Lars Gauden-Kolbeinstveit (f. 1980) er filosof og rådgiver i Civita. Han er medlem av Minervas redaksjonsråd.
Sentralbanksjefen burde hylles
Øystein Olsens forslag om å stramme inn handlingsregelen med ett prosentpoeng, er av stor betydning for den oppvoksende generasjon.
Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Civitas blogg.
Denne helgen er det by:larm i Oslo. Unge studenter med høy husleie og lav studiestøtte har droppet forelesninger til fordel for kassadamejobben på Rema for å få råd til konsertbilletter slik at de kan hylle favorittbandene sine. En ekstra måned med studiestøtte eller en styrket BSU-ordning kunne betydd litt på kort sikt, men det er en strammere handlingsregel som sikrer fremtiden til de unge studentene. Det vil bidra til mindre sløsing nå, og at flere generasjoner får glede av oljeinntektene. Strammere handlingsregel er viktigere enn en ekstra måned studiestøtte eller større studentkantine.
Jens Stoltenberg sa i går at han ikke var interessert i å stramme inn handlingsregelen. Den har tjent oss godt og endringer kan skape uroligheter og virke uforutsigbart. Stoltenberg har rett i at handlingsregelen har vært av avgjørende betydning for norsk økonomi i det tiåret den har eksistert. Den binder politikernes handlingsrom og hindrer kortsiktighet.
Når Stoltenberg sier at en innstramming vil virke uforutsigbart og skape uro rundt bruken av oljepenger, er han dessverre ikke helt troverdig. Han appellerer, slik vi har for vane å høre at FrP alltid gjør, til den kortsiktige egeninteressen eller lommeboka til folk. Stoltenberg gjør det bare på en litt annen måte enn FrP.
Det er aldri lenge til neste valg. Slik sett er Stoltenbergs avvisning politisk sett meget forståelig. Erna Solberg var befriende ærlig da hun åpent innrømmet at dilemmaet ved å stramme inn handlingsregelen var at det ville være upopulært blant velgerne. Men det er også forskjell på Solberg og Stoltenberg. Solberg var opptatt av hvordan vi bruker dagens oljepenger. For mye av oljeinntektene brukes til å utvide offentlig sektor. Dette har samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, også skrevet om i et notat: Vi bruker i dag for mye oljepenger. I tillegg investeres det vi bruker på en uheldig og lite bærekraftig eller vekstfremmende måte.
En strammere handlingsregel vil ha flere positive effekter. For det første har det vist seg at avkastningen på oljefondet har vært lavere enn først antatt. Det er en realitet vi må forholde oss til, og et selvstendig argument for at handlinsregelen strammes inn.
For det andre vil en strammere handlingsregel gjøre det lettere for oss å møte eldrebølgen. Vi vil kunne fordele oljeinntektene på flere generasjoner. Det er åpenbart en mer rettferdig fordeling av oljeinntektene. Særlig vi som er unge og skal stå i jobb når Stoltenberg og Solberg bor på gamlehjem, burde være opptatt av dette.
For det tredje vil en strammere handlingsregel gjøre det lettere for politikerne å prioritere. Bruker vi mindre penger over statsbudsjettet hvert år, vil politikerne i større grad bli tvunget til å bruke penger på de viktigste områdene. Det vil bli mer aktuelt for politikerne å ta frem igjen det gode slagordet ”mer igjen for pengene.”
Vi skaper ikke et godt samfunn med å sløse med oljeinntektene. Det er ikke på grunn av manglende politisk vilje til å bruke mer oljepenger at det ikke skinner av eldreomsorgen, eller at veinettet i Norge ikke har topp standard. Det skyldes manglende vilje til å prioritere eldreomsorg og vei og velge bort noe annet, for eksempel full sykelønn eller overdreven landbruksstøtte.
En strammere handlingsregel kan sørge for bedre prioriteringer, som igjen gjør økonomien og samfunnet vårt bedre.
- Lars Gauden-Kolbeinstveit (f. 1980) er filosof i Civita og medlem av Minervas redaksjonsråd.
Lars: Av nysgjerrighet, har du en tentativ liste med kutt som beløper seg til ca. 34 milliarder?
Ja - du kan få noen av meg her:
- Kutte Sykelønnsordning
- Kutte Uføretrygd
- Landbrukssubsidier
- U-hjelp
- rentefradraget
- Legge ned Innovasjon Norge
- Legge ned en rekke lokalsykehus
- Fjerne alle tilskudd til småkommuner
- Fjerne statens bidrag til AFP
Hvis du vil kan jeg presentere et alternativt statsbudsjett ved en senere anledning. Å kutte 34 milliarder er virkelig ikke noe problem - å kutte 340 milliarder over et år kunne nok kanskje blitt et større problem...
Jeg er i stor grad med deg, men var mer nysgjerrig på hvordan kuttene skulle vektes - hvor mye landbruk, uhjelp og sykelønn skulle kuttes med for eksempel. Og uføretrygd: skulle man kutte ytelsene jevnt over eller skal man gjøre det vanskeligere å bli uføretrygdet? Etc. Uansett vil jeg tro du, Eirik, raskt ville kunne kuttet 50-100 mrd fra budsjettet, men så er du jo (heldigvis!) ikke diktator foreløpig :)
På kort sikt er dette langt på vei en skinndebatt. Les DN i dag. De neste årene er budsjettene romslige selv med 2% avkastning. Vi trenger kutt, men en endring i handlingsregelen vil ikke tvinge dem igjennom på kort sikt, men kanskje kunne hindre at utgiftskåte politikere tror de har råd til masse ekstra stæsj, som lyntog osv.
Løkke nevner rentefradraget, men det er misvisende. Den virkelig store elefanten er selve boligen, som i dag er helt skattefri. Den norske boligformuen er i dag på ca 3600 mrd kr i følge SSB, mesteparten fritatt beskatning. Dersom de innføres kapitalinntektsskatt på la oss si 3000 mrd med sjablongmessig 4 % avkastning, vil det gi 34 mrd i statskassen. Subsidieringen av boligeiere på bekostning av leietakere er et av de store hullene. Verre er det subsidieringen av boligeiere fører til overinvestering i noen sektorer og underinvestering i andre.
AFP har vært en ulykke og bør utfases. Pensjonsforliket var også en ulykke, nå lønner det seg ikke å jobbe fra 67 til 70. Gjennomsnittlig pensjonsalder bør sakte heves med la oss si 1 år.
Ellers kunne Minerva med fordel ha lært seg mer samfunnsøkonomi, f.eks. Baumol-effekten som forklarer mye av veksten i offentlig sektor. Snoen skylder på utgiftskåte politikere, men faktum er at når vi blir rikere etterspør vi (borgerne, forbrukerne, velgerne) mer personlige tjenester (mye produsert i offentlig sektor) og disse tjenestene har langt mindre produktivitetsvekst enn industri, bergverk og landbruk.
Jeg takker Konrad som mye for belæringen. Ja, økonomien blir mer dominert av tjenester, og vi har valgt å la det offentlig betale det alt vesentlige innen noen tunge tjenestesektorer. Utgiftene vil utvilsomt øke innen helse og omsorg også fremover, men det er et politisk valg om hele denne økningen skal betales over skatteseddelen. Jeg tror en ikke ubetydelig andel kunne komme fra brukerbetaling og private forsikringer. Det samme gjelder høyere utdanning.
Men det er først og fremst innen den andre store utgiftssekkeposten, overføringer til private, at utgiftsøkningen må stoppes, og det virker som om vi er enige ihvertfall når det gjelder alderspensjoner.
Pensjonsalderen bør ikke heves etterhvert, den bør heves med ti år - i år. Alternativet til å innføre likebehandling av norske borgere, er å vente et par tiår på at nye generasjoner skal påbegynne klappjakt med automatvåpen på 68-ere og andre medlemmer av adelen. Jugoslavia, Tyskland, og Hellas burde ha lært oss at omveltninger kan skje "fort og gæli" der klassedeling hersker.
Et spørsmål til dere samfunnsøkonomer: I media hører jeg stadig vekk at handlingsregelen lar oss bruke "fire prosent av avkastningen" av oljefondet.
Jeg har sett både NRK og Aftenposten skrive "fire prosent av avkastningen", og jeg mener også å ha hørt Jens Stoltenberg si dette.
Men det er fire prosent av *kapitalen* de skal bruke, er det ikke det?
Er det ikke da nokså misvisende å snakke om fire prosent av avkastningen? Vanlige folk som tror på det de hører vil da kunne bli forledet til å tro at vi er vanvittig mye mer sparsommelige med oljefondet enn det vi faktisk er.
OE: Ja, formueringene er ofte upresise. Men det dreier seg altså om å bruke realavkastningen, som i gjennomsnitt er antatt å være 4% av kapitalen årlig. Så lenge det overføres penger fra de løpende oljeinntektene vil realverdien av kapitalen øke tilsvarende disse overføringene.
Utgiftssiden drives vel mye av at altfor mange politikere er medlemmer av " noe må gjøres klubben" og ønsker å bli knyttet til kostbare og kom pliserte reformer.
Dessuten , med stadig stigende lønninger så burde det vel være mulig å delfinansiere en del av disse utgifter fra andre kilder enn statsbudsjettets utgiftsside?(private forsikringer og egenandeler)
Debatten om slusing av oljefondets avkastninger inn i statsbudsjettet går litt over hodet på meg.
Sentralbanksjefen har foreslått å redusere disse oveføringer med en prosent - fra fire prosent til tre prosent. Tatt i betraktning at fondet de siste 10 år har hatt en avkastning på ca. 2,5%, høres ikke dette dumt ut. Alternativet vil kunne være en for rask nedtelling av fondets midler.
Så viser det seg at overføringen til statbudsjettet i flere år har ligget langt under de berømmelige fire prosent, faktisk også noen ganger under tre prosent.
Statsminister og finansminister har i relativt robuste ord og vendinger vist sentralbankssjefen den kalde skulder, og igjen minnet om handlingsregelens ukrenkelighet.
Det kan jo være flere grunner til dette. Kanskje liker ikke sosialdemokratiet og den rødgrønne regjering at sentralbanksjefen på denne måten blander seg inn i den politiske økonomi, som man av og til har inntrykk skal være forbeholdt sosialdemokratiets "vi alene vite", selv om sentralbanksjefen granngivelig har et mandat å "passe på " oljefonet og landets økonomi.
Det kan heller ikke ha vært en hemmelighet for disse to at overføringene i mange år har ligget under de hellige fire prosent.
Kanskje statsminister og finansminister nå kunne gi befolkningen en liten orientering om hvordan de ser på den praktiske bruk av handlingsregelen i den kommende tid.
Det er vel ikke skrevet på leirtavler at v i hvert år skal overføre fire prosent til statskassen ?
Statsministeren snakker varmt om å holde igjen i gode år for å kunne gi litt mer gass i nedgangstider.
Norsk økonomi går jo så det suser og den store offentlige utgiftsbølge kommer vel ikke før etter 2020?
Hvorfor skal vi så fortsette å pøse penger inn i statskassen i altfor mange ikke produktive sektorer - om det så ikke er for å styrke den offentlige statssektor og bidra til Arbeiderpartiets klientisme, med andre ord det vi ofte kaller "fellesskapet" ?
Snoen:
Bare hyggelig å spre litt lys i mørket :)
Nei, seriøst. Alderspensjon/AFP er naturligvis den store elefanten, uføretrygd er også sentralt.
Men la meg gjenta at en av største mottakere av subsidier er Høyres kjernevelger: Eier av solid villa i Oslo Vest f.eks. markedsverdi 10 mill blir hvert år subsidiert med over 100.000 over skatteseddelen. Dette er en annen stor elefant.
Jan Arild Snoen: Jeg vil si formuleringen ikke bare er upresis, men direkte feil.
Media burde ta ansvar for å få korrekt informasjon ut til folket, og Stoltenberg (hvis jeg husker riktig hva han sa) burde si med klare ord at handlingsregelen går ut på å bruke fire prosent av kapitalen. Jeg mistenker nesten at formuleringen "fire prosent av avkastningen" er spesialsnekret nettopp for å få det til å høres lite ut.
Dette mener jeg uavhengig av hvor klok dagens handlingsregel måtte være.
Konrad: Jeg er ikke enig i å bruke uttrykket subsidium om gunstige skatteregler. Premisset da er at alle penger er statens penger og du skal anse alt du får beholde som milde gaver.
Forøvrig er jeg enig i skjerpet boligbeskatning (gitt tilsvarende skattelettelser i inntektsskatten). Fjern rentefradaget og innfør gevinstbeskatning. Formuesskatten er jeg imot, selv om jeg har forståelse for at man bør ha samme verdsetting av ulike formuesgjenstander dersom man først har den.
Men nå er jeg redd vi begynner å nærme oss off-topic.
Snoen:
"Jeg er ikke enig i å bruke uttrykket subsidium om gunstige skatteregler."
Vel, effekten er den samme, ordet er ikke viktig. Hyggelig at vi er enige om skjevhetene i skattesystemet.
Jeg er også enig med hovedpoenget at sentralbanksjefen fortjener ros. Eksakt hvor handlingsregelen bør ligg (4 eller 3 eller 3,5 %) er i stor grad et fagøkonomisk spørsmål (beregninger) gitt de politiske premissene for oljefondet. Og her ligger vel hunden begravet (noe Stoltenberg er inne på): Poenget med handlingsregelen er å binde politikerne til masten, men dersom de politiske lagte premissene for oljefondet stadig er oppe til debatt blir denne bindingen stadig mindre troverdig.
"For det tredje vil en strammere handlingsregel gjøre det lettere for politikerne å prioritere. Bruker vi mindre penger over statsbudsjettet hvert år, vil politikerne i større grad bli tvunget til å bruke penger på de viktigste områdene. Det vil bli mer aktuelt for politikerne å ta frem igjen det gode slagordet ”mer igjen for pengene.”"
Jeg synes vi skal øke formuebeskatningen for bedrifter. Hvis bedriftene har mindre penger tilgjengelig, vil de automatisk bli tvunget til å ta bedre valg og ikke sløse bort penger på feilslåtte satsinger.
Økt bedriftsbeskatning nå - for bedriftenes eget beste!
[/sarkasne]
Når det gjelder 4% så er det en MAST som de "ansvarlige" politikerne prøver å binde seg selv og andre politikere til. Det gjelder budsjett.
Når det det siste årene går fantastisk mye bedre med "Staten Norge" enn budsjettet legger opp til, så er ikke det i seg selv et argument for at en bør slutte å budsjettere.
Det er i alle fall ikke et argument for at en slutter å budsjettere og i steden lager et "se i bakspeilet"-"budsjett", der en budsjetterer ut fra feil i budsjettet 2-3 år tilbake.
Forøvrig bør staten innskrenkes til det mest nødvendige.