Språk avgjør sosial jumping

EØS-innvandrere bør få rett til gratis norskopplæring, slik andre innvandrere har.

Jeg har akkurat gitt ut en rapport for Civita om arbeidsinnvandreres sosiale jumping. Den viser et positivt bilde.

Arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge og bosatt seg siden 2004, har opplevd en svært god lønnsutvikling. Mange går fra ulike midlertidige jobber til fast arbeid, tar med familie, får etter hvert bedre boliger og lærer seg norsk. De øker sin livskvalitet.

Språkhindring blir arbeidshindring

En av de viktigste forutsetningene for jumpingen er å lære norsk. Ikke overraskende er språkkunnskaper vesentlig for å bli integrert på det norske arbeidsmarkedet. Manglende språkkunnskaper er dermed en av de viktigste grunnene til at en arbeidsinnvandrer ikke forbedrer sin arbeidssituasjon eller får fullt utbytte av sin arbeidskompetanse eller arbeidsinnsats.

Språkhindringer blir arbeidshindringer og kan lett føre til det motsatte av sosial jumping, sosial dumping. Arbeidsinnvandrere må beherske norsk for å kunne tilegne seg informasjon om det norske samfunn, rettigheter, muligheter og plikter. Dersom arbeidsinnvandreren ikke behersker norsk, blir han eller hun avhengig av egne landsmenn eller mellommenn i sin arbeidssituasjon og kan lettere bli utsatt for klanderverdige arbeidsforhold.

Hvilket tidsperspektiv arbeidsmigranten har på sitt opphold, innvirker på motivasjonen for å lære seg norsk. Mange arbeidsinnvandrere vil prøve ut muligheter de første årene før de investerer tid og penger i å lære seg norsk. Motivasjonen for å lære norsk samsvarer med motivasjonen for å bosette seg permanent i Norge, men en beslutning om varig opphold blir ofte tatt over lang tid, slik at det gjerne oppleves som en rekke små beslutninger som til slutt ender med varig opphold. Å tilegne seg norskkunnskaper er én slik beslutning.

Tilbyr kurs til kostpris

Arbeidsinnvandrere fra EU/EØS har etter dagens regelverk ikke rett eller plikt til opplæring i norsk. En undersøkelse fra IMDi viser at fire av 10 verken har gjennomført norskkurs eller norskprøve. Men behovet er der.

I Bergen har Nygård skole, som på dagtid tilbyr språkkurs til alle dem som har rett til det, satt i gang kurs på ettermiddag og kveld til kostpris også for EØS-innvandrere. Noen ganger samarbeider de med bedrifter som har spesielle behov, andre ganger er det åpne kurs, men sammensatt etter utdannelsesnivå og bransje om mulig.

Rektor Grete Karin Solvi understreker betydningen av tilgjengelig språkopplæring: «Vi mener jo at det å lære seg norsk er utrolig viktig, så derfor gjør vi det vi kan for å holde prisene lavest mulig.»

Et annet godt eksempel er Bergen Røde Kors. De tilbyr språkkurs til alle arbeidsinnvandrere (og andre uten rettigheter til kurs) og har hatt en stor økning av kursinteresserte fra Polen, Spania, Romania og Hviterussland. Flere hundre står på venteliste.

Stor variasjon blant bedriftene

Flere bedrifter som rekrutterer direkte, satser på intensiv betalt språkopplæring enten før arbeidsstart eller i løpet av den første perioden arbeidsinnvandreren arbeider. Det er stort sett svært vellykket.

Arbeidsgiveren sikrer seg at arbeidstakeren kan godt nok norsk for å fungere på en norsk arbeidsplass, og arbeidsinnvandreren får med seg en svært viktig kvalifikasjon for videre jobbmuligheter i Norge. Det er fint at norske arbeidsgivere selv bidrar med norskopplæring på ulike måter for sine ansatte arbeidsinnvandrere, men for dem som har arbeidsgivere som ikke har den muligheten, må norskopplæringstilbudet bli bedre.

Noen arbeidsgivere har organisert arbeidstakere inn i språkgrupper med en arbeidsleder som snakker norsk. Det forhindrer i sterk grad norskopplæringen og mulighetene for avansement og er ikke veien å gå for å få stabile og velfungerende arbeidstakere.

Få rett til gratis språkopplæring

I ulike undersøkelser av hvordan det går med arbeidsinnvandrere, er det mange av de samme utfordringene som går igjen når det gjelder språkopplæring. Siden arbeidsinnvandreren normalt er på jobb, må kursene være tilgjengelige når arbeidsinnvandreren kan.

Helst bør EØS-innvandrere få rett til gratis norskopplæring, slik andre innvandrere har. Alternativt må ikke norskopplæring koste for mye, og slik det ser ut i dag, må tilbudet av kurs økes.

Norskkunnskaper bidrar også til at arbeidsinnvandrere får brukt sin medbrakte kompetanse. Mange arbeidsinnvandrere har i dag jobber der de ikke får benyttet sin utdannelse eller kompetanse. Sosial jumping skjer når språket åpner dører.