Tidenes beste sex

REPORTASJE FRA NYE MINERVA: De er mer selvbevisste, mer selvsikre og våger å stille krav til kvalitet. Unge jenter har aldri hatt bedre sex.

Denne reportasjen er også publisert i Minerva 1/11. Bestill abonnement  her.

Med fri abort, p-piller, økt likestilling, mer toleranse for samlivsbrudd og normalisering av homofili har det norske og andre vestlige samfunn opplevd en svært rask liberalisering av seksualnormer.

Samtidig har pornoindustrien eksplodert, særlig på Internett, noe som har påvirket popkulturen ved alt fra musikkvideoer på YouTube til kommersiell reality-tv. Porno og sex i offentligheten utfordrer det klassiske idealet om kjærlighet.

Resultatet er at unge jenter og gutter aldri har vært mer seksuelt frigjorte enn i dag. Vi har mer sex, er åpnere for eksperimentering, syv av ti nordmenn har for eksempel hatt sex utendørs, og tjuefire prosent har hatt vennesex (tall fra RFSU). Men liberaliseringen har ikke gått upåaktet hen, og gjør det heller ikke i dag.

Da Hanne Helseth i boken Generasjon Sex nylig undersøkte om seksualiseringen av samfunnet bekrefter jenters avmakt, vakte det debatt langt ut over feministmiljøet. NRKs frilynte sexprogram Trekant provoserte i høst frem kritikk fra både unge og voksne seere. Og etter Julian Assanges påståtte overgrep engasjerte svært mange unge svensker, og etterhvert også nordmenn, seg i debatten rundt dagens seksualnormer.

Sex, og særlig sex og unge kvinner, er et hett og omdiskutert tema.

Har liberaliseringen av normene rundt sex styrket kvinnenes frihet på en positiv måte? Eller har den bidratt til seksuell forflatning og bare ny form for redusering av kvinner til objekter for nytelse og begjær?

Positiv liberalisering
— Svensk seksualforskning viser at vi aldri har hatt bedre eller friere sex enn nå. Liberaliseringen er selvsagt bra for alle kjønn og aldre.

Den svenske forfatteren og journalisten Isobel Hadley-Kamptz har skrevet mye om unge jenter og sex, både i svenske medier og på sin populære blogg Isobels text och verkstad. Hun hevder at den seksuelle frigjøringen i all hovedsak har fått positive konsekvenser for svenskenes sexliv, inkludert de unge jentenes.

— Blant unge svenske kvinner er for eksempel synet på homoseksualitet nærmest uproblematisk. Det fjerner utrolig mye skam og angst mange kunne følt når de ikke opplever å passe inn i det heterofile. I dag er det også en helt annen frihet til å prøve seg frem og til å undersøke hva man egentlig liker. Blant svensk ungdom er det for eksempel selvsagt å utøve oralsex, noe som bidrar til at unge kvinner får orgasme mye oftere.

I Norge har statistikken lenge vist at vi har mer sex enn før. Men ting er i ferd med å forandre seg. I hvert fall for unge kvinner, mener sexolog og forfatter Gro Isachsen. Hun har drevet forskningsprosjektet ”Seksuell lyst hos kvinner”, som er utgangspunkt for boken Mer Lyst (2010). Der skriver hun om hva som skaper lyst hos norske kvinner og menn. Hun mener at unge kvinner nå setter høyere krav til kvalitet. De er mindre opptatt av å ha sex ofte; de vil ha god sex.

— Flere unge kvinner ser det ikke lenger som mannens oppgave å tilfredsstille henne. Det klarer hun utmerket selv. At flere kvinner er trygge på sin egen seksualitet, gjør at flere tar med seg positive erfaringer fra onani over i parsexen, noe som oftest hever kvaliteten for begge. Resultatet blir mer nytelsesorientert sex.

Ønsket om bedre sex skyldes økt selvbevissthet, hevder Isachsen.

— Unge kvinner er mer selvsikre og tar egen seksualitet på alvor. Det gjenspeiles i sexlivet deres. Økt kunnskap om hva som gir begge kjønn nytelse, styrker den positive utviklingen. Ingen kvinner som opplever gourmet-sex, går frivillig tilbake til rask sex. Særlig når de vet at menn kan lære seg sex som tilfredsstiller begge.

Problematiske gråsoner
Selv om mye går bedre, er selvsagt ikke unge jenters seksualliv en helt uproblematisk affære. Det svenske Twitter-bråket etter Wikileaks-redaktør Julian Assanges påståtte overgrep demonstrerte temaets sprengkraft.

Debatten, som i Sverige er blitt omtalt som ”det største som har hendt på Twitter”, startet da forfatter og blogger Johanna Koljonen skrev om de vanskelige seksuelle gråsonene, om hva som er seksuelt overgrep, og hva som ikke er det.

Også Hadley-Kamptz ble en viktig stemme i diskusjonen. I desember hadde hun et innlegg i svenske Expressen (som også ble publisert i norske Dagbladet) der hun skrev at hun i tidligere seksuelle situasjoner valgte strategien å ”alltid si ja”, slik at ingen kunne gjøre noe mot henne som hun ikke ønsket. Hadley-Kamptz viser at hun er inneforstått med utfordringene unge jenter står overfor seksuelt. Likevel holder hun fast ved sitt positive syn på den seksuelle liberaliseringen.

— Det handler ikke om problematiske konsekvenser av liberaliseringen, men om problematiske konsekvenser av at liberaliseringen ikke har kommet langt nok. Det er en glipe mellom seksuelle normer ”på utsiden”, som er blitt mye friere, og dypereliggende forestillinger om kvinnelig og mannlig seksualitet som ikke endrer seg like raskt. Mennesker kan leve frigjort og oppleve seg selv som frigjorte, samtidig som de ikke tør si nei når de ikke vil, eller ja når de faktisk vil ha sex. Vi må huske at den seksuelle revolusjonen, med prevensjonsmidler, likestilling og avslappede holdninger til alkohol, har gått veldig raskt. De dypereliggende normene endres ikke i samme tempo, selv om også disse beveger seg i riktig retning.

I forbindelse med Assange-saken var Hadley-Kamptz med på å opprette nettforumet prataomdet.se, som startet som en Twitter-samtale merket #prataomdet. Hensikten var at unge jenter og gutter skulle ha et sted å fortelle om mer negative og tvilsomme seksuelle erfaringer.

— For meg er #prataomdet et forsøk på å bryte gjennom skammen. Det finnes fremdeles, etter all friheten, en skam koblet til sex som gjør at mennesker ikke våger å prate om det som er dårlig, vondt eller flaut. Man vil ikke være et offer, en som ikke kan ta for seg eller som ikke kan si fra. Man vil heller ikke være den som er kjedelig, til besvær eller den som ødelegger stemningen i den seksuelle situasjonen.

Her kan #prataomdet være med på å åpne samtalen, mener Hadley-Kamptz.

— Om flere forteller om vanskelige situasjoner, der de ble utsatt for ting, ikke våget å si fra, eller ikke respekterte en annen persons grenser, blir skammen litt mindre for neste person som vil fortelle. Kanskje blir det til og med lettere å si ja eller nei i den seksuelle situasjonen. En grunn til at skammen fremdeles står sterkt, er nok at den seksuelle friheten er såpass ny. Man vil forsvare retten til å ha fri sex, da er det ikke lett å innrømme at det av og til ikke går fullt så bra.

Miljøbetinget sex
Sexolog Isachsen mener liberaliseringen får ulikt utfall for ulike kvinner. Noen får bedre sex, andre tror de må leve opp til pornoidealet.

— Seksualvanene preges av miljøet en lever i. Utviklingen går begge veier. I dybdeintervjuer jeg selv har gjennomført, forteller noen unge kvinner at de og mennene de omgås, har skjønt ulikhetene mellom kjønnene og derfor er opptatt av å ha sex også på hennes premisser. Unge kvinner som er trygge på egen seksualitet, tør også å stille krav og kommunisere egne behov.

— Er alle like selvsikre?

— Dessverre. Andre, både kvinner og menn, har ikke gjennomskuet pornomytene. Mange kvinner spiller skuespill, later som om de får orgasmer og tror det er noe galt med dem om de ikke liker den samme sexen som unge menn liker — som de henter fra porno. Kvinner som ikke får de store opplevelsene når de har sex, til tross for at de har sex etter pornooppskrifter, har ofte vond sex og sex uten tenning, fordi mennene de omgås ikke har nødvendig kunnskap, og kvinnene selv ikke våger å stille krav.

Ellen Sandum er filosof og har hatt mye kontakt med unge jenter gjennom sin blogg The Lina and Ellen show. Hun er opptatt av at seksuell frigjøring innebærer et ansvar som det ikke alltid er like lett for unge jenter å håndtere.

— Det er kult å pule rundt, men det er ikke kult å ta abort. Med frihet følger ansvar, og når man er ung, er det ikke alltid like lett å bevare sin integritet. Det er flott at vi har beveget oss forbi den tiden da sex hørte ekteskapet til, og at unge jenter ikke trenger å føle skam i forhold til sin seksualitet. Samtidig bør ikke idealet være å ha sex med flest mulig. Det er tankevekkende at det nærmest er tabu å mene at kjærlighet er viktig i sex.

Sexy, ikke seksuell
En annen kilde til engstelse er sex- og skjønnhetspresset unge kvinner står overfor. I boken Generasjon Sex uttrykte sosiolog Hanne Helseth i høst bekymring over dobbeltrollen hun mener jenter er presset inn i: De skal både være smarte og sexy.

Isachsen er enig med Helseth i at kravet til å være vakker og sexy generelt har økt, men understreker at situasjonen ikke er svart-hvitt.

— Ikke alle unge kvinner er ofre i kjønnskampen, heller ikke på den seksuelle arena. Svært mange unge kvinner velger selv, og hevder at de har stort utbytte av å spille på seksualitet og iscenesette seg på ulike arenaer. Samtidig fins det kulturer der seksualitet ikke gir stjerne, hvor det er viktigst å være smart. Ungdommer har flere valg.

Sandum mener kravet om å være sexy i større grad gjelder de yngste jentene.

— Paris Hilton har uttalt at hun føler seg sexy, men ikke seksuell. Det tror jeg er symptomatisk for hvordan mange unge jenter opplever skjønnhetspresset. Men kravet om å være pen og sexy er nok mest avgjørende for yngre som ikke har opplevd en verden uten Internett. For eldre er det lettere å frigjøre seg fra kravet. Man innser at det viktigste ikke er å holde maven inne når man har sex, men å slippe seg løs i den hedonistiske nytelsen sex kan være.

Mediene får ofte skylden for skjønnhetsidealer og stereotypiske kvinneroller. Hadley-Kamptz mener problemet ligger i medienes seksualisering, ikke i fokuset på sex.

— Det er utrolig mye seksualisering i mediene, men jeg vet ikke om det er så mye sex. Sex brukes for å selge ting, tv-serier, kjendiser, magasiner, men det er sjelden sex får ha noe verdi i seg selv ut over kommersialiseringen. Det tror jeg er dårlig for sexen, selv om det sikkert er bra for handelsstanden.

Trekants sexlek
Et TV-program som faktisk fokuserer på sex, og som likevel har vekket mye debatt, er NRKs Trekant, som gikk i høst. Både Isachsen og Hadley-Kamptz er opptatt av seksualopplysning og i utgangspunktet positive til slike programmer. Isachsen mener Trekant kan være et viktig motstykke til pornografi.

— Det trengs kunnskap om hva som gir glede og nytelse for begge kjønn. Det hjelper at unge menn får motinformasjon om pornoskapte myter. Trekant er bra fordi det viser seksuell mangfold, og fordi programlederne sier nei til aktiviteter som ikke fenger. Kanskje vil flere unge kvinner tørre å si nei til sex som ikke treffer deres seksuelle preferanser.

En innvending mot Trekant var at pornoinnspillinger, swingersklubber og sexleketøy ikke er relevant i et seksualprogram for mennesker mellom 18 og 25 år. Hadley-Kamptz har ikke sett programmet, men er uenig i en slik kritikk.

— Jeg tror absolutt man kan prate om porno og sexleketøy med unge, de er jo interessert i sånt. Bra seksualundervisning, der man tar unge menneskers nysgjerrighet og interesse på alvor, kan man ikke ha for mye av. Så klart er det en risiko at det blir mer kommers og søppeljournalistikk enn alvor i et slikt program, og da kommer vi tilbake til det med seksualisering framfor sex. Unge mennesker er superinteresserte i sex og bør få alle muligheter til å lære om det og utforske det, men det er lett at man utnytter dem og deres nysgjerrighet til andre formål.

Sandum er 25 og dermed i målgruppen til Trekant. Hun er mer kritisk.

— Jeg identifiserer meg svært lite med innholdet i programmet. Det er kjempebra med seksualundervisning og åpenhet rundt ulike seksuelle praksiser, men det er tullete å prakke på attenåringer sexleketøy og strippestenger. Selv for de aller fleste voksne handler ikke sex om leketøy og stripping. Seksualitet er en prosess hvor man må ta steg for steg. Når man får en partner man er trygg på, kommer eksperimenteringen naturlig etterhvert. Man må lære å koke egg før man kan lage ”coq au vin”, for å si det sånn.

Lyse fremtidsutsikter
På spørsmål om hva som bør gjøres annerledes i tiden fremover, er Isachsen klar. Hun påpeker at det hvert år kommer 60 000 nye ungdommer i puberteten som trenger god seksualundervisning.

— Seksualundervisningen har til nå vært katastrofalt dårlig. Ofte har den vært brukt til å skremme ungdom fra å ha sex ved stort sett å handle om negative sider av seksualiteten og om å passe seg for graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. Slik undervisning hjelper ikke ungdom som trenger trygghet og kunnskap om god sex.— Det kulturelle mangfoldet kan sette kvinners nytelse tilbake, sier Gro Isachsen.

— Gjelder dette også for jenter med annen religiøs eller kulturell bakgrunn?

— Det kulturelle mangfoldet kan sette kvinners nytelse tilbake. Mange religiøse, også kristne, ser fortsatt ned på kvinners seksualitet. ”Hore” er et svært vanlig skjellsord og brukes for å disiplinere kvinner fra både å få erfaringer og å stille krav.

Sandum mener det blir viktig at unge jenter lærer å kjenne på egne grenser: — Man er alltid påvirket av normene rundt seg. Derfor er det viktig å vite hva man vil. Det er et seksuelt mangfold der ute, man trenger ikke være representant for det konforme.

Hadley-Kamptz er positiv til fremtidsutsiktene. Hun håper unge jenter vil ha det enda litt lettere om 10-20 år: — Tross alt har vi bedre sex nå enn noensinne.

• Karen Thue (f. 1984) har en master i litteraturformidling fra Universitetet i Oslo og sitter i Minervas redaksjonsråd.

Denne reportasjen er også publisert i Minerva 1/11. Bestill abonnement  her.