Skråblikk

17. mai-grynt del 1: Flaggdebatten

17. mai foran Slottet i 1906. Ikke et eneste svensk flagg i syninga.

Bilde: Nasjonalbiblioteket

Nå må vi slutte med dette endeløse gnålet om utenlandske flagg i barnetoget!

Det er mai, plutselige røde dager – og som en venninne påpekte forleden: like plutselige mandager dagen etter. Denne uken er det 17. mai på torsdag og mandag på fredag.

17. mai er gladnasjonalismens dag. Vi feirer Norge og konstitusjonen og fedrelandet, men på en inkluderende og koselig måte.

Det synes vi i alle fall selv, og vi synes det er fint å se at dagen feires i alle mulige kriker og kroker på kloden – riktignok av nordmenn i eksil.

Som barn lærte jeg at Norge er verdensmester i å feire nasjonaldag, for det er barn i gatene og ikke stridsvogner og atommissiler. Det er typisk norsk å være god.

Slangen i 17.mai-paradiset

Men det er en slange i dette røde, hvite og blå paradiset, og det er barnetoget. Eller rettere sagt den årlige debatten om flagg i barnetoget.

Når nordmenn skal gå i tog og vifte med noe, blir det gjerne en debatt om hva det viftes med. Før kvinnedagen handler det om sexkjøp. Før nasjonaldagen handler det om utenlandske flagg. Skal det bli forbudt?

Vi forbyr ikke alt vi måtte mislike i et land med ytringsfrihet.

I år går turen til Larvik. Der har Terje Anthonsen trukket seg fra 17. mai-komiteen i protest mot at lederen vil tillate utenlandske flagg i toget. Eller la være å forby det, som er en mer korrekt fremstilling.

Lederen, Elin Dahling fra SV, presiserer til Nettavisen at hun aldri har sett utenlandske flagg i toget. Komiteen oppfordrer til å bruke det norske.

Dahling vil bare ikke at komiteen skal inn i toget og nappe flagg ut av hendene på barn, som hun sier til avisen.

Vekter eller tante Sofie?

Dahlings standpunkt er fornuftig og klokt. Det er langt fra dette til en O-faglærer som har forspist seg på FN-dagen og synes all verdens mer eller mindre demokratiske regimer skal være representert i rikt monn.

Det handler om et ytterst marginalt fenomen, det handler om et forbud som ikke lar seg håndheve – ja, det handler i mine øyne om et forbud som er minst like unorsk som noen få utenlandske flagg.

Vi forbyr ikke alt vi måtte mislike i et land med ytringsfrihet.

Hvis noen vektere eller bryske tante Sofier skal inn i toget og kanskje virke skremmende på småtasser helt ned i seksårsalderen, får dette snille og fine barnetog-skjæret vi liker å sole oss selv i, en liten ripe i lakken.

Barna hyller jo konge og fedreland

Er det så ingen problematiske sider ved utenlandske flagg?

Jeg personlig synes det er litt rart. Men ikke mer enn det. Hadde jeg vært innvandrer, ville jeg med glede latt eventuelle barn vokse opp som like norske som alle andre. Jeg ville kjøpt norske flagg med glede.

Men handler utenlandske flagg om manglende respekt for norske verdier, slik FrPs Aina Stenersen påsto til Nettavisen for fem år siden?

Jeg tror dette handler mest om lærere som får en fiks idé om å vise skolens mangfold, en idé som i seg selv ikke er skremmende.

Men parallellsamfunn eksisterer, for all del. Det samme gjør uheldig gruppetenkning.

Hadde det handlet om barn eller foreldre som ville hindre barna i å gli inn i norsk nasjonalfølelse, ville de gjort mer enn å bytte ut flagget. Da ville de vel ikke latt poden feire norsk nasjonaldag, synge sanger til ære for Norge og spesielt for Oslo: vinke til den norske kongefamilien?

De som ser parallellsamfunn ved synet av et utenlandsk flagg, ser spøkelser på høylys dag.

Parallellsamfunn

Men parallellsamfunn eksisterer, for all del. Det samme gjør uheldig gruppetenkning.

Vi har minoritetsmiljøer som er redde for at barna, særlig døtrene, skal bli for norske. Vi har sosial kontroll og verdier som kolliderer med norske selvfølgeligheter om likestilling og ytringsfrihet.

Samtidig har vi gruppetenkning i majoritetsmiljøet; vi har folk som nekter å anerkjenne minoritetskulturelle nordmenn som norske. Den er det litt mer stuerent å gremmes over, men begge deler hindrer god integrering.

Utenlandske flagg er harmløse i seg selv, og er ikke noen stor stygg årsak til gruppetenkning. Men, det er et men: Eksistensen av slik gruppetenkning bør få både lærere og foreldre til å tenke over om det er lurt at noen barn utstyres med en helt annet identitetsmarkør enn flertallet, og det på selveste 17. mai. Barn er ofte litt for flinke til å tenke i grupper.

Gi blaffen i flagg, spis pølser, hils Kongen og smil!

Men den debatten må føres med saklig innestemme mot den enkelte skole – dersom man har vektig grunn til å tro at en flaggpraksis er problematisk. I de endeløse debattene om flagg har jeg aldri sett det.

Jeg har aldri i mitt liv sett et utenlandsk flagg i noe barnetog heller.

Å la en kommune (!) innføre et forbud mot hvilke tøystykker barn (!) har lov å vifte med i gatene, er illiberalt og unorsk.

Debatten virvler også opp mye paranoia, hysteri og gørr som gir nasjonaldagsfeiringen et nisseluepreg som ikke passer helt med vårt selvbilde av egen utadvendte og inkluderende nasjonaldag.

Ser du en unge som tasser rundt med et utenlandsk flagg, tenk over det positive i at hun eller han feirer, koser seg og sosialiseres inn i den norske 17. mai-feiringen.

Drit i at en voksen, kanskje med harmløse hensikter, har gitt ungen «feil» tøystykke på pinne. Ta deg en pølse og smil til Hans Majestet om du er i Oslo.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden