Intervju

Den viktigste hendelsen i forrige århundre

INTERVJU - Ingen kan sikre økonomisk utvikling og sosial rettferdighet i Europa dersom unionen ikke eksisterer, sier Wilfried Martens til Minerva.

INTERVJU: Minerva har møtt Wilfried Martens til samtale om EU, eurokrisen og fredsprisen. – Ingen kan sikre økonomisk utvikling og sosial rettferdighet i Europa dersom unionen ikke eksisterer, sier han.

Wilfried Martens er president av det som i dag er Europas største partifamilie, Det europeiske folkeparti (EPP). Partifamilien rommer over 70 nasjonale partier på tvers av hele Europa, blant disse også Høyre og Krf. I Belgia er han kjent for å være mannen som samlet det tidvis svært splittede landet som statsminister gjennom nesten 13 år. Han har i mange tiår vært med på å utforme europeisk politikk og vært en aktiv forkjemper for europeisk integrasjon. Minerva møtte Martens på hans kontor i Brussel.

― Eurokrisens årsaker var komplekse, og løsningen kan følgelig ikke være enkel. Kompliserte beslutninger som har klare konsekvenser på lang sikt, tar man ikke over natten. Krisen ble i første rekke utløst av hendelsene i USA i 2008, men påvirket oss i Europa på grunn av våre egne sårbarheter. Vi hadde for høy privat og offentlig gjeld og det var utilstrekkelig regulering i banksektoren; vi hadde en massiv økonomisk ubalanse innad i eurosonen og den økonomiske styringen i Europa var ikke sterk nok til å verne den monetære unionen for slike eksterne sjokk.

― Og hva nå?

Krisetider er også tider for enorme muligheter.

― Dette er utvilsomt den mest utfordrende tiden vi har stått overfor de siste tiår i Den europeiske union. Men krisetider er også tider for enorme muligheter. Vi må benytte oss av denne sjansen til å iverksette ambisiøse og nødvendige reformer.

Martens viser til situasjonen på 80-tallet, da han var statsminister i Belgia og Europa stod overfor den såkalte ”eurosklerosen”. Ytterligere integrasjon og etableringen av fellesmarkedet ble svaret den gang.

― Sammen med andre medlemmer av Det europeiske råd, som Helmut Kohl, Francois Mitterrand og presidenten av kommisjonen, Jacques Delors, satte vi oss et høythengende mål om å skape det europeiske fellesmarkedet. Dette var et ambisiøst og komplisert prosjekt som strakk seg over lang tid, og som ledet til økte muligheter for europeiske borgere og for næringslivet. Det er denne type prosjekter vi trenger i disse tider.

― Riktig å innføre euroen
Martens var også statsminister da Maastricht-avtalen ble undertegnet i Nederland i 1992. På vegne av Belgia skrev han under på dokumentet som ledet til euroens fødsel. Han er ikke enig med dem som mener at å innføre euroen var et steg ”for langt, for fort” for det europeiske samarbeidet.

Fordelene ved euroen er langt større enn kostnadene.

― Å innføre den monetære union var et riktig steg. Euroen er et av de dypeste uttrykk for den europeiske integrasjonsprosessen. La meg bare understreke at euroen, som vår fellesvaluta, har vært mer stabil over de siste ti årene enn noe annen myntenhet vi har hatt tidligere i Europa, inkludert den sterke tyske mark. Jeg er overbevist om at vi må fortsette å utvikle prosjektet. Fordelene ved euroen er langt større enn kostnadene.

― Hvorfor har det da gått så galt?

― For det første, vi besluttet å innføre den økonomiske og monetære unionen med den antagelsen at en politisk union også ville bli innført. Vi visste allerede da at prosessen ikke var fullendt, og at flere steg nødvendigvis måtte følge. Dessverre gikk ikke denne integreringsprosessen mot en politisk union som vi hadde ventet. Et annet forhold var at vi i Maastricht etablerte et klart regelverk for euroen som vår felles valuta. Dessverre ble disse reglene brutt, i all hovedsak av den sosialdemokratiske regjeringen til Gerhard Schröder i Tyskland og den franske presidenten Jacques Chirac, noe som utvannet regelverket ytterligere.

Martens hever stemmen og setter seg helt frem på stolen når han snakker om politisk ansvar.

― Medlemmene av eurosonen må forstå at de deler fordelene av å ha en sterk fellesvaluta, men med disse fordelene følger også et ansvar. Den viktigste lærdommen er at regler vi enes om, må respekteres og følges. Alle må forstå dette og handle deretter. Alle parter må gjøre sin hjemmelekse og alle medlemsstater må gjøre de nødvendige reformene for å gjøre sine økonomier konkurransedyktige igjen.

EPP presidenten er ikke mindre engasjert når han forklarer at mye allerede er gjort for å forhindre eurokrisen fra å spre seg. Man er blitt enige om den europeiske finanspolitiske pakt (European Fiscal Compact – EFC) for å begrense ny gjeld i medlemsstatene, og strengere makroøkonomiske regler innen rammeverket av den såkalte ”Six-Pack”. Dessuten ble den europeiske stabilitetsmekanismen (ESM) skapt for å hjelpe land i krise.  

― Mange land har lagt ned en enorm innsats for å gjenvinne sin konkurransekraft og vi har startet prosessen med å skape en bankunion. Dette vil ha vidtrekkende effekter med hensyn til styrkingen av den europeiske banksektoren, og vil redusere risiko for medlemsstatene. Mye er allerede satt i gang i Europa med tanke på å styrke vår fellesvaluta for derigjennom å forhindre en fremtidig krise, og for å ha redskaper til å reagere dersom en ekstern krise skulle inntreffe på ny.

Fred på kontinentet
I disse dager er representanter for EU i Oslo for å motta Nobels Fredspris. Utdelingen har skapt uvanlig stor debatt her hjemme, hvor selv fredsaspektet ved samarbeidet er dratt i tvil i enkelte leire. President Martens er ikke til å misforstå når han uttrykker hvor mye EU har betydd for fred i Europa:

Den europeiske union er ansett for å være den aller viktigste hendelsen i det tyvende århundre.

― Jeg tror opprettelsen av Den europeiske union er ansett for å være den aller viktigste hendelsen i det tyvende århundre. To verdenskriger startet i Europa på grunn av fiendskap mellom Frankrike og Tyskland. Disse krigene startet i Europa, men ble verdenskriger med millioner av ofre. Og andre verdenskrig var basert på inhumane ideologier som nazisme og fascisme. Mennesker i Frankrike og Tyskland begynte så, på bakgrunn av mange forberedelser og på lærdommen fra filosofer og tenkere, å bygge et totalt nytt syn på humanisme, på fred og forsoning. Dette var essensielt i det tyvende århundre. Og vi har hatt nettopp fred, forsoning og vekst sammen i over seksti år nå. 

― Det er første gangen beslutningen om å samarbeide på europeisk nivå er fattet på en fri og demokratisk måte. Gjennom historien har det vært mange eksempler på personer, såkalte «ledere», som har forsøkt å samle Europa. Charlemagne gjorde det. Napoleon gjorde det. Alltid med vold og krigføring. Hitler prøvde på det samme. Samlingen av Europa gjennom opprettelsen av EU er første gangen dette er blitt gjort på et fritt og demokratisk grunnlag.

― Hvorfor trenger vi EU i dag?

Ingen kan sikre økonomisk utvikling og sosial rettferdighet i Europa dersom unionen ikke eksisterer og spiller en rolle i en globalisert verden.

― Man har fredsaspektet, som har vært essensielt både for Europa og for resten av verden, og i dag finnes det også en annen årsak. Ingen kan sikre økonomisk utvikling og sosial rettferdighet i Europa dersom unionen ikke eksisterer og spiller en rolle i en globalisert verden. Dersom de ulike medlemsstatene skulle falle fra hverandre, ville det være begynnelsen på stagnasjon og tilbakegang. Jeg er virkelig bekymret for dette, fordi det ville bety tilbakegang uten perspektiv med tanke på hvor globalisert verden er blitt. Hvem kan verne om fremtiden til yngre generasjoner i Europa dersom vi her på kontinentet ikke arbeider sammen?

Martens refererer til artikkel to i Europatraktaten:

”The Union is founded on the values of respect for human dignity, freedom, democracy, equality, the rule of law and respect for human rights, including the rights of persons belonging to minorities. These values are common to the Member States in a society in which pluralism, non-discrimination, tolerance, justice, solidarity and equality between women and men prevail.”

― Dette er grunnleggende mål som vi ønsker realisert i Europa. Mange problemer må løses, mange mennesker må bli overbevist og vi må finne en løsning på krisen. Dette er den virkelige utfordringen for lederne i de europeiske landene. De må ikke bare løse de spesifikke problemene hvert enkelt land har, men også kunne gi håp til hele unionen. Man må skape en økonomisk politikk med økonomisk vekst hvor man oppretter arbeidsplasser. 

― Er det god timing å gi EU fredsprisen nå?

Vi må finne vår plass i en globalisert verden.

― Absolutt. Det er en fantastisk oppmuntring. Det er også god timing for å gjøre opinionen i Europa og resten av verden klar over noen forhold: den fundamentale betydning av europeisk integrasjon, den historiske dimensjonen og nødvendigheten av å fortsette det pågående arbeidet. Dagens problemer i Europa er ikke presserende på grunn av krig og fred. De er presserende fordi vi må finne vår plass i en globalisert verden, og vi må skape det politiske og økonomiske grunnlaget for dette. Dette må gjøres på basis av nærhetsprinsippet. Alle problemer må ikke nødvendigvis løses på europeisk nivå, kun de problemene som krysser landegrenser.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden