Minerva Debatt

Forbudet som aldri fungerte

Forbud og kriminalisering av narkotikabruk har aldri fungert. Vi trenger en legalisering av narkotika for å ivareta menneskehensynet.

Forbud og kriminalisering av narkotikabruk har aldri fungert. Vi trenger en legalisering av narkotika for å ivareta menneskehensynet.

Det er skadevirkningene av narkotika som er problemet, ikke forbudet,  sier  sosialbyråd i Oslo ved Høyre Anniken Hauglie 22. mars i Minerva. Etter min oppfatning representerer Hauglie et utbredt syn som jeg mener er feilaktig.   Legalisering av narkotika vil bidra til en mer human narkotikapolitikk.

Narkotikaforbudet, som har sine røtter fra narkotikakrigen på 70-tallet under president Nixon i USA, har ikke oppnådd sin målsetning om å begrense narkotikabruken. Den globale krigen mot narkotika har ført til en stadig voksende organisert kriminalitet rundt narkotika, en sosialpolitikk som setter en urettferdig stigma på stoffbrukeren og unødvendige ressurser som kastes bort på å bekjempe et samfunnsproblem som aldri kommer til å forsvinne.

Ifølge Hauglie fører legaliseringsdebatten til at vår oppmerksomhet villedes til ting som ikke har noe med de virkelige problemene med rusavhengighet å gjøre. Etter min mening er dette feil. Legaliseringsdebatten kan få folk til å åpne øynene for et problem man før ikke har våget å sette søkelyset på. Man vil forstå at et forbud og kriminalisering av narkotikabruk ikke har fungert så langt, og at det trengs en grunnleggende endring for å løse et av vår tids mest alvorlige samfunnsproblem.

Det er åpenbart at den nåværende ordningen med forbud og kriminalisering av narkotikabruk ikke har fungert. I stedet for å stemple rusmisbrukeren som moralsk forkastelig, er det på høy tid at vi finner en mer effektiv løsning som ivaretar menneskehensynet.

Lite har endret seg
Under forbudstiden i USA på 20- og 30-tallet var situasjonen mye den samme som vi ser i dag. Alkohol var forbudt og organisert kriminalitet vokste seg stort som et resultat. Alkohol var like tilgjengelig som før forbudet tredde i kraft, og i tillegg visste man aldri hva som var i alkoholen som ble solgt på det svarte markedet.

Slik er situasjonen også i dag. Når narkotikamarkedet dyttes under bakken fører det til at myndighetene mister sin muligheten til å regulere markedet. Aktørene som driver med narkotikasalg er entreprenører som raskt kan omstille seg nye markedssituasjoner. De har store insentiver fra profitten de får av narkotikasalget, i tillegg er de villige til å bruke vold for å nå sine mål. Til forskjell er ikke politiet som skal bekjempe narkotikasalget drevet av de samme profittinsentivene og de er hindret av byråkratiske ineffektivitet. Dette er noe av grunnen til at narkotikakrigen sannsynligvis aldri kommer til å ta slutt.

Feilaktige holdninger
I en studie utført av britiske forskere i the Lancet i 2010 ble alkohol regnet for å være det mest skadelige rusmidlet, hvis vi tar i betraktning dens effekt både på individet og samfunnet. Cannabis havnet langt nede på denne listen, under både alkohol og tobakk. Denne studien, i tillegg til en lang rekke andre, viser myndighetenes feilaktige politikk i narkotikaspørsmål. Det er bortkastede ressurser å forsøke å bekjempe narkotika når vi heller kunne brukt ressursene på å rehabilitere de som allerede sliter med rusavhengighet.

Hauglie trekker fram Portugal i sin artikkel. Hun hevder at narkotikapolitikken ikke er ’vesensforskjellig’ i Portugal og Norge. Det hun unnlater å nevne er at i Portugal har man foretatt en grundig avkriminalisering. Blir man stoppet med en brukerdose i Portugal, medfører ikke dette noen juridiske konsekvenser, og man får tilbud om rehabilitering. I Norge kan man derimot bli straffet med bøter eller fengsel i inntil to år for brukerdoser, ifølge straffelovens paragraf 162. Ved grov narkotikaforbrytelse kan man bli fengslet i inntil ti år.

Ingen uregulert flyt av rusmidler
Hauglie sier at hvis man legaliserer narkotika vil flere miste muligheten til å bli rusfri. Dette mener jeg er uriktig. Under et nåværende regime hvor narkotika er kriminalisert, vil den såkalte ’gateway’ effekten — hvor cannabisbruk angivelig leder til tyngre rusmidler — bli sterkere. Hvis man først starter med cannabis, vil det neste steget til et tyngre narkotikum bli lettere å ta. Dette er fordi rusbrukeren allerede er i et kriminalisert miljø, hvor tyngre og hardere stoffer er lettere tilgjengelige.

Det mange ser ut til å misforstå, er at legalisering ikke betyr uregulert flyt av rusmidler. Legalisering av narkotika må skje i samsvar med grundig regulering av myndighetene. Bevilgning til salg av rusmidler må være vanskelig å oppnå, men lett å miste hvis man ikke forholder seg til det gjeldende lovverket.

Det er viktig å få fram at legalisering ikke nødvendigvis vil løse alle de problemene vi ser i dag. Snarere vil legaliseringsdebatten forhåpentligvis lede oss til løsninger som kan fungere bedre i framtiden. Forbud og kriminalisering av narkotika har ikke fungert i løpet av fire tiår. Det er på høy tid med en forandring.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden