Kommentarer: 98
5. juni, 2015

Dagfinn Hessen Paust

Dagfinn Hessen Paust (f. 1987) er jurist (2014) fra Universitetet i Oslo, og skrev sin masteroppgave om skadefølgeprinsippet og norsk narkotikalovgivning.

Vold(tekt) som ruspolitisk problem

Stadig flere tar til orde for legalisering av mindre helseskadelige alternativer til alkohol. Kan vi i samme håndvending bøte på volds- og overgrepsstatistikken?

At alkoholrus og problematferd henger sammen, er velkjent. Rusen figurerer hyppig i ulykker, ordensforstyrrelser, krangler og slagsmål, og uroen i samfunnet topper seg rundt fuktige høytider. I følge forskning gjort ved Karolinska Institutet i Sverige, øker risikoen for voldsutøvelse mer enn 13 ganger ved alkoholinntak de siste 24 timer.[1] Denne sammenhengen er neppe tilfeldig, da kontrollerte eksperimenter viser at alkoholrus fremmer aggresjon, særlig hos menn[2] [3]  – tallet er dermed trolig høyere på selve rustidspunktet, spesielt for problemindivider. “Fylla” har her ikke “skylda”, all den tid rusen er selvpåført, men må likevel antas ofte å medvirke. I følge Store medisinske leksikon, begås hele 80 prosent av all vold i Norge i dag i alkoholrus.

Foruten vold, øker alkoholrus risikoen for å begå overgrep.[4] Det kan dessuten gjøre en mer utsatt for overgrep, da det nedsetter bevisstheten, og viser seg å være det vanligste rusmiddel i antatte neddopingsvoldtekter.[5] Vi vet at den største gruppen anmeldte voldtekter i Norge i dag er de festrelaterte*, hvor begge parter gjerne er påvirket av alkohol, og fornærmede i en del tilfeller er mer eller mindre bevisstløs. [6] I slike saker vil rusen kunne tenkes avgjørende både ved at overgriperens selvkontroll svekkes, og ved at offeret befinner seg i en særlig forsvarsløs tilstand. (Sistnevnte er imidlertid aldri en årsak alene, da initiativet tas av overgriperen.)

Saker av denne type er samtidig de som oftest fører til henleggelse på grunn av manglende bevis.[7] Selv om politi og rettsvesen i noen tilfeller kan kritiseres for dårlig etterforskning, vil svært mange av disse sakene aldri kunne føre til tiltale. Dette er et rettsvernsproblem, da mange reelle voldtekter trolig går ustraffet. I stedet for å diskutere lemping av beviskravet og uskyldspresumsjonen ut fra et ønske om å straffe flere, kan det dog være mer fruktbart å se på hvilken mulighet vi har til å forebygge slike overgrep. Ruspolitikken kan da være et naturlig sted å begynne.

Alkoholpolitikk alene ingen løsning
Å gå inn for avholdspolitikk, ville være like historieløst som det ville være blåøyd. Alkoholforbudet er blitt forsøkt, med store utilsiktede skadevirkninger, og enhver lovgivning som ikke tar inn over seg samfunnets appetitt på rus, er dømt til å mislykkes.

Selv om en ytterligere innstramming av dagens alkoholpolitikk nok ville kunne redusere helseskade via reduksjon av totalkonsumet – eksempelvis hvis ølsalget ble flyttet inn på Vinmonopolet, er det ikke sikkert at dét ville ha betydelig virkning overfor de sporadiske fyllekulene som i størst grad bidrar til problematferd. En for restriktiv lovgivning kan tross alt tenkes å fremme slike rusmønstre, da mange vil drikke mer, eller sterkere vare, når de først har mulighet. En innstramming ville dessuten medføre mer illegal omsetning, og styrke organisert kriminalitet.

Uansett ville radikalt alkoholfiendtlig lovgivning møte bred politisk motstand i dag; nordmenn er simpelthen for glade i sin rus.

Substitusjonsargumentet
Spørsmålet er så om ikke det finnes alternativer til alkohol. At sterkt skadelige rusmidler kan erstattes med mindre skadelige, er i dag ingen eksotisk tanke: Skandinavia har sett fall i kreftstatistikken etter snusens overtakelse for sigaretten, og Statens institutt for rusforskning (SIRUS) anbefaler nå også E-sigaretter på grunn av surrogateffekten.[8] Å fremme de mindre onder, kan altså være effektiv skadereduksjon.

Substitusjonsargumentet brukes også i narkotikadebatten: Vi vet at alkohol er et av de aller mest helseskadelige rusmidlene vi har – muligens skadeligere i seg selv enn alle de vanligste narkotika, hvis en justerer for forbudsskapt risiko.[9] Flere aktivister og rusforskere argumenterer derfor for at visse ulovlige rusmidler med potensial til å erstatte alkoholen, og en mildere skadeprofil, bør kunne tilbys lovlig.

Cannabis, MDMA og psykedelika
Rusmidlene som ofte fremholdes som minst problematiske å legalisere, er cannabis (hasj og marihuana), MDMA (hovedvirkestoffet i ecstasy) og psykedelika (bl.a. LSD og fleinsopp). Disse stoffene er ikke bare mindre helseskadelige enn alkohol, men også mindre vanedannende.[10] At de kan fortrenge alkoholen, fremstår også stadig klarere:

Et økende antall studier tyder på at cannabis og alkohol har sterk surrogatvirkning overfor hverandre, slik at brukere erstatter det ene rusmiddel med det andre, enten helt eller delvis.[11] [12] [13] Drevne MDMA- og psykedelikabrukere drikker gjerne sjelden, da kombinasjon med alkohol anses å gi ugunstig rus, og professor i nevropsykofarmakologi David Nutt argumenterer i sin bok Drugs Without the Hot Air, for at økningen i ecstasybruk på begynnelsen av 90-tallet, var årsak til den største utflatingen i britenes (ellers stigende) alkoholkonsum de siste 50 år. Psykedelika vil dessuten kunne fortrenge alkoholen via en ytterligere mekanisme: LSD-bruk kan tilsynelatende svekke suget etter alkohol hos folk med alkoholproblemer.[14]

Mye taler her for at en økning i bruk av cannabis, MDMA og psykedelika, vil gå på bekostning av dagens alkoholkonsum – særlig hvis en utskiftning aktivt promoteres av myndighetene.

Fredeligere rus
Cannabis, MDMA og psykedelika er heller ikke nært forbundet med problematferd. Mens det ses sterk korrelasjon mellom alkoholkonsum og tilbøyelighet til vold og overgrep, finner de samme studier ingen tilsvarende trend for cannabisbruk.[15] Den populærkulturelle forestilling om den fredelige hasjrøyker, finner således støtte i empirien. Også psykedelikarusen arter seg fredelig, beskrevet som meditativ og spirituell, og European Monitoring Centre for Drugs and Addiction (EMCDDA) anser sannsynligheten for irrasjonelle eller farlige handlinger begått i LSD-rus, som svært lav.[16]

Når det gjelder risiko for å utvikle psykiske lidelser, kommer cannabis vesentlig bedre ut enn alkohol,[17] [18] og psykedelikabrukere later jevnt over til å ha bedre psykisk helse enn befolkningen for øvrig.[19] [20] At brukere av disse stoffene skulle være særlig uberegnelige eller farlige, er således en vrangforestilling, og en finner i det hele tatt liten støtte i forskning for at noen av de klassiske narkotika – inkludert notoriske syndebukker som amfetamin, kokain og PCP – er mer egnet enn alkohol til å fremkalle voldelig atferd.[21]

Mer empatisk rus
MDMA kan undertiden gjøre folk utadvendt og kontaktsøkende. Samtidig virker rusen sterkt empati- og kjærlighetsfremmende, og gir et tilfreds og avslappet lynne.[22] I Nicholas Saunders’ bok E for Ecstasy, beskriver den britiske rusforskeren Mark Gilman hvordan fremveksten av ecstasybruk blant Manchester Uniteds hooligans, bidro til en nedgang i supporterrelatert vold på begynnelsen av 90-tallet. De unge mennene fortalte at de ikke lenger ville slåss etter å ha tatt ecstasy, og skal heller ha dratt på raves med sine tidligere rivaler. Fredstrenden skal ha snudd rundt 1993, da MDMA-gehalten i britisk ecstasy sank, og hooligan-miljøet fant tilbake til alkohol og kokain.

Hug drug-tilnavnet til trosser MDMA i mindre grad et sexdop, da det sies å mane mer til nærhet enn kåtskap, og vanligvis gir ereksjonssvikt hos menn.[23] Da stoffet virker sentralstimulerende, egner det seg heller ikke til å svekke noens evne til motverge.[24] Påstander om at MDMA eventuelt kan “hjernevaske” noen til seksuelt samtykke, avfeies langt på vei i forskningslitteraturen, da brukeren i utgangspunktet har en mer edruelig kontroll over sine handlinger og valg enn ved tilsvarende alkoholpåvirkning, og samtykkekompetansen normalt vil være intakt. [25] I den grad rusen likevel kunne tenkes å fremme ukritisk atferd hos enkelte, er dét neppe vesensforskjellig fra alkohol. Stoffet synes fortsatt klart mindre egnet til å fremkalle eller muliggjøre overgrep.

Samlet sett virker det ikke usannsynlig at vi ved å erstatte en del av dagens alkoholkonsum med bruk av stoffer som cannabis, MDMA og psykedelika, kan oppnå en mindre aggressiv og mer empatisk rusvirkelighet, og se en nedgang i så vel overgrep som vold. Det er vanskelig å se at eventuelle negative konsekvenser ved en slik utskiftning, vil være større enn den totale skadebesparelse.

Alle innfallsvinkler tilsier legalisering
Jeg har tidligere beskrevet narkotikaforbudets kontraproduktivitet i møte med dem det er ment å hjelpe; en kan videre ta utgangspunkt i forbudets kostnader vs. resultater, dets problematiske rolle i rettsstatens utvikling og den internasjonale humanitære situasjon, forutsetningene for skadereduksjon via regulering av narkotikamarkedet, eller at vi i dag lar astronomiske inntekter tilfalle organiserte kriminelle, og komme til samme konklusjon: At forbudet gjør større skade enn nytte, og står i veien for rasjonelle tiltak.

Mitt mål har denne gang vært å tilbakevise en seiglivet påstand: At vi ikke trenger flere lovlige rusmidlerFor når dagens politikk gir lovlig monopol til det rusmiddel som ikke bare er mest helseskadelig, men også fører til mest destruktiv atferd, har vi god grunn til å tilby alternativer vi vet er fordelaktige. Disses omsetning bør reguleres med aldersgrense og kvalitetskontroll, og deres forsvarlige bruk tilrettelegges ved opprettelsen av alternative utelivsarenaer med alkoholforbud og kompetent personell – for slik å sikre mest mulig utskiftning og minst mulig skade.

Enkelte vil innvende at dette ligger mange tiår frem i tid, og at det er virkelighetsfjernt å ta til orde for slik politikk i Norge i dag. Likevel; med tanke på hvor dramatisk den internasjonale narkotikapolitiske utvikling nå er i endring, med narkotikakrigsmaskinen USA som foregangsnasjon i legaliseringsbølgen, er det åpenbart at vi går mot fredstid.

Etter et halvt århundre med radikale feilgrep, er det på tide å tenke i radikalt nye baner.

*Setningen ble rettet 24. juli. Følgende ble strøket og presisert: «Vi vet at flertallet av anmeldte voldtekter i Norge i dag skjer i festsammenheng».

Noter:

[1] The role of alcohol and drugs in triggering criminal violence: a case-crossover study. Haggård-Grann et al. (Addiction, 2006)

[2] Men and Women, Alcohol and Aggression. Giancola et al. (Experimental and Clinical Psychopharmacology, 2009)

[3] Drugs of abuse and the elicitation of human aggressive behavior. Hoaken & Stewart (Addictive Behaviors, 2003)

[4] Alcohol temporarily increases the odds of male perpetrated dating violence: a 90-day diary analysis. Shorey et al. (Addictive Behaviors2014)

[5] Voldtekt i den globale byen. Sætre & Grytdal. (Oslo politidistrikt, 2011)

[6] Ibid.

[7] Ibid.

[8] http://www.rus.no/id/933.0

[9] Drug harms in the UK: a multicriterion decision analysis. Nutt et al. (The Lancet, 2010)

[10] Ibid.

[11] Cannabis as a substitute for alcohol and other drugs: A dispensary-based survey of substitution effect in Canadian medical cannabis patients. Lucas et al. (Addiction Research & Theory, 2013)

[12] The Effect of Alcohol Availability on Marijuana Use: Evidence from the Mimimum Legal Drinking Age. Crost & Guerrero (Journal of Health Economics2012)

[13] Do Youths Substitute Alcohol and Marijuana? Some Econometric Evidence. Chaloupka, Frank (Eastern Economic Journal, 1997)

[14] Lysergic acid diethylamide (LSD) for alcoholism: meta-analysis of randomized controlled trials. Krebs & Johansen (Journal of Psychopharmacology, 2012)

[15] (Se 1, 3)

[16] http://www.emcdda.europa.eu/publications/drug-profiles/lsd

[17] Impact of substance use on conversion to psychosis in youth at clinical high risk of psychosis. Buchy et al. (Schizophrenia Research, 2014)

[18] Epidemiological Analysis of Alcohol and Drug Use as Risk Factors for Psychotic Experiences. Tien & James (Journal of Nervous and Mental Disease, 1990)

[19] Psychedelics and Mental Health: A population study. Krebs & Johansen (PLoS One, 2013)

[20] Classic psychedelic use is associated with reduced psychological distress and suicidality in the United States adult population. Hendricks et al. (Journal of Psychopharmacology, 2015)

[21] (Se 3)

[22] 3-, 4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA): current perspectives. Meyer, Jerrold. (Substance Abuse and Rehabilitation, 2013)

[23] Ecstasy (MDMA), Methamphetamine and Date Rape (Drug-Facilitated Sexual Assault): A Consideration of the Issues. Jansen & Theron. (Journal of Psychoactive Drugs, 2006)

[24] Ibid.

[25] Ibid.

Mest lest i dag
1
Fra og med i morgen er det slutt på kommentarfelt i Minerva. Så kjære troll, pedanter, kjepphestryttere og innsiktsfulle skribenter: Fyr løs, for siste gang.

2
Hvordan i all verden endte jeg opp som forbryter i en kriminalroman?

3
Skal man tro Timothy Garton Ash, er loven mot hatefulle ytringer og Facebook to av de største truslene mot ytringsfriheten i Norge.

Kommentarer: 98

Minervavenn til artikkelannonse

  • Arne Rickard Rusten

    Veldig bra. Dette er viktige problemstillinger å belyse. Og det har du gjort på en grundig måte.

    • https://www.youtube.com/watch?v=v2hy1TSUlLQ Steinadler

      Ikke grundig nok. Det finnes solid forskning som viser at bruk av cannabis i ung alder skader hjernens utvikling. En langtidsstudie i Australia viste feks tap av såpass mye som 8 IQ-poeng. I tillegg kommer risikoen for utvikling av psykose ved bruk av cannabis for en mindre gruppe som er spesielt følsom for virkestoffet THC. Det finnes slik sett rett og slett ikke grunnlag for å trekke den bastante konklusjonen som Hessen Paust gjør om at «alle innfalsvinkler tilsier legalisering». Det minste en burde kunne forvente var at han var redelig nok til å nevne det rent faktisk mest problematiske ved legalisering.

    • Tom Gregorius Lauten

      Langtidsstudien du viser til har store svakheter og er for lengst underkjent. Forfatterne har ikke tatt hensyn til bl.a sosioøkonomiske faktorer. Studien ble forresten gjort i New Zealand…

      http://www.nzherald.co.nz/lifestyle/news/article.cfm?c_id=6&objectid=10859185

    • https://www.youtube.com/watch?v=v2hy1TSUlLQ Steinadler

      Mulig det kan være grunn til å stille spørsmål ved akkurat hvor mye intelligensen skades. Men når det føderale amerikanske National Institute for Drug Abuse stadig presenterer disse opplysningene på den måten de gjør så skyldes det nok ganske sikkert at selve dette at hjernen skades understøttes av andre studier. Senest ifjor ble det publisert to studier som viser at cannabis med stor sikkerhet fører til skadelige strukturelle endringer i hjernen:

      Psycology Today 29 April 2014 .Studies Show Long-Term Effects of Cannabis on the Brain. Cannabis has proven to be both damaging and addictive in two recent studies.

      I artikkelen du har linket til står det jo heller ikke at langtidsstudien er underkjent. Røgeberg har påpekt en åpenbar svakhet ved denne ene undersøkelsen. Men en av medforfatterne på denne studien uttaler jo også at den likefullt viser en reduksjon i IQ også når det justeres for sosioøkonomiske forskjeller. Problemet som gjenstår, ifølge direktøren for senteret for langtidsstudier ved University of Queensland er at antallet som deltok i studien er såpass lavt at dette gjør resultatene usikre. Det kan riktignok gi grunn til å stille et spørsmålstegn ved hvorvidt denne reduksjonen på 8 IQ-poeng stemmer. Forskeren som forsvarer studien sier jo ikke noe om hvor stor reduksjonen er etter å ha justert for sosioøkonomiske forskjeller. Men disse andre studiene som ble publisert ifjor understreker jo at det er solid grunnlag for å hevde at langtidsbruk av cannabis skader hjernen. I tillegg kommer selvsagt dette at en del mennesker er hypersensitiv for THC og dermed kan risikere å bli psykotisk etter ganske kort tids bruk.

    • Tom Gregorius Lauten

      De studiene har også store mangler. Her er tilsvar til førstnevnte studie i artikkelen som du viser til: http://www.jneurosci.org/content/34/16/5529/reply#jneuro_el;111677

      Det er ikke i noen av studiene påvist en kausalitet mellom cannabisbruk og disse skadene. I en (muligens begge) av studiene tok de heller ikke hensyn til deltakernes forbruk av andre stoffer.

      Såvidt jeg vet er det heller ikke funnet noen sikker kausualitet mellom psykoser og cannabis. Cannabis kan i svært sjeldne tilfeller (sjeldnere enn ved alkohol) fremskynde en psykose, akkurat som alle andre rusmidler kan gjøre, men cannabis alene forårsaker ikke en psykose hos ett friskt menneske.

    • https://www.youtube.com/watch?v=v2hy1TSUlLQ Steinadler

      Kausaliteten er langt på vei påvist ved kombinasjonen av sterk statistisk signifikans i undersøkelsen av mennesker og påviste neuroanatomiske endringer i dyreforsøk. Det fremgår strengt tatt også av den siste av de to kommentarene (fra Ryan M.Smith) som du henviser til. For å få dette endelig bekreftet må man altså gjennomføre en langtidsstudie på mennesker som påviser tilsvarende endringer som de man i løpet av betydelig kortere tid kan finne hos rotter. Skal man vente til man får gjennomført slike undersøkelser av mennesker havner man i samme situasjon som forskere som i sin tid påviste at tobakksrøyking medførte stor kreftfare. Takket være folk som deg, som gjorde hva de kunne for å så tvil om helsefaren istedet for å akseptere at man her som et minimum burde vise forsiktighet, er titalls millioner mennesker døde som følge av tobakksrøyking. Tilsvarende er det lett å lese ut av disse studiene at det her forreligger en stor risiko for at hasjrøyking er skadelig for hjernens utvikling hos unge mennesker. Folk som av andre årsaker ønsker å legalisere cannabis vil ganske sikkert også fortsette å arbeide for dette om det etterhvert også påvises gjennom langtidssstudier at hasjbruk faktisk medfører åpenbare hjerneskader.

      While the correlative relationship reported here is statistically strong, a longitudinal study design is necessary to make the causative claims throughout the first 29 paragraphs and abstract of this manuscript. Again, this very critical distinction in study design is not noted until the end of the manuscript. A plausible alternative interpretation of this data is that the neuroanatomical abnormalities predate the drug use and make the individuals more likely to use cannabis. By reversing the causative relationship here, we would suppose that greater anatomical changes would cause increased consumption. With that said, there is abundant evidence showing an empirical link between tetrahydrocannabinol administration and neuroanatomical changes in rodents.

    • Tom Gregorius Lauten

      Korrelasjon medfører ikke nødvendigvis kausualitet, vet du. «Endelig bekreftet, flere studier trengs, bevisene tyder på, en av mulighetene kan være», er noe man typisk kan lese i disse rapportene. De har ingen endelig konklusjon. Det vi vet er at ingen har mistet livet som følge av bruk av cannabis. Vi vet også at cannabis er mindre skadelig enn alkohol. Hadde vi hatt viljen til det, så hadde vi legalisert det slik at de som ønsker å ruse seg kan få ett mindre skadelig alternativ. Å legalisere cannabis handler om nettopp skadebegrensning. Hvor mange flere hadde omkommet om vi hadde gjort tobakk eller alkohol forbudt? Antageligvis flere enn under ett regulert salg.

      «Takket være folk som deg, som gjorde hva de kunne for å så tvil om helsefaren istedet for å akseptere at man her som et minimum burde vise forsiktighet, er titalls millioner mennesker døde som følge av tobakksrøyking. »

      Takket være folk som meg? Jeg har aldri påstått at noen rusmidler, inkludert tobakk og cannabis, er helsefremmende.

    • https://www.youtube.com/watch?v=v2hy1TSUlLQ Steinadler

      Jeg har ikke engang antydet at du har påstått at rusmidler er sunt. Poenget fra min side er at du åpenbart foretrekker å skape størst mulig tvil om skadevirkningene av cannabis fordi du har en overordnet målsetning om fritt salg. Dine motiver kan jo være mer høyverdige enn tobakksprodusentenes den gangen de også gikk inn for å skape størst mulig tvil rundt alle studier som viste at produktet deres drastisk øker risikoen for å utvikle kreft. Men det som er felles er viljen til å underslå eller nedtone betydningen av informasjon som gir god grunn til å tro at det finnes skadevirkninger som brukere i det minste bør gjøres oppmerksom på. Nettopp fordi det finnes studier som antyder at skadevirkningene av cannabis er størst hos den yngste aldersgruppen foreligger det her en desto mer klar plikt til å ta med også denne informasjonen når man – som Hessen Paust – kommer med slike påstander som at «alle innfalsvinkler tilsier legalisering». Hadde han valgt å nevne at det finnes et slikt aldersaspekt her som gir god grunn til å advare yngre brukere så ville artikkelen hans i det minste fremstått som adskillig mer redelig.

    • Tom Gregorius Lauten

      Det er langt skadeligere med dagens narkotikaforbud enn ved et regulert salg. Jeg har ingen hensikt i å skape tvil om skadevirkningene av cannabis som du så frekt antyder. Skal jeg være like frekk tilbake, så kan jeg jo spørre om hva din agenda er. Du som ønsker å opprettholde det frie salget av cannabis? Du som ønsker å beholde en ordning der hvor ungdommen kan risikere å komme i kontakt med kriminelle elementer eller sterkere stoffer?

      Alle rusmidler, inklusive cannabis, skal ikke brukes av barn. Barn har for øvrig ingen problemer med å skaffe seg narkotika i dagens uregulerte og uoversiktlige marked. Vi som ønsker en legalisering ønsker ikke dette for at barn skal få tilgang til narkotika – snarere tvert i mot. Vi har innsett at forbudet gjør mer skade enn godt.

    • https://www.youtube.com/watch?v=v2hy1TSUlLQ Steinadler

      Du vil vel neppe endre mening. Evnt andre lesere får nå lese det vi begge har skrevet her ovenfor og selv gjøre seg opp sin egen mening om hva våre respektivt bidrag først og fremst har bestått i.

      Forøvrig vil jeg bare understreke at ungdom over 16 år etter mitt syn ikke er barn, men at det likefullt bør settes egne grenser for dem nå det gjelder alle rusmidler netttopp fordi de befinner seg i en fase hvor hjernen stadig er under sterk utvikling også rent fysiologisk. Den overgangsfasen strekker seg ihvertfall inn i begynnelsen av tyveårene.

      En studie ble publisert også ifjor høst, av det prestisjefylte Procedings of the National Academy of Sciences. Der understrekes det riktignok at det må langtidsstudier til her for å trekke mer sikre slutninger. Men det fremgår også at slike studier nettopp også er nødvendig med tanke på hvordan man skal forholde seg til forskjellige aldersgrupper. «Greater functional connectivity» som det vises til her nedenfor er i denne sammenheng et fenomen som søker å kompensere for reduksjonen i hjernens «grå substans», tilsvarende det man også finner ved jevnlig bruk av alkohol. Hovedfunnet er altså «deleterious effect of marijuana on OFC connectivity» (Orbitofrontal Cortex) :

      Our findings of negative correlations between connectivity indexes and measures of marijuana use suggest a cumulative deleterious effect of marijuana on OFC connectivity. There was a relationship between functional connectivity and onset of use that suggested that greater functional connectivity was associated with earlier onset of regular use, whereas chronic marijuana use showed lower structural connectivity (i.e., FA). This dissociation demonstrates the complexity of marijuana’s effects on the brain, particularly on marijuana’s interaction with neurodevelopmental periods. Along with the important findings by Cheetham et al. (30) suggesting that lower OFC volume predates the onset of marijuana use, we suggest that greater functional connectivity observed at the onset of marijuana use that then dissipates with chronic use may be a form of neural scaffolding. This comprehensive pattern of neural response to marijuana is of particular importance in terms of treatment and even policy. Future studies should focus on the nuances of these complex interactions. Long-term effects of marijuana use on the brain.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Sett bort fra at disse påstandene er noe tvilsomme, og harmonerer dårlig med de siste års grundigere forskning, virker det som om du helt glemmer at alkohol tilsynelatende er skadeligere både for hjernens utvikling og mental helse, enn cannabis. Alternativet til cannabisbruk vil for de fleste ikke være rusfrihet, men alkoholkonsum. Du oppstiller en falsk dikotomi.

      Jeg er helt enig i at man bør advare ungdom mot å bruke cannabis, men dét er primært fordi ungdom bør være forsiktige med rusmidler generelt. (Hvor realistisk det er å oppnå en slik virkelighet, er noe annet.) Dette er imidlertid et godt argument for legalisering, slik at omsetningen i størst mulig grad foregår med aldersgrense. I dag rapporteres det i media om ungdom i flere landsdeler som oppgir å røyke cannabis nettopp fordi det ikke er aldersregulert.

    • https://www.youtube.com/watch?v=v2hy1TSUlLQ Steinadler

      Det er vanskelig å se at din påstand om «de siste års grundigere forskning» medfører riktighet. Se feks studien som ble publisert hos Proceedings of the National Academy of Sciences sent ifjor høst og som jeg henviser til i min siste kommentar til Tom Gregorius Lauten: https://disqus.com/home/discussion/minervanett/voldtekt_som_ruspolitisk_problem/#comment-2067863802

      At dette dreier seg om en «falsk dikotomi» kan vel neppe heller være riktig. Det jeg i og for seg kan si meg enig i er at man alltid skal være forsiktig med å «gjøre det beste til det godes fiende». Men spørsmålet er også hvordan legalisering evnt vil påvirke forbruket blant dem som befinner seg under en aldersgrense. Aldersgrensene for øl og brennevin hindrer jo ikke tenåringer i å få tak i det, selv om det sannsynligvis reduserer forbruket. Men utgangspunktet er jo da en situasjon der alkolholsalg til voksne allerede er legalt og i betydelig grad fungerer som sosialt legitimerende for forbruket blant dem som befinner seg underr aldersgrensen. For hasj så vil det jo være snakk om å etablere en tilsvarende situasjon der legalt forbruk av hasj blant voksne vil fungere sosialt legitimerende ovenfor ungdommens forbruk på mye samme måte som for alkohol.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Det finnes flere nyere studier som tar for seg cannabis og psykose, og justerer for arvelig belastning og andre miljøfaktorer, og ikke finner noen nevneverdig korrelasjon. Slik som denne, fra Harvard:

      http://www.schres-journal.com/article/S0920-9964(13)00610-5/abstract

      Videre har flere studier sett på forekomsten av innleggelser for psykose målt mot økning i cannabisbruk i befolkningen over flere tiår. Til tross for at cannabisbruk blant ungdom i England har økt eksponentielt de siste tiårene, har psykosestatistikken forblitt uforandret. Samme funn er blitt gjort med utgangspunkt i tall fra Australia. Hvis cannabis hadde vært en sterk risikofaktor, ville man ha sett i hvert fall en marginal økning.

      At institutter som NIDA fortsatt terper på psykosenarrativet, er ikke særlig overraskende iom. at deres forskningsmandat først og fremst handler om å finne skadevirkninger av rusmidler, ikke å stille spørsmål ved dem. At det blant psykotiske finnes mange cannabisbrukere, er på det rene – akkurat som at psykoseutsatte også røyker og drikker langt mer enn normalbefolkningen. (Derfor finnes det også studier som antyder at røyking og alkoholkonsum er sterke risikofaktorer.) Dét er imidlertid ikke det samme som at en betydelig andel av cannabisbrukere blir psykotiske.

    • https://www.youtube.com/watch?v=v2hy1TSUlLQ Steinadler

      Den eventuelle skadebesparelse er jo i beste fall nettopp eventuell. Skulle man stille samme krav til verifisering her som når det gjelder de rent fysiologiske skadevirkningene av cannabis så måtte man vel gjennomføre en form for langtidsstudie i form av legalisering ?

      Når det gjelder studien du henviser til så gjelder jo den utvikling av schizofreni. Når den faktisk kan se ut til å vise at cannabis ikke fører til schizofreni så skyldes det at det slett ikke er slik at psykose nødvendigvis innebærer schizofreni. Den forhøyede risikoen for psykose ved bruk av cannabis gjelder da nettopp individer som sannsynligvis ikke ville blitt psykotiske uten bruk av cannabis. Forteller sykehistorien at psykosen ser ut til å ha blitt utløst som følge av cannabis-bruk så innebærer det jo at diagnosen snarere vil bli en annen og da kanskje først og fremst såkalt schizofreniform personlighetsforstyrrelse. Det er jo nettopp gjerne slik at den cannabis-induserte psykosen ikke varer lenge nok (seks måneder) til at det blir riktig å diagnostisere vedkommende som schizofren. Men tilsvarende så er det altså en kraftig forhøyet risiko for denne andre diagnosen –

      Those who used cannabis by age 15 years were also four times more likely to have a diagnosis of schizophreniform disorder; the risk was reduced by 31% and no longer significant after controlling for psychotic symptoms at age 11 years, pointing to the possibility of reverse-causality. Gone to Pot – A Review of the Association between Cannabis and Psychosis.

      Utover dette så opererer man også med andre cannabis-relaterte diagnoser som settes mot bakgrunn av konkret kjennskap til pasientens historie –

      While marijuana may have medicinal benefits, its use in excess by some individuals can lead to marked impairment in social and occupational functioning. Published in 2013, the fifth edition of The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) included significant changes to substance-related and addictive disorders. DSM-5 combined the previously separate categories of substance abuse and dependence into a single disorder of substance use, specific to the substance (eg, Alcohol Use Disorder, Cannabis Use Disorder) DSM-5 recognizes the following 5 cannabis-associated disorders : Cannabis Use Disorder. Cannabis Intoxication. Cannabis Withdrawal. Other Cannabis-Induced Disorders. Unspecified Cannabis-Related Disorder. Cannabis-Related Disorders.

      Angående studien du henviser til:

      Today, people championing marijuana legalization and generally looking to explain away the potential harms of using this addictive drug are trumpeting research conducted at Harvard University that found no causal link or association between adolescent marijuana use and development of schizophrenia. The preliminary study, published December 2013 in the journal Schizophrenia Research, is titled, “A Controlled Family Study of Cannabis Users With and Without Psychosis.” Its authors are Ashley C. Proal, Jerry Fleming, Juan A. Galvez-Buccollini, Lynn E. DeLisi. For the purposes of this guide, it is important to note:

      The main finding is that it’s not cannabis use alone, but, rather, an interplay between use and an underlying genetic vulnerability that may cause schizophrenia. This is consistent with previous research findings.

      Researchers acknowledge the limitations of this study. They compared four groups of research subjects ranging in size from 32 to 87 people. The researchers concede this sample size may not be large enough to detect actual differences. Indeed. For example, one study that found marijuana use was linked to a fourfold risk of developing psychosis involved 45,570 people and followed them for a 15-year period (See “Lancet. 1987 Dec 26;2(8574):1483-6. “Cannabis and schizophrenia. A longitudinal study of Swedish conscripts”.

      This study is cross-sectional, not longitudinal. Longitudinal research — such as the 1987 study cited above — is needed to prove or disprove causal associations between marijuana use and psychosis and/or schizophrenia.

      This research does not diminish repeated and widespread findings of strong association between adolescent marijuana use and psychosis. And while psychosis is not necessarily schizophrenia, it would be foolish to believe psychosis isn’t worth worrying about and guarding against.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Det er fortsatt mye som er usikkert rundt disse virkningsmekanismene, for ikke å snakke om alle de ulike risikofaktorer for psykose og schizofreni, men igjen er det slik at cannabis er et ekstremt utbredt rusmiddel i svært mange land, og den store psykoseepidemien lar fortsatt vente på seg.

      Her har du en studie som ser på både schizofreni OG psykose i UK i tidsrommet 1996-2005, som fant at økningen i forekomsten av slike lidelser, som tidligere var blitt spådd etter en massiv økning i cannabisbruk, aldri kom:

      http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19560900

      Usikkerhetene og uforutsett skade til tross, er det relativt liten tvil om at en betydelig utskiftning av alkohol med cannabis, ville føre til massiv skadebesparelse for samfunnet.

    • https://www.youtube.com/watch?v=v2hy1TSUlLQ Steinadler

      Tendensen er økt forbruk av både alkohol og «alternative» rusmidler. Så her er det neppe gitt at man vil ende opp med noen betydelig reduksjon av alkoholforbruket. Det er riktignok slik at et land som Nederland har et noe lavere alkoholkonsum per innbygger enn gjennomsnittet i EU. Noe av årsaken til dette kan vel tenkes å være den liberale innstillingen ovenfor bruk av cannabis. Men det ser ihvertfall ikke ut til at dette har ført til noen dramatisk utskifting ifht alkohol. Alkoholforbruket i Nederland ligger dessuten likefullt et godt stykke over det norske. Og land som Italia og Island ser faktisk ut til å ha et lavere alkoholkonsum per innbygger enn Norge (tot. 7.8 l ren alkohol per innbygger i 2012) : The Netherlands is, however, not the most abstemious European nation. That would be Italy, where people consume only 6,7 litres a year. Second lowest is Iceland, where the inhabitants restrict themselves to 7,1. Netherlands has one of the lowest rates of alcohol consumption in Europe 16 May 2014. Disse forskjellene i alkoholforbruk mellom de europeiske landene – også relativt til Nederland – indikerer ihvertfall sterkt at det her må være helt andre faktorer som bestemmer i betydelig grad påvirker alkoholforbruket.

  • Ivan Olsen

    Systematisk cherrypicking i randsoneforskningen kan gi en god latter :)

    • Bjørn Dahl

      Du kunne jo referere til hva som var så morsomt.

    • Ivan Olsen

      Det har jeg nå gjort, et annet sted i tråden.

    • Lars Bakke

      Tror du vi kommer til å legalisere i Norge?

    • Leif

      Nei, ikke før alle andre land har gjort det. Vi er verdens mest moralistiske land.

    • Harald Jensen

      Ivan: Jeg har lest mange av dine kommentarer til tekster på Minerva som tar til orde for legalisering. Du ønsker ikke legalisering, men det er litt vanskelig å få tak i hvorfor. Kan du ikke skrive et eget fullstendig og selvstendig innlegg på Minerva der du forklarer hvorfor narkotikapolitikken bør forbli som den er, og ikke liberaliseres?

      Aller helst med referanser til artikler og vitenskaplig arbeid, på samme måte som kronikken over.

      Det ville vært et positivt og nyttig bidrag til debatten. Slik det er nå virker det som om du er den som driver «cherry-picking» når du kommenterer andres innlegg. Men det kan godt hende det er jeg som tar feil.

    • Simon Osen

      Jeg donerer 50,- for å se denne, Ivan Olsen har vært en grinebiter og kverulant om dettte temaet lenge – noe som står i sterk kontrast til den «skeptiske» rollen han prøver å ha. Vil gjerne lese hans løsning på problemet, i klartekst.

    • Ivan Olsen

      Personrettet fjas er kjedelig, og sier mest om avsender.

    • Simon Osen

      Nå vil folk lese en lengre tekst av deg, og du kaller det personrettet fjas. Jeg kaller det en utfordring til å vise at man også har noe nytt å komme med i forhold til løsninger, og ikke bare er en sur fyr med mye tid som skyter ned argumentasjon mot status quo.

    • Ivan Olsen

      Jeg har aldri ment at «narkotikapolitikken bør forbli som den er». De fleste som deltar i disse debattene har hverken evne eller vilje til å se på debattene som noe annet enn en fotballkamp, der man snarest bør velge hvilket lag man holder med, og deretter ukritisk heier på det.

      Ruspolitikken bør i mye større grad dreies mot forebygging, særlig med et målrettet arbeid mot utsatte unge, og vektlegge både alkoholfeltet og illegal rus. Man bør utvikle et mangfoldig og helhetlig tilbud om behandling med et fungerende ettervern, og ha et godt utbygd nett av lavterskel behandlingstilbud. Gode overdoseteam i alle storbyer.

      Strafferammene er for høye, selv om de heldigvis relativt sjelden brukes fullt ut. Fastleger bør antagelig få mulighet til å benytte et større utvalg av substitusjonspreparater med utgangspunkt i behovet til den enkelte pasient (noe som krever høy kompetanse hos fastleger). Arbeidet mot gjengkriminalitet og organisert kriminalitet bør ha høy prioritet.

      Den overordnede ruspolitiske målsetningen bør være at flest mulig bruker så lite rus som mulig.

    • ripss 2

      «Fastleger bør antagelig få mulighet til å benytte et større utvalg av substitusjonspreparater med utgangspunkt i behovet til den enkelte pasient (noe som krever høy kompetanse hos fastleger)»

      Altså, personene skal forbli rusavhengige.

    • Bjarne Torresvoll

      2 spørsmål:

      1. Hvilken filosofi ligger bak meningene dine? Hvordan rettferdiggjør du vold (fengsel, bøter, tvang) som straff («virkemiddel») mot rusbruk?

      «Den overordnede ruspolitiske målsetningen bør være at flest mulig bruker så lite rus som mulig.»
      2. Hvorfor?

    • Ivan Olsen

      1. Nå har jeg vel først og fremst forsvart tvangsmidler i forhold til framstilling og omsetning av rus, men det er helt klart at alle land i verden bruker tvangsmilder til å regulere rus. Jeg kjenner ikke til noen, selv ikke ekstremliberalister, som tar til orde for at samfunnet ikke skal kunne regulere framstilling, omsetning og bruk av rus med tvangsmidler.

      2. Rus er til skade for enkeltindividet og samfunnet. Denne erkjennelsen ligger til grunn for at alle sivilisasjoner kjennetegnes av at rus reguleres med tvangsmilder. Jo mindre rusbruk, jo mindre skader av rus.

      3. Jeg er glad i å debattere, og rus er bare ett av en rekke felter jeg engasjerer meg i å debattere på min fritid. Yrkesmessig arbeider jeg på helt andre felter.
      Jeg går ikke god for dine tolkninger av mine følelser eller min adferd, og velger sjelden å gjøre mitt personlige til gjenstand for debatt. Kort sagt: Jeg benytter meg av muligheten til å ytre meg i den form og med det innhold jeg selv velger, og legger ikke en større mengde arbeid i det enn min kapasitet tillater.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Så du mener at alkohol ikke gir noen høyere risiko for aggressiv atferd enn de andre stoffene? Eller mener du bare at det er latterlig å bruke som argument i ruspolitikken?

    • Ivan Olsen

      Problemet er ikke først og fremst teorien om at alkohol gir en høyere risiko for aggressiv adferd enn cannabis og psykedelika. Det foreligger ikke veldig sterke bevis for denne teorien, men i mine ører høres den ikke veldig usannsynlig ut, så vi kan for argumentets skyld legge den til grunn.

      Derimot hviler artikkelen på en påstand om at det er sannsynlig at legal tilgang på cannabis og psykedelika vil redusere alkoholkonsumet i en grad som vil gi signifikant reduksjon i antallet voldsforbrytelser, herunder voldtekter. De kildene du bruker til å underbygge denne påstanden, er for det første av svært diskutabel vitenskapelig kvalitet, for det andre er det slik at selv om man i noen grad skulle stole på disse kildene, gir de overhodet intet grunnlag for å trekke slike svært vidtgående konklusjoner som du gjør, når du overfører usikre funn fra disse undersøkelsene til det norske samfunnet som helhet.

      Disse kildene er for det første en studie som bygger på intervjuer av klienter i et canadisk «medisinsk marihuana»-program, for det andre to artikler skrevet av økonomer som er ment å sannsynliggjøre at amerikansk ungdom som har begrenset tilgang til alkohol, velger å ruse seg på cannabis i stedet, og til sist en metastudie av psykedelias effekter på pasienter i behandling for alkoholisme.

      Disse fire artiklene gir etter mitt skjønn – i noe varierende grad – usikre funn på det de faktisk undersøker. Du går langt utover disse i seg selv usikre funnene når du påstår at økt konsum av cannabis og psykedelika i det norske samfunn som helhet vil ha redusert alkoholkonsum som følge, og det i en grad som signifikant vil innvirke på frekvens og alvorlighet av voldsforbrytelser.

      Kildene dine gir kort sagt intet grunnlag for påstandene dine. Måten du presenterer påstandene på, selvhøytidelig og uten forbehold, og med en lang rekke henvisninger til til dels liksom-kilder, påkaller vantro og latter, i alle fall hos meg. So shoot me.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Det finnes svært mange studier som indikerer at cannabis har en surrogateffekt overfor alkoholkonsum, og hadde poenget med denne kronikken vært å oppsummere det vitenskapelige grunnlaget i sin helhet, kunne jeg ha lagt ved flere. Det skal sies at ingen av disse studiene er perfekte, og at de ikke gir grunnlag for å slutte at slik substitusjon skjer 1:1 per i dag, men å si at effektens eksistens dermed er tvilsom – eller at helsemyndighetene ikke kunne OPPNÅ en slik effekt gjennom målrettede tiltak – vitner likevel om en manglende evne eller vilje til selvstendig og fornuftig tenkning.

      De aller fleste mennesker i vårt samfunn i dag føler på et behov for rus, og ruser seg i en eller annen utstrekning, hovedsakelig på alkohol. Ved en legalisering av stoffer hvis virkning enten 1) ikke er særlig kompatibel med alkoholrus (MDMA, psykedelika), eller 2) supplerer alkoholrusen ved kombinasjon på en slik måte at mindre alkohol skal til for ønsket rusvirkning (cannabis, via såkalt «cross-fading»), er det sannsynlig at økning i bruk av disse stoffene, vil resultere i lavere alkoholkonsum, så lenge konsumentenes tid til, og appetitt på rus forblir konstante.

      En god del mennesker i vårt samfunn drikker dessuten alkohol hovedsakelig pga. stoffets lovlige monopol og presset til å drikke i sosiale sammenhenger. Disse ønsker gjerne en slags rus, eller simpelthen å delta i fest- og uteliv, men er ikke nødvendigvis spesielt begeistret for alle alkoholrusens egenskaper. Hvis disse menneskene ble gitt en arena for alternativ sosial rus, f. eks. etter en nederlandsk «coffee shop»-modell, eller lovlige rave-steder med MDMA- og psykedelikaprofil, er det sannsynlig at mange av dem ville drikke langt sjeldnere. Samtidig ville de mer «eklektiske» ruskonsumentene, med fortsatt forkjærlighet for alkohol, men en lyst på variasjon, kunne bytte ut alkoholen en helg i blant, eventuelt supplere den med cannabis for å drikke færre enheter. På aggregert nivå vil selv en slik delvis utskiftning ha betydelig effekt mht. skade – både den kumulative skade som alkohol gjør på indre organer ved gjentatt bruk, og muligens de enkelte volds- og overgrepsepisoder som ledsager mange fyllekuler.

      For all del, man kan gjerne være skeptisk til substitusjonseffektens omfang og forutsigbarhet, men vi vet 1) at den forekommer i en viss utstrekning, og 2) at det finnes en rekke mulige ruspolitiske tiltak som kan tenkes å forsterke den. Med tanke på hvor mye mindre skadelige de nevnte alternative rusmidler er, er det heller ikke nødvendig med en 1:1-substitusjon. Selv hvis legalisering førte til betydelig mer rus totalt, hadde skaderegnskapet trolig vært negativt så lenge alkoholkonsumet gikk ned.

      Å anta at det ikke vil finne sted NOEN merkbar reduksjon i alkoholkonsum ved en noenlunde fornuftig legalisering av alternativer til alkohol, forutsettter i hvert fall langt større antakelser enn min hypotese gjør. Samtidig; hvis alkoholkulturen likevel skulle vise seg så robust at alkoholkonsumet ikke gikk merkbart ned, ville de alternative rusmidlenes bruk antakelig forbli marginal – men langt mindre skadelig enn i dag, grunnet skadereduksjonen ved regulering.

      Skulle man fortsatt ikke feste lit til min hypotese, vil jeg minne om at det finnes mange andre holdbare argumenter for regulering av narkotikamarkedet, og at denne kronikken kun har til hensikt å stille spørsmål ved bekymringen for at flere lovlige rusmidler skal gi langt større rusrelaterte problemer. Koffi Annan tok nylig, i en tale til WHO, til orde for legalisering av alle (etterspurte) narkotika, av helt andre hensyn enn de jeg her har illustrert. For selv hvis legalisering skulle medføre større rusproblemer isolert sett, er det såpass stort skadereduksjonspotensial på andre fronter, at det likevel er verdt det.

    • Ivan Olsen

      Det fins en rekke indikasjoner på at økt konsum av cannabis kommer i tillegg til alkoholkonsumet, samt at de to rusmidlene forterker virkningen av hverandre, og at skadefølgen dermed forsterkes.

      Blant annet vet vi at norske cannabisbrukere både drikker mer og bruker mer av annen illegal rus enn befolkningen ellers. Vi vet at blant de land det er mest naturlig å sammenligne oss med, og der cannabiskonsumet er høyere enn i Norge, drikkes det også mer. Dette kan antagelig ha sammensatte årsaker, men hypotesen om at økt cannabisbruk kan føre til mer drikking, og større skadefølge, er minsst like god som den motsatte.

      I alle fall er det rimelig å anta at økt cannabisbruk vil føre til økt kombinert alkohol- og cannabisrus, noe som igjen vil påvirke voldskriminaliteten i negativ retning. Selv om man altså skulle teoretisere en viss subsitusjonsseffekt på samfinnsnivå (noe det ikke finnes rimelig forskningsmessig grunnlag for), vil ikke konklusjonene om effekt bli gyldige uten at man korrigerer for effekten av kombinert, og dermed forsterket rus.

      Å slutte en samfunnsmessig substitusjonseffekt på grunnlag av metodisk svake, selvrapporterte data fra små pasientgrupper som på de fleste parametre skiller seg vesentlig fra norsk gjennomsnittspopulasjon, er håpløst spekulativt. Modellebregningene fra økonomer som antyder en slik substitusjonseffekt er i seg selv svært svak forskning, og kan ikke bekreftes av befolkningsstudier på rusvaner over tid.

      Ved å systematisk plukke svak forskning med liten eller ingen rimelig overføringsverdi som antyder substistusjonseffekt, og samtidig se fullstendig bort fra undersøkelser og empiri som kan tyde på svært svak eller motsatt effekt, konstruerer du påstander om virkningen på voldskriminalitet som ikke bare er spekulative, men som mer rimelig bør karakteriseres som et lite vellykket forsøk på pseudovitenskap når det presenteres i en slags halvakademisk retorisk form lik den du benytter.

      At du selv mener å ha andre, og bedre, argumenter for legalisering, hjelper rimeligvis lite på dette.

    • Jan Arild Snoen

      Det er typisk for Olsens måte å diskutere på å anklage andre for cherry-picking og å bruke dårlig forskning, uten å komme opp med en eneste vitenskapelig referanse eller forklare hva som egentlig er feil med forskningen det vises til, utover at den ikke er i samsvar med Olsens fordommer.

      Motstanderne av narkotikaliberalisering har sluppet unna med denslags i tiår etter tiår. Men det er ingen grunn til å ta Olsen på alvor så lenge han ikke gidder å underbygge sine spekulasjoner med noe annet enn flere spekulasjoner. Dette er bare en avansert form for trolling.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Hvis du først skal anklage meg for pseudovitenskap og en halvakademisk tilnærming, kan du gjerne underbygge din egen slutning om at kombinasjonsrusen ved bruk av cannabis og alkohol, gir mer SKADE. Denne studien tyder f. eks. på at ungdom som kombinerer alkohol og cannabis, viser færre nevrologiske abnormaliteter enn ungdom som kun drikker alkohol: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0892036209001457

      Hvis disse funnene er representative, kan det ha sin forklaring enten i at stoffer i cannabis virker nevroprotektive (hvilket finner støtte i andre studier), men også i at kombinasjonsrusen raskere fører til «rusmetthet», og dermed mindre alkoholinntak. Den som har tatt seg tid til å prate med cannabisbrukere om dette, eller lest i de utallige brukerfora på nettet, vil trolig ha hørt/sett denne sistnevnte effekten beskrevet.

      Videre; at de som røyker cannabis i Norge skal være de som også drikker mest, er for det første ikke noe vi «vet» med særlig sikkerhet (spørreundersøkelser om ulovlige aktiviteter er notorisk lite pålitelige), og for det andre er det flere plausible årsaker til at de som går til det skritt å bruke ulovlige rusmidler, ruser seg mer enn andre. Hadde cannabis vært lovlig, er det høyst sannsynlig at denne statistikken hadde sett annerledes ut – hvis den nå i det hele tatt stemmer.

      Det meste av forskning på dette spørsmålet baserer seg uansett på en rusvirkelighet hvor alt er lagt til rette for alkoholens dominans, og som fremmer kombinasjon med alkohol fremfor substitusjon. Jeg tar til orde for en ruspolitikk som målrettet går inn for å fremme substitusjon. Å avfeie potensialet for utskiftning ved slike tiltak, og argumentere som om dagens rusmønstre er representative for hva vi i høyden kan oppnå, er intellektuelt uredelig.

      Nå regner jeg ikke her med noen givende syntese i hegeliansk forstand, basert på din kommentarhistorikk vedrørende dette tema, men jeg vil utfordre deg som menneske til å være like kritisk til dine egne synspunkter som du er til legaliseringsforkjempernes. Det er lett å avfeie nye løsninger – ikke fullt så lett å forsvare de eksisterende.

    • Ivan Olsen

      Jeg legger merke til at både du og Snoen nå er opptatt av å dreie diskusjonen vekk fra dine opprinnelige påstander, og i stedet angriper meg for min generelt slette personlige karakter og det faktum at jeg ikke peker på konkrete kilder for å underbygge mine kritiske merknader til dine påstander.

      Jeg fastholder at dine påstander om substitusjonseffekt bygger på svak forskning, og på vesentlige områder står i strid med den kunnskapen som fremkommer i befolkningsstudier av rusvaner i samfunn det er naturlig å sammenligne seg med.

      Når det gjelder påstandene om at din postulerte substitusjonseffekt skal ha signifikant positiv virkning for utbredelse eller alvorlighet av voldskriminalitet, slår jeg fast at de fullstendig mangler noen form for forskningsmessig belegg, og er vilt spekulative.

      I denne tråden er det min vurdering at det er rimelig å holde fokus på disse påstandene, som er sentrale i hovedinnlegget.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Nå er det du som dreier diskusjonen vekk fra det du ikke kan underbygge.

      David Nutt har for øvrig forsket mer og lest mer relevant forskning enn både du og jeg til sammen (hva er forresten din bakgrunn?), og mener at alkoholkonsumet i England ville kunne falle med opptil 25 % hvis man legaliserte cannabis i egne «coffee shops»:

      http://www.theguardian.com/science/2012/jun/19/david-nutt-alcohol-cannabis-cafes

      Ellers merker jeg meg at du kun er interessert i å diskutere cannabis, og ikke f. eks. MDMA, som i mye mindre grad fordrer kombinasjon med alkohol, og er det klart mest relevante og interessante surrogatet mht. nattklubborientert uteliv. Gitt promillenivået på dagens mer dansevennlige utesteder (jeg snakker av syv års erfaring som dørvakt i Oslo), er det her det største utskiftningspotensialet ligger i mine øyne.

    • Lucifer

      Du må gjerne si noe mer konkret om hvilke studier som er utelatt, hva de eventuelt viser og hvorfor de metodisk står sterkere enn det som brukes her.

    • Ivan Olsen

      Alle som er her, har hele verdens kunnskap tilgjengelig via nettet. Det eneste som holder dem i ekkokamrene og hindrer dem i å søke kunnskap på egenhånd, er de mange psykologiske mekanismer som er menneskets evige svøpe, og som skaper motvilje mot å tenke selvstendig og kunnskapsbasert.
      Jeg har intet håp om å kunne forårsake noen endring på dette hos flertallet i den gruppen som følger disse debattene. De er ikke her fordi de ønsker å lære eller tenke, de er her av samme grunn som fotballpublikum ser på fotballkamper, for å dyrke fellesskapsfølelsen.

    • Bjørn Dahl

      Hvis du lurer på hvorfor slike som jeg er her, så er det iallefall ikke for å dyrke felleskapet. Det er for å slå tilbake mot folk som vil sende politiet på meg, på falske premisser. Jeg får i dag medisinsk cannabis lovlig, men jeg er jo inderlig klar over at ut du helst ville tatt denne muligheten fra meg. Jeg har forøvrig enda ikke fått med meg hva som var så morsomt? Kanskje det er meg som mangler humoristisk sans, eller kanskje det er din humor som er litt awkward.

  • Anders Storsveen

    Meget bra skrevet og researchet! Vi trenger mange flere artikler som dette. Det å vise til kilder setter er bra presedens for kommentarfeltet også. Mye vanskeligere å få innpass for udokumentert svada når det er svar på godt dokumenterte påstander!

  • Comrade Pootie

    Jeg leser ofte folk som nevner cannabis som et alternativ til alkohol og «bedre», men cannabis kan ikke erstatte alkohol siden alkohol og cannabis brukes i stort sett helt forskjellige sammenhenger. En hasjfest er ikke mye til fest for å si det sånn.

    • LiberalPenguin

      pft… Man bruker tiden sin på å slappe av med venner og ta seg en røyk ISTEDENFOR å gå på fest og drikke…geddit?

    • Comrade Pootie

      Så man erstatter sosialt samvær med feks dansing på et utested med sløving i sofaen der man fniser av en film. Gjorde nok av det i tenårene-

    • LiberalPenguin

      At du enda ikke forstår poenget til artikkelforfatteren er ganske utrolig: Man erstatter en mengde av et rusmiddel, alkohol, med en mengde av et annet rusmiddel, cannabis.

      Når cannabis er mindre skadelig enn alkohol, er det netto gevinst for samfunnet..

      Skal du kverulere videre med anekdoter om dine utskeielser som tenåring nå? Eller fattet du poenget med artikkelen, endelig?

    • Comrade Pootie

      Mitt poeng handlet altså bare om at cannabis ikke er en erstatning for alkohol da rusmidlene brukes i vidt forskjellige typer sosiale sammenhenger. Dette var relativt enkelt å forstå i det første innlegget du svarte på. Bytur, bursdag, bryllup, fest, merkedag, alle disse er sammenhenger der man ikke med hell kunne byttet ut alkohol med cannabis.

    • LiberalPenguin

      Og det er da altså ikke denne formen for «erstatning» artikkelforfatter har beskrevet heller. Så hva er poenget med å påpeke noe som ingen har sagt?

    • Comrade Pootie

      Jeg har sagt det. du vet, i et kommentarfelt er det helt innafor og helt vanlig å komme med et poeng som er litt på siden og ikke nødvendigvis nøyaktig i forhold til et poeng i artikkelen. Dette burde være kjent for alle som deltar i et kommentarfelt.

      Når du svarer på mitt innlegg så er det gjerne poenget til OP man forholder seg til.

    • Mons G. Reinertsen

      Å se på film med venner er vel ikke mindre sosialt enn å stå på et dansegulv der det ikke er mulig å snakke sammen…

    • Comrade Pootie

      Nå er du bare vrang for å være vrang. For en som drikker alkohol til fest så gjør man begge deler. For en som har skiftet ut alkohol med cannabis, så ender de aller fleste opp bare i sofaen.

      Om du ikke ser det sosiale ved eksempelet mitt med bytur og dansegulv, så kan jeg ikke hjelpe deg

    • Mons G. Reinertsen

      Og om du ikke ser det sosiale ved å se film med venner kan ikke jeg hjelpe deg :) Det er ikke meningen bare å være vrang, poenget er at det fins forskjellige måter å være sosial på.

    • Comrade Pootie

      Som også var poenget mitt. I de sosiale sammenhenger alkohol gjerne brukes kunne de ikke bare byttet ut rusmiddel med cannabis. Det brukes i andre sammenhenger

    • Simon Osen

      Det er ikke noe regel eller naturlov som tilsier at alkhol og cannabis ikke er interchangable, så den får du begrunne bedre.

      Det mest moderate og fornuftige er som Dagfinn sier at det vil finne sted en overføring i mange situasjoner.

      Den trenger ikke være gigantisk og entydig så lenge den representerer et utvetydig gode.

      Om et uteliv med overføringer fra alkoholbruk til andre rusmidler er et utvetydig gode, det kan nok lett diskuteres.

      Men det er en gevinstmulighet tilstede, og det trengs at folk støtter tiltak i riktig retning og lar argumentene for skadereduksjon vinne fremover over forebygging, hvis man i det hele tatt ønsker seg noen reform på feltet.

      Hvis man ikke ønsker seg reform på feltet trenger man å komme seg litt ut av hulen sin. Politikken slik den praktiseres i dag er uverdig for Norge.

    • Psytex Divine

      Cannabis er absolutt en erstatning, jeg slutta helt å drikke når jeg ble introdusert til Cannabis, det gjorde at jeg fikk oppleve en annen rus og det fikk meg til å innse hva slags motbydelig rusmiddel alkohol er.
      I dag røyker jeg forresten ikke Cannabis jevnlig, faktisk svært sjeldent, fordi ting jeg lærte under en av mine LSD turer fikk meg til å innse at det er best om jeg holder rusmidler til et minimum, og i dag holder jeg for det meste cannabisrøykingen min kun til Psykedeliske turer (tar stoffer som LSD og Psilocybin med minst 3 måneders mellomrom, om du er interessert i å vite hvor hyppig jeg bruker Psykedelika).
      MDMA har jeg også erfaring med, har ikke brukt det på ganske lenge nå, men pga en veldig traumatisk barndom har traumer hindret meg i å jobbe og å ta ordentlig vare på meg selv, men etter noen få MDMA turer ble nesten all angsten min borte og traumene mine ble helt borte, så i dag tar jeg godt vare på min egen kropp og helse, og jeg klarer å jobbe, og jeg har aldri vært et så fornøyd og glad menneske som jeg er i dag.

    • Comrade Pootie

      Joda, men det var ikke poenget mitt. Poenget var at cannabis ikke kan erstatte alkohol generelt i forhold til situasjonene man bruker det. Cannabis er for de aller fleste ikke et veldig sosialt rusmiddel. Det er alkohol.

      Jeg har også erfaring med cannabis, MDMA og LSD for den saks skyld og ser absolutt positive sider ved alle sammen, men det er ikke noe erstatningsrusmiddel for alkohol.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Målet er ikke å erstatte alkoholen fullt ut, men å legge til rette for diversifisering. Uansett; hvis folk tar seg et MDMA-rave, en psykedelikatur eller en cannabiskveld i blant, vil dette ofte være anledninger som ellers hadde gått med til alkoholkonsum – og som det er et begrenset antall av.

    • Comrade Pootie

      Jeg er enig i det. Jeg mente som sagt akkurat som jeg skrev øverst og som så mange her ikke ser ut til å skjønne, at det er noe som kommer i tillegg, og ikke en erstatning. Det skrev jeg fordi, som jeg også skrev øverst, at det er veldig mange som argumenterer som om cannabis var et rusmiddel som kunne erstattet alkohol i det store og hele.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Vel, det er jo da fortsatt en erstatning, men en DELVIS erstatning. Alle monner drar. (Men jeg tror vi egentlig er enige.)

    • Comrade Pootie

      For en og annen vil det selvsagt være slik, men poenget mitt gjaldt i forhold til argumentasjonen mange kommer med at cannabis kunne erstattet alkohol i samfunnet til de samme bruksområder. Og det kunne det selvsagt ikke.

      Men ja, vi er nok stort sett enige. Og jeg er personlig også positiv til legalisering av cannabis. MDMA er jeg litt usikker på. Jeg synes det er et helt fantastisk rusmiddel, kanskje det mest joviale av de alle i forhold til virkning, men selv om stoffet er relativt lite farlig i seg selv, har jeg som deltaker på et hundretalls rave-parties sett hvordan det kan ødelegge folk som bruker mye av det.

    • Psytex Divine

      Kanskje ikke for deg eller for en del mennesker, men det er fortsatt også en del mennesker som velger å legge fra seg alkoholen pga stoffer som MDMA, LSD, Psilocybin (etc) og cannabis, ja denne gruppen med mennesker er jo selvfølgelig ikke like stor som de som heller toner ned alkoholkonsumet pga cannabisrøyking eller psykedeliske turer, men det er fortsatt en erstatning for en del mennesker, jeg vil tro at som regel har disse menneskene på forhånd bestemt seg for at de vil bytte ut alkoholen med noe annet, jeg vet ihvertfall at jeg til en viss grad var interessert i å finne et annet rusmiddel som passer meg bedre, før jeg fikk erfaring med noe annet enn alkohol.

    • Arne Rickard Rusten

      Det finnes mange rusmidler som kan erstatte alkohol i festsammenheng. MDMA er et av dem.

    • Comrade Pootie

      MDMA fungerer fint til fest, men kun om du tar en fest 6 ganger i året. MDMA skal du være ytterst forsiktig med å bruke ofte. Jeg har sett en del venner falle inn i dype årelange depresjoner pga overbruk av MDMA. (dvs 2-3 ganger i mnd)

    • Dagfinn Hessen Paust

      Det er riktig at MDMA antakelig ikke bør brukes like ofte som mange bruker alkohol (selv om mange antakelig også bruker alkohol altfor ofte), men det er ikke særlig godt dokumentert at hyppigere bruk enn bare seks ganger årlig, gir skade – spesielt ved forsvarlig dosering og andre forholdsregler – og det er heller ikke gitt at brukere flest vil føle behov for å bruke stoffet oftere enn dette. Ved legalisering av f. eks. cannabis og psykedelika i tillegg, ville det uansett være flere rusmidler å variere mellom, i tillegg til dagens alkoholtilbud.

    • Comrade Pootie

      MDMA er definitivt ikke vanedannende på samme måte som mange andre rusmidler, og det har rett og slett ingen funksjon to dager på rad så det er ikke noe man driver med til hverdags. Det aller siste man har lyst på etter å ha våknet fra en sånn snurr er en runde til.

      Akkurat 6 ganger var mer et eksempel, men bruker du det ofte blir man rett og slett deprimert og i verste fall ute av stand til å føle store gleden over noe som helst. Been there, done that. Dette er ikke permanent, men det kan ta lang tid (et halvt år i mitt tilfelle) å «fylle opp gledestoff» i hjernen igjen

    • Dagfinn Hessen Paust

      Det verserer flere slike historier, ja, og de bør tas på alvor. Samtidig er det mulig at skadereduserende tiltak som forsiktighet med redosering, eller etterfølgende supplementering med kosttilskudd som 5-HTP, kan minimere risikoen for slike konsekvenser. Og i alle fall vil toleranse, eventuelt frykten for å «miste magien» ved for liten hviletid mellom hver gang, kunne fungere som naturlig motvekt til misbruksfaren. Dette er momenter som kan og bør vektlegges ved regulering av og opplysning om stoffet.

    • Comrade Pootie

      Ja jeg har hørt en del om 5-HTP av en kompis. Begynner å bli noen år siden jeg var jevnlig på raveparty nå, men så vidt jeg husker skulle det visst stimulere til raskere restitusjon.

      Etter egen erfaring er Ecstacy, eller MDMA, den substansen som stemmer litt med mytene rundt den i forhold til at man «søker følelsen man fikk første gangen». Dette er nok først og fremst fordi man vet hva som kommer. Det tar ca en times tid pluss minus før effekten setter inn og hvordan man tilbringer den timen har en del å si for hvordan opplevelse man får av det. De første gangene er noe man aldri glemmer. Når man derimot sitter og ser på klokka for å vurdere sånn ca når det «kicker inn» er litt av den magien mistet allerede der.

    • yessir2

      Man røyker sativa på fest kis!

  • Think a little further

    Jeg begynte à ròyke cannabis da jeg var 16 og begynte aldrig à drikke alkohol ( eller ta andre rusmidler ) Det gjorde at jeg kom meg gjennom hele min ungdomstid uten noen gang à ha vaert i hjelpeslòs tilstand og blir utnytta pà noen màte. Noe som jeg ikke kan si om sà mange av venindene mine desverre… Brukte mange en kveld bare pà à passe pà dem faktisk. Jeg har bra karakterer pà skolen ogsà btw. Og var yrkesaktiv gjennom bàde videregànede og universitet. Cannabis hemmet ikke meg eller noen av mine venner noe som helst. Vi er alle veldig produktive mennesker nà.

  • http://anitanyholt.no Anita Nyholt

    Cannabis bør først og fremst lovvliggjøres fordi det illegale markedet/økonomien skaper enormt store problemer både nasjonalt og globalt. http://luhm.no/?p=1707

    Hvis lovliggjøring av produksjon, frakt, salg og bruk i tillegg vil bidra til å redusere volds- og overgrepsstatistikken så er det veldig bra.

  • Scrotum Perineum

    Narkotika er kommet for å bli. I løpet av 50 år har forbudet til nå kostet enorme summer og ressurser, og allikevel er det lettere å få tak i stoff enn det er å få en time hos fastlegen. I tillegg er forbudet svært dehumaniserende og nedverdigende overfor dem det gjelder. Legaliser og ta kontroll.

  • Pål Magnus Lykkja

    I avisen DN i dag så står det om en flyvertinne som fikk sparken etter å ha brukt cannabis. Ganske åpenbart at cannabisforbudet fører til økt bruk av mye verre stoffer, men som er uoppdagelig av politihunder og blodprøver etter bare få timer. Slik ser man at cannabisforbudet indirekte fører til heroinbruk tror jeg.

    http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2015/06/05/1829/flyvertinne-fikk-sparken-etter–ha-ryket-hasj-p-fritiden

    • Robin Andresen

      Du skjønner virkelig ikke stort av dette. Men du søker ikke sannheten, men dyrker fordommer og løgner du har blitt servert.
      Trist og lese, men det som egentlig er trist. Er at du ikke vet noe om det du snakker om, du bare tror du vet.

      Fordommer er ikke kunnskaper.

  • Blueboy2

    Denne artikkelen føyer seg bare inn i en lang rekke av Minerva sine kampanjeartikler for å legalisere narkotika. Som vanlig trekkes alkohol-kortet frem og gjøres til et hovedpoeng. Det gjelder å demonisere det lovlige rusmiddelet alkohol mest mulig for å presse frem narkotika som et «snillere» alternativ.

    Jeg sier det likegodt i klartekst: Hvis Minerva vil ta fra meg rødvinsglasset så blir min sympati for liberalisering av narkotikapolitikken omdannet til sterk antipati. Og det er jeg neppe alene om.

    • Simon Osen

      Det hadde jo vært koselig om de som annerkjenner sin egen rett til å drikke alkohol, kunne i sin sjenerøsitet strekke ut denne retten til andre, som ønsker å nyte andre rusmidler. At alkohol blir sterkt kritisert kan godt tenkes å føre til en innstramming på sikt. Eller skal du fortelle meg at vi ikke kan få klemt ned formynderske forbud over hodet på folket her i Norge?

      Med det så mener jeg ikke å rette noe finger, men alle de som nyter alkohol i dag og fnyser på nesen av denne debatten, de gjør en demokratisk tabbe.

    • Blueboy2

      Hvis du leser mitt innlegg ordentlig, så ser du at jeg slett ikke lar være å unne narkotikaliberalistene en joint i ny og ne. Det som er mitt poeng er at dette alkoholargumentet trekkes frem hele tiden. Ved til stadighet å trekke frem, og etter mitt syn overdrive, hvor farlig alkohol er, så vil det snarere føre til fokus på å stramme inn alkoholpolitikken fremfor å liberalisere narkotikapolitikken. Så skyt mot liberaliseringsmotstanderne i stedet for oss som vil nyte rødvinsglasset vårt i fred!

    • Simon Osen

      Er veldig enig med deg. Tror ikke vi vinner folkets nåde ved å angripe deres fortreffelighet eller deres «poison of choice». Men debatten vil likevel fortsette med det, da det er en slik fragmentert bevegelse der få styrer argumentene sine inn mot det samme enhetlige budskapet. Det er ikke bare cannabisaktivistenes skyld, men også fortjenesten til forbudet.

      Mange jeg kjenner er helt genuint tydelige og oppriktige på at de tror at de vil bli arrestert eller «komme på en liste» hvis de skriver et kritisk innlegg under eget navn om norsk ruspolitikk, eller jevnt over mer positivt enn negativ om cannabis, eller melder seg inn i en lovlig frivillig politisk organisasjon som Normal, LUHM, FHN som leder an i cannabisspørsmålet. Hvis jeg beskylder dem for paranoia så kan de jo alltids dra frem det avsnittet fra politiet om å være «bevisst» på legaliseringsdiskusjoner.

      Apropos det så er det en dusør på ett stk «ELEMENTS» langpapir hvis man kan gi en troverdig info om hvem som skrev denne setningen om å være bevisst på lovlige politiske diskusjoner. Denne personen har nok svettet en del i løpet av dette året, og forrige.

      Du kan le av det og tenke at folk som begrunner seg slike er teite og bruker det som unnskyldning.. men tenk hvor jævlig det egentlig er hvis det er sant at de fullt ut tror dette, 2015, pga hvordan myndighetene har gått frem.

    • Tom Christensen

      Det var ingen liten egoistisk innrømmelse du kom med der. «Drit i sannhet, rettferdighet og menneskeverd, bare jeg får ha rødvinen min i fred»
      Rødvinen kan godt være avholds og helsefanatikernes neste mål. Har du tenkt på det?
      Jeg er selv glad i god rødvin, men velger i andre sammenhenger en joint.

    • Blueboy2

      Hvis du leser innleggene mine nøyere så ser du at jeg slett ikke har noe imot narkotikaliberalisering. Faktisk tvertimot. Det jeg derimot reagerer på er at mange forkjempere for narkotikaliberalisering til stadighet bruker alkoholkortet og nærmest demoniserer alkoholen som argument for å liberalisere på narkotikaområdet. Hvis ikke forkjempere for narkotikaliberalisering har bedre argumenter å komme med enn at alkoholen visstnok skal være så veldig mye farligere, er jeg redd for at veien frem mot en mer liberal narkotikapolitikk blir lang.

      Forøvrig så er min bekymring for rødvinsglasset mitt en akkurat like legitim egoisme som din bekymring for jointen din.

    • Håkon Teigen

      Hvis jeg forstår deg rett så virker det som du generellt sett er ganske enig med legaliseringstilhengere, men du har inntrykk av at enkelte legger overdrevent mye vekt på skadeomfanget av alkohol og for lite på vekt på skadene som følge av straff, svart økonomi osv.

      Hvis du leser innlegg fra FHN, normal, LUHM osv så er de ikke ueninge i at alkohol i lave til moderate doser er marginalt skadelig. Kroppen håndterer sporadisk inntak av moderate mengder alkohol overraskende bra, fyll og hverdagsdrikking derrimot er noe annet.

      De fleste som bruker ulovlige rusmidler blir ikke ferska, det er generellt sett ikke noe problem å unngå politiet. Legalisering handler om alle skadene uregulert omsettning og produksjon fører med seg, det er det som engasjerer de aller fleste legaliseringstilhengere enten de bruker ulovlige rusmiddler selv eller ikke.

    • Simon Osen

      Kompis, dette skjer rundt deg i skrivende stund. Du må forsvare andres lignende retter, hvis du vil legge opp til et sterkt forsvar av din egen.

      http://www.minervanett.no/berus-eder/
      http://www.dagbladet.no/2015/06/14/nyheter/innenriks/politikk/hoyre/unge_hoyre/39665568/

    • Robin Andresen

      Rødvinsglasset ditt er trygt, og dette vet du.
      Nå handler det om og få vekk straffeforfølgelsen av det andre vill.
      Argumentene er basert på virkligheten, og derfor er det naturlig, at et rusmiddel som er mer skadelig for helse og sjel. Blir nevnt, da dette er lovlig.
      Det er ingen som angriper alkoholen, det bare fokuseres på mangelen i logikk med at lovlige skadelige rusmidler selges fritt, for at det er lov. Mens mindre skadelige kan føre til straffer som ødlegger for folk.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Hvis du leser kronikken nøyere, vil du se at hele mitt argument hviler på den premiss at alkoholforbud er like håpløst som det er uaktuelt – og illiberalt. Dette handler om å sette rusmidler i perspektiv, ikke å demonisere alkohol.

      Så nei, ingen skal ta fra deg rødvinsglasset ditt. Men jeg ser ingen grunn til at alkoholkonsumentene skal nyte et slikt liberalt privilegium alene.

    • Blueboy2

      Jeg synes like fullt at du demoniserer alkohol, selv om du av andre årsaker ikke går inn for et alkoholforbud. Du bør argumentere for at narkotikapolitikken bør liberaliseres ut fra at narkotika ikke er tilstrekkelig farlig til å begrunne forbud, uten å trekke frem at det lovlige rusmiddelet alkohol skal være så mye farligere. Det finnes nok av avholdsfanatikere i Norge som vil ta tak i den argumentasjonen for å forsøke å stramme inn alkoholpolitikken uten den minste interesse av å liberalisere på narkotikaområdet. Derfor skal dere forkjempere for liberalisering av narkotikapolitikken, en liberalisering jeg støtter, slutte med å trekke frem dette alkoholkortet hele tiden.

      Heldigvis er alkohol så lett å fremstille, både i liten og stor skala, at et forbud uansett blir helt uhåndterlig. Men se hva Ap’s helsepolitiske utvalg har foreslått og som Jonas Gahr Støre trykker til sitt bryst: Kraftige avgiftsøkninger etter neste stortingsvalg.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Å påpeke den uforholdsmessig store skade alkohol beviselig gjør, er ikke demonisering. Og når vi diskuterer hvorvidt en aktivitets skadevoldende egenskaper er tilstrekkelige til å legitimere forbud, er det naturlig å vise til sammenliknbare aktiviteter vi tillater som er skadeligere – særlig når det er rimelig å anta at disse aktivitetene konkurrererer med hverandre i omfang. Å argumentere for at narkotika «ikke er så skadelig», uten noe sammenlikningsgrunnlag, blir ikke bare meningsløst, men dessuten dødfødt i dagens debatt.

      Du skal være fri til å nyte ditt rusmiddel, men du må nesten tåle at det får gjennomgå i kampen for å unne andre den samme frihet som du har. Alkoholen overlever.

    • Blueboy2

      Joda, man må naturligvis sammenligne. Men her synes jeg at alkoholens skadevirkninger gjøres til et hovedargument for å liberalisere narkotikalovgivningen, og det blir feil. Det er som den lille gutten som peker og sier: «Men han er slemmere enn meg og slipper unna med det». Det er ikke et godt argument.

    • Dagfinn Hessen Paust

      Det er to spørsmål som må besvares i mitt resonnement: 1) Hvorvidt den foreslått lovlige aktivitet er mindre skadelig enn en sammenliknbar, lovlig aktivitet, og 2) hvorvidt det å tillate den foreslått lovlige aktivitet, vil gi en tilstrekkelig stor nedgang i annen, skadeligere aktivitet, til at resultatet er utilitaristisk fordelaktig.

      Den lille gutten bryr seg kun med spørsmål 1.

    • Peder Ås

      det der er en helt glimrende oppsummering.

    • Robin Andresen

      Sannheten om alkohol kjenner du. Hvorfor benekte sannheten?

      AP er partiet, som ikke vill unne noen friheten til og velge fritt. Så dette ligger mer på AP, en noe annet.

    • Robin Andresen

      Stakkars, får du ikke ruse deg på det du vill. Men du vill altså nekte andre det samme.
      Si meg, har du hørt utrykket kaste stein i glasshus? SUKK!

    • Blueboy2

      Det som gjør meg forbannet er at legaliseringstilhengerne kommer med argumenter rundt alkohol som truer rødvinsglasset mitt. Forøvring så kan du og andre legaliseringsforkjempere av narkotika være så stein dere bare vil, så lenge dere ikke plager meg.

    • Robin Andresen

      Rødvinsglasset ditt er helt trygt, og dette vet du.
      Men at du tenker på deg selv er tydlig, men du evner ikke og unne andre og glede seg over sine ting skjønner jeg.
      Du kan på din side, være så full du bare vill.
      Så lenge du ikke plager meg.

      Men som du ser, så er jeg voksen nok til og holde diskusjonen på et sivilsert plan. Jeg omtaler ikke alle andre. Men så er jeg tilhenger av sannheten og bruker ikke hersketeknikker for og prøve og ramme noen som en gruppe.
      Dette handler om dine og mine meninger, og ikke alle andre sine.

    • Blueboy2

      Nei jeg stoler ikke på at rødvinsglasset mitt er trygt. Etter valget i 2017 planlegger helsefanatikeren og formynderen Jonas Gar Støre å lene seg på kristenmoralisten Hareide. De to kommer til å stramme inn alkoholpolitikken. De vil fjerne taxfree og øke avgiftene betydelig mistenker jeg. Og ingen av dem vil støtte deg i kampen for en ny narkotikapolitikk.

      Bare for å gjøre det klinkende klart. Jeg vil ha rusmiddelliberalisering generelt, også på narkotikaområdet. Det er ingen tvil om at dagens narkotikapolitikk er fullstendig mislykket.

      Det som jeg ikke liker, er at liberaliseringstilhengerne trekker frem dette alkoholkortet hele tiden og dermed gir avholdsfanatikerne argumenter. Og som alltid så kaster venstrevridd media seg ukritisk på.

      Så fortsett liberaliseringskampen med andre argumenter! Du og dine kampfeller for ny narkotikapolitikk burde heller sikre dere slike som meg som allierte, i stedet for til stadighet å fremme påstander om hvor farlig rødvinsglasset mitt er.

    • Robin Andresen

      Jeg følger med på rusdebatten. Har gjort dette i over 20 år. Det som er sikkert, er at alkoholforbud, vill ikke menneskene prøve seg på igjenn.
      Dette har vært prøvd, og det gikk ikke.
      Så der har du intet og frykte.

      Gleder meg at du er så liberal, og faktisk har så god innsikt når det kommer til rusmiddelliberalisering. :-)

      Tommel opp for din kommentar.

  • Håkon Teigen

    Gratulerer med nok et klart og lettfatterlig innlegg, debattinnlegg som dette er med på å vise vei for hvordan kompliserte problemstillinger kan fremstilles på en folkelig og mer troverdig måte for de uinnvidde.

    En av de virkelig store verkebyllene i ruspolitikken er at både myndigheter og befolkningen trenger mer og bedre opplysning rundt hvordan alle rusmidler virker og hvordan de blir skadelige.

  • Pingback: » Berus eder!()

  • Hurlumhei

    Den største faren med å bruke narkotika i dag er faren for å bli tatt av politiet. Konsekvensene av å komme i politiet sitt søkelys er langt større enn forbrytelsen som er begått, og da tenker jeg ikke nødvendigvis på en retts dom. Men alle dem andre sosiale og psykologiske konsekvensene. Det er ikke få liv som har blitt ødelagt etter å ha vært på feil sted til feil tid og kanskje blitt tatt med litt i lomma.
    Har du jobb og familie, er det ikke uvanlig at politiet har rassia hjemme hos den uheldige, og med dette følger ydmykelser ovenfor naboer når det kommer en hel flokk av politi betjenter med og uten uniform som kan finne på å stille alle som er i bopelen ute på gårds plassen i håndjern og bare trusa til offentlig beskuelse. Finnes det barn med i bildet blir barnevernet automatisk koblet inn i saken, og ikke sjelden blir barn haste plassert i fosterhjem, med alle traumer dette medfører, dem har kanskje rassia på arbeidsplassen, noe dem fleste sjefer ikke er særlig begeistret for, og sparken er en logisk konsekvens. Har du blitt tatt en gang er du i realiteten fritt vilt, Politiet kan når som helst stoppe og rannsake personen på åpen gate med begrunnelse som særskilt grunn til misstanke, person vern eksisterer ikke lenger hvis politiet har deg i registeret sitt. Og på toppen av det hele blir narkotikakriminalitet som dem kaller det sidestilt med terrorisme, Med 21 år som maksimum straff,
    Og den største motstanderen til legalisering eller avkriminalisering er selvsagt politiet selv. For alle dem som bruker ulovlig rusmidler pynter pent på oppklaring statistikken til det enkelte politi distrikt, og dessverre er det politiets uttalelser og meninger som blir vektlagt fremfor forskning og andre med spesial kompetanse på feltet.
    Og med god grunn så tør ikke norske politikere å fronte en avkriminalisering eller legalisering, da politiet bruker skitne metoder for å kneble alle som ikke er enig i null toleranse og NEI politikken som har blitt ført i 50 år uten særlig suksess, unntatt for hvem da? jo POLITIET!

  • Dagfinn Hessen Paust

    En liten rettelse: Festrelatert voldtekt er det vanligste typetilfellet, og utgjorde i 2012 ca. 40 % av anmeldelsene på landsbasis. Det er selvfølgelig ikke det samme som flertallet; beklager dårlig formulering.

  • Robin Andresen

    Veldig bra artikkel. Bravo Dagfinn Hessen Paust. Stor tommel opp for deg.
    Sannheten om narkotika kryper fremm. Myndighetene har klart og overbevise folket om at deres løgn rundt dette er sann.
    Men dette rakner på rot, og spørsmålet om vi kan la politikerne slippe unna med sine løgner ustraffet, burde bli et tema.

    Kan man tilate og ha politikere ved makten, når de bevvist har jugd og fabrikert falske beviser for millioner av mennesker?
    Kan vi stole på noe av det politikerne sier i det hele tatt?

    Jeg mener dette er meget viktige spørsmål.