Kommentarer: 31
1. august, 2011

Jan Arild Snoen

Jan Arild Snoen (f. 1964) er journalist og kommentator i Minerva og skriver fast for Aftenposten i spalten Internrevisjonen. Twitter: @jasnoen

Store forsvarskutt

MEDIEKRITIKK: Norsk presse forteller om store kutt i velferdsutgifter i budsjettkompromisset. Det er ikke riktig. Og de forteller ikke at nesten halvparten av kuttene kan komme innen forsvaret. OPPDATERT med NRK. Og VG, Dagbladet, Aftenposten, NTB. Sukk.

I går kveld kom kongressledere fra begge partier til enighet om en pakke som både øker USAs gjeldstak og som tar noen skritt i retning reduksjon av budsjettunderskuddet. Budsjettpakken har to deler. (Her er fremstillingen fra Det Hvite Hus, her er republikanernes leder Boehners innsalg til sine egne). Detaljene er ikke kjent, men derimot de grove trekkene.

I den første fasen, som også får virkning for 2011 og 2012, skal utgiftene over de neste ti år reduseres med til sammen 917 milliarder dollar i forhold til tidligere budsjettplaner. Kuttene er ikke spesifisert, men omfatter bare såkalt discretionary spending, dvs. den delen som ikke er bundet opp av lovfestede rettigheter. Denne siste delen, som kalles mandatory, består hovedsakelig av trygder og offentlige helseutgifter. Omkring 350 milliarder skal komme fra forsvarsbudsjettet.

Den andre fasen består i å nedsette en kommisjon bestående av 12 personer, like mange fra de to partiene. Denne skal legge frem et samlet forslag innen 23. november i år, og Kongressen skal stemme over det innen 23. desember. Denne delen får ikke virkning før fra 2013, altså etter presidentvalget. Samlet skal dette gi innsparinger på 1,5 billioner dollar på toppen av de 917 milliardene. (Aftenpostens Odd Inge Skjævesland oppgir av en eller annen grunn ”drøye 1000 milliarder”). Selv om disse kuttene skulle bli virkeliggjort, vil USAs underskudd forbli høyt.

(Tillegg: For å sette dette i perspektiv: Da Kongressens budsjettkontor gikk gjennom presidentens budsjettforslag i april, beregnet de det akkumulerte budsjettunderskuddet i perioden 2012-2021 til snaue 14 billioner dollar, og gjennomsnittelig budsjettunderskudd til snaue 5 prosent. Basert på eksisterende politikk ville underskuddet bli omkring 10 trillioner – Obama foreslo altså å øke det med nesten  4 billioner). Det kunne være artig om noen finner dette faktum omtalt i norsk presse. Dersom kuttplanen gjennomføres, og vi legger  CBOs baseline og ikke Obamas politisk døde budsjettforslag til grunn,  fjernes altså snaue  1/4 av budsjettunderskuddet, og det begynner å nærme seg håndterbare 2 prosent av BNP.)

Obama har satt ned en slik kommisjon tidligere – Bowles-Simpson, og den la frem mer omfattende endringer enn det som nå er ambisjonsnivået. Den nye kommisjonen har et åpent mandat, og kan både foreslå skatteendringer og kutt i lovfestede rettigheter.

Den forrige kommisjonen kom ingen vei. Forskjellen er at denne gangen skal ikke bare Kongressens kamre stemme over forslaget fra kommisjonen, uten anledning til endringsforslag. Planen har også en viktig ”trigger”: Dersom forslaget fra Kommisjonen ikke blir vedtatt, eller Kommisjonen ikke blir enige om kutt på minst 1,2 billioner, vil 1,2 billioner i kutt over de neste ti årene likevel måtte skje, ved at det settes et tak på tillatte utgifter. Her skal fordelingen være omtrent 50/50 mellom forsvars- og andre kutt, og det er opp til Kongressen å fordele dem.

Jeg håper at sjeføkonom Stein Bruun i SEB er mangelfullt sitert når han sier til E24 at ”det vil i så fall skje etter  «ostehøvelprinsippet », det vil si at det kuttes litt i alle budsjettposter.”

Store områder fredet
Stor deler av budsjetter er nemlig unntatt fra disse kuttene. Fredet er pensjoner, Medicaid (helseprogrammene for de fattige), støtteprogrammer for dem med lav inntekt og arbeidsledighetstrygd. Medicare, helseprogrammet for pensjonistene, er ikke unntatt, men det presiseres at alle kutt skal tas på tilbydersiden (leger, sykehus), og at de skal begrenses til to prosent (vel og merke i forhold til en forventet økning, ikke reelt).

Aftenpostens Alf Ole Ask skriver at det er ”klart for betydelige kutt i velferdsordninger”. Det samme sier Ole Moen til avisen. Jeg vet ikke hva de bygger dette på. Det samme gjelder Aftenpostens lederskribent som skriver: ”Og eldrebølgen skal et godt stykke på vei møtes ved å kutte offentlige ytelser”. Hvor står det, herr lederskribent? Og denne fra Ole Moen til E24: ”Både Medicare og Medicaid har måttet tåle store kutt.” Hvor står det, herr professor?

Noen mener at kompromisset er ensidig. Asks kommentar i dag har fått tittelen ”Obamas kapitulasjon”. Jeg vedder en krone på at Ask er inspirert av Paul Krugmans ”The President surrenders” i New York Times.

En slik vurdering er selvsagt subjektiv, men jeg mener kompromisset er relativt balansert. Det er naturlig og nødvendig når demokratene kontrollerer presidentembetet, republikanerne Huset og demokratene har flertall i Senatet, men ikke stort nok til å overprøve en filibuster.   Her er Washington Posts oversikt over hva partene vant og tapte.

Ingen skatteøkninger nå
Republikanerne har kanskje vunnet noe mer enn demokratene, siden fokuset er på utgiftsreduksjoner, men når republikanerne har unngått skatteøkninger, gjelder det bare frem til og med neste år. Obama sier at han aldri har ment å øke skattene før senere, når økonomien forhåpentligvis er på fote igjen, og tar det for gitt at Bush skattelettelser reverseres fra 1. januar 2013. Dette ligger allerede i budsjettets baseline, siden disse lettelsene formelt sett bare er forlenget ut 2012 og må bekreftes på nytt. Skal de videreføres, må det altså finnes motposter utover det som ligger i gårsdagens budsjettpakke.

NTB skriver at skattene vil bli økt dersom Kommisjonen ikke vinner frem. Det ligger ingen automatikk i dette. Skattene øker bare dersom Kommisjonen eller Kongressen blir enige om å dekke inn på den måten, men for Kongressens del er altså utgangspunktet at alt skal tas på utgiftssiden dersom Kommisjonens forslag ikke vedtas.

Store forvarskutt
Republikanerne har på den annen side måttet svelge store kutt i forsvarsutgiftene. Jeg finner det merkelig at verken Ask eller noen andre i Aftenposten eller på E24 så langt jeg kan se nevner dette med et ord. Unntaket er at NTB i sin faktaboks har tatt med at 350 milliarder skal kuttes i forsvaret, men dette tallet henspeiler bare på fase 1, og gir derfor et feilaktig inntrykk av hvor sentralt forsvarskuttene står.   (Tillegg: Michael O’Hanlon ved den sentrumsliberale tankesmien Brookings Institution advarer mot forsvarskutt i denne størrelsesorden.)

Denne delen av fase 2 legger et kraftig press på republikanerne til å godta den løsningen som måtte komme fra Kommisjonen. Denne posten inkluderer riktignok, etter republikansk press, også Homeland Security og utenriksdepartementet inkluderte bistand, men republikanerne kommer ikke særlig langt i retning målet ved å kutte i uhjelpen.

Presset på demokratene for å unngå kutt i Medicare er ikke tilsvarende sterkt, siden det er et gammelt forslag fra demokratene å kutte utgifter ved å betale leger og sykehus mindre for tjenestene. Realismen i dette er riktignok en annen sak.

Lave ambisjoner, og ikke hugget i stein
Kompromisset er betydelig mindre ambisiøst i omfang enn hva både Obama og republikanerne tidligere har satt som mål, der opptil 6 billioner i bedring i budsjettbalansen har vært fremmet. Ingen kutt er spesifisert, utover forsvarets andel, og godt over halvparten skyves til juletider. Attpåtil er det slik at kuttene i fase to, som Los Angeles Times skriver, kan endres av den kongressen som velges samtidig med presidenten. Hvorvidt det faktisk blir skatteøkninger etter 2012 er også mindre avhengig av hva Kommisjonen legger frem enn av valgresultatet i november 2012.

Forslagets ”trigger” er politisk viktig, fordi det legger kraftigere føringer på en fremtidig løsning enn vanlig, men den er ingen effektiv binding av fremtidige flertall. Derfor blir valget i november 2012 viktig, som det seg hør og bør.

Det er verdt å merke seg at president og Kongressen nå tilsynelatende og implisitt har fredet pensjonssystemet frem til 2021. Det holder ikke. USA må, i likhet med mange europeiske land, gjennomføre en pensjonsreform i god tid før det.

Det er ikke opplagt at kompromisset vil bli vedtatt, siden det blir betydelig avskalling på begge fløyer. Men en utbredt vurdering er at det skal mye til at Huset stemmer ned alle sine ledere.

**

Litt mer mediekritikk i sakens anledning:
NRKs Christian Borch presterte i går å snakke om ”den neokonservative Tea Party-bevegelsen”. Nok et eksempel på norsk presses manglende evne til å skille mellom ulike deler av den amerikanske høyreside.

Aftenpostens Kristin Jonassen Nordby har lest Financial Times feil og viser manglende forståelse for amerikanske budsjetter når hun skriver: ”De foreslåtte kuttene betyr at de offentlige utgiftene i USA vil falle tilbake til nivået i 1950-årene.” Neida, de offentlige utgiftene vil forbli på et historisk sett svært høyt nivå. (OPPDATERING: Artikkelen er nå rettet).

Påstanden, ofte fremmet av Obama, gjelder de ikke rettighetsbaserte utgiftene — discretionary spending. For en drøftelse av denne påstanden i tidligere budsjettfremlegg, se Politifact.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen når Ask skriver at det skal være en ”utbredt oppfatning” at Obama neppe vil bli gjenvalgt om ledigheten ikke krabber helst ”under 7-tallet” før valget neste høst. Jeg kjenner ingen økonom eller analytiker som mener at arbeidsledigheten, nå på 9,2 prosent, vil falle så mye. Samtidig er Obama knapp favoritt til å vinne valget, både i markedene, i meningsmålingene og blant de fleste politiske analytikere. Selv har jeg satt grensen på 9 prosent.

Oppdatert kl. 20.05.
Temaet ble også behandlet av kveldens Dagsrevyen (ca 21.30 inn) . Her ble NRKs Jan Espen Kruse, nå i Washington, spurt om hvem dette ville gå ut over: «De svakeste amerikanerne. De kommer til å bli kutt i helsetilbudet til eldre, barn og fattige. Forskjellige sosiale støtteordninger kommer til å bli kuttet.» Han nevner også forsvarskutt, heldigvis.   

Jeg synes det er grunn til å stille følgende spørsmål til Kruse: Har du lest den relativt korte beskrivelsen av avtalen som kommer fra det Hvite Hus? Jeg siterer:    «The sequester would be divided equally between defense and non-defense program, and it would exempt Social Security, Medicaid, unemployment insurance, programs for low-income families, and civilian and military retirement. Likewise, any cuts to Medicare would be capped and limited to the provider side.

- Eldre: Ja, dersom Kommisjonens forslag ikke blir vedtatt, kan det bli moderate kutt i Medicare. Hvorvidt disse vil gå ut over de eldre er mer usikkert. Obamas intensjon er at de ikke skal gjøre det.

- Barn: Barn fra  svært og middels fattige familier har gratis helsedekning via  CHIP, en del av Medicaid, og dermed eksplisitt unntatt for kutt.

- Fattige: Disse dekkes av Medicaid, og er eksplisitt unntatt.

- Forskjellige sosiale støtteordninger: Litt uklart hva dette betyr, og selvsagt kan ingen utelukke at en del av kuttene også ramme fattige mennesker. Men «programs for low-income families» er altså eksplisitt unntatt.

Så jeg spør deg, Kruse: Kan du belegge din påstand?

OPPDATERING 2. august

Svein A. Røhne angriper på kommentarplass i VG Tea-party-folket og skriver blant annet: ”Derfor krever de dype kutt i slike velferdsordninger — uansett om det vil ramme syke, eldre og dårlig stilte barn og voksne. (…) Det er deres pris for å gå med på å heve den amerikanske stats lånetak.”

Siden et stort flertall av republikanerne nå har stemt for denne avtalen, inkludert et flertall av de mest hardbarkede teaparty-folka, er det en naturlig konklusjon at avtalen innholder slike ”dype kutt”. Det gjør den altså ikke, med et mulig unntak for en beskjeden reduksjon i utbetalingene til helseinstitusjoner og leger for pleie av pensjonister. VG nevner verken her eller andre steder i avisen at forsvaret bærer en uforholdsmessig stor del av kuttene.

Dagbladets Andreas Wiese skriver i sin kommentar: ”..skal USAs enorme budsjettunderskudd kuttes så det monner, må militærutgiftene kuttes og skattene opp”. Nettopp, men det ville være naturlig å nevne at denne avtalen nettopp kutter forsvarsutgiftene kraftig. Vegard Kristiansen Kvaale i samme avis skriver om den andre fasen av kuttprosessen: ”klarer ikke komiteen å bli enig, vil forsvars-, trygde- og helseutgiftene kuttes automatisk.” Nei, ikke trygdeutgiftene. Han skriver for øvrig også at utgiftene skal kuttes med ”2400 trillioner dollar”. Det er en vanlig feil å ikke oversette USAs trillioner (det hender jeg gjør denne feilen selv), mens det på norsk heter billioner. Kristiansen Kvaale har i tillegg lagt til tre nuller på de amerikanske trillionene.

Aftenpostens Roar Østgårdsgjelten har også en sak i dag. Jeg vet ikke hvem som er ansvarlig for ”fakta”-rammen hans, men der står det at ”ca. 350 milliarder av kuttene på 917 milliarder skal fordeles likt med kutt i forsvarsutgiftene og helseutgifter (Medicaid).” To feil her. I den første fasen kuttes 350 milliarder i forsvarutgiftene. Det kuttes ingenting i Medicaid eller andre helseutgifter. Den andre drøye halvparten i første fase består av ikke spesifiserte discretionary utgifter utenom forsvaret, samt reduserte renteutgifter når underskuddet går ned.

Dagens Næringslivs Bård Bjerkholt skriver i sin kommentar at ”det er ventet at det vil bli kuttet både i trygdesystemet og helsebudsjettet”. Dette henspeiler på Kommisjonens forslag i fase to. Jeg vet ikke hvem som venter dette. Jeg gjør det i hvert fall ikke. Men dette er en vurdering, ingen direkte feil. Morten Ånestads artikkel i samme avis inneholder følgende: ”Dersom komiteen ikke blir enig utløser det automatisk kutt på 1200 milliarder dollar hvorav mye innen forsvars- og helsebudsjettet”. Det er litt avhengig av hva man mener med ”mye”. Som Keith Hennesy her viser, vil forsvarbudsjettet kuttes med 10 prosent, på toppen av kuttene fra første fase. Helse kuttes ikke i første fase, og i andre fase blir kuttene på 2 prosent innen Medicare, null innen Medicaid. Igjen ser vi altså det manglende fokuset på hvor sentralt forsvarskuttene står.

NTB har sendt ut en melding der de roter med summene. De legger sammen 917 milliarder fra fase en med 2100 milliarder fra fase to og slår derfor fast at de samlede kuttene er 3000 milliarder, mens de 2100 viser til første og andre fase til sammen, dersom Kommisjonen ikke får gjennomslag for sine 1500 milliarder. (Meldingen er også bygd videre ut på NRKs hjemmesider).

NRKs Jonas Sætre har ikke fått med seg at forsvarsutgiftene skal kutte også i første fase, men skal ha ros for et orginalt perspektiv – at kuttene egentlig er små.  

Syndere: Ole O. Moen,  Svein A. Røhne/VG, Vegard Kristiansen Kvaale/Dagbladet, Roar Østgårdsgjelten, lederskribenten & Alf Ole Ask/Aftenposten, Jan Espen Kruse/NRK.

Twitter: @jasnoen

Kommentarer: 31
  • http://twitter.com/GeorgeGooding George Gooding

    Ask og Moen henter nok direkte inspirasjon fra Krugman, ja, men ellers fra amerikansk venstreside. Man later som om Obama egentlig hadde noe å tape, men det var aldri realistisk å tro at han skulle få gjennomslag for å øke skattene som del av denne avtalen. Obama fikk ikke engang gjennomslag for dette i desember når hans eget parti styrte kongressen, så man kan vanskelig objektivt se hvordan det er «kapitulasjon» for Obama å ikke ha fått til noe som var helt urealistisk.

    Obama skjønte nok hele tiden at han aldri ville få det gjennom, men det var godt politisk teater å stå fremfor TV-kameraene og snakke om «shared sacrifice», «fairness» og at de rike må betale sin del av regningen, en regning han vet de allerede betaler mesteparten av fra før.

    Ser ikke ut som hans tilhengere skjønte at dette var intet annet enn «preaching to the choir».

  • http://www.bokavisen.no Bent Johan Mosfjell

    Veldig bra artikkel. Jeg lurer på noe som kanskje du kan klargjøre siden du er så solid med tall.

    Du skriver «skal utgiftene over de neste ti år reduseres med til sammen 917 milliarder dollar i forhold til tidligere budsjettplaner.» Siden disse planene hadde budsjettert med betydelige utgiftsøkninger i bunn, er en vanlig kritikk fra libertariansk orienterte politikere og politikere med tilknytning til Tea Party at kompromisset innebærer en utgiftsøkning i forhold til dagens offentlige sektor.

    Spørsmålet er: Hvor stor vil denne utgiftsøkningen være over de neste ti årene?
    Og to oppfølgingsspørsmål:
    Hvor stor vil utgiftsøkningen være justert for inflasjon?
    Hvordan vil dette påvirke statens andel av økonomien?

  • Jan Arild Snoen

    Bent Johan: Jeg har lagt til et avsnitt som delvis svarer på dine spørsmål. Hvordan budsjettforlikets kutt fordeler seg over tid, vet vi foreløpig ikke, men det er rimelig grunn til å tro at dersom vi legger CBOs baseline til grunn, så vil dette forliket føre til at offentlige utgifter vil ligge relativt stabilt omkring 23% av BNP etter 2013, da økonomien forutsettes å ha stabilisert seg. Dette er et par prosentpoeng over gjennomsnittet 1971-2010.

    Offentlige utgifter vil altså fortsette å øke omtrent i takt med BNP, dvs. reelt med snaue 3% i året, dersom vi legger CBOs forutsetninger til grunn. Gjeldsgraden ville gå noe ned. For de som er interessert er fig 1.2 på s. 8 i dokumentet linket til ovenfor illustrerende.

  • iseIiIja

    «NTB skriver at skattene vil bli økt dersom Kommisjonen ikke vinner frem. Det liger ingen automatikk i dette.»

    Reversering av skattelettelsene til Bush som du nevner rett ovenfor ligger inne i budsjettets «baseline» vil vel være skatteøkning? Og hvis man får reversert samtlige av disse skattelettelsene vil vel mye av budsjettproblemene være løst bare ved det. Men det vil også innebære skatteøkninger for middelklassen som normalt er vanskelig å få til (og som Obama har forpliktet seg til å ikke gjøre denne perioden).

    (Jeg har ikke fått sett noen særlig andre kommentarer til budsjettet enda).

  • Jan Arild Snoen

    Iselilja: Bushs skattelettelser ligger utenfor denne avtalen. Slik jeg oppfatter avtalen må partene finne tilsvarende kutt dersom de vil videreføre dem. Hvor store er Bush-lettelsene? Totalt snakker vi om ca 3,7 billioner over ti år. http://money.cnn.com/2010/09/15/news/economy/bush_tax_cuts_faqs/index.htm Mange av dem er alle enige om å videreføre. Det er en viktig grunn til at Obamas budsjett gir større underskudd enn CBOs baseline. Økt toppskatt for dem over USD 250,000, der striden primært står, antas å gi ca 700 milliarder over ti år. Tar vi med dynamiske effekter, blir det mindre.

  • Pingback: Hvordan forklarer Ole O. Moen dette?! : Liberaleren

  • SMG

    Snoen skriver: ” Tillegg: For å sette dette i perspektiv: Da Kongressens budsjettkontor gikk gjennom presidentens budsjettforslag i april, beregnet de det akkumulerte budsjettunderskuddet i perioden 2012-2021 til snaue 14 billioner dollar, og gjennomsnittelig budsjettunderskudd til snaue 5 prosent. Basert på eksisterende politikk ville underskuddet bli omkring 10 trillioner — Obama foreslo altså å øke det med nesten 4 billioner). Det kunne være artig om noen finner dette faktum omtalt i norsk presse. Dersom kuttplanen gjennomføres, og vi legger CBOs baseline og ikke Obamas politisk døde budsjettforslag til grunn, fjernes altså snaue 1/4 av budsjettunderskuddet, og det begynner å nærme seg håndterbare 2 prosent av BNP”

    Bra, Snoen. Jeg er glad du tar med deg denne viktige detaljen. Uten unntak presenterer norsk presse avtalen som om det faktisk skal kuttes i budsjettene, og noen ganger høres det ut som om gjelden også kuttes (og hvorfor skal det da være behov for å øke gjeldstaket).
    Faktumet er at det ikke er en avtale som kutter noe som helst, men derimot kutter fra en projeksert økning i forbruket. (Og øker ikke inntektene like mye som projeksert kan kanskje budsjettunderskudd øke i forhold til det som blir oppgitt til tross for ”kutt”)

    Analogien som blir brukt er at man har planer om å kjøpe en Jaguar, men kjøper i stedet en flott Mercedes og sier at man har ”kuttet” flere hundre tusen. Derimot hadde vi kanskje ikke penger til mer enn Hondaen vi allerede har, og kanskje burde vi selge den også og kjøpe en enda billigere bil…

    Men takk igjen for at du påpeker at kuttene egentlig ikke er reelle, og at gjelden vil fortsette å øke. Jeg skjønner ikke hvordan oppegående økonomer og journalister i Norge ikke påpeker dette.

  • SMG

    Iselilja,

    Selvfølgelig er ikke mye av «budsjettproblemene» løst selv om man hadde tatt alle pengene til de rike.

    Se budsjettunderskuddet her: http://www.usdebtclock.org/

    Underskuddet er i skrivende stund ca $1.4T. Jeg finner ikke kilden nå, men jeg leste tidligere i dag at «de rike», dvs de som tjener mer enn $250.000, har en samlet formue på ca 1.5T. Så om man hadde «spist» all privat kapital (hos de rike) hadde man bare dekket underskuddet i 1 år. Hva med neste år? Og hvilke konsekvenser for jobbmarkedet hadde det vært om staten inndro all investerende kapital?

    I dag betaler de 5% rikeste mer enn 50% av skattene i USA. En stor andel betaler lite eller ingenting. De «rike» betaler med andre allerede mye i USA. Å «ta de rike» er like mye et retorisk grep i USA som i Norge.

    Den beste måten de kan løse budsjettproblemene med, er å kutte ned på militære operasjoner rundt i verden og «fryse» dagens forbuk (uten unntak). Da vil de i løpet av få år balansere sine budsjetter, og kanskje begynne å betale ned på gjelden…

  • http://twitter.com/GeorgeGooding George Gooding

    Oi da, her baller det på seg. Er det så vanskelig for journalister å sette seg inn i det de skriver om? Skjønner at de har tidsfrister og den slags, men… come on.

  • Frank

    Det er ikke lett å danne seg et godt bilde av avtalen. Dreier det opp med reelle forsvarskutt? Jeg leser flere kommentarer som påpeker at det ikke dreier seg om kutt i betydningen «færre utgifter enn tidligere», men mer i betydningen «reduksjon i økningen av utgiftene». Kan noen klargjøre?

    http://battleland.blogs.time.com/2011/07/19/an-eye-opening-peek-at-the-pentagons-weird-budget-math/

  • Jonas Sætre

    Snoen: Er denne artikkelen balansert nok?
    http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7735046

  • Dag

    Det alltid moro å lese artikler fra noen som faktisk har giddet å sette seg inn i materien. Veldig bra.

  • Jonas Sætre

    Takk for det, Dag. (dersom det var retta mot meg)

    Er for øvrig enig med Snoen i at framstillingen av amerikansk økonomi i norske medier er svært ubalansert.

  • per

    Veldig intessant lesning… hvis hovedpoengenemtil Snoen er sant og blir stående uimotsagt , kan bare 22.7 » tilgi» norsk presse og utvalgte eksperters feilinformasjon til oss lesere

  • Jan Arild Snoen

    Jonas: Før du kommenterte oppdaterte jeg artikkelen med din sak også. Litt ros for annet perspektiv, men også du har faktafeil fordi du skriver at den første fasen bare omfatter innenlands kutt.

  • SMG

    Jonas Sætre,

    Artikkelen din er ikke direkte ubalansert, men hvorfor kan du ikke ta med at det faktisk ikke dreier seg om kutt i den forstand at budsjettet fortsatt vil ekspandere? Det dreier seg om et fiktivt kutt. Er det i det heletatt rett å kalle det kutt? Et riktigere ord vil være en justering av planlagt/projeksert ekspansjon av statsbudsjettet 10 år frem i tid.

    Og er det egentlig et nederlag for Obama? Hadde han egentlig forventet å få flertatt for «ta de rike»? Det kan godt hende at det var det han selv ønsket, men han fikk jo heller ikke gjennomslag blant sine egne (demokratene) når de hadde flertall i kongressen.

    For meg virker det hele som et spill for galleriet. Alle later som om de misfornøyde, men i realiteten har de fått det slik de vil: Neste års budsjett vil være større enn noen gang, og slik vil det gå hvert år 10 år frem i tid hvis de følger denne planen. Kutt? Tull….

  • SMG

    For å sette det på spissen kan man jo si det som Ron Paul:

    Frys alle utgifter i årets budsjett. Da vil budsjettet sansynligvis balanseres innen 5 år siden inntektene vil øke…

    Men i dag presenterte Ron Paul faktisk en «bill» som vil redusere selve gjelden med 1.6T:
    http://www.ronpaul.com/2011-08-02/ron-paul-introduces-bill-to-cancel-americas-ficticious-1-6-trillion-debt-to-the-federal-reserve-lower-the-debt-limit-by-the-same-amount/

  • J. Aberburg

    Til Snoen: Du bruker «billioner dollar» i teksten her; er det da å forstå som tusen milliarder (norsk) eller tusen millioner (slurvete oversettelse fra amerikansk engelsk)?

  • Jan Arld Snoen

    Aberburg. Jeg bruker de norske begrepene: 1 billion = 1000 milliarder = Det amerikanerne betegner som a trillion.

  • Pingback: De rike betaler USAs skatter « minerva

  • einar olsen

    Hvis Snoens kritikk av de norske mediene er korrekt, bør han vel rette samme kritikk mot rating-byråene. Der mener man åpenbart det samme som de norske korrespondentene.

  • Jan Arild Snoen

    Einar Olsen (som forøvrig jobber i NTB): Jeg skjønner ikke hva du mener. S&P begrunner sin nedgradering blant annet med at Kongressen ikke har gjort nok for å redusere budsjettunderskuddet. På hvilken måte rettferdiggjør det norske mediers dekning av budsjettavtalen omtalt ovenfor, og på hvilken måte står det i strid med min beskrivelse av avtalen?

  • Erik Syring

    SMG: «jeg leste tidligere i dag at “de rike”, dvs de som tjener mer enn $250.000, har en samlet formue på ca 1.5T.»

    Erru gæern. Det riktige tallet er minst $30Tr (tretti billioner).

  • einar olsen

    Først til Snoen: Undertegnede er 75 år og pensjonist. Jeg hefter ikke for noen norske medier.
    Mitt forsvar for Alf Ole Ask og andre korrespondenter bygger på det enkle faktum at de vedvarende har fortalt oss om årsaken til at USA har havnet i den situasjon landet nå befinner seg i. Den fremstilling de har gitt faller sammen med fundamentet for rating-byråenes nedgradering. Kjernen i problemet er at USA av politiske grunner ikke er i stand til å treffe de beslutninger om egen økonomi som er nødvendige i en moderne industristat.
    Landet må enten oppgi Bushadministrasjonens skattepolitikk eller kutte utgifter. Om kuttene i Forsvaret ikke er blitt nevnt, ligger langt til side for sakens kjerne. USAs militærutgifter er pga Irak og Afghanistan så høye at de uansett må kuttes enda mer når økonomien tillater det. Det er morsomt å lese Snoens revisjonsberetninger om norske medier, men som de fleste andre revisorer er han ofte så opptatt av detaljene at han mister overblikket. Korrespondentene forsøker i det minste å rette søkelyset på det viktigste, ikke på detaljene.Derfor blir det ofte feil i detaljene. Det har Snoen påvist mange ganger, men hvor viktig er det?

  • Jan Arild Snoen

    Jeg er grunnleggende uenig med Einar Olsen. Han mener at det ikke er så farlig om norsk presse har presentert innholdet i budsjettavtalen helt feil, ved å underspille forsvarskuttene og overdrive de sosiale kuttene, siden norske journalister har rett i det store bildet. Men det store bildet består av mange mindre fragmenter, og denne budsjettavtalen og prioriteringene i den er definitivt ikke av de små detaljene.

    Dersom mange av de vesentlige bestanddelene er gale, blir helheten også feil. Ja, USA må kutte utgiftene og få opp inntektene, men at journalistene jevnlig rapporterer slike banaliteter, er ingen unnskyldning for dårlig journalistikk.

    Jeg er også uenig i at norske journalister har vært særlig flinke til å fortelle oss hvorfor USA har havnet i sitt budsjettmessige uføre. Snarere har det vært en nesten systematisk skjev rapportering, der en uforholdsmessig stor del av underskuddet er lagt på skattekutt og ikke på utgiftsøkninger. Videre har forsvarsutgiftenes andel av utgiftsøkningen vært systematisk overvurdert.

    Derfor er jeg også uenig i Olsens hovedkonklusjon — at norsk presse har gitt oss det store bildet. De har kanskje gitt oss Obamas talking points. Det er ikke det samme som virkeligheten.

  • einar olsen

    Så, så, Snoen. Ikke trekk dette for langt. Norske medier har gitt forsvarskuttene samme oppmerksomhet som medier i USA og Europa. De var ikke spesielt kontroversielle for andre enn de direkte berørte. Du vet like godt som meg at politiske spørsmål som ikke er kontroversielle får liten oppmerksomhet. Også republikanerne i USA erkjenner at militærutgiftene må tilpasses USAs nye rolle i verden.
    Den store politiske uenigheten i USA handler om det føderale engasjement for å skape en velferdsstat etter europeisk mønster. Det betyr at de private selskap som i dag har kassabeholdninger og trekkrettigheter nok til å dekke hele statsgjelden, må betale mer skatt. Dette har ikke Obama hatt styrke og støtte til å gjennomføre. Det betyr også at alle kutt i sosiale ytelser er et tilbakeskritt i manges øyne, bl.a. i de norske korrespondentenes.
    De dekker ikke USA skjevt, men de legger europeiske verdier til grunn i sin dekning. Tross alt rapporterer de til oss og ikke til amerikanerne.
    Jeg mener selvsagt ikke at nyhetsrapportering skal være ukorrekt i detaljene. Men jeg mener detaljer ikke er så viktig som det å forstå hva en saks reelle innhold er.
    Du har rett hvis du mener at man over tid kan «lese» hvor særlig NRKs utsendte har sin sympati. Det gjelder USA og det gjelder Midtøsten. I sin tid gjaldt det samme for dekningen av Sovjet. En journalist er også et menneske av kjøtt og blod.
    Men kutt i forsvarsutgiftene ved denne korsvei er et dårlig eksempel å vise til.
    Obamas fremstøt for et mer mennskelig Amerika, er slått tilbake.
    Jeg frykter at han kan lide samme skjebne som Jimmy Carter fordi han ikke er like hensynsløs som de krefter som motarbeider hans visjon om et bedre Amnerika.
    Slike underliggende forhold er viktige både for medier og for rating-byråer mens din tilnærming er revisorens.
    Jeg kan gjerne innrømme at begge tilnærminger er viktige, men det er i forretningskontrakter djevelen sitter i detaljene.I nyhetsformidlingen og politikken er det de store linjer som er viktigst.
    vennlig hilsen einar olsen

  • Jan Arild Snoen

    Einar O.: Jeg vet ikke hvilke amerikanske medier du følger når du kan påstå at store forsvarskutt ikke er kontroversielt i USA og derfor ikke nevnt i særlig grad i amerikansk presse.

    Her må vi skille mellom at det er bred forståelse, langt inn i det republikanske partiet, for at heller ikke forsvaret kan beskyttes mot kutt, og det at forsvaret kan komme til å stå for nesten halvparten av kuttene. (Flere tviler imidlertid på at dette faktisk blir resultatet). Det siste er i aller høyeste grad kontroversielt.

    Forsvarministeren og forsvarsjefen advarer meget sterkt mot kuttene i fase 2. http://www.washingtonpost.com/world/national-security/defense-secretary-leon-panetta-warns-against-more-cuts-in-pentagon-budget/2011/08/04/gIQAWM8AvI_story.html Men de regnes vel som direkte berørte og derfor irrelevante. Mitt Romney, som har gode sjanser til å bli USAs neste president, er imot hele budsjettavtalen, og forsvarskuttene er sentrale for ham. Men hans og andre ledende republikaneres reaksjoner teller vel heller ikke. De er tross alt republikanere. Jeg har sitert Michael O’Hanlon ved sentrumsorienterte Brookings Institution, men han teller nok heller ikke, siden han støttet Irak-krigen.

    Jo, jeg forstår at norske journalister dekker USA gjennom norske briller. Det er helt naturlig og greit i kommentarjournalistikken. Men desto viktigere at deres nyhetsrapportering er faktaorientert, balansert og riktig. Journalistene kan gjerne rapportere at forsvarsutgiftene må kuttes, men de kan ikke underslå at de faktisk blir kuttet, eller feilaktig rapportere om store kutt på andre områder.

  • Pingback: » Minerva oppsummerer 2011, del II

  • Pingback: » Over stupet – og tilbake

  • Pingback: På kanten av stupet - Web Guiden | Web Guiden

  • Pingback: » Feil om budsjettavtalen