ESSAY

22. juli og det kollektive minnet

ESSAY: Å etablere en minnekultur rundt 22. juli handler ikke om hva som er rettferdig eller moralsk riktig, men om hva som er mulig.

Publisert Sist oppdatert

I sin bok 22-juli – og alle dagene etterpå bruker Tonje Brenna en del plass på å bebreide Jan Tore Sanners «å dra 22. juli-kortet», men fester ganske liten tiltro til Sanners oppriktighet da han la seg paddeflat og hadde tårer i øynene på Dagsnytt 18. Hun forstår ikke hva Sanner egentlig beklaget, hun mener at han kanskje viste frem noe «stygt» i seg som «glapp ut». Noe som avslørte for «oss andre» at 22-juli-kortet «har fått fotfeste i ham og regjeringen».

Brenna mener at historien omskrives litt etter litt, slik at «gjerningsmannens motivasjon og mål viskes ut». At det generelt er lav bevissthet om at 22. juli var politisk terror – og særlig blant de borgerlige. 22. juli-kortet «har blitt en del av deres tenking og vokabular», skriver Brenna.

Det er veldig sterk kost Brenna kommer med her. Har hun rett?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS