Minerva

13 definisjoner på falske nyheter

Samfunnsdebatten er polarisert, og en definisjon som kanskje passer mediene best, vil ikke adopteres av alle, skriver Helge Øgrim. Illustrasjonfoto: Pixabay.

Begrepet betyr alt mulig på en gang og hjelper oss kanskje ikke.

Fake news er på noen måneder gått fra å være et ganske ukjent begrep til å bli betegnelse på en rekke ulike ting.

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække ga forleden følgende strenge definisjon av begrepet her i Minerva:

«’Fake news’ er bevisst og overlagt løgn. Det er oppdiktede historier som spres av for eksempel russiske nettroll.»

Et samlebegrep som gir liten mening

Det er fortjenestefullt å forsøke en presisering av hva anklagen skal ramme. Men samfunnsdebatten er polarisert, og en definisjon som kanskje passer mediene best, vil ikke adopteres av alle. Og innvendingen ”det er ikke nyheter, det er propaganda” dekker langtfra hele spekteret.

Margaret Sullivan i Washington Post, er kommet til at begrepet er verdiløst og bør kastes på skraphaugen:

“Instead, call a lie a lie. Call a hoax a hoax. Call a conspiracy theory by its rightful name. After all, “fake news” is an imprecise expression to begin with.”

Her er 12 forsøksvise beskrivelser av hva som kalles falske nyheter i ulike fora og miljøer:

1. Nyheter uten rot i virkeligheten produsert for å villede opinionen i politisk retning.

2. Nyheter som er vridd og vinklet i ren propagandahensikt. Dette gjelder mye av den russiske propagandaen, litt mer om det under.

3. Arrangerte hendelser som når aktører i en konflikt manipulerer journalister til å tro at de ser en spontan tildragelse, og mediene kan mistenkes for selvvalgt naivitet i sympati med manipulatoren.

4. Rykter som finner sin vei inn i nyhetsstrømmen uten at mediene som sprer dem, har brydd seg med å sjekke om de er sanne.

5. Rykter som publiseres av mediene uten nærmere sjekking fordi de understøtter mediets fordomsfullhet eller profitthunger.

I en oppsiktsvekkende beslutning som etterlater flere spørsmål enn den besvarer, konkluderte Wikipedia forleden med at den britiske tabloiden Daily Mail ikke lenger skal brukes som kilde i nettleksikonet når det kan unngås.

Her kan du lese mer om beslutningen. Guardian gjengir ellers BuzzFeed som skriver at det er beskjedent marked for falske nyheter i Storbritannia fordi man allerede har en så partisk presse. Det må vel kalles uforutsette konsekvenser.

BuzzFeed er jo ellers nettavisa som fikk mye kjeft for å publisere rapporten fra den tidligere britiske eterretningsagenten der det het at russerne kunne presse Trump etter urinsex. Det var etter manges mening en falsk nyhet, men artikkelen over er veldig interessant.

Vi er flere som lenge har angrepet avisa for usann journalistikk, ofte i rasistisk retning. Særlig fordi norske medier gjør flittig (og doven) bruk av nettopp Daily Mail.

6. Grove tabber i etablerte medier som rammer en politisk retning man kan anta at mediet misliker. For eksempel ”nyheten” om at Trump hadde fjernet bysten av Martin Luther King i Det ovale kontor.

7. Politiske uttalelser som underbygges med tvilsomme påstander der man kan anta at politikeren selv tror på usannheten, eller at hen bare slenger den ut av opportunistiske grunner. Se Donald Trump om publikumstall under innsettelsen.

8. Usannheter produsert av enkeltmedarbeidere i seriøse medier for å booste en reportasje, som falsk krigsrøyk over Beirut.

9. Konspirasjonsteorier som noen tror på og enda flere deler.

10. Satire til forveksling lik nyheter, ivrig distribuert av folk som liker ”budskapet”, men ikke forstår at de dummer seg ut.

11. Helt falske nyheter masseprodusert i vinnings hensikt. Disse spiller nesten alltid på fordommer og forsterker dem, men målet er fortjeneste via annonser.

12. Ekstremt partisk nyhetsdekning med politisk-ideologisk siktemål. Klassekampen hadde klare trekk av dette i gamle dager, og amerikanske Breitbart har det i dag. Hvor partisk dekningen er, avgjøres gjerne av mottakerens ståsted. Men det finnes nok også sikrere kriterier.

Russernes strategi beskrives sånn av Olga Irisova, redaktør i nettmagasinet Intersection:

“For all the talk of ‘fake news’, when it comes to Russia, the bigger risk is more accurately described as half-fake news…It is important to understand that totally made-up fake stories are quite rare things”.

13. Nyheter som stammer fra hackede kilder, jfr. Det demokratiske parti, stjålet og sluppet for å påvirke politikk og noen ganger blandet med falske dokumenter. Tradisjonell journalistisk etikk gjør at disse omtales og gjengis, men her er det lett å bli redskap for avsendere som russiske myndigheter og deres hjelpere.

Takk for at du leser Minerva! I denne borgerlige nettavisen skriver vi om politikk, kultur og annet. Det er billig å abonnere, 49 kr. i måneden, og du kan tegne abonnement her!

Språklig propagandafordel

Vi begynner også å ane konturene av digitale ”fabrikker” som engasjerer seg i sosiale medier for å skape strid og forvirring, direkte eller indirekte understøttet av myndigheter.

Regimer som det russiske og det kinesiske har noen klare fordeler når det kommer til å utnytte nettet propagandamessig.

Det er interessant å reflektere over at regimer som det russiske og det kinesiske har noen klare fordeler når det kommer til å utnytte nettet propagandamessig. De behersker både teknologi og engelsk, mens motparten i liten grad behersker deres språk.

Financial Times beskrev i januar hvordan russerne og kineserne fram til 1990-tallet visste svært lite om livet i Vesten. De som kunne noe, var i eksil eller fangeleir. KGB hadde så få engelskkyndige at mange av meldingene fra spioner som Kim Philby og Guy Burgess ikke ble oversatt. (Krever abonnement, ligger her.)

Etter murens fall ble alt snudd på hodet. Elitene sendte barna sine til utlandet, internett og sosiale medier gjorde engelsk til et virkelig verdensspråk og asymmetrien vokste voldsomt:

“’There are now several million Russian citizens who are essentially bilingual and intimately acquainted with anglo societies,’ says Ricardo Soares de Oliveira, political scientist at Oxford university. By contrast, most anglos stopped bothering to learn foreign languages.”

Takk til Roar Nerdal for tips om Wikipedias Daily Mail-beslutning!

Bli abonnent!

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden