Kommentarer: 8
13. august, 2007

Ungdommelig ideologisk forvirring

VALGKOMMENTAR: Stort mer surrealistisk enn å snakke feminisme iført en Che Guevara t-skjorte kan det vel ikke bli? Og hvorfor vil en liberal ungdomsleder konfiskere eiendelene til et børsnotert selskap og lage et monopol der det i dag er konkurranse? Eller hindre arbeidsgivere i å avsløre ansatte som jukser i jobben?

Problemet med å kommentere norsk valgkamp, og spesielt en kommunevalgkamp, er at man aldri er helt sikker på når valgkampen har begynt. Noen år har jeg hatt følelsen av vi fortsatt venter på at valgkampen skal begynne på selve valgdagen.
 
Kanskje er det ikke så farlig. Stort sett er valgkamp forutsigbart og kjedelig. Kommunevalg handler om å velge medlemmer av et kommunestyre, politikere med svært begrenset innflytelse på det de i prinsippet skal ha ansvar for, som skoler, barnehager og eldreomsorg. Stortinget og regjeringen øremerker penger og detaljstyrer gjennom lover og forskrifter i så stor grad at det ikke er rom for store forskjeller på partier og politikere i kommunepolitikken. Alle kommunepolitikere ser ut til å være enige om at det viktigste er at kommunene får mer penger fra staten.
 
Men denne objektive mangelen på viktige begrunnelser for å engasjere seg veldig aktivt påvirker selvsagt ikke politikernes entusiasme. De har behov for å fortelle oss at det er fryktelig viktig å stemme på deres parti. Så viktig at Per Kristian Foss for eksempel hadde hyret inn Lene Alexandra (”My boobs are OK”) Øien til å hjelpe til med den politiske opplæringen av våre førstegangsvelgere. Hun erklærte i sakens anledning i følge Se og Hør at: ”Jeg er litt grønn i politikk, så miljøet er viktig for meg.”
 
Frykten for å ikke komme i media er en sterk drivkraft i moderne politikk. I et valgår blir frykten gjerne så sterk blant våre rikspolitikere at strømmen av lite gjennomtenkte og til dels direkte pinlige eller latterlige utspill øker kraftig utover sommeren.
 
Mine personlige favoritter blant denne type valgkamputspill er de som skaper helt forvirrende eller komiske ideologiske budskap. Utspill der politikere i ren desperasjon etter å få oppmerksomhet sier eller gjør noe som er lysår unna det de normalt burde mene. Eller i og for seg er hele greie og vanlige utspill om en enkeltsak, men der konteksten det hele foregår i skaper en festlig dobbeltkommunikasjon, der det egentlige budskapet drukner fullstendig.
 
Et godt eksempel på det siste fikk vi for noen dager siden, da lederen i Sosialistisk Ungdom Kjersti Bergstø erklærte om Karita Bekkemellems nye mannspanel at: ”Først og fremst vil panelet gi nok en stemme til menn som allerede dominerer den offentlige debatten. Vi trenger flere kvinnehistorier, ikke flere mannsstemmer”. Greit nok. Det er ikke lett å skjønne poenget med Karitas nye panel enten man er rød eller blå.
 
Men på seg i TV-innslaget hadde Bergstø en t-skjorte med den argentinske terroristen og brutale yrkesrevolusjonære Ernesto Che Guevara, en av Fidel Castros nære medarbeidere i det cubanske diktaturet på 60-tallet, som sentralbanksjef og industriminister. Forfatteren John Lee Anderson skriver i sin biografi om Guevara at: ‘When it came to women, especially attractive women, Che tended to put his political philosophies on hold.”
 
Stort mer surrealistisk enn å snakke feminisme iført en Che Guevarra t-skjorte kan det vel ikke bli. Che Guevarra var ingen snill mann, heller ikke mot kvinner. Og feminist var han definitivt ikke. Da stiller nok flere av mannspanelets medlemmer betydelig sterkere, tross alt.
 
Men førstepremien i konkurransen om å være mest ideologisk forvirret er det ingen tvil om. Den må gå til Unge Venstres leder Lars-Henrik Michelsen for to utspill i sommer. De reiser spørsmål ved om det er en ren tilfeldighet at han leder en liberal ungdomsorganisasjon.
 
For liberal politikk ligger tydeligvis langt unna det denne unge mannen er mest opptatt av å fremme. Eller er det kanskje utspillskåthet som gjør at det ikke er så farlig hva man mener, bare man kommer i meda? Og at munnen i slike situasjoner jobber mye raskere enn hjernen?
 
Først kom Unge Venstre og Michelsen med et utspill om at Telenor ASA (et børsnotert og konkurranseutsatt selskap med en rekke norske og utenlandske private eiere) sin norske virksomhet bør deles opp av staten.  I en tjenestedel og en infrastrukturdel. Jeg antar at Michelsen foreslår dette fordi han tror at teleinfrastruktur er et naturlig monopol og må skilles fra det som er konkurranseutsatt, nemlig teletjenester.
 
Men har ikke Unge Venstres leder oppdaget at det finnes både mobiltelefoni, fasttelefon og ip-telefoni? Og at fastnettet ikke er ett nett, men mange ulike nett? At det finnes både kobbernett (som for øvrig er åpnet for konkurranse ved at andre private som Nextgentel leverer infrastruktur og tjenester i konkurranse med Telenor), i tillegg til kabelnett og mange steder også fibernett? Og at trådløst bredbånd er i full frammarsj både på 3G-nettet og via andre typer trådløs infrastruktur? Det er i dag knallhard konkurranse mellom aktørene, også mellom eiere av ulike infrastrukturer. Da er det noe surrealistisk at en liberal ungdomsleder ber staten rykke inn og konfiskere eiendelene til et børsnotert selskap, og lage et monopol der det i dag er konkurranse.
 
Og like merkelig var utspillet fra Michelsen i sommer om at staten må gripe inn overfor idretten og forby den meldeplikten for idrettsutøvere som gjør det mulig å gjennomføre uanmeldte dopingtester. Av hensyn til idrettsutøvernes personvern. Nå er personvern et godt og viktig liberalt prinsipp. Men her må Michelsen ha gått seg litt i surr i prinsippene. For det er jo ikke staten som gjennomfører uanmeldte dopingtester mot norske borgere.
 
Det er profesjonelle idrettsutøvere som blir testet. Folk som er i et ansettelsesforhold til en privat arbeidsgiver, som betales av private sponsorer og deltar i konkurranser arrangert av private arrangører. Aktører som i et privatrettslig kontraktsforhold krever at utøverne ikke skal jukse, og at man for å forebygge og avsløre juks skal gjennomføre tester. Slik at arrangører, sponsorer og publikum kan ha tillit til at alle konkurrerer på lik linje. Skal man jobbe på en oljeplattform offshore må man ha et helsesertifikat, og man kan oppleve å bli narkotikatestet ved utreise. Er man syklist kan man oppleve å bli dopingtestet. Ønsker man ikke det, kan man finne seg en annen jobb. Å rope på statlige forbud som innsnevrer privates mulighet til å lage avtaler, vil begrense og å innsnevre private arbeidsgiveres styringsrett over egen virksomhet. Det er det stikk motsatte av liberalt.
 
Men det er fortsatt sommer, så vi får være romslige. Og håpe at slike utspill er et resultat av utålmodighet etter å komme i media, og ikke uttrykk for ideologisk hjelpeløshet.
Kommentarer: 8
  • Seilern

    At kobbernettet til Telenor (et av mange alternative media for kommunikasjon) er et monopol er helt riktig, på samme måte som at en fabrikks produksjonsutstyr er et "monopol" da konkurrentene må bygge sin egen fabrikk. Men at det eksisterer et reelt monopol på tale- og datakommunikasjon i Norge er feil – alle typer kommnikasjon er i dag mulig via en rekke forskjellige leverandørers infrastruktur, som de har "monopol" på vher for seg.

  • http://muligheter.blogspot.com Modernisert og global

    du er en av mine store politiske helter Paul, men her er jeg ikke helt enig med deg. jeg mener det hindrer konkurransen at et av selskapene som tilbyr internett- og bredbåndstjenester samtidig eier infrastrukturen som alle andre konkurrenter er avhengige av. om ikke staten skulle beholdt dette, så burde det nok ihvertfall ha vært skillt ut i et eget selskap når Telenor ble privatisert. uten å ha fordypet meg i temaet, så synes jeg bredbåndsprisene er mystisk like mellom alle selskaper og at bredbånd generellt er veldig dyrt.jeg vet ikke om dette skyldes et hemmelig prissamarbeid eller om konkurransen er hemmet på en eller annen måte…

  • http://Hjemmeside Et navn

    Kobbernettet ER jo et naturlig monopol. Dessuten er det bygget av skattekroner, og ikke av det private selskapet Telenor.

  • http://Hjemmeside PeeWee

    Ideologi stikker nok ikke så dypt, særlig når man skifter fra sosialismen til sosialdarwinismen akkurat når man får en god jobb i det private næringsliv.

  • http://muligheter.blogspot.com Modernisert og global

    du er en av mine store politiske helter Paul, men her er jeg ikke helt enig med deg. jeg mener det hindrer konkurransen at et av selskapene som tilbyr internett- og bredbåndstjenester samtidig eier infrastrukturen som alle andre konkurrenter er avhengige av. om ikke staten skulle beholdt dette, så burde det nok ihvertfall ha vært skillt ut i et eget selskap når Telenor ble privatisert. uten å ha fordypet meg i temaet, så synes jeg bredbåndsprisene er mystisk like mellom alle selskaper og at bredbånd generellt er veldig dyrt.jeg vet ikke om dette skyldes et hemmelig prissamarbeid eller om konkurransen er hemmet på en eller annen måte…

  • http://Hjemmeside Mono

    For de fleste vil IP telefoni foregå gjennom det statsfinansierte kobbernettet. Inntektene fra dette (fasttelefoni) har vært med på å finansiere Telenors mobilnett.
    De som er mest avhengig av kobber (distriktene) vil også være de som har minst sjangse for at andre bygger ut alternativt mobilnett, kobber eller fiber.

  • http://Hjemmeside Kjartan
  • http://Hjemmeside Øystein

    Nå burde Paul Chaffey være en av landets fremste eksperter innen temaet "ungdommelig ideologisk forvirring" – men det er jo trist at hans forvirring ikke bare skyldtes ung alder. Ting tyder på at den godeste Chaffey fremdeles må ha et ytterst lettpåvirkelig sinn – hvordan skal vi ellers forklare at lederen for landets IKT-bedrifter føler for å pakke et forsvar av monopolistrettighetene til en av sine medlemsbedrifter inn i ideologiske vendinger, og å forsvare en arbeidsgivers rett til å ha 24-timers døgnkontroll over sine arbeidstakere. Når folkene man omgås daglig til de grader bestemmer ens tenkning, da er det kanskje på tide å bytte omgivelser?