Nyhet

− Torshov representerer et sivilisatorisk høydepunkt

Erling Dokk Holm.

Bilde: Helge Øgrim

Byforsker vil justere kravene og starte med bymiljøet.

− Jeg synes Torshov representerer et sivilisatorisk høydepunkt i norsk boligbygging. Kvartalsstrukturen har store kvaliteter. Det indre gårdsrommet gjør at du blir kjent med de andre som bor der. Det er veldig fint.

Byforsker Erling Dokk Holm ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås rett utenfor Oslo, mener selvvalgte regler og trang juss sperrer for en by folk vil trives i.   

Drabantbyene langt fra sentrum har røtter i den britiske Garden City-bevegelsen. Byen er definert som problemet, ikke idealet. Nå skulle man ut og lage en ny virkelighet.

Storskalautbyggingen fra 1960-tallet førte etter Dokk Holms oppfatning til et sammenbrudd i boligarkitekturen. Den ble veldig industriell. Håndverket forsvant, men den mer kunstferdige moderne arkitekturen ble ikke utbredt.

Derfor er kulturbygg, skoler og barnehager ofte penere enn boliger og kontorbygg.

Boligbyggelagene lånte penger i Husbanken, som hadde strenge regler. Dette var jo ikke et regulært marked. Estetisk gode grep falt ofte for sparekniven.

− I offentlig bygging og hos velstående private som skal bygge sin egen enebolig, der er det mye fantastisk arkitektur. De rike i Norge ringer gode arkitekter.

Tomteeierne er vinnerne

De som tjener mest på dagens fortetting, er utvilsomt tomteeierne. Forskeren er ikke i tvil.

På Ensjø var det veldig mange forskjellige grunneiere, og dette er typisk. Jo lenger du sitter på tomten, jo rikere blir du.

Obos og Selvaag har tjent mye penger. Men det er ingenting mot den relative fortjenesten til en bruktbilselger som hadde en tomt med god beliggenhet.

Tomtene blir så dyre fordi utnyttelsesgraden er så høy. Hvis det hadde vært regulert til seks etasjer og ikke åtte, ville prisen vært 25 prosent lavere

− Det fins folk i Oslo som har tjent 80 millioner på å selge to mål. En bensinstasjonstomt på Majorstua gikk for 45 millioner.

Tomter er jo heller ikke prisregulert. Selv i Ås eller Vestby er tomtebelastingen pr. kvadratmeter bolig 10-15.000 kroner. På Sørenga var det 10.000 for ni år siden.

− Eiendomsutviklerne sier de må ha høy utnyttingsgrad fordi tomtene er så dyre?

− Det argumentet er jo satt helt på hodet. Tomtene blir så dyre fordi utnyttelsesgraden er så høy. Hvis det hadde vært regulert til seks etasjer og ikke åtte, ville prisen vært 25 prosent lavere.

Det beste som det godes fiende

Grunnen til at Grunerløkka er så fin, er at byfornyelsen fjernet småhusene i bakgårdene, mener Dokk Holm. Forskeren er ikke nostalgiker.

− Moren min var veldig glad da de rev Enerhaugen. Det var et uttrykk for at man tok vanlige menneskers levekår på alvor. Hun kom fra trehusbebyggelsen i Tromsø etter krigen. Der sto det sel- og hvalkjøtt i salttønner. Er det noen som vet hvor mange rotter det var i de bakgårdene?

Moren var født i 1930. Hun mintes en stor demonstrasjon i Oslo i 1952 med to hovedparoler:

“Nei til atomvåpen”. “Bolig til alle”.

Tradisjonelle kvartaler som på Frogner og Grunnerløkka dukker stadig opp som forslag for å skape en vennligere by. Men både eiendomsutviklere og Oslos nettopp avgåtte byplandirektør Ellen de Vibe, mener reglene om lys i leilighetene gjør kvartalsbebyggelse svært vanskelig. Særlig hjørnene på et sammenhengende kvartal blir problematisk.

Dokk Holm oppfatter reglene som et hinder i byutviklingen. De regulatoriske forholdene gjør at det er umulig å realisere Grunerløkka og Frogner på nytt. Vi har fått regler for alt mulig, gode regler i seg selv. Som isolasjon, støy, brann og universell utforming.

− Når du legger summen av alle disse kravene oppå hverandre, pluss normer for uteareal og fandens oldemor, da står du igjen med noe veldig rart. Den uforutsette konsekvensen er at regelverket produserer en helt bestemt type arkitektur som ingen egentlig er interessert i.

Tenk motsatt

En by som Oslo burde etter hans mening legge kortene i omvendt rekkefølge. Starte med bebyggelsesplaner, altså hvordan man ønsker det. Så får man se på regelverket etterpå.

− Men når reglene ligger der, er vel det vanskelig?

− Jo, men noen av reglene er bare kommunale. Som utearealnormen, den har kommunen laget sjæl. Den kan de droppe.

Tenk på Torshov igjen, oppfordrer han. Der må alle beboere gå gjennom et indre gårdsrom. Forskning antyder at å gå gjennom noen halvprivate soner før du kommer til leiligheten din, arealer der du treffer andre i bomiljøet, gir et større sosialt fellesskap.

Vi kan sikkert konstruere ideologi om fellesskap. Men du gir jo ikke folk følelsen av tilhørighet. Det tror jeg er dumt

Byforskeren viser ofte bilder av byen tatt ovenfra. Da ser du veldig godt forskjellene i struktur. Han mener uteområdene som skal lede folk inn får helt andre funksjoner når du tar bort kvartalstrukturen.

På Torshov er det også mulig for andre å gå inn i gårdsrommene, men de fleste tenker nok at de egentlig ikke har noe å gjøre der.

I de nye bydelene er dette veldig uklart. Er det en park? Ja, det er en park for meg. Men det er samtidig ditt nærmiljø når du bor der.

− Vi kan sikkert konstruere ideologi om fellesskap. Men du gir jo ikke folk følelsen av tilhørighet. Det tror jeg er dumt.

− Tror du kvartalet kan gjenoppstå, og er det ønskelig?

− Ja, det tror jeg. Alle arkitekter og byplanleggere, alle som har studert byhistorie, mener at kvartal er gode greier. Vet du hva folk liker? De liker kvartaler, og så liker de rekkehus.

Sosial kontroll

Trondheimsarkitekten Knut Selberg sier begeistringen for å bo i kvartaler i byen er sterk og tydelig.

I et intervju i Arkitektnytt presenterer han beregninger for hvordan kvartalet legger til rette for lavere bygninger og større avstand til naboen enn de frittstående lavblokkene man bygger i dag.

– Hvorfor arkitekter er så glad i å tegne lameller (dette er betegnelsen fagfolk bruker om lave, funksjonalistiske blokker, journ. anm.), forstår jeg ikke, sier han i intervjuet. – Man ser rett over til naboen og har dårligere sosial kontroll på utearealene.

I de nye boligområdene som reises i pakt med kommuneplanen, kan det trass i den såkalte rekkefølgebestemmelsen ta lang tid før uteområdene som lyser opp prospekttegningene står ferdige. På Ensjø har ni borettslag protestert og krevd fortgang. De frykter at kommunens problemer med å få frigitt arealer kan forsinke fullføringen helt til 2030.

Kvartalsbebyggelse har altså flere fordeler. Når tomten er bebygd, er også utemiljøet på plass. I gårdsrommene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden