Kommentarer: 4
28. desember, 2011

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er Kunnskapsminister for Høyre. Han er tidligere medredaktør i Minerva, tidligere leder for Unge Høyre og har en mastergrad i statsvitenskap fra UiO om F. A. Hayek. I 2008 ga Torbjørn ut boken "Høyre om! For en ny konservatisme" og i 2013 "Den onde sirkelen".

Svar til Tunander og Holst

Det er ikke fordi Tunanders artikkel er kontroversiell eller spekulerende at den vekker reaksjoner. Det er fordi spekulasjonene er bygget på sandgrunn.

Etterforskningen av terroraksjonene etter 22. juli er den mest omfattende kriminaletterforskning i Norge noensinne. Det er verdt å ha i mente når man leser Ola Tunanders artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift.

Ola Tunander har i tre artiklerMinerva svart på kritikken som er rettet mot hans artikkel i NNT. Det er bra at Tunander deltar i debatten. Cathrine Holst har også svart hos Minerva.

Jeg har behov for å kommentere en del punkter. For enkelhets skyld gjør jeg det punktvis. Jeg vil igjen oppfordre interesserte til å lese Tunanders artikkel som fortsatt er fritt tilgjengelig.

1. Nytt Norsk Tidsskrift skriver i utgavens leder at Tunanders artikkel kan være ”kontroversiell”. Det har blitt gjentatt også andre steder. Det er derfor urimelig å hevde som Tunander gjør, at artiklene i Minerva og i Aftenposten ”utmynnar i en generell diskreditering av mig som forskare”. Artiklene fra henholdsvis Øyvind Strømmen og undertegnede i Minerva, og fra Johannes Due Enstad i Aftenposten, er etter min mening helt innenfor det man kan forvente av reaksjoner på en så kontroversiell artikkel som Tunander har skrevet.

Det er også verdt å bemerke at selv om Minerva bad Øyvind Strømmen om å gjennomgå Tunanders artikkel, ble det ikke lagt noen føringer på hva han skulle mene eller skrive. Naturligvis.

2. Tunander skriver: ”Men med vilken rätt dömer en stortingsrepresentant ut en forskare som har uppnått professorskvalifikation och som har blivit evaluerad som kvalificerad till att inneha tjänsten som forskningsdirektör på NUPI.” Hvis Tunander her sikter til at stortingsrepresentanter bør være varsomme med å blande seg inn i den frie forskningen fordi de også styrer det offentliges midler, er jeg enig i at det er verdt å reflektere over. Men setningen kan også forstås på en annen måte, nemlig at undertegnede — og kanskje også Strømmen — ikke er kvalifiserte til å mene noe om Tunanders forskning. Det er i så fall et svært spesielt standpunkt. Jeg skal ikke bruke tid på å legge ut om mine egne kvalifikasjoner eller begrensninger, men simpelthen konstantere at det er innholdet i en kritikk — ikke avsender — som avgjør dens gyldighet.

3. Både Tunander og Holst gjør et poeng ut av at kritikken kommer hos Minerva (Holst blant annet i debatt med undertegnede på Kulturnytt 16. desember). Jeg viser igjen til punkt 1, men enda viktigere: Kritikken har jo på ingen måte avgrenset seg til medlemmer av Minervas redaksjon. Både Tunander og Holst gjør det for enkelt for seg selv ved å se bort fra blant annet innlegget fra PRIOs direktør Kristian Berg Harpviken. Det er svært uvanlig at en direktør offentlig irettesetter en av sine forskere, men det gjør altså Harpviken i dette tilfellet. Han skriver blant annet:

”Forskerne står selv for sine ytringer i den offentlige debatten. Det et mål i seg selv at forskere hos oss er engasjerte, også i brennbare spørsmål. Samtidig skal kravene til logisk fremstilling, kildekritikk og etisk refleksjon være høye. I mine øyne lever ikke Tunanders artikkel opp til disse kravene. Grunnleggende krav om solid og etterprøvbar dokumentasjon er ikke oppfylt. Det er etisk dypt problematisk når artikkelen indikerer at ansvaret for 22. juli-terroren ligger hos navngitte stater og enkeltpersoner. Tunander vektlegger at dette bare er mulige forklaringer, men implisitt levner artikkelen etter mitt syn liten tvil om hvor han mener søkelyset bør rettes.

Jeg undrer meg over at Nytt Norsk Tidsskrift, som har hatt artikkelen til vurdering, ikke deler mitt syn, men tvert i mot anser artikkelen som faglig solid, og som et vesentlig innlegg i det akademiske ordskiftet.” [min utheving]

4.   Tunander bruker mye plass på sine tidligere akademiske meritter i sitt svar til meg. Jeg understreker at min kritikk ikke gjelder hele Tunanders akademiske produksjon, men er avgrenset til artikkelen som foreligger. Jeg har ikke lest særlig mye av det Tunander tidligere har skrevet. Han har fått kritikk også for tidligere standpunkter, men jeg er ikke i stand til å si noe substansielt om dette.

5. Så til hovedpoenget, selve artikkelen. Det er to store problemer med artikkelen. Det ene er kildebruken, det andre er selve forutsetningen for spekulasjonene.

La meg ta noen eksempler på kildebruken:

Tunander skriver om Israel-sporet han spekulerer i: ”Mer alvorlig er at noen kommentarer ikke kun kan bli beskrevet som oppfatninger, men også som mulige halvoffisielle signaler. Det gjelder ikke minst en kronikk av Barry Rubin i Jerusalem Post den 31. juli.(…) Ifølge Rubin skulle norsk politikk (støtte til  «terrorisme ») kunne føre til at Norge blir utsatt for terrorisme. Det er lett å lese dette som en trussel. Var det noen som ville markere overfor Norge at den norske Israel-politikken er  «uakseptabel »?”

Hvor har han det fra at Rubin kommer med halvoffisielle signaler? Jeg finner ingen kilder. Senere henviser han til et resonnement om at ”Bombingen og massakren i Norge den 22. juli skulle, ifølge dette resonnementet, ha vært et svar på norsk politikk.” Det er en ganske drøy påstand, og man skulle tro at det må begrunnes skikkelig hvorfor det er et interessant spor å følge. Det skjer ikke. Snarere er den eneste kilden til dette en artikkel jeg ikke får tilgang til, skrevet av en Wayne Madsen, som ikke fremstår som en kilde som uten videre kan brukes ukritisk. Kan man virkelig si at Tunander tester sin hypotese skikkelig her? Eller finner han kilder som er bekvemmelige og gjør at han kan flytte seg videre i resonnementet?

Et eksempel til: Tunander skriver: ”På 2000-tallet, da PLO hadde problemer med aktivister fra al-Qaida, fant PLOs sikkerhetstjeneste at al-Qaidas kontaktoffiser for disse palestinerne tilhørte Shin Beth, innenriksetterretningen i Israel (Claudet, 2002).” Kilden Claudet er denne nettsiden. Anklagene fra Gazas sikkerhetsmyndigheter er også brakt videre av for eksempel BBC, en kilde Tunander ikke bruker. Allerede her fremkommer det at israelske kilder avviser påstanden som ”absurd”. Det betyr naturligvis ikke at påstandene er absurde — det er ikke ukjent at stater lyver, det har Tunander helt rett i. Men det betyr ikke at de alltid lyver. Men Tunander fortsetter så: ”Disse faktaene [min understrekning] har ført til en diskusjon om hvorvidt vesentlige deler av al-Qaida har vært infiltrert av israelerne, og om sistnevnte bruker disse gruppene for å diskreditere islam (Veterans Today, 2010).” Han diskuterer ikke påstandene, ikke troverdigheten til kilden, viser ikke til andre som har hevdet det samme, men etablerer påstandene som fakta og det uten å vise til noen andre kilder. Det er tendensiøst. Særlig fordi dette er hovedsporet som leder til spekulasjonene hvorvidt Saudi Arabia kan ha stått bak 22. juli. Ikke bare etableres ”faktaene” basert på altfor selektiv kildebruk; som Øyvind Strømmen påpeker sier heller ikke selve kilden det Tunander utlegger den til å si: PLO-kilden i artikkelen hevder nemlig at israelerne hadde satt opp en falsk gruppe som ikke var tilknyttet al-Qaida, men bare skulle gi inntrykk av det.

Mye av utgangspunktet for Tunanders artikkel synes å være en artikkel av Peter Dale Scott som også er i kildelisten. Scott trekker en del tentative konklusjoner som ligner på Tunanders, men en konklusjon er ikke tentativ: Breivik most probably did not act alone, despite the latest official reports (…).” Tunander mener også at ”det er en del som peker mot at Breiviks angrep ikke var et rent solo-utspill.” For å støtte opp om påstanden viser han til den brutale operasjonen, materielltilgangen, Breiviks konto, manifestet på engelsk og videoen til Breivik. Alt dette er løse indisier, noen av dem til og med på grensen til søkte (at to amatørvideoer ligner betyr ikke at det er en sammenheng dem imellom).

Steg for steg kan man gå gjennom Tunanders artikkel og finne lignende eksempler på ukritisk kildebruk, ensidig kildebruk og totalt manglende kildekritikk. Dette er ekstra alvorlig fordi spekulasjonene hans involverer navngitte land og navngitte personer, og dreier seg om en ufattelig tragedie som fortsatt etterforskes av politiet.

Og da kommer vi til det aller viktigste poenget. Det er naturligvis lov å spekulere og formulere hypoteser, men i en akademisk sammenheng må også det gjøres på et solid fundament. Det er ikke slik at enhver spekulasjon basert på enhver tilgjengelig kilde på nettet, har verdi, enn si er etisk forsvarlig. Og omfanget av tragedien 22. juli og den pågående etterforskningen burde tilsi enda større forsiktighet enn normalt med høylytte spekulasjoner som ikke er noe annet enn nettopp det. Offentligheten, men også ofre og pårørende etter 22. juli, må antas å kunne komme til å lese stoff om tragedien også i et tidsskrift. Forskningen skal naturligvis ikke styres av folks reaksjoner, men de etiske problemstillinger som gjelder for spekulasjoner som metode, blir enda viktigere i en slik situasjon.

Et retorisk spørsmål til slutt. Peter Dale Scott lenker til en artikkel i Huffington Post. Der står det følgende setning: ”(…) prosecutors and police have said they are fairly certain that Breivik planned and committed them on his own.” Det har også stått i norske medier. Det er mulig Ola Tunander sitter inne med vesentlige opplysninger som skulle tilsi det motsatte — ja, det er mulig politiet til slutt vil konkludere med noen annet — men i artikkelen til Tunander er det ingenting som godtgjør at så skulle være tilfelle. Og er det ikke uansett et rimelig krav at man nevner det faktum at de foreløpige konklusjoner fra norgeshistoriens største etterforskning, er at ABB opererte alene?

Tabloidavisen Dagbladet presenterer alternative teorier rundt 22. juli slik. Jeg synes det er til ettertanke.

  • Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er medredaktør i Minerva og stortingsrepresentant for Høyre. Han blogger på konservativ.no og twitrer på @konservativ
Kommentarer: 4

Minervavenn til artikkelannonse

  • Jon

    Tunander ble også kritisert for sine konspirasjonsteorier da han var aktiv i Sverige:

    http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/oserios-ubatsforskning-av-tunander_650485.svd

    Har vi en ny Galtung på gang ?

  • Aspo

    Jeg synes dette er en eiendommelig artikkel av Isaksen. Det virker som han mener at Tunanders artikkel ikke skulle publiseres fordi den er for dårlig. Dette er eiendommelig, for å si det mildt, når man tenker på hvor ufattelig mye dårlig forskning som publiseres.

    Det er ganske opplagt at Isaksen bruker vikarierende motiver her. Han er ikke kritisk til Tunanders artikkel fordi den er dårlig. Isaksen er kritisk til Tunanders artikkel fordi Tunander nevner Israel.

  • arild nordby

    «Dette er eiendommelig, for å si det mildt, når man tenker på hvor ufattelig mye dårlig forskning som publiseres. »
    Rett nok.
    Endel søppel produseres slipper gjennom redaksjonelle glipper.
    Men, det er faktisk for å sjalte ut for dårlig forskning at man går igjennom det på forhånd.

    Det som er eiendommelig er at en så til de grader dårlig artikkel som Tunanders slapp igjennom hos Nytt Norsk Tidsskrift.

  • eirik

    @ Aspo:

    Mener du virkelig at Tunanders forskningsartikkel ikke kan kritiseres fordi det publiseres så mye annen dårlig forskning?

    Det er et «alle-andre-får-lov»-argument man forventer å høre fra tenåringer.