Kommentar

26,1 prosent til Sverigedemokraterna i fersk måling

Jimmie Åkesson kan bli leder for Sveriges største parti etter riksdagsvalget til høsten.

Bilde: WikimediaCommons

Hvordan vil resten av Riksdagen håndtere et slikt valgskred? Her kommer fire mulige scenarier.

en fersk måling fra SVT/Novus, offentliggjort i forrige uke, får det omstridte Sverigedemokraterna (SD) 21,9 prosent og blir nest største parti. I en annen måling, utført av norske Senito, bykser partiet frem til 26,1 prosent og blir størst.

Det er en dobling, sammenlignet med valgresultatet for fire år siden – som i seg selv overrasket mange.

Seniorrådgiver i Senito, Arve Østgaard, sier til Dagens Næringsliv at deres målinger er webbaserte og ikke telefonbaserte, så folk svarer ærlig.

Desemberöverenskommelsen

Ved valget i 2014 fikk ingen av blokkene – den borgerlige Alliansen og de rødgrønne – noe flertall alene. Det gikk mot regjeringskrise og i verste fall nyvalg, et nyvalg blokkene fryktet ville gi SD enda større oppslutning.

Nødløsningen ble den såkalte Desemberöverenskommelsen (DÖ) før jul 2014. Den betød kort fortalt at den av de to blokkene som hadde flertall – ikke totalt, men om man holdt SD utenfor og kun sammenlignet blokkene – skulle få gjennom sitt budsjett ved hjelp av den tapende blokken.

Kristdemokraterna har vært det partiet i Alliansen som har ligget tettest opp til SD i retorikk og politikk.

Slik holdt man SD utenfor reell innflytelse, og slik sørget man samtidig for stor misnøye blant SDs velgere. Frykten for SDs fremgang ved et eventuelt nyvalg høsten 2014 var et frempek mot det som ligger an til å bli et sjokkresultat for partiet i år.

Verre enn Donald Trump i barnehagen

Spørsmålet er ikke om SD blir ett av de største i Riksdagen fra høsten av. Spørsmålet er hva resten av partiene i Riksdagen vil gjøre når det er et faktum

Jeg ser for meg fire mulige scenarier. Den ene er at SD trekkes inn i regjering sammen med Moderaterna og eventuelt Kristdemokraterna. Sistnevnte parti har vært det partiet i Alliansen som har ligget tettest opp til SD i retorikk og politikk.

Denne løsningen vil kunne ansvarliggjøre SD og temme en ytterligere vekst, og Sverige vil måtte føre en mer restriktiv innvandringspolitikk.

Men det er et stort «men». SD er et så utskjelt og uspiselig parti for store deler av befolkningen at Sverige vil få en regjering som vil bli møtt med buing, boikott og nazistempel ved en rekke anledninger.

For mange vil tanken på et skolebesøk av en SD-statsråd være langt verre enn Donald Trump som holder eventyrstund i en barnehage. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 90-tallet, til det Sverigedemokraterna som Jimmie Åkesson selv meldte seg inn i, for å finne et uttalt rasistisk og ekstremt parti.

Ny DÖ?

De to neste scenariene er nye DÖ-er, eller SÖ-er – Septemberoverenskommelser. Satser de andre partiene på nok en DÖ, kan det bli enten sosialdemokratisk eller borgerlig regjering, alt etter hvem som er størst blant de etablerte blokkene.

På Senito-målingen i juni har de rødgrønne til sammen 36,2 prosent, mens de borgerlige i Alliansen får 34,6 prosent. Det er med andre ord jevnt. Om en DÖ-løsning fører til at Stefan Löfven blir sittende som statsminister, selv om 63,8 prosent ikke stemte på ham, vil det neppe få Sverigedemokraternas oppslutning til å synke frem mot 2022.

Vil SD punktere og skrumpe inn hvis Moderaterna og Socialdemokraterna med flere begynner å stramme inn og føre en politikk som liger deres?

Alternativet er at Alliansen blir størst av de to blokkene, og at vi får en DÖ-Allianse-regjering som ikke utgår fra SD, men fra en slags avtale med de rødgrønne. Ettersom Moderaterna sannsynligvis vil innse at innvandringen til Sverige må strammes inn i neste fireårsperiode, vil uavhengigheten til SD i en slik situasjon fremstå som kunstig spill for galleriet. Om SD stemmer for innstramninger, de også, vil en på galleriet ikke se så stor forskjell på denne løsningen og det fjerde scenarioet.

SD som støtteparti

Det fjerde utfallet er en borgerlig regjering uten SD i regjeringskontorene, men som støtteparti. De vil presse regjeringen til å stramme inn innvandring – og de vil nok både ta og få æren (og skylden) for det blant velgerne.

På sikt vil det få Moderaterna og i neste omgang kanskje Socialdemokraterna til å legge seg på en mer restriktiv og bærekraftig linje. Det aller beste hadde selvsagt vært om dette hadde skjedd tidligere, og at man hadde sluppet å få et stort og eksplosivt voksende høyreradikalt parti med ekstrem fortid.

Men vil SD punktere og skrumpe inn hvis Moderaterna og Socialdemokraterna med flere begynner å stramme inn og føre en politikk som liger deres?

Danske og svenske tilstander

Ser vi til Danmark, er det liten grunn til å være for sterk i troen. Neste år er det tyve år siden den sosialdemokratiske statsministeren Poul Nyrup Rasmussen sto på Folketingets talerstol og sa noen bevingede ord om at Dansk Folkeparti aldri vil bli stuerene.

Det tok bare et par år før de ble støtteparti til den borgerlige Fogh-regjeringen, trakk danske Venstre i restriktiv retning og siden har Venstre og i senere tid Socialdemokraterne konkurrert om å være hardest i innvandringsklypa. For tiden spekuleres det i om danske Socialdemokraterne kan samarbeide med DF etter neste valg, som etter all sannsynlighet skrives ut neste år. DF på sin side har ikke tapt på at de andre har blitt med i kappløpet om å være streng.

Vi kan kalle Sverigedemokraterna en svensk tilstand.

Samme effekt kan slå inn i Sverige, også om de etablerte partiene legger seg på en mer restriktiv linje. Det bidrar til å sette streng innvandring på dagsorden, og mange vil da uansett søke seg til «the real thing», partiet som var først ute.

Sverigedemokraterna er nok, dessverre vil mange av oss si, et monster som er kommet for å bli en stund, vokst ut av et debattklima som i altfor mange år tiet om problematiske konsekvenser ved innvandring og sablet ned kritikere som rasister over en lav sko. Vi kan kalle Sverigedemokraterna en svensk tilstand.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden