Kommentarer: 46
15. juli, 2014

Jan Arild Snoen

Jan Arild Snoen (f. 1964) er journalist og kommentator i Minerva og skriver fast for Aftenposten i spalten Internrevisjonen. Twitter: @jasnoen

Rognliens tallmagi

Idrettspresident Børre Rognlien har gitt opp kravet om 60 prosent oppslutning om Oslo-OL. Istedenfor forteller han og Jonas Gahr Støre skrøner om at motstanden var like stor foran Lillehammer-OL.

Meningsmålingene har over lang tid vist et solid flertall for nei til Oslo-OL, og det er ingen tegn til at dette endrer seg vesentlig før Stortinget i høst skal avgjøre spørsmålet om statsgaranti, og dermed høyst sannsynlig søknadens skjebne.

Dette er litt pinlig for Børre Rognlien, som allerede 3. november 2011 i et intervju med Aftenposten stilte som betingelse at 60 prosent av folket måtte stille seg bak en søknad:

”- Vi må holde oss til det IOC legger vekt på, 60 prosents oppslutning i befolkningen. Det må være et minimum, understreker idrettspresidenten.”

Og ikke mindre klar var han i en uttalelse til NTB 2. april 2012:

”- Det som står fast er at vi må ha minst 60 prosent oppslutning både innen idretten, på Stortinget og i folket for at det skal bli sendt en søknad om å få lekene i 2022, sier idrettspresident Børre Rognlien til NTB. ”

Siden målingene ikke var så gode, ga han i en uttalelse til Osloby noen dager senere, 12. april 2012 seg litt tid:

”Minst 60 prosent må si ja

Idrettspresident Børre Rognlien mener oppslutningen i Oslo bør være på minst 60 prosent, men først når det foreligger en plan folk er kjent med.

– Hittil har debatten stort sett dreid seg om mulige konsepter. Nå vil vi etter hvert få se mulighetene OL innebærer. Det er da de viktigste målingene kommer, sier Rognlien.”

Tiden gikk, planene og utredningene kom og gikk, og de 60 prosentene ble stadig fjernere. Men som den pragmatikeren Rognlien er, ble nå kravet ”justert”. Etter folkeavstemningen i Oslo ble kravet omformet til et ønske om 60 prosent blant stortingsrepresentantene:

”55 prosent av Oslos befolkning ønsker OL til hovedstaden i 2022. Det kom frem i folkeavstemningen valgdagen. Når Stortinget skal si sin mening om en OL-søknad, ønsker Rognlien at tallet på Løvebakken har steget til 60.”

Høyre og Arbeiderpartiet har tilfeldigvis til sammen 60,9 prosent av representantene på Stortinget.

Og 11. april i år har han igjen gitt seg selv litt ekstra tid – nå er det ikke viktig med oppslutningen før neste sommer, da saken er godt og vel avgjort i Norge.

”– Jeg sa også at vi bør ha 60 prosent av det norske folk i ryggen innen juli 2015 med tanke på å møte konkurransen fra andre land.”

Motstanden mot Lillehammer
Etter alle disse krumspringene har Rognlien bruk for en ny argumentasjon. Nå heter det seg at motstanden mot OL på Lillehammer i 1994 også var stor, men at folk ble fornøyd i etterkant. Budskapet, her fremført av Rognlien i Klassekampen 11. april 2014:

”Det er helt klart at vi ønsker betraktelig større oppslutning om denne saken enn det galluptallene viser nå, men en trøst er det at oppslutningen rundt Lillehammer var enda dårligere åtte år før lekene, slår Rognlien fast.”

Like tydelig er Tom Tvedt, styremedlem i Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite – til Stavanger Aftenblad 2. april 2014:

”- Samtidig var målinger fra før Lillehammer-OL i 1994 ganske identiske med disse tallene. Også den gang handlet debatten om alt det andre vi kunne få for disse pengene, sier Tvedt, som mener de fleste etterpå var svært godt fornøyd med vinterlekene.”

Og her har vi generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen til Dagbladet 10. september 2013:

”Hvis vi hadde hatt en folkeavstemning før Lillehammer hadde det aldri blitt noe OL i 1994, sier Andersen til Dagbladet.”

Sist ute er Arbeiderpartiets leder, OL-tilhengeren Jonas Gahr Støre til Bergens Tidende 11. juli 2014:

”- Jeg mener å huske at målingene også var negative før Lillehammer-OL i 1994.”

Dette reflekterer en elitistisk måte å behandle opinionen på – som barn. Folket følger ikke så godt med, stakkar, og vet ikke sitt eget beste, så det er bedre at vi bestemmer for dem, og så blir de nok fornøyd etterpå. (Les også min kommentar om likheten mellom ja-alliansene for OL og EU.)

Hvor har de det fra?
Jeg har nå i flere dager arbeidet med å finne kilden til påstanden om at nordmenn var like mye mot Lillehammer-OL som de i dag er imot Oslo-OL. Forespørsel på twitter – også med direkte adresse til Gahr Støre og Arbeiderpartiet, har ikke gitt noe. En e-post til Norges Idrettsforbund forblir ubesvart. Søk på nettet gir noe, men ikke dette.

Her har vi for eksempel Gerhard Heiberg som 11. april 2012 sa det stikk motsatte av det Rognlien sier nå:

”Jeg vil minne om at det før Lillehammer-OL var 60 prosent for og 40 prosent mot en søknad.”

Men heller ikke her er det noen referanse.

Det er det derimot i Aftenpostens arkiv, som 16. desember 1983 publiserte en nasjonal måling tatt opp av Norsk Opinionsinstitutt A/S, med et normalt utvalg på 1000. Her sa 69 prosent ja og 23 prosent nei.

Det er på sin plass å minne om at den opprinnelige OL-søknaden gjaldt 1992-lekene, men at Lillehammer da måtte gi tapt. Søknaden ble derfor fornyet for 1994. Det forklarer at prosessen startet lenger i forkant enn denne gangen. En viktig dato er 29. mars 1985, da regjeringen gikk inn for statsgaranti. Denne ble fornyet 1. juni 1987, for 1994-søknaden (Statsgarantien var først på 1,7 milliarder kroner, i 1987 på 1,8 milliarder. Etter at Lillehammer ble tildelt lekene kom et mer realistisk budsjett på plass – 9 7 milliarder. Dette budsjettet holdt.) Saken var dermed politisk avklart.

En flik funnet …
Det nærmeste vi kommer kilden til påstanden om stor motstand er tidligere styremedlem i Tromsø 2018, Grete Kristoffersen, som i en bloggpost 12. september 2008 skrev:

”I en av de mest kritiske periodene for Lillehammer-OL sa kun 38 prosent ja til lekene”.

Jeg har henvendt meg til henne for å få referansen, men hun kunne ikke hjelpe meg, og viste meg videre til Kim Nordli, som var kommunikasjonsansvarlig i Tromsø 2018. Han hadde heller ingen detaljer, men mente at dette var en nasjonal måling publisert i Gudbrandsdølen.

Og journalist Einar Odden i GD skrev ganske riktig følgende 10. mars 2013:

”Det var først etter at byen hadde fått tildelt lekene at motstanden ble synlig. I den mest bustete perioden før OL på Lillehammer viste en meningsmåling at bare 38 prosent av befolkningen var for.”

Legg merke til at Odden skriver at motstanden kom først etter at Lillehammer fikk tildelt lekene, altså lenge etter at statsgarantien ble gitt.

Men heller ikke han husker hvor han har dette fra, og tipser videre til Jon Helge Lesjø ved Høyskolen på Lillehammer, som har skrevet doktorgrad om Lillehammer-OL. Og her får jeg litt mer kjøtt på beina.

Han kan fortelle at det ble tatt opp to lokale målinger i april 1983, i forkant av at kommunestyret skulle behandle spørsmålet om byen skulle søke. Den ene viste 58 prosent ja, 31 prosent nei og 11 prosent vet ikke. Den andre ga 41-25-34.

Det ble også tatt opp både lokale og nasjonale målinger i perioden 1991-93 i regi av Høyskolen og Østlandsforskning, ved hjelp av Gallup. Dette er altså i utbyggingsperioden, og ikke så relevant for vårt formål. Ja-siden hadde et økende overtak lokalt – 50,3 – 54,2 og 62,1 prosent mens det nasjonalt lå mer stabilt rundt ca 55 prosent ja og under 30 prosent nei.

I tillegg kjenner jeg til en måling tatt opp av Scan-Fact for VG og publisert 14. september 1988. Her er hele 70 prosent for i den nasjonale målingen. Dette var straks i forkant av tildelingen, og spørsmålet dreide seg om man var positiv til at Lillehammer kunne få tildelt arrangementet.

Andreas Selliaas har tipset meg om at det i boka Da OL kom til Norge, Cappelen 1991, er vist til to lokale målinger. En fra 1984, som ga 31 prosent nei – og det må være den fra 1983 nevnt ovenfor, og en fra 1988 som ga 46 prosent nei. Dette er den heteste kandidaten til å samsvare med påstanden om nei-flertall. Det kan være denne som har 38 prosent ja, og da blir det i så fall en vet-ikke-andel på 18 prosent.

Oppdatering kl. 18.00: Målingen er nå funnet. Det dreier seg om en lokal måling med 212 respondenter for Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer, og min kilde er en NTB-melding fra 3. september 1988. Målingen dreide seg om OL ville ha mest positive eller mest negative virkninger for byen. (Takk til Jacob Utgård for tips).

For å summere opp: I forkant av beslutningen om statsgaranti har jeg funnet to lokale og en nasjonal måling. De lokale viser klart ja-flertall dersom man tar vekk vet-ikke-gruppen, mens den nasjonale viser tre ganger så mange tilhengere som motstandere.

Det er derfor ikke hold i påstandene om at ja-siden slet på tilsvarende tidspunkt foran Lillehammer, og at bare fremsynte politikere som så bort fra opinionen sikret søknaden og garantien.

Etter at statsgarantien ble innvilget, men før arbeidet ble satt i gang, har jeg en lokal måling med et lite nei-flertall, og en nasjonal måling med meget klart ja-flertall.

Dersom noen kan fremlegge annen dokumentasjon, vil selvsagt denne artikkelen bli oppdatert.

Tillegg 16. juli: Bergens Tidende refererer denne artikkelen og har innhentet kommentarer fra Gahr Støres kontor og Idrettsforbundet.

Norges Idrettsforbund har også sluppet til med et eget innlegg. De er ikke akkurat ydmyke. Jeg har gitt min kommentar i feltet under NIFs artikkel. Leserne kan jo vurdere om dette tilsvaret øker tilliten til NIF.

Tillegg 22. juli: Det finnes også en nasjonal meningsmåling med 1007 respondenter tatt opp av Opinion AS og offentliggjort i desember 1993, altså like før Lillehammer-OL startet. (Takk til Thor Børresen). Følgende spørsmål ble stilt:

«Arrangørene regner med at OL på Lillehammer vil koste 7 milliarder kroner. Mener du dette er for mye penger å bruke på OL-arrangementet, eller mener du det er riktig å bruke såpass på et slikt arrangement?» Her svarer 66 prosent at dette er for mye penger, mens 26,2 prosent svarer at det er riktig å bruke så mye.

Spørsmålsstillingen er en annen enn om man er for eller mot at OL arrangeres, og kostnadene er eksplisitt oppgitt. Det er mulig at dette forklarer langt lavere oppslutning enn de nasjonale og lokale målingene fra 1991-93 som er nevnt ovenfor. Eller det kan faktisk ha skjedd en endring i opinionen like før arrangementet.

Uttalelsene fra Rognlien og Andersen overfor er eksplisitt knyttet til opinionen før politiske vedtak ble fattet – sammenlignbar med dagens situasjon – og da er ikke denne målingen relevant, mens Tvedt og Gahr Støre bare snakker om «før» Lillehammer-OL.

Alle artikler på Minervanett er gratis. Men arbeidet som ligger bak, er ikke gratis, og Minervanett er avhengig av større og mindre bidragsytere. 

Hvis du setter pris på å ha Minerva som en stemme i den offentlige debatten, vil vi oppfordre deg til å gi et lite bidrag. 

Støtt oss med 100,- ved å sende ”MINERVA” til 2300 eller bruk PayPal-knappen under for å donere et valgfritt beløp.

Takk for din støtte!

Mest lest i dag
1
EU kan tåle britisk uttreden, men Frexit blir verre. Mange franskmenn er EU-skeptiske, men tilhengerne kan være tjent med at det er Le Pen som fronter motstanden.

2
Dagens fredagssonett handler om britenes skjebnesvangre valg.

3
INTERVJU: Da han var 15 år, ble Ivar (26) katolikk. I februar trakk han søknaden om å bli prest. Han klarte ikke å se for seg et liv i sølibat.

Kommentarer: 46

Minervavenn til artikkelannonse

  • Lars Hansen

    Godt arbeid fra Snoen! Nok et eksempel på at ja-argumentasjonen er lettvint, og at de gang på gang blir tatt med buksene nede når man går dem i sømmene.

    • Kjell Sjåholm

      Rekker de å dra buksene opp mellom hver gang?

    • Karsten Ånestad

      Sjefskommentar! :-)

  • Kjell Sjåholm

    JGS har ikke sagt hverken ja eller nei, men driver som jedda i sivet, litt småfisk her og der, men helst sette Erna Solberg opp mot Siv Jensen. M.a.o god politisk oportunisme.

    • Jan Arild Snoen

      Gahr Støre har personlig sagt klart ja. Men Arbeiderpartiet har ikke konkludert.

    • Kjell Sjåholm

      Takk for den Snoen. Gahr Støre har kommet med en rekke snedige utfall i AP sin sommeroffensiv, og her har jeg falt av lasset.
      Hvis ikke Gahr Støre klarer å holde tungen rett i munnen så er det fare for at han dribler seg selv og skårer selvmål. I denne saken kan han gjøre det.

    • Tor Hagenborg

      Det meste har vel etter hvert blitt hentet fram i debatten om et evt OL i Oslo. Hvor mye de forskjellige innfallsvinkler, «avsløringer» eller argumenter kommet til å ha å si for hva som skjer når det til slutt skal avgjøres på Stortinget gjenstår å se. Jeg tror ikke slike ting som denne artikkelen omtaler (Rognliens tallmagi) kommer til å ha noe som helst å si for hva partiene lander på.

      Mer interessant hadde det vært å få en analyse av det politiske landskapet før alt skal avgjøres på senhøsten. Hvis Erna Solberg får det som hun vil (slik jeg tolker henne) så blir Regjeringen å anbefale å gi den nødvendige statsgarantien. Hva gjør FRP i en slik situasjon? Jeg tror ikke de tar dissens og at de dermed vil binde sine representanter til å stemme Ja. Alternativt blir de fristilt hvis alle tegn tyder på at Høyre og AP vil stemme for statsgarantien (det blir garantert ingen fristilling av representantene fra de to største partiene). FRP har gått meget høyt ut i denne saken, men de kommer til å bli vingeklippet.

      Venstre (eller deler av Venstre-benken) kan tenkes å stemme ja til statsgaranti. De har Elvestuen, som er en ivrig forkjemper fra Oslo-benken, i sitt mitte. Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum sies å være åpen for OL (har ingen kilde på dette, annet enn en tweet fra @idrett (tas med en klype salt)). Geir Pollestad, SP, har flagget at han er i mot.

      Knut Arild Hareide sier KrF ikke har tatt stilling i OL-spørsmålet. Kanskje er det heller ikke så viktig, sier han. -Denne type sak er det de to store partiene som avgjør, sier Hareide, som viser til at Aps lederfavoritt Jonas Gahr Støre skal ha uttalt seg positivt om en norsk OL-søknad i 2022 http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Tror-ikke-Frp-nei-odelegger-for-Oslo-OL-3111077.html#.U8bN1rArhMs

      Min personlige overbevisning er at det blir et meget bredt og stort flertall for å gi Statsgaranti til OL i Oslo. Kan noen komme opp med en politisk analyse som gir grobunn for et håp om at det ikke blir noen Statsgaranti?

    • CarlAfJensen

      Tor Hagenborg skrev:

      «Min personlige overbevisning er at det blir et meget bredt og stort flertall for å gi Statsgaranti til OL i Oslo. Kan noen komme opp med en politisk analyse som gir grobunn for et håp om at det ikke blir noen
      Statsgaranti?»

      Enkelt og greit: Tvinger H og Ap OL igjenom, kommer begge til å få en nøye og grundig innføring i hvordan livet er under sperregrensa og utenfor Stortinget i 2017.

  • mpersen

    Takk for at du har tatt deg bryet med å sjekke fakta. Vi kan med rette kritisere Idrettsforbundet mfl for dårlig håndverk og det er godt å registrere at det fremdeles er noen som tar seg tid til å gjøre en grundig journalistisk jobb.

  • Janne Olsen

    Takk for en oppklarende artikkel, Snoen. Jeg har selv lett etter tall på nettet, uten å finne noe. Lillehammer-motstanden er jo en velbrukt argumentasjon fra ja-siden, og det var godt å endelig få tallene på bordet. Glimrende journalistikk!

  • Wikitanker

    Grundig og viktig arbeid! Det som forundrer meg er at motstanden blir større til tross for hjernevaskingen mannen i gata utsettes for i disse dager. Ser fram til neste meningsmåling.

  • Trond Høiberg

    Interessant og svært bra grav Snoen. Jeg har lenge lurt på hvor tallmaterialet til de ulike Ja aktørene kommer fra og har lett uten å finne noe som er solid nok. Jeg personlig tror at aldri har motstanden vært større enn nå og av fler grunner enn tilbake til Lillehammer tiden. Også den gang var IOC litt småsuspekt og i lupen til to journalister som skrev en bok om komiteen (Ringenes herrer, https://bokelskere.no/bok/ringenes-herrer/66158/) men ikke så til de grader som i dag. Det jeg mener er utslagsgivende for en økende Nei til OL deltakelse er at IOC rett og slett har blitt for drøyt og at det gjennom sosiale medier er lettere å dele og formidle et slikt syn. Videre er det jo summen de ønsker statsgaranti på samt IOC sine krav til arrangør by. Når i tillegg en topptung ledelse i NIF ikke lenger går i takt med grasroten/breddeidretten så sier det seg selv at det er på tide å sette bremsen på og også se på om vi bør skifte ut NIF sin ledelse samtidig som vi sier nei til galskapen og ønsker IOC lykke til i stater vi ikke vil sammenligne oss med.

  • John-Ludvik Jakobsen

    Ikke kan vi bare kritisere NIF for dårlig håndverk. Her kan man trygt si at det er direkte villedning. Jeg har selv lett etter tall på nettet, så en takk til hr. Snoen for å gjort en solid jobb!

  • october_1

    Håper mediene tar seg bryet med å følge opp dette. Kjedelig når idrettslederne får utbasunere påstandene i alskens kanaler, og «ingen» får vite om det faktisk er hold i påstandene.

  • Turid Gerhardsen

    Takk for opplysningene, meget godt jobba.

  • Åke Eriksen

    Nyttig å vite. Takk Snoen. Dette setter tingene på riktig plass.

  • Rolf H Utseth

    Dette får vi nok ikke høre noe om i media, det passer ikke inn i propagandastrømmen til støtte for Oslo OL 2022.

  • Arne Vikki

    Godt jobbet, Snoen.

  • Karstein Bransvik

    Det er fra nå av Ja-siden skal bruke pengene sine på å lyve oss fulle med tall, fremtidsmuligheter ,fantasiprospekter og annen udokumentert dritt og lort! DISSE MENNESKENE, inkludert Jonas, EIER INGEN SKAM. :-(

  • Ståle A. Haverstadløkken

    Alle argumenter bør begrunnes med FAKTA, der er spesielt politikerene forferdelig.

    • CarlAfJensen

      NIF-ledelsen er nok enda verre.

  • Svein Arild Soleng

    Fantastisk journalistisk arbeid, gratulerer! Her blir de tatt med buksene nede både Støre,idrettsforbundet og hele Ja – siden. Vi forlanger et svar på dette. Dette begynner å bli komisk.

  • KnutAndreasMyklebust

    Personar i offentlege stillingar, burde faktisk vert juridisk ansvarleg for slike påstandar.
    Det er blitt ein ukultur i dette landet, der ein kan lyge seg gjennom tall
    og budsjett, for å få gjennom sine prosjekter i stortinget.
    Men når sanninga komme på bordet, og det blir bevist gjennomført løgn, så er det ingen som blir straffa for det.

    Eit godt eksempel på dette er Hardangerfjord brua, der det låg inne tall på
    trafikk berekning som sa at brua ikkje ville ha stort nok trafikk
    grunnlag i forhold til kostnadane.
    Denne raporten blei stille lagd vekk til bygginga var godt i gang.

    Det å halda tilbake informasjon for stortinget, før store økonomiske
    beslutinigar bør reknast som groft underslag av staten midlar, og
    straffast der etter !

  • Hans-Martin Vaeng

    Veldig, veldig bra Jan Arild!

  • Svein Tore Finstad

    Det er ille at hele maktapparatet skal komme med lettvinte argumenter som de tror ikke lars seg dokumentere. Her har Snoen gjort en grundig og veldokumentert analyse som Ja-lobbyen bør ta til seg og lese grundig.

  • NordNorgePatriot

    Rognlien og kompani bør tilbakebetale alle millionene de sløser med felleskapets penger på denne gjennomkorrupte OL kampanjen. Hadde de hatt et massivt flertall i ryggen hadde det vært en ting… men…..

  • Svein Tore Pedersen

    Typisk ja sidas argumentasjons taktik. Dæm lyg til dæm blir avslørt, så finn dæm på en ny løgn.

  • Øivind Boyesen

    Meget bra info…

  • http://www.kommunal-rapport.no Ole Petter Pedersen

    Som nyhetsredaktør I Kommunal Rapport ser jeg daglig hvor mye kritikk som følger av dårlig bruk av penger lokalt. Men et OL, som vi høyst sannsynlig bare kan få ved å bruke straffbare metoder for å sikre oss stemmer nok til å slå Kina og Kasakhstan, er det altså overhodet ingen grenser for hvor mye penger vi kan kaste bort på. Jeg er pinlig berørt på vegne av egen yrkesstand at det må et nettsted som dette til for å dokumentere at NRK og alle andre løper elitens ærend.

  • kjell madsen

    Takk for avklarende info. Men dette er bare en av flere tallmagi-varianter. Jeg husker ikke om Snoen tidligere har tatt for seg reduksjons-magien, dvs. stadig gjentatte påstander om at svært mye av konstnadene er faste anlegg som Oslo «må bygge uansett». For statlige penger? Det er bare ett spørsmål som man glatt overser. Hvor stort er behovet, sammenlignet med feks. svømmehaller? Rognlien briljerte nylig i Dagsrevyen med dette poenget, uten kritiske spørsmål overhodet. I denne saken øyner man konturene av et idrettselitistisk-statspropagandistisk kompleks. Hvor mye hold er det i reduksjons-magien?

    • october_1

      Det burde være nokså opplagt at man både får mer for penger, og en mer fornuftig prioritering av dem, dersom investeringene gjøres etter norske behov og ikke etter hva som trengs til OL.

      Så hevder noen at «jammen – det blir ikke prioritert uten OL» – og tror at det er et argument for OL. Men det er jo egentlig ikke annet enn et argument for at OL innebærer utgifter vi ellers ikke ville ment var de riktige prioriteringene, noe som strengt tatt må kunne sies å være et nei til ol-argument!

  • Tor Hagenborg

    Viktig og riktig å få frem at nordmenn var veldig positive til OL på Lillehammer, både før og ikke minst etterpå. Det er for øvrig bare 15 mnd siden meningsmålinger viste at vi ville ha et nytt OL i Norge.

    Men når man først er inne på tall, så blir det litt tallmagi når Snoen skriver: «Statsgarantien var først på 1,7 milliarder kroner, i 1987 på 1,8 milliarder. Etter at Lillehammer ble tildelt lekene kom et mer realistisk budsjett på plass – 9 milliarder. Dette budsjettet holdt»

    Må bare minne om at Statsgaranti ikke er det samme som utgifter. Hvorfor bruke kun tallet 9 mrd som statsgarantien ble på etter at Lillehammer fikk tildelt OL? Hvorfor nevnes ikke hva OL faktisk ble å koste?

    Netto direkte statlige utgifter i forbindelse med Lillehammer var omlag 4 663 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1994-95) Kulturdepartementet – De olympiske vinterlekene 1994.

    Beløpet fremkommer slik (alle tall i mill. kroner):

    Utgifter til selve arrangementet (LOOCs budsjett) 6 422 mrd

    OL-relaterte utgifter over andre fagdepartementers budsjett 952

    Sum brutto OL-utgifter 7 374

    Inntekter 2 711

    Netto statlige utgifter 4 663

    I tillegg kom statlige investeringer i infrastruktur (veier m.m.) som var nødvendig for å gjennomføre OL i 1994 med 1 850.

    Til sammen kostet altså Lillehammer-OL 6 513, som jo er et godt stykke unna 9 mrd.

    • Jan Arild Snoen

      Du har rett. Budsjettet var på 7 milliarder. Har rettet.

  • cortado

    Nå har alle demokratiske land trukket seg som kandidater for OL i 2022, unntatt Norge/Oslo. Det vil være politisk selvmord for Høyre å gå inn for en statlig garanti for et OL, slik det er skissert i dag. For å unngå det, må de gjøre en avtale med Arbeiderpartiet, slik at de to partiene står samlet i dette spørsmålet. Per idag virker det ikke som det er noen overveldende OL-iver hverken i Høyre og Ap.

  • HaraldBiong

    Veldig godt arbeid, Jan Arild. Vi trenger slike fakta. De avslører ja-siden lemfeldig omgang med fakta mht til OL-arrangementet.

  • Pingback: OL i dårlige argumenter (oppdateres) | Langust og korsnebb()

  • Pingback: » Notater fra et Middelhavscruise()

  • skuer

    55% av 160.000 stemmer avgitt lokalt i Oslo. Dette tilsvarer ca 14% av Oslos befolkning som er for OL i Oslo 2022. Jeg tror Børre Rognlien har behov for oppdatering av sine regneferdighet.

  • Stein-Erik Mattsson

    Jeg er ambivalent til Oslo2022 – i utgangspunktet positiv til OL i Oslo, men ingen tilhenger av å gjøre det slik motstanden er idag. Det ville kun skape splittelse og ikke legge grunnlaget for noe vellykket arrangement. Svært mange, inkl. meg selv, er svært skeptiske til IOC. Mange peker også på det vanvittige pengeforbruket, verst manifestert under Sotsji-lekene. Men i kraft av det siste, synes jeg også vi står overfor følgende tankekors: Hvor mye «bidro» Norge med for å realisere Sotsji-lekene? Jeg tenker ikke da kun på det å sende en tropp, inkl. en ikke helt vellykket smørebuss. Ei heller på selve oppkjøringen til OL. Men på de kostnader Norge samlet sett har hatt for å ale frem den generasjon av vinteridrettsfolk, inkl. de som mislyktes, frem mot et OL 2014 – og dermed uunngåelig til «IOCs ære». Jeg vil ikke postulere at vi skal boikotte OL, ei heller at vi skal slutte med toppidrett. Men jeg synes en slik analyse av kostnader, med efterfølgende samfunnsdebatt, nå burde komme – uansett hva Stortinget måtte si om en OL-garanti.

  • Pingback: » Folket lar seg ikke rikke()

  • Pingback: Idrettsforbundet «forbeholder seg en fiktiv rett? | «Langust og korsnebb()

  • Pingback: » Men vår egen måling viser ….()

  • Pingback: » – Jeg skal ikke kutte noe sted()

  • Martin Knutsen

    Noen burde gjøre en skisse av sikkerhets-budsjettet og konsekvensen av et OL. Mobile AA batterier over halve Grorud-dalen, alle tiggere ut av sentrum, osv.

  • Pingback: » Rett fokus i norsk idrett?()

  • Pingback: Idrettspresident Børre Rognlien har gitt opp kravet om 60 prosent oppslutning om Oslo-OL. Istedenfor forteller han og Jonas Gahr Støre skrøner om at motstanden var like stor foran Lillehammer-OL. | Ekte nyheter()