feilinformere det norske folk slik han gjorde i en debattartikkel i Aften i går. Her står det:
«For eksempel visee statistikk fra Bydel Grorud at det er høyere yrkesdeltakelse blant innvandrere enn blant etniske nordmenn i bydelen».
Twitter: @jasnoen
Interessant at norskfødte med innvandrerforeldre er like aktive i aebeidslivet som folk flest. At det bare tar 1 generasjon for at ting omtrent normaliserer seg er ikke det vi vanligvis hører for mye av.
Det flerkulturelle prosjektet er vulgært oppskrytt. Reklamen holder ikke mål. KK kan røyklegge realitetene enda en stund.
Noen lar seg imponere av at innvandrerunger jobber like mye som nordmenn. Jeg hadde latt meg imponere om de jobbet mer. Mye mer. Da hadde det vært BERIKENDE - økonomisk sett.
Når man i dag hevder at innvandringen er berikende, så er det et uforplikende, ukvantifiserbart utsagn. Litt som om noen sier "Jeg synes rødt er finest, jeg."
Hvordan skal man motbevise det?
La oss få regnstykket, gentlemen.
If you care to be.
Kommentaren er slettet, da den bryter med Minervas kommentarpolicy. (Red.)
En TV2-journalist som også er fotballagent, fortalte på en kristen tv-kanal at han hadde blitt omvendt til kristendommen ved å se med egne øyne tiden han levet i som hans farfar i sin tid hadde fortalt gutten. Det var om de siste oppløsningstider da blant annet jødene skulle vende hjem til Israel, og all verdens motstand mot Israel. Ved selv å reise ned i oktober til noe som heter Løvhyttefesten i Israel, fikk han kjenne på atmosfæren, gå i de kjente bibelske sporene, og ble enda mer stadfestet i sin tro.
Det var en stor opplevelse sa han. Han fortalte også at det var tydelig vi levet i det Bibelen forteller om Løgnens tid, for aldri har vel sannheter vært snudd og vendt på som akkurat i våre dager. Jeg har f eks i alle de år jeg har holdt en avis som Aftenposten - det begynner å bli tredve år - følt så lite etterrettelighet og en så AP&CO-styrt avis som den. Jeg vet at alle tabliod-avisene er utsatt for kritikk nettopp pga av dette. Jeg må faktisk lese kristen-avisene Idag og Dagenmagazinet i tillegg for å få et balansert mediebilde. Selv skuespiller Geir Børresen, bedre kjent som Labbetuss fra barne-tv i sin tid og som har vært en flittig gjest i Israel i mange år, kan fortelle at folk bør trekke fra 90 - nitti - prosent av hva som skrives i tabloidene om det landet. Dette er det medie-terrenget jeg selv har følt på i alle disse årene, uten at noen hadde fortalt meg det. Veldig synd at det har blitt slik at vi rett og slett ikke kan stole på noen av tabloidene idag. De følger konsensusen og det er mange som føler at de må følge nettopp den, enten det er samfunnstopper, medie-folk eller deler av befolkningen. Heldigvis har vi tidsskrifter som nettopp Minerva og Document.no som tar samfunnet på pulsen, slik at vi rett og slett er litt orientert om hva temperaturen viser.
5. klasse på Grorud skole gjorde det faktisk ganske bra i de nasjonale prøvene, kun forbipassert av Jar skole i norsk lesing, samt Jar og en internasjonal skole i engelsk.