Kommentarer: 7
9. november, 2012

Kristian Meisingset

Kristian Meisingset (f. 1981) er medredaktør i Minerva og frilanser. Han har en master i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Twitter: @meisingset.

Trafikkportalen burde vært avslått

NRK har fått grønt lys til å drive trafikkportal. Det ødelegger for det private markedet, svekker innovasjonen på nett og er en mistillit til Medietilsynet og Konkurransetilsynet.

Kulturminister Hadia Tajik har gitt grønt lys for NRKs planlagte trafikkportal (nesten 1,5 år etter endt høringsrunde), som de skal drive i samarbeid med Ruter, NSB og Vegdirektoratet. Beslutningen kommer selv om både Medietilsynet og Konkurransetilsynet har anbefalt et avslag.

Tjenesten i seg selv er en god idé, og vil være innovativ. Endelig en samlet, nasjonal informasjonstjeneste for trafikk. Den burde jo kommet for lengst.

Men det er en svært dårlig idé at NRK får anledning til å lage den, og departementets avgjørelse vil ha konsekvenser både for private aktører og for den samlede innovasjonen knyttet til informsjonstjenester på nett.

NRKs vanskelige posisjon

NRK sliter med et dilemma. På den ene siden kan de ikke være et kommersielt mediehus. Hvis de var det, ville begrunnelsene for lisensavgiften falle bort. På den andre siden kan de ikke levere et for smalt tilbud. Det ville redusere den politisk viljen til å la dem beholde lisensprivilegiet.

I Norge har NRK ikke bare hatt uinnskrenkede rettigheter på nett, men også et løpende mandat om å nettopp utvikle sitt nettilbud.

Samtidig er NRK avhengig av å være innovativ. Når befolkningen ser mindre på TV, må NRK tilby det folket interesserer seg for. Kringkastingen må være på nett. I andre land, som Tyskland, er det helt andre begrensninger for hva offentlig kringkastere kan gjøre på nett i konkurranse med nettavisene. I Norge har NRK ikke bare hatt uinnskrenkede rettigheter på nett, men også et løpende mandat om å nettopp utvikle sitt nettilbud.

Det er ingen tvil om at Yr.no har vært en kjempesuksess, og det er lesertallene til Yr.no som gjør NRK til Norges nest største nettsted etter VG (TNS Gallup). Men spørsmålet er om ikke en tjeneste som Yr.no og nå trafikkportalen, ødelegger innovasjonsinsentivene til private aktører.

NRK er gratis. Det er et problem for resten av mediebransjen, siden det svekker muligheten deres til å ta i bruk brukerbetaling for tjenester. Teorier om tosidig marked viser at med brukerbetaling ville vi fått et mer differensiert tilbud, mens en ren reklamefinansiering gjør tilbudene likere. Ett eksempel er mengden nisjekanaler som er opprettet etter digitaliseringen av TV-nettet, som åpnet for mer utstrakt bruk av brukerbetaling.

Vanskelig å konkurrere med NRK

Spørsmålet er om det mulig for private aktører å tilby informasjonstjenester på nett i konkurranse med NRKs gratistilbud.

TV2 og de andre kommersielle aktørene, som har protestert mot trafikkportalen i høringsrundene, sier nei, og støttes av Medietilsynet og Konkurransetilsynet. Les for eksempel undertegnedes intervju med TV2-sjef Alf Hildrum.

På mediesiden er det fullt mulig for reklamefinansierte tilbud å konkurrere med gratistilbud uten reklame fordi det går an å differensiere seg, og det gjør mediene i dag i konkurranse med NRK.nos medieinnhold.

Men Yr og trafikkportalen er i realiteten informasjonstjenester, ikke redaksjonelle tjenester. Rene informasjonstjenester gir mindre mulighet til differensiering enn en redaksjonell tjeneste. Det sier seg selv at en ruteopplysninger og trafikkmeldinger ikke kan vinkles på et utall måter. Fakta er fakta.

Kan de kommersielle differensiere seg på kvalitet? Kanskje. Men mot et godt finansiert NRK, som samarbeider med andre offentlige aktører, er det vanskelig å se hvordan de skal kunne investere mer når de i tillegg må ta finansieringen fra et allerede presset annonsemarked på nett.

Svekker innovasjonen blant private

Men spiller det noen rolle hvem som leverer trafikktjenesten? Er det ikke et godt nok resultat i seg selv at vi får en svært tiltrengt tjeneste som ikke finnes i dag?

Ja. Departementets grønne lys er et tydelig signal til det kommersielle markedet om at det ikke nytter å starte utvikling av slike informasjonstjenester.

Risikoen er for stor for at NRK skal gå inn i markedet. Forhåndsgodkjenningen som NRK er underlagt for å lage nye tjenester (via et EØS-pålegg), er kraftig undergravd av Kulturdepartementets avgjørelse. Den gir nå i realiteten ingen forutsigbarhet for de kommersielle aktørene. TV2 gir en god presentasjon av problemet i sin høringsuttalelse til forhåndsgodkjenningen av nye tjenester.

Resultatet er at innovasjonen i norske nettjenester fort kan bli begrenset til hva NRKs utviklingsavdeling synes det er interessant å pusle med.

Innlåsingseffekt på nett?

Når offentlig kringkastere har fått lov å ha kommersiell programmering uten åpenbar samfunnsnytte, noe som er kontroversielt (hvorfor skal NRK for eksempl bruke masse ressurser på fotball), er det gjerne begrunnet med den såkalte «innlåsningseffekten» på TV.

I sin masterutredning «Informasjonstjenester på nett – en riktig oppgave for en offentlig kringkaster?» gjennomgår Julie Brannfjell saken med trafikkportalen og peker på utfordringer ved å la NRK drive kommersielt lønnsomme informasjonstjenester på nett. Hun viser til at det er forskjell på mekanismer på nett kontra et medium som TV, blant annet ser hun på innlåsningseffekten.

Avgjørelsen undergraver private aktørers insentiver til å lage innovative tjenester på nett.

Innlåsningseffekten (lead-in-effect) handler om at en person som har begynt å se på en kanal, sannsynligvis fortsetter å se på kanalen selv etter at sendingen er slutt. Dermed får de også med seg dokumentarer og nyheter. Det er nyttig for samfunnet at innbyggerne får slike programmer med seg, altså er det nyttig at kringkastingene også har bredere tilbud.

Innlåsningseffekten er empirisk bevist for TV, men hvordan er det på nett? Ifølge Brannfjell holdes Yr.no så separat fra NRK.no at det er vanskelig å se hvordan trafikken til Yr.no kan drive trafikk til tilbudet som brukerne kanskje ellers ikke ville oppsøkt. Det ser heller ut som det er lettere å komme fra NRK.no til Yr.no.

NRK er derimot stolte av at modellen ikke gir noen fordeler til NRK.no, og dermed uavhengighet til Yr.no. De ønsker å bruke samme teknikk med trafikkportalen.

Men når tjenester som kunne vært kommersielle, heller ikke brukes som drivere for å utbre samfunnsnyttig innhold som ikke har den samme kommersielle appellen, kunne tjenesten med hell blitt drevet av private aktører.

Mistillit til vokterne

Avgjørelsen fra Kulturdepartementet om at NRK kan drive trafikkportal, er en mistillit til organene vi har satt til å vokte mediemarkedet, Medietilsynet og Konkurransetilsynet.

Avgjørelsen undergraver private aktørers insentiver til å lage innovative tjenester på nett.

Det kan virke som om Kulturdepartementets rolle som både eier og tilsynsmyndighet for NRK har blitt blandet. I tillegg er det et tankekors at departementet har tillatt seg å bruke så lang tid. I nesten 1,5 år har ingen gjort noe for å utvikle trafikkportalen. Alle har avventet på en avgjørelse som burde vært et kontant avslag.

Mest lest i dag
1
Mange er skuffet over at vi ikke lærte noe av 22. juli. Det var nok alltid for mye å forvente. Til gjengjeld er debatten ikke blitt verre. Det kan vi godt takke Jens Stoltenberg for.

2
Hilde Sandvik er ingen profet. Men når den svenske harmonimodellen faller, tror hun tilliten forsvinner. – Og hvis tilliten til eliten og mellom grupper ryker, da mister vi fundamentet for den skandinaviske velferdsstaten, sier hun.

3
Svensken interesser seg normalt ikke for så små og ubetydelige land som Norge. Man interesser seg ikke engang for Sverige.

Kommentarer: 7
  • http://www.nrk.no/ Erik Bolstad, NRK

    Eg er redaksjonssjef for nettenester i NRK, og har bl.a. ansvar for yr.no, den nye trafikktenesta, UT.no og NRKbeta.

    Eg har lyst til å kome med nokre kommentarar til artikkelen, særleg knytt til yr.no. Erfaringane frå yr.no kan truleg overførast til den nye trafikktenesta.

    «Spørsmålet er om ikke en tjeneste som Yr.no og nå trafikkportalen, ødelegger innovasjonsinsentivene til private aktører.» Heile datagrunnlaget som yr.no er laga på har vore tilgjengeleg i 15 år. TV 2 har gjennom eigarskapet i Storm Weather Center hatt tilgang til heile datagrunnlaget, men valde å ikkje lansere ei stor vêrteneste før yr.no kom. Vêrtenestene før yr.no var svært avgrensa, med varsel for få stader og med dårleg tidsoppløysing.

    Etter at yr.no vart lansert har vêrinteressa i samfunnet auka kraftig, og mange aktørar har utvida tenestene sine. Storm har auka driftsinntektene sine kraftig, bruken av vêrtenester på nett har eksplodert og private aktørar har fått fri tilgang til eit datagrunnlag som ein tidlegare måtte betale for. Det er svært kostbart å produsere dette datagrunnlaget; at det er fritt tilgjengeleg er samfunnsøkonomisk lønsamt. Etter det eg kan sjå har lanseringa av yr.no hatt positive konsekvensar for alle, ikkje minst for publikum: Nordmenn har i dag truleg verdas beste vêrmeldingar, med fleire gode nettenester med høgkvalitetsinnhald.

    Trass i at Konkurransetilsynet i fjor konkluderte med at trafikkportalen kan ha konkurranseavgrensande verknader, meiner dei òg at NRKs promotering og utvikling av nettbaserte trafikktenester vil auke den totale etterspurnaden etter slike tenester. Eg har difor stor tru på at andre aktørar òg vil satse på å lage gode reiseplanleggjarar.

    NRK ynskjer ikkje noko monopol på nettenester i Noreg. Ambisjonen vår er å bidra til eit betre norsk internett gjennom å lage innhald og tenester som er bra for nordmenn. Oppdraget vårt er svært grundig diskutert dei siste åra, og er godt forankra i Stortinget gjennom vedtektene og NRK-plakaten.

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      Takk for svar. Jeg har lyst til å svare med et veldig langt sitat fra Konkurransetilsynets høringsuttalelse, før jeg stiller et par spørsmål.

      Sitat:

      «For å kunne vurdere de konkurransemessige virkningene vil Konkurransetilsynet begynne med å kartlegge eventuelle eksisterende tjenester som berøres av NRKs nye trafikkinformasjonstjeneste.

      Dette vil først innebære en vurdering av den nye tjenestens egenskaper, samt en vurdering av hvilke substitutter og/eller komplementære tjenester som eksisterer. Videre vil tilsynet, blant annet basert på innspill fra tredjeparter, vurdere hvorvidt den nye tjenesten også har betydning for utviklingen av nye kommersielle tjenester. Utgangspunktet for vurderingene er informasjon fra NRK og høringsinstanser.

      Eniro (Gule Sider Kart), Google (Google Maps), Opplysningen 1881 og Finn.no tilbyr kommersielle annonsefinansierte kartapplikasjoner på Internett og som applikasjoner til håndholdte enheter. Flere andre annonsefinansierte aktører som Kvasir.no (Gule Sider Kart) og Trafikkflyt.no (Google Maps) har også integrert kartapplikasjoner fra disse aktørene i sine tjenester. Trafikkflyt.no har i tillegg blantannet statiske og dynamiske trafikkmeldinger og sanntidsdata for trafikkflyt i Oslo. TV2 har opplyst at de i lengre tid har jobbet med å utvikle en trafikktjeneste.

      Det eksisterer også flere aktører, f. eks. TomTom og Navteq, som tilbyr brukerfinansierte GPS-baserte navigasjonstjenester til biler og andre mobile enheter. Disse tjenestene har imidlertid i stor grad andre egenskaper og bruksområder enn trafikkportalen vil ha.

      En rekke høringsinstanser har nevnt Google Transit som en tjeneste som tilbyr ruteplanlegging for kollektiv transport. Google Transit er koblet til Google Maps og har en teknisk løsning som gir brukerne på PC og mobile terminaler steg for steg informasjon om reiseruter med kollektivtransport fra punkt A til B. For norske brukere er den kollektiv transporttjenesten til Google kun tilgjengelig i Rogaland. Årsaken til dette er i følge flere høringsinstanser at Google ikke får tilgang til nødvendig rådata i andre deler av Norge.

      En rekke kollektivselskaper, fylker og kommuner har også egne reiseplanleggere. Trafikanten, en av samarbeidspartnere til NRK i arbeidet med trafikkportalen, er en av disse. Mange av reiseplanleggerne er utviklet og driftet av den kommersielle aktøren DataGrafikk AS.

      For både kartapplikasjoner og informasjon for private reiser og kollektiv transport, er det i tilegg til rene annonsefinansierte forretningsmodeller også i ferd med å vokse frem et marked for salg av applikasjoner til nye mobile terminaler som nettbrett, smarttelefoner og andre (mobile) terminaler. Dette markedet er basert på såkalt brukerbetaling (”micro-pay”), eventuelt i kombinasjon med annonsefinansiering.

      Kartapplikasjoner og trafikkinformasjonstjenester kan også være viktige for å tiltrekke brukere til nettportaler. Brukerne kan komme til en nettportal gjennom disse tjenestene, og så klikke seg videre til andre sider/tjenester på nettportalen. Nettportaler kan således bruke tjenestene som en innsatsfaktor for å tiltrekke seg brukere. Trafikkportalen skal være integrert i nrk.no og vil således også kunne generere nye brukere for andre tjenester på nrk.no. Nettportaler som konkurrerer med nrk.no kan dermed også bli berørte av tjenesten. MTG uttaler for eksempel i sitt høringssvar at ”Trafikkportalen vil styrke NRK.no som portal i konkurranse mot andre nettportaler.”

      Eniro anfører i sitt høringssvar at et betydelig antall av brukerne deres begynner bruken av Gule Sider i karttjenesten, og deretter beveger seg videre til andre deltjenester. I følge Eniro benytter nesten 30 prosent av brukerne deres flere deltjenester. Brukere som kommer til nettportalen gjennom kartapplikasjonen kan således generere inntekter både direkte ved annonseeksponering og annonseklikk i kartapplikasjonen, og indirekte ved at brukerne klikker seg videre til andre tjenester på nettportalen.

      På bakgrunn det ovenstående er det Konkurransetilsynets oppfatning at trafikkportalen vil berøre flere eksisterende kommersielle tjenester og markedsaktører som tilbyr kartapplikasjoner og informasjonstjenester for privat og/eller kollektiv trafikk, samt aktører som er i ferd med å utvikle slike tjenester. Trafikkportalen kan også generere brukere til andre tjenester på nettportalen nrk.no, og således også berøre kommersielle nettportaler som konkurrerer om å tiltrekke seg de samme brukerne. Så fremt trafikkportalen avstår fra å tilby navigasjonstjenester vil aktører som tilbyr navigasjonstjenester kun i mindre grad berøres.»

      Og senere i høringsuttalelsen:

      «En rekke markedsaktører mener manglende datatilgang er årsaken til at de aktuelle tjenestene ikke tilbys i markedet i dag. I vurderingen av den kontrafaktiske situasjonen må det derfor legges til grunn at de kommersielle aktørene ville fått tilgang til de samme rådatene som trafikkportalen får tilgang til. På bakgrunn av tjenestenes store kommersielle potensial og at enkelte markedsaktører allerede har klare tekniske løsninger for deler av tjenestene, finner Konkurransetilsynet det sannsynlig at tjenestene vil kunne bli tilbudt av kommersielle aktører dersom de får tilstrekkelig tilgang til de samme rådata som trafikkportalen vil få fra sine samarbeidspartnere.»

      Nok sitat. Til spørsmålene:

      - Tror du det er en jevnbyrdig konkurransesituasjon mellom disse aktørene og NRK (særlig med tanke på at NRK også samarbeider med tre andre offentlig finansierte aktører)?

      - Virker det ikke veldig sannsynlig, med tanke på aktiviteten i markedet, at dersom dataene var tilgjengelige, ville tjenester som den NRK nå skal utvikle, oppstå, slik Konkurransetilsynet mener?

      - Et godt prinsipp for offentlige pengebruk er at dersom det private tilbyr det samme, er det ikke behov for offentlig engasjement. Når det private markedet ville levert lignende tjenester, om vi er enige om det, hvorfor skal skattebetalerne bruke penger på at NRK utvikler den?

    • Mira S

      Kommentaren er i strid med Minervas policy og derfor slettet (red.)

  • Kåre Hyllen

    Private aktører har hatt muligheten til å lage liknende løsninger, men har ikke vært interessert (nok) i det. I hvert fall ikke nok til å lage et ordentlig tilbud. Akkurat som i tiden før yr.no ble lansert. Da nytter det ikke å komme å sutre i etterkant.

    • http://www.minervanett.no Kristian Meisingset

      Se svaret mitt til Erik Bolstad over.

  • http://www.nrk.no/ Erik Bolstad, NRK

    Takk for svar (og eit ekstremt langt sitat!).

    Nokre få aktørar hevdar at det er vanskeleg å få tilgang til data i dag. Dette stemmer ikkje. Så og seie alle data som trafikkportalen byggjer på er allereie tilgjengeleg, og det meste har vore tilgjengeleg i fleire år. Både Google og andre har hatt tilgang til data i lang tid, men har altså vald å ikkje ta det i bruk.

    Konkurransetilsynets vurdering av trafikkportalen har diverre ein del feil (nokre er med i sitata du har klypt ut), som NRK peikte på i eit brev i mai i fjor. Brevet er tilgjengeleg på Medietilsynets nettsider.

    Erfaringa frå Noreg viser at det ikkje alltid er ein samanheng mellom om data er tilgjengelege og om dei faktisk blir teke i bruk. TV 2 hadde f.eks. tilgang til heile datagrunnlaget som yr.no er basert på i mange år utan å gjere noko med det. Eit anna eksempel er SSB, som har frigjeve ekstreme datamengder, utan at dei blir særleg mykje brukt til tenesteutvikling.

    Det siste spørsmålet ditt er ein gamal diskusjon der spørsmålet er om ålmenkringkastaren berre skal lage tilbod som marknaden ikkje kan eller vil lage. Då NRK starta TV-sendingar var f.eks. argumenta at dette kunne kinoane ta seg av, og at det var feil å bruke lisensmidlar på at NRK skulle sende TV.

    NRKs oppdrag er fastsett av Stortinget. Det er eit heilt eksplisitt krav at NRK skal ha stor oppslutnad og at vi skal lage program og tenester som er nyttige for folket. Vi har sendt trafikkmeldingar som ein del av ålmenkringkastaroppdraget på radio, Tekst-TV og nett/mobil i mange år; og no har vi altså fått lov til å utvide dette tilbodet med ein reiseplanleggjar.

  • Pingback: » Strup NRK